Utbyggingsprosjektet

Utbyggingsområdet ligger i Skjåk kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet i forbindelse med kraftutbyggingen. Ledningsbyggingen vil foregå både i Skjåk, Lom og Vågå kommuner.

Det er hovedelva Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Mosagrovi, Måråi, Åfotgrovi, Blankåi, Glitra og Framrusti som inngår i utbyggingsplanen. Nedbørsfeltet grenser mot Lågen (Lesja) og Rauma i nord og vassdragene i Tafjord, Stryn, Jostedalen og Fortun i vest og sørvest.

Utbyggingsstrekningen fra Breidalsvatnet til foten av Dønfossen er ca. 40 km. Videre ned til Ottavatnet er det ca. 20 km. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med vegnettet i området ellers, gir lett tilgang til anleggsområdet, slik at ny vegbygging ikke blir nødvendig i særlig grad. Videre ligger den vesentlige delen av bosettingen nedenfor utbyggingsområdet.

Øvre Otta-utbyggingen planlegges uten nye reguleringsmagasin. To eksisterende magasin, Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet, inngår i planene. Glommen og Laagens Brukseierforening har konsesjon på disse reguleringene gitt ved kgl. res. av 20. august 1948. Det nye prosjektet påvirker Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet ved at Glitra kraftverk tar sitt driftsvann bl.a. fra inntak direkte i magasinene, og fallhøyden i Glitra kraftverk vil således være bestemt av magasinvannstandene. I tillegg vil vann fra flere nye nedbørfelt kunne overføres til og lagres i Breidalsvatnet og/eller Rauddalsvatnet.

Utbyggingsplanen har følgende hovedtrekk:

Fallet fra Rauddalsvatnet/Breidalsvatnet til foten av Dønfossen utnyttes i to kraftverk, i alt ca. 475 m. Øverst utnytter Glitra kraftverk et brutto fall på ca. 325 m fra Rauddalsvatnet/Breidalsvatnet til Pollvatnet. Dagens regulering i de to magasinene blir uendret. Rauddalsvatnet er regulert mellom kote 882,4 og kote 912,7 med et brutto magasin på 166 mill. m3. Breidalsvatnet er regulert mellom kote 887,4 og kote 900,4 med et brutto magasin på 70 mill. m3. Siden Rauddalsvatnet har høyere HRV og lavere LRV enn Breidalsvatnet, vil Glitra kraftverk måtte vekselkjøre på de to inntakene når magasinfyllingene tilsier det. De to magasinene forbindes med en tunnel som dels vil fungere som driftstunnel dels som overføringstunnel. På denne tunnelen tas avløpet fra Måråi (80 km2), Åfotgrovi (4,6 km2), Blankåi (3,3 km2) og Glitra (25,8 km2) inn via bekkeinntak og sjakter. Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2), Vulu (37,5 km2) og Mosagrovi (8,2 km2) overføres til tunnelen Breidalsvatnet-Rauddalsvatnet via en overføringstunnel på ca. 12,5 km.

I alt vil Glitra kraftverk få et middeltilløp på 960 mill. m3 pr. år fra et nedbørfelt på 681 km2. Installasjonen er foreslått til 170 MW fordelt på to aggregater. Midlere årsproduksjon er beregnet til ca. 688 GWh. Dette er bruttoproduksjon uten fradrag for minstevassføringer utover de som gjelder i dag, 0,35 m3/s fra Rauddalsvatnet og 0,3 m3/s fra Breidalsvatnet.

Øyberget kraftverk får inntak i Heggebottvatnet som forutsettes hevet permanent fra normalvannstand kote 572 til kote 576, og med mindre endringer over døgnet på grunn av varierende last natt og dag (døgnregulering). Øyberget får en brutto fallhøyde på ca. 150 m. Tilløpet blir 1 086 mill. m3 pr. år. Installasjonen er foreslått til 104 MW fordelt på to like aggregat. Midlere årsproduksjon er beregnet til 381 GWh uten hensyn til eventuelle nye minstevassføringer.

Overføring av kraften forutsettes å skje ved en 132 kV-ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og en 300 kV-ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon.

Videre forutsettes bygget en ny 66 kV-ledning mellom Øyberget og Skjåk I kraftverker.

