Stortinget har 6. mai 1999 fått oversendt
fylgjande framlegg frå stortingsrepresentantane Kjell Opseth, Torstein
Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm:
«Stortinget ber Regjeringa leggje
alle avtalar, kontrakter og vedtak vedrørande oppretting
av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget
til endeleg godkjenning før iverksetting.»
Stortinget har ved fleire høve lagt
klare føringar og premissar for utviklinga av eit IT- og
kunnskapssenter på Fornebu, jf. Budsjett-innst. S. nr.
2 (1997-98) frå familie-, kultur- og administrasjonkomiteen,
Innst. S. nr. 232 (1997-98) IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv
og Innst. S. nr. 99 (1998-99) om enkelte gjenstående spørsmål
i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu.
Forslagstillarane viser til at Nærings-
og handelsdepartementet den 8. april 1999 sendte ut krav og retningsliner
for eit IT- og kompetansesenter på Fornebu.
Forslagstillarane hevdar at krava og retningslinene på fleire
punkt er i strid med, eller avvik frå, Stortinget sin behandling
og vedtak i saka.
Det vert også vist til at Arbeidarpartiet
og Framstegs-partiet har gjort næringsministeren merksam
på desse tilhøva i eige brev datert 14. april
1999.
Forslagstillarane konkluderer med at næringsministeren
ikkje har følgd opp Stortinget sitt vedtak og stortingsfleirtalet
sine presiseringar, og finn det difor naudsynt at Stortinget gjennom
eiga behandling får kontroll med at Stortinget sine føresetnader
for val av samarbeidande selskap og øvrig gjennomføring
vert lagt til grunn.
Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet,
Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth,
Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten,
frå Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Terje Knudsen, frå Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan
og Anita Apelthun Sæle, frå Høyre, Ansgar
Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Senterpartiet, lederen
Morten Lund, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til det framlagte dokumentet og til vedlagt brev frå departementet
datert 26. mai 1999 som svar på komiteen sitt brev av same
dato.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til Stortingets
tidligere vedtak senest 25. februar og vil legge dette til grunn
for sitt videre arbeid med å bidra til at det etableres
et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning på Fornebu.
Gjennom den behandling som hittil har skjedd i denne saken fra Stortingets
side som det er vist til i Dokument nr. 8:58 (1998-99) er grunnlaget
for senteret allerede fastlagt når det gjelder de avgjørende
og viktige prinsipper for den videre prosess.
Flertallet viser til at Regjeringen
valgte å nedsette det såkalte Spjøtvoll-utvalget
for å bidra til Regjeringens utarbeidelse av anbudsdokumenter
for å gjennomføre Stortingets vedtak. Flertallet er
noe usikre på nødvendigheten av dette, men konstaterer
at Regjeringen selv valgte en slik fremgangsmåte selv om
det kostet verdifull tid for Regjeringens eget arbeid i den videre
prosess. Flertallet konstaterer at Regjeringen selv
valgte å gi seg selv en meget knapp tid for sitt eget arbeid
i forbindelse med å velge det selskap som Regjeringen mener
bør få i oppdrag å utvikle og gjennomføre
planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, ved at
tilbudsfristen ble satt til 18. mai. Regjeringen har ikke tatt opp
spørsmålet om å forlenge fristen, men
basert seg på fristen 1. juni fra vedtaket i februar.
Flertallet viser til brev fra
statsråd Sponheim datert 26. mai 1999 der statsråden
bekrefter at departementet vil følge Stortingets forutsetninger
når det gjelder punkter om helhetlig plan, bruken av terminalbygget
og areal.
Flertallet konstaterer dette
med tilfredshet.
Flertallet viser til at Dokument
nr. 8:58 (1998-99) blant annet ble fremmet fordi det hadde oppstått
forskjellig oppfatning mellom Stortingets flertall og Regjeringen
om forståelsen av vedtaket av 25. februar, Innst. S. nr.
99 (1998-99) og brev av 14. april 1999 og 23. april 1999. I forbindelse
med komitébehandling av Dokument nr. 8:58 (1998-99) er
det kommet fram at verdifastsettelsen av statens eiendommer på Fornebu
i samsvar med EØS-regelverket, jf. vedtakets pkt. 3 ikke er
iverksatt. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Dokument nr. 8:58 (1998-99) - forslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje
Knudsen og Øystein Hedstrøm om å legge
opplegget for oppretting av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu
fram for Stortinget - vedlegges protokollen.»
