Produksjon og kvalitet

For nye pensjoner i 1997 var det 77 pst. forsinkede utbetalinger for uførepensjoner, 24 pst. for etterlattepensjoner og 24 pst. for alderspensjoner. SPKs beregnede feilprosent var i 1997 på 6,5 pst. Dette er 2,5 prosentpoeng høyere enn den maksimale andelen feil som er angitt i resultatkravet.

Undersøkelsen viser at forsinket utbetaling av pensjoner blant annet skyldes lang behandlingstid i SPK. Selv om søknader og pensjoneringsmeldinger ofte sendes inn i god tid før sluttdato, viser det seg at mange av de undersøkte sakene blir liggende ubehandlet i SPK til pensjoneringstidspunktet er nært forestående. For å sikre at saksbehandlingen starter tidsnok til at pensjonene kan utbetales til rett tid, bør SPK vurdere å sette konkrete mål for saksbehandlingstid for hvert av saksbehandlingsleddene.

Undersøkelsen dokumenterer at det tar lang tid fra pensjonen er klargjort i SPK til utbetaling skjer gjennom trygdeetaten. I lys av blant annet den generelle teknologiutviklingen for betalingsformidling og elektronisk kommunikasjon, bør det være mulig for SPK i samarbeid med trygdeetaten å redusere denne tiden.

Forsinkelsene i utbetalinger kan også forklares med at krav om pensjon i mange tilfeller sendes inn for sent. Det bør vurderes om forsinkelser som skyldes for sent innkomne krav om pensjon, skal synliggjøres i resultat-rapporteringen til Stortinget.

Undersøkelsen viser at 91 pst. av feilene har skjedd i saksbehandlingen i SPK, mens det resterende skyldes feil i data fra eksterne kilder. SPK har i mange år arbeidet med å redusere andelen feil, uten at dette så langt har gitt resultater.

Nærmere om årsaker til lang saksbehandlingstid og feil

I etterkant av antegnelsen til statsregnskapet for 1993, iverksatte SPK et utviklingsprosjekt. Prosjektet inneholder tiltak både av kortsiktig og langsiktig karakter, og er planlagt ferdigstilt ved utløpet av 1999. Formålet med prosjektet er å oppnå forbedringer gjennom blant annet innføring av ny informasjonsteknologi. Som ledd i prosjektet har SPK også vært igjennom flere organisasjonsmessige endringer.

SPK har i de senere årene arbeidet med å øke andelen ansatte med høyere utdanning. Det har videre vært stor gjennomtrekk blant de ansatte, særlig blant yngre ansatte med høyere utdanning.

Undersøkelsen viser også at det ikke er gitt tilstrekkelig klare retningslinjer for prioriteringer av saker i saksbehandlingen.

Når det gjelder arkiveringen av saksmapper og kvaliteten på innholdet i disse, har SPK erkjent at etatens arkivrutiner ikke er gode nok.