Til Stortinget.
For innvandrere er det å lære seg språket
i sitt nye land den kanskje viktigste faktor for vellykket integrering
og mulighet til å ta aktivt del i arbeids- og samfunnsliv.
I Norge har det vist seg at barn som har vokst opp i innvandrermiljøer
ofte har sterkt mangelfulle norskkunnskaper ved skolestart. Det
blir et betydelig hinder for deres muligheter til å få utbytte
av undervisningen, og bidrar til å forsterke de vanskelighetene
med å finne sin egen identitet og plass i samfunnet som
ligger i det å vokse opp mellom to kulturer. Resultatet
av manglende språkferdigheter er at en i utgangspunktet
vanskelig integreringsprosess blir enda vanskeligere. Økt
satsing på norskundervisning blant barn som ikke behersker
norsk vil kunne gi et vesentlig bidrag til en mer vellykket integreringsprosess.
Internasjonale studier viser at elever fra språklige minoriteter
i Norge har betydelig svakere skoleprestasjoner enn hva tilfellet
er for barn av norske foreldre. Ett eksempel er TIMISS-undersøkelsen
(Third International Mathematics and Science Study), som omfatter
45 land. Norge er blant de land i denne undersøkelsen som
har størst andel minoritetselever blant de svakeste elevene
i matematikk og naturfag. Store deler av undervisningen når
ikke frem til mange minoritetselever, fordi manglende ferdigheter
i norsk gjør at de ikke forstår lærebøkene
og oppgavetekstene.
Forskere peker på flere forhold som kan forklare at
minoritetselevene presterer dårligere enn norske elever.
Sosioøkonomisk bakgrunn og et trygt skolemiljø betyr
mye. Den avgjørende barrieren later imidlertid til å være
språket. Minoritetselevene får opplæring
på et språk mange ikke behersket ved skolestart,
i klasser med elever som har norsk som morsmål. Ofte blir
minoritetselever altfor tidlig plassert i en vanlig klasse med norske
elever, uten at de har språklige forutsetninger for å kunne
følge undervisningen eller ta aktivt del i klassens sosiale
miljø. Språkbarrieren blir et hinder for at disse
elevene skal kunne få utvikle sine faglige evner og finne
seg til rette i det norske samfunnet. Det er et betydelig tap både
for dem som individer og for samfunnet som helhet. Vi har sett eksempler
på at elever som vokser opp i krysspress fra ulike kulturer,
uten å føle at de hører hjemme i noen
av dem, søker sammen i det fellesskapet ulike gjenger gir.
Disse har gjerne sine egne normer, på tvers av de som gjelder
i samfunnet for øvrig. I verste fall kan resultatet av
at barn faller igjennom faglig og sosialt på skolen bli
ungdommer uten utdanning på vei mot en kriminell løpebane.
Et målrettet tiltak for å bedre minoritetselevenes skoleprestasjoner,
er å gi barn som ikke behersker norsk et tilbud om norskundervisning
før skolepliktig alder. Slik vil de få et språklig
grunnlag for å møte de faglige og sosiale utfordringer
skolen gir dem.
Forslagsstillerne mener derfor at det over tid bør etableres
et obligatorisk treningstilbud for barn som scorer særlig
lavt på norskforståelse i 4- til 5-årsalderen.
For å skape bredere erfaringer bør likevel dette startes
som et frivillig tilbud, samtidig som kommunene bør gis
stor grad av frihet når det gjelder organisering og gjennomføring
av tiltaket.
Det bør derfor settes i gang prøveprosjekter
med norskundervisning for barn i førskolealderen som har så dårlig
norskforståelse at det vil bli til hinder for deres muligheter
til å følge med i undervisningen når
de begynner på skolen.
En mulig praktisk innretting av et slikt tiltak er at man gjennom
4-årskontrollene på helsestasjonene avdekker hvilke
barn som behersker norsk svært dårlig, og deretter
gir et tilbud om norskundervisning til disse. 4-årskontrollen
er frivillig, men har svært stor oppslutning. Det er dermed
grunn til å tro at man her kan nå frem til barn
med behov for slik undervisning på en effektiv måte,
uten å lage nye og kostbare innkallings- og kontrollrutiner.
Et annet aktuelt tidspunkt er når barna blir innskrevet
på skolen. Dette er imidlertid noe sent med tanke på å gi
barna et undervisningsopplegg før skolestart.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette ulike prøveprosjekter
med norskundervisning for barn i førskolealderen som har
dårlig norskforståelse, og legge frem et opplegg
for dette senest i budsjettet for år 2000.
3. februar 1999.