I Dokument nr. 8:42 (1998-99) fremmer representanten
Inge Myrvoll følgende forslag:
1. Telenors
nett skilles ut og etableres i et eget statlig nettselskap. Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake med forslag om gjennomføring
av et slikt skille og etablering av et statlig nettselskap.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med forslag om at nettselskapet nevnt i forslag 1 overtar de øvrige
telenett eid av staten eller statlig eide selskaper, unntatt Forsvarets
nett.»
Som bakgrunn for forslaget vises det til at
i avtalen om fusjon mellom teleselskapene Telenor og Telia, synes
det å være en forutsetning at også Telenors
nett skal inngå i det fusjonerte selskapet. Etter forslagsstillerens
syn bør avtalen om en fusjon mellom de to nordiske telegigantene
føre til en vurdering om hvorvidt Telenors nett skal skilles
ut i et eget selskap i offentlig eie, mens de øvrige deler
av Telenors virksomhet beholdes i det selskapet som evt. skal fusjoneres
med Telia.
Det blir vist til at på flere samfunnsområder
er det gjennomført et skille mellom infrastruktur og drift.
Når problemstillingen er aktualisert
gjennom den framforhandlede avtalen om fusjon mellom Telenor og Telia,
har dette bl.a. sin bakgrunn i konkurransemyndighetenes skepsis
til at det nye selskapet med dette får en uhyre sterk monopolstilling
i Norge og Sverige.
Forslagsstilleren er klar over at også konsesjonsvilkår
i en viss utstrekning vil kunne brukes for å oppnå telepolitiske
mål, men anser disse mulighetene som langt svakere, ikke
minst når det gjelder utbygging av et høyhastighets-
og høykvalitets telenett.
Det er en selvfølge at et statlig nettselskap
skal være uavhengig av det nye fusjonerte teleselskapet.
Etter forslagsstillerens syn vil det være
naturlig at øvrig teleinfrastruktur eid av staten og statlig
eide selskaper inngår i ett og samme nettselskap (dog med unntak
av Forsvarets nett). Først og fremst vil dette gjelde den
infrastruktur som tilbys av Statnett og Jernbaneverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn
Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,
fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra
Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra
Senterpartiet, Jorunn Ringstad og fra Venstre, Thorbjørn
Merkesdal, viser til komiteens behandling av St.meld. nr.
24 (1998-99) Om enkelte regulatoriske spørsmål
i telesektoren og til de respektive partiers merknader i den forbindelse.
Flertallet viser også til
de respektive partiers merknader om infrastrukturnettet i Innst.
S. nr. 123 (1997-98) Om Telenor AS si verksemd, jf. St.meld. nr. 17
(1997-98):
”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, viser til at i elektrisitetssek-toren er det skille i eierskapet
mellom det fysiske nettet og levering av energi. Flertallet viser
til at i telesek-toren er et tett samspill mellom nett og tjenester
og er derfor enig i departementets vurderinger i at et slik skille
i telesektoren er svært lite formålstjenlig.
…….
Komiteens
medlemmer fra Høyre mener det er viktig hele tiden å vurdere
nye tiltak eller organisatoriske endringer som kan stimulere konkurransen
i markedet. En fungerende og rettferdig konkurranse vil bety at kundene
i markedet tilbys tjenester med høyere kvalitet og til
lavere priser enn ellers. Det er samtidig viktig at omfattende endringer
er forsvarlig belyst før de iverksettes. Disse medlemmer
vil minne om at forhastede tiltak kan bidra til å bringe
en friere konkurranse i miskreditt og dermed motvirke kundenes interesser
på kort og lang sikt. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
«Regjeringen
bes innen utløpet av 1998 fremme for Stortinget en vurdering
av hvordan en utskillelse av Telenors infrastrukturnett i et eget
selskap kan bidra til å fremme konkurransen i markedet
og dermed legge grunnlaget for tjenester av høyere kvalitet
og til lavere priser.»»
Flertallet vil særlig
legge vekt på det tette samspillet mellom telenett og tjenester,
og viser i denne sammenheng til svarbrev av 23. april 1999 fra Samferdselsdepartementet
hvor det bl.a. heter:
«Det er grunn til å legge til at det i utgangspunktet
er stor forskjell mellom telenett og annen nettinfrastruktur (bl.a.
kraftnett og jernbanenett) hvor eiermessig utskilling har vært
trukket fram som eksempler på hvordan konkurransen kan
stimuleres. Mens kraftnettet overfører enveis elektrisk
kraft til sluttbruker basert på en teknologi som har vært
uforandret gjennom en årrekke, overfører telenettene
et økende antall interaktive tjenester mellom to eller
flere parter. Produksjonen av disse tjenestene er i stor utstrekning
integrert i nettinfrastrukturen, samtidig som både infrastruktur
og tjenesteproduksjon er gjenstand for en meget rask teknologisk
utvikling. Det kan på denne bakgrunn reises spørsmål
om det er hensiktsmessig å drøfte et skille mellom
nett- og tjenesteområdet for å stimulere konkurransen
i markedet.