Flertallet vil understreke at
utsettingen av oppstarten av et nasjonalt IT-kunnskapssenter med
internasjonal betydning er uheldig. Faren for at Norge kommer enda
mer på etterskudd i forhold til andre lands satsing på dette
området kan få alvorlige konsekvenser for verdiskaping
og velferd.
Flertallet mener at slik situasjonen
nå er må man velge den løsningen som
gir størst kontroll med fremdriften i saken.
Flertallet viser til at det vil
være sikrest for å unngå meldeplikt til
ESA (EFTA Surveillance Authority) at det forhandles videre med tre
eller flere aktører inntil takst foreligger. Flertallet mener
derfor at det i den situasjonen vi nå er i vil være
riktig å velge ut tre eller flere aktører i første
omgang og så forhandle videre med disse.
Flertallet ber derfor om at Regjeringen
innen 1. juni 1999 tar stilling til hvilke aktører en vil
forhandle videre med. Flertallet forutsetter at Regjeringen gjennom
en egen melding i vårsesjonen orienterer Stortinget om
status i saken og hvem det blir forhandlet videre med.
Flertallet viser til at Næringsdepartementets
krav og retningslinjer fra 8. april 1999 og i høringer
i næringskomiteen opplyser at Regjeringen vil legge fram
en sak for Stortinget om økonomiske disposisjoner Regjeringen
ikke har fullmakt til å gjøre. Flertallet legger
derfor til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en proposisjon om saken, herunder Regjeringens anbefaling av
hvem som bør utpekes senest innen 1. oktober 1999.
Flertallet mener det er positivt
at det er flere tilbydere og at norske industribedrifter står
bak mange av disse. Flertallet vil understreke at
det er nødvendig at IT-kunnskapssenter på Fornebu
får en så stor internasjonal betydning som mulig.
For å oppnå dette er det viktig at driftsselskapet
har så stor industriell bredde og er finansielt så sterkt
som råd er. Flertallet hadde sett det sterkt ønskelig
med en samling av flere interessenter i ett selskap. Flertallet registrerer
at fremdriften nå må forskyves, bl.a. for å gjennomføre
takseringen. Flertallet ber Regjeringen i de forhandlinger som
nå skal foregå, også å ta opp
med de ulike tilbyderne mulighetene for å få flere
interessenter til å inngå et samarbeid for å løse
denne viktige oppgaven sammen med staten. Flertallet vil
likevel understreke at IT-kunnskapssenteret må være
et helhetlig senter.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
foreta verdifastsettelse av Statens eiendommer på Fornebu
i henhold til EØS-regelverket.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til de respektive
partiers merknader og vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en stortingsmelding i vårsesjonen 1999 der Regjeringen
redegjør for status i saken og hvilke selskaper Regjeringen
vil forhandle videre med.»
«Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen proposisjon om saken for Stortinget senest 1. oktober 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget
25. februar 1999 vedtok en framgangsmåte for etablering
av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu som på enkelte
punkter var forskjellig fra den framgangsmåte Regjeringen
foreslo i St.meld. nr. 13 (1998-99). Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen i oppfølgingen av Stortingets
vedtak om valg av privat aktør innen 1. juni har lagt vekt
på å legge til rette for at flere interessenter kunne
konkurrere om å lage den beste planen for IT- og kunnskapssenteret. Disse
medlemmer er tilfreds med at dette har lykkes.
Disse medlemmer understreker
Spjøtvoll-utvalgets betydning og ser etableringen av dette
utvalget som en naturlig oppfølging av Stortingets gjentatte presiseringer
av at "utdanningsdelen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu
skal styres og organiseres gjennom et samarbeid mellom eksisterende
offentlige utdanningsinstitusjoner", jf. Innst. S. nr. 99 (1998-99). Etter disse
medlemmers oppfatning var også Spjøtvoll-utvalgets
arbeid nødvendig for å utarbeide et tilstrekkelig
detaljert og operasjonaliserbart konkurransegrunnlag innenfor rammen
av Stortingets vedtak av 25. februar 1999. Disse medlemmer finner
derfor ikke saklig grunnlag for å hevde at de tre ukene dette
utvalget brukte har ført til at Regjeringen har "valgt å gi
seg selv meget knapp tid" til å velge hvem av tilbyderne
som har den beste planen innen fristen Stortinget har satt. Etter disse
medlemmers vurdering ville Regjeringen uten et slikt grunnlagsarbeid måttet
bruke vesentlig mer tid på evaluering av de innleverte
tilbudene.