I alt vil det bli bygget ca. 10 km anleggsveger for utbyggingen.

Den omsøkte utbyggingsplanen vil gi en kraftproduksjon på 1 049 GWh/år. Byggetiden er beregnet til 3H år.

Totalkostnadene for kraftutbyggingen inkludert ledningsbygging er beregnet til ca. 2 mrd. kroner.

Når det gjelder eventuelle alternative løsninger, er en del alternativvurderinger referert i søknaden om utbygging. Det vises til at alternativer som kommer innunder Verneplan IV eller Samlet Plan kategori II ikke er aktuelle i søknadssammenheng nå. De alternativene de fleste høringsinstansene har vært mest opptatt av, er i hovedsak reduserte alternativ innenfor det planområdet søknaden omfatter. Hoveddata i sammendrag for noen slike alternativ med endring i kostnads- og produksjonstall er presentert i meldingen. Det er gjengitt en oppsummering av økonomiske og andre konsekvenser ved å utelate deler av den foreslåtte utbyggingen.

NVEs innstilling

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) la frem følgende innstilling til Olje- og energidepartementet 10. mars 1997:

• 1. Kraftlaget Opplandkraft, Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening har sendt NVE søknad datert 3. januar 1996 om nødvendige konsesjoner for; kraftverkene Glitra og Øyberget og diverse overføringer av vassdrag i Øvre Otta.

• 2. Kraftlaget Opplandkraft og Tafjord Kraftselskap har sendt NVE søknad datert 11. januar 1996 om konsesjon for bygging og drift samt ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for

• • – transformering og koblingsanlegg i Glitra og Øyberget kraftverker i Skjåk kommune

  • – 300 kV-ledning fra Øyberget kraftverk via Honnsjøen til Vågåmo

  • – transformatorstasjon i Skjåk, Lom og Vågå kommune, lengde ca. 56 km (to hovedalternativer)

  • – 132 kV-ledning Glitra-Øyberget, lengde 14 km i Skjåk

  • – 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget, lengde 8 km.

I henhold til lov om vern mot forurensninger og mot avfall søker selskapene om tillatelse til å gjennomføre Øvre Otta-prosjektet i sin helhet og slik det er beskrevet i teknisk plan og tilhørende konsekvensutredninger.

NVE viser til at det har vært planlagt kraftutbygging i vassdraget alt fra midten av 1960-tallet og konsesjon har vært søkt etter ulike alternativ. I forbindelse med Samlet Plan for vassdrag ble det utarbeidet en rekke forskjellige planløsninger med forskjellig omfang av regulering og overføringer.

Ved behandlingen av verneplan IV og rulleringen av Samlet Plan i Stortinget våren 1993, ble sideelvene Bøvri, Skjøli og Ostri med Tundra vernet mot kraftutbygging. Tora med Føysa ble også behandlet, men ble ikke tatt med i verneplanen. Nærings- og energidepartementet mente at de øvre delene av disse elvene bør unntas fra kraftutbygging og at avgrensingen bør gjøres gjennom vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Verneverdiene i de nedre delene forutsettes ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Otta-utbygging.

I rulleringen av Samla Plan for vassdrag er Øvre Otta-prosjektet, alternativ VA, plassert i kategori I, gruppe 5. Dette alternativet er identisk med den planen det nå søkes konsesjon for, og hvor Tora og Føysa forutsettes overført til Rauddalsvatnet ved kote ca. 980.

NVE viser til at den omsøkte utbyggingen medfører konsesjonspliktige høyspentanlegg i kraftverkene og nye overføringsledninger til Vågåmo. I henhold til energiloven sender Opplandkraft og Tafjord Kraftselskap egen søknad om dette, som er samordnet med planene for øvrig.

NVE peker på den betydelige kraftproduksjon på om lag 1 mrd. kWh/år (1 TWh) som utbyggingen vil gi til en rimelig kostnad, og at utbyggingen vil gi et viktig bidrag til kraftbalansen etter 2000. Prosjektet vil ikke innebære noen nye reguleringer i vassdraget.

De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vannføring på bekke- og elvestrekninger nedenfor inntak og på utbygde elvestrekninger. Dette kan gå utover opplevelses- og rekreasjonsverdien av området, noe som i sin tur kan få betydning for reise- og friluftsliv