Telenor Nett vil som et selvstendig selskap
i utgangspunktet få en meget dominerende markedsposisjon. Når
avstanden til det verdiøkende tjenesteleverandørmiljøet
blir større, kan det imidlertid lett skje at selskapet
gradvis blir sterkt svekket. Det vises til at det allerede er etablert
konkurranse på nettinfrastruktur, slik at det ikke er mulig å pålegge
andre aktører å benytte nettselskapet som leverandør
av nettkapasitet.
(………)
Et
sannsynlig scenario vil etter dette være at den delprivatiserte
delen av Telenorkonsernet, for fortsatt å sikre tilgang
til eget fastnett, ville investere i et nytt bredbåndsnett
i de deler av landet der slike investeringer ville være
bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det utskilte nettselskapet
vil på sin side kunne risikere å bli marginalisert
i de mest lønnsomme områdene og sitte igjen med
en virksomhet som i hovedsak ville bestå i å formidle
tradisjonell telefoni i de områdene som ikke blir dekket
av de nye konkurrerende bredbåndsnettene. En slik utvikling
vil føre til at en neppe vil oppnå sektorpolitiske
fordeler av utskillingen.”
Brevet fra Samferdsdelsdepartementet ligger
ellers ved som trykt vedlegg til innstillingen.
Flertallet vil peke på at
det vil være vanskelig å definere hvilke telenett
som skulle gå inn i et statlig telenett. Flertallet vil
også vise til at ingen andre land i EØS-området
som har hel eller delprivatisert statlig teleselskap har skilt ut
nettdelen som et eget selskap.
Flertallet finner ut i fra dette
ikke å kunne slutte seg til forslagene i Dokument nr. 8:42
(1998-99) om etablering av et selskap for forvaltning av statlige
telenett, og foreslår at forslagene avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Thore A. Nistad og Christopher Stensaker, vil vise til sitt
forslag i Innst. S. nr. 123 (1997-98) om å skille ut Telenor
AS’ infrastrukturnett i eget selskap. Dette forslaget fikk
bare Fremskrittspartiets stemmer.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet fremmet Dokument nr. 8:56 (1997-98), med
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen overføre
generalforsamlingsansvaret i Telenor AS fra Samferdselsdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet, omgjøre Telenor
AS til et børsnotert selskap, innføre en "gylden aksje",
dele ut noe av aksjene til norske borgere, innhente frisk egenkapital
fra det private kapitalmarked og deretter å overføre
statens gjenværende ordinære aksjer til Folketrygdfondet.»
Forslaget ble nedstemt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å skille ut Telenor AS’ infrastrukturnett
i eget selskap.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Myrvoll, viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere
har avvist oppdeling av Telenor i et nettselskap og et driftsselskap,
jf. Innst. S. nr. 123 (1997-98). Dette medlem vil
imidlertid nå peke på at de foreliggende planer
om at det offentlige skal gi fra seg styringen av Telenor AS og
eierskapet til infrastrukturen, dramatisk har endret disse forutsetningene. Dette
medlem er skuffet over at flertallet i komiteen nå gir
fra seg et viktig redskap til å kunne styre telepolitikken,
og slik sikre seg at hele landet kan tilbys gode og moderne teletjenester.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
2. Stortinget ber Regjeringen
komme tilbake med forslag om at nettselskapet, nevnt i punkt 1,
overtar de øvrige telenett eid av staten eller statlig
eide selskaper, unntatt Forsvarets nett.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å skille
ut Telenor AS’ infrastrukturnett i eget selskap.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
1. Telenors nett skilles
ut og etableres i et eget statlig nettselskap. Stortinget ber Regjeringen
komme tilbake med forslag om gjennomføring av et slikt skille
og etablering av et statlig nettselskap.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med forslag om at nettselskapet, nevnt i punkt 1, overtar de øvrige
telenett eid av staten eller statlig eide selskaper, unntatt Forsvarets
nett.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:24 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentant
Inge Myrvoll om utskilling av Telenors nett, og om etablering av
et selskap for forvaltning av statlige telenett - avvises.
Det vises til samferdselskomiteens brev av 13.4.99 med
vedlegg.
Samferdselsdepartementet vil påpeke
at den inngåtte avtalen om å slå sammen
Telenor og Telia forutsetter at alle deler av virksomhetene omfattes.
I St.prp. nr. 58 (1998-99) Om sammenslåing
av Telenor AS og Telia AB har Samferdselsdepartementet likevel berørt
den problemstilling som forslaget i Dokument nr. 8:42 omhandler.
Det vises til s. 27 i den foreløpige
utgaven av stortingsproposisjonen som er gjengitt nedenfor:
«Spørsmålet om å innføre
et strukturelt skille mellom nett- og tjenesteområdet er
tidligere behandlet i St.meld. nr. 17 (1997-98), hvor departementet
frarådet en slik løsning. Stortingsflertallet
hadde ingen merknader til dette. I stortingsmeldingen ble det bl.a.
pekt på at en rekke tjenester er tett integrert i telenettet,
og at grensene mellom hva som kan sies å tilhøre
hhv. nett- og tjenestesiden er under stadig forandring. Det ble også vist
til at uten et tett samarbeid mellom nett- og tjenesteområdet
vil innovasjonsevnen kunne bli vesentlig redusert.
Det er grunn til å legge til at det
i utgangspunktet er stor forskjell mellom telenett og annen nettinfrastruktur
(bl.a. kraftnett og jernbanenett) hvor eiermessig utskilling har
vært trukket fram som eksempler på hvordan konkurransen
kan stimuleres. Mens kraftnettet overfører enveis elektrisk
kraft til sluttbruker basert på en teknologi som har vært
uforandret gjennom en årrekke, overfører telenettene
et økende antall interaktive tjenester mellom to eller
flere parter. Produksjonen av disse tjenestene er i stor utstrekning
integrert i nettinfrastrukturen, samtidig som både infrastruktur
og tjenesteproduksjon er gjenstand for en meget rask teknologisk
utvikling. Det kan på denne bakgrunn reises spørsmål
om det er hensiktsmessig å drøfte et skille mellom
nett- og tjenesteområdet for å stimulere konkurransen
i markedet.
Telenor Nett vil som et selvstendig selskap
i utgangspunktet få en meget dominerende markedsposisjon. Når
avstanden til det verdiøkende tjenesteleverandørmiljøet
blir større, kan det imidlertid lett skje at selskapet
gradvis blir sterkt svekket. Det vises til at det allerede er etablert
konkurranse på nettinfrastruktur, slik at det ikke er mulig å pålegge
andre aktører å benytte nettselskapet som leverandør
av nettkapasitet. Dessuten må en ta hensyn til at skillet
mellom fastnett og mobilnett er i ferd med å forsvinne.
Konkurrerende aktører vil derfor kunne integrere nettløsninger
og oppnå mer effektiv produksjon enn en ren fastnettoperatør.
Et sannsynlig scenario vil etter dette være
at den delprivatiserte delen av Telenorkonsernet, for fortsatt å sikre
tilgang til eget fastnett, ville investere i et nytt bredbåndsnett
i de deler av landet der slike investeringer ville være
bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det utskilte nettselskapet
vil på sin side kunne risikere å bli marginalisert
i de mest lønnsomme områdene og sitte igjen med
en virksomhet som i hovedsak ville bestå i å formidle
tradisjonell telefoni i de områdene som ikke blir dekket
av de nye konkurrerende bredbåndsnettene. En slik utvikling
vil føre til at en neppe vil oppnå sektorpolitiske
fordeler av utskillingen. Selv om et utskilt nettselskap i statlig
eie kan styres mer direkte, og derfor lettere kan tenkes brukt som
et eget sektorpolitisk instrument, vil trolig utviklingen på telemarkedet,
også når det gjelder bruk av teknologi, legge
best til rette for realiseringen av de telepolitiske mål.
Samferdselsdepartementet har på denne bakgrunn vurdert
det som mer interessant å se nærmere på hvordan
konkurransen kan forsterkes ved å gi andre aktører
utvidet tilgang til Telenors nettressurser, og for øvrig
stimulere aktørene til å nytte annen eksisterende
eller ny infrastruktur til konkurrerende tjenesteproduksjonen, jf.
St.meld. nr. 24 (1998-99) Om enkelte regulatoriske spørsmål
i telesektoren.»
Samferdselsdepartementet vil understreke at
en sammenslåing av Telenor og Telia og en delprivatisering
av det nye selskapet ikke medfører noen endringer i omfanget
av pålagte samfunnsforpliktelser. Det nye selskapet vil
med hjemmel i gjeldende norsk regelverk bli pålagt tilsvarende
samfunnsforpliktelser i Norge som det Telenor er pålagt
i dag. Dette gjelder bl.a. plikten til å levere landsdekkende
teletjenester og utførelsen av beredskapsoppgaver.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 27. mai 1999.
Oddvard Nilsen,
leder. |
Ellen Gjerpe Hansen,
ordfører. |
Thorbjørn Merkesdal,
sekretær. |