Disse medlemmer registrerer at
det etter at konkurransen om Fornebu-senteret var utlyst på tre
punkter er avdekket ulik forståelse av Stortingets vedtak mellom
Regjeringen og stortingsflertallet. Etter disse medlemmers oppfatning
har nærings- og handelsministeren dokumentert at Nærings-
og handelsdepartementets kravspesifikasjoner ligger innenfor rammen av
Stortingets vedtak. Disse medlemmer understreker
likevel at det etter høringer i næringskomiteen er
slått fast at ulik forståelse av disse tre punktene
ikke har hatt noen betydning for konkurransen som er gjennomført
og at de aktuelle tilbyderne på basis av regjeringens kravspesifikasjoner
har levert tilbud i samsvar med Stortingets vedtak. Ulik forståelse
av de tre punktene har heller ikke betydning i det gjenstående
arbeidet med å vurdere de beste tilbudene.
Disse medlemmer viser til at
etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu har
vært gjenstand for omfattende debatt og behandling i Stortinget
og at det som et resultat av denne prosessen nå foreligger flere
forskjellige seriøse tilbydere med relevante planer for
utbygging og drift av senteret. Disse medlemmer understreker
betydningen av at den videre prosess blir preget av forsvarlig saksbehandling,
forutsigbarhet og saklighet i vurderingene. Etter disse medlemmers oppfatning
er det viktig at statens behandling av konkurrerende planer fra
ulike interessenter behandles på en slik måte
at det også senere vil være attraktivt å konkurrere
om medvirkning i store statlige utbyggingsoppdrag.
Når det gjelder verdifastsettelsen
av statens eiendommer på Fornebu, viser dissemedlemmer til
at Regjeringen har satt i gang dette arbeidet på det tidligst mulige
tidspunkt, ettersom takstnemnd av habilitetsgrunner ikke kan oppnevnes
før tilbyderne er kjent og takst ikke kan etableres før
kommunedelplan for området er vedtatt av Bærum
kommunestyre.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers merknader og vil fremme følgende forslag:
«Dokument nr. 8:58 (1998-99) – forslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje
Knudsen og Øystein Hedstrøm - om å be
Regjeringen legge alle avtaler, kontrakter og vedtak fram for Stortinget
til endelig godkjenning før iverksetting - avvises.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre konstaterer at ingen av de framsatte
forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen
til vedtak fører til at Regjeringen må endre den
fastlagte prosedyren for valg av den beste planen for Fornebu-senteret og
videre forhandlinger om den endelige utformingen av senteret. Gitt
sakens store økonomiske dimensjoner finner disse
medlemmer det naturlig at Regjeringen orienterer Stortinget
om status og framdrift underveis og at det fremmes en proposisjon
for Stortinget høsten 1999. Dette er også i samsvar
med kravspesifikasjon fra Nærings- og handelsdepartementet
av 8. april 1999 der det opplyses om at "økonomiske disposisjoner
Regjeringen ikke har fullmakt til å gjøre på egen
hånd vil måtte legges fram for Stortinget for beslutning.»
Disse medlemmer viser til at
nærings- og handelsministeren i svar til komiteen av 26.
mai sier at "det i og for seg er mogeleg å velje ut ein
aktør innan fristen 1. juni 1999. Men ut frå omsynet
til forsvarleg sakshandsaming vil den beste løysinga truleg
vere å gå vidare i forhandlingar med fleire aktørar
etter 1. juni".
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer med tilfredshet at flertallet vil sette sitt tidligere krav
om valg av interessent innen 1. juni til side og nå gi
tid til en mer grundig saksbehandling.
Disse medlemmer viser til det
som er sagt ovenfor og fremmer forslag i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at Dokument nr. 8:58 (1998-99) fra stortingsrepresentantene
Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Øystein Hedstrøm
og Terje Knutsen har til hensikt å oppheve det vedtak Stortinget
fattet den 25. februar 1999, i Innst. S. nr. 99 (1998-99) hva gjelder
dets punkt 1. Det forslag som er til behandling i Dokument nr. 8:58
(1998-99) har følgende ordlyd:
«Stortinget ber Regjeringen legge
alle avtaler, kontrakter og vedtak vedrørande oppretting
av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget
til endelig godkjenning før iverksetting.»
I Innst. S. nr. 99 (1998-99) punkt 1 sa flertallet, Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet:
«Stortinget ber Regjeringen om at følgende
blir gjennomført:
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 99 (1998-99) hva gjelder Høyres standpunkt for hva
et IT-senter på Fornebu bør inneholde og på hvilken
måte anbudsinnhenting og salg av statens eiendommer bør gjøres. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i sine kravspesifikasjoner
til interessenter er positiv til et salg, av inntil ca. 125 dekar
av næringsarealene innenfor senteret, på det åpne
marked. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
merknadene fra regjeringspartiene og Høyre i Innst. S.
nr. 99 (1998-99) hvor man gikk inn for å selge hele området bortsett
fra 8 dekar av terminalbygget. Et slikt salg vil være i
tråd med disse medlemmers primærstandpunkt
for hvordan hele området burde ha vært avhendet og
støtter Regjeringen også på dette punkt.
Et slikt salg vil kunne bevirke at det statlige eierengasjementet
blir redusert og det vil være i tråd med disse
medlemmers primærstandpunkt om ikke å la
staten engasjere seg på eiersiden i utviklingsselskapet.
Disse medlemmer har merket seg
at forslagsstillerne i sin grunngiving for Dokument nr. 8:58 (1998-99)
har sagt at
«Krava og retningslinene er på fleire punkt
i strid med, eller avvik frå, Stortinget sin behandling
og vedtak i saka.»
De tre punktene som det hevdes er i strid med
stortingsflertallets synspunkt på hvordan vedtaket i Innst. S.
nr. 99 (1998-99) skal forstås, er omhandlet i brev fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet til næringsministeren datert 14.
april 1999.
Disse medlemmer har også merket
seg statsråd Sponheims argumentasjon og konklusjon i sitt
svarbrev til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, hvor han tilbakeviser
at det skulle være noen uoverensstemmelse mellom de kravspesifikasjoner
som departementet har brukt ved anbudsinnhenting og Stortingets
vedtak av 25. februar 1999, som er gjengitt i Innst. S. nr. 99 (1998-99).
I sitt svarbrev avslutter statsråden med følgende
formulering:
«På denne bakgrunn anser jeg at det ikke
er grunnlag for å gjøre endringer i krav- og retningslinjene.»
Disse medlemmer slutter seg til
statsrådens vurdering om at de krav og retningslinjer som
er sendt ut ved anbudsinnhenting er i tråd med Stortingets
vedtak i Innst. S. nr. 99 (1998-99). Etter disse medlemmers vurdering
må det være departementets kravspesifikasjon som
må ligge til grunn ved utvelgelse av det anbud som til
slutt skal velges. Hvis man skal legge andre premisser enn departementets
til grunn på dette punkt vil det kunne oppfattes som om
man endrer spillereglene etter at spillet er i gang.
Disse medlemmer ser av ordlyden
i grunngivingen fra forslagsstillerne at dette synet ikke deles
ved at det i Dokument nr. 8:58 (1998-99) sies:
«Næringsministeren vel altså å ikkje
følge opp Stortinget sitt vedtak og stortingsflertallets
sine presiseringer. På denne bakgrunn finn ein det naudsynt
at Stortinget gjennom eiga behandling får kontroll med
at Stortinget sine føresetnader for val av samarbeidane selskap
og øvrig gjennomføring er lagt til grunn.»
Denne påståtte mangelen på vilje
fra statsråd Sponheims side til å følge
Stortingets vedtak er følgelig det utløsende argument
for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for å fremme
det forslag som behandles i denne innstilling, og som altså innebærer
at ikke Regjeringen, men Stortinget skal ha det endelige ordet hva
gjelder hvilket selskap som skal bli utbygger på Fornebu.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at Stortinget skal frata Regjeringen jobben med å utpeke
det selskap som er best egnet til å forestå den
utbygging som skal finne sted på Fornebu. Det arbeidet
som Regjeringen har gjort må ansees for å være
i tråd med de merknader, vedtak og faglige innspill som
har vært i denne saken. Disse medlemmer har
tillit til at Regjeringen vil kunne fatte vedtak slik Stortinget
bestemte 25. februar 1999 i Innst. S. nr. 99 (1998-99).
Disse medlemmer viser til hva
som er sagt ovenfor og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utpeke
hvilket eller hvilke selskap som skal få i oppdrag å utvikle
og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu,
basert på den anbudsinnhenting og den kravspesifikasjon
som Regjeringen selv har utført.»
«Stortinget ber Regjeringen snarest
mulig legge frem en proposisjon for Stortinget om de økonomiske
disposisjoner vedrørende etablering av et IT- og kunnskapssenter
på Fornebu, som Regjeringen mener den ikke har fullmakt
til å gjøre på egen hånd.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre:
Forslag 1
Dokument nr. 8:58 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentantene
Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein
Hedstrøm - om å be Regjeringen legge alle avtaler,
kontrakter og vedtak fram for Stortinget til endelig godkjenning
før iverksetting - avvises.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utpeke hvilket eller
hvilke selskap som skal få i oppdrag å utvikle
og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, basert
på den anbudsinnhenting og den kravspesifikasjon som Regjeringen
selv har utført.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem en proposisjon for Stortinget om de økonomiske disposisjoner
vedrørende etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu,
som Regjeringen mener den ikke har fullmakt til å gjøre
på egen hånd.
Komiteen syner til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjere fylgjande
vedtak:
I.
Dokument nr. 8:58 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm om å legge opplegget for oppretting av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget - vedlegges protokollen.
II.
Stortinget ber Regjeringen snarest foreta verdifastsettelse av statens eiendommer på Fornebu i henhold til EØS-regelverket.
III.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding i vårsesjonen 1999 der Regjeringen redegjør for status i saken og hvilke selskaper Regjeringen vil forhandle videre med.
IV.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen proposisjon om saken for Stortinget senest 1. oktober 1999.
Eg viser til brev av 26. mai 1999 frå næringskomiteen
med førespurnad om å stadfeste opplysningar gjevne
i høyring i komiteen i dag.
1. At Stortinget sine føresetnader
om ein heilskapleg plan for utvikling av eit IT- og kompetansesenter
blir lagt til grunn for val av privat aktør som det skal
forhandlast vidare med for utvikling av IT- og kunnskapssenteret
på Fornebu?
Ja, som eg nemnde i komiteen har samtlege av
dei mest aktuelle tilboda ein heilskapleg plan. Eg kan stadfeste
at det ikkje er aktuelt å plukke ut delar av ulike tilbod.
2. At Stortinget sine føresetnader
om bruken av Terminalbygget blir lagt til grunn?
Ja, eg kan stadfeste at Terminalbygget vil bli
brukt som ein del av IT- og kunnskapssenteret i samsvar med Stortinget
sine føresetnader.
3. At interessent som opererer
med eit totalkonsept med eit areal på ca. 500 da ikke er
utelukka fordi samla plan for arealbruk går ut over dei
270 da regjeringa har lagt til grunn.
Ja, eg kan stadfeste dette, og viser til Nærings-
og handelsdepartementet sine krav og retningsliner av 8. april 1999
der det mellom anna går fram at tilbydar "kan eventuelt
foreslå og begrunne et større eller mindre areal
for eit IT- og kunnskapssenter" enn 270 da. Eg gjer for ordens skuld
merksam på at dette ikkje inneber at staten tek på seg
plikt til å skaffe det overskytande arealet, heller ikkje
at staten pliktar å ta på seg medansvar for utvikling
av eigedomar med andre formål enn det som inngår
i eit IT- og kunnskapssenter.
4. At det vil vere tryggast,
for å unngå krav om melding til ESA, at ein går
vidare med til dømes 3 aktørar i forhandlingar
etter 1. juni 1999 som Stortinget har sett som frist for val av
aktør.
Ja. I evalueringa har det skilt seg ut fleire
tilbod som er kvalifiserte. Det er i og for seg mogleg å velje
ut ein aktør innan fristen 1. juni 1999. Men ut frå omsynet
til forsvarleg sakshandsaming vil den beste løysinga truleg
vere å gå vidare i forhandlingar med fleire aktørar etter
1. juni.
Det er samtidig rett at ein slik framgangsmåte
også skapar ein ryddigare prosess, og at ein på den
måten gjer det mindre sannsynleg at notifikasjon til ESA
blir nødvendig.
Oslo, i næringskomiteen, den 27. mai 1999.
Morten Lund,
leiar. |
Ansgar Gabrielsen,
ordførar. |
Kjell Opseth,
sekretær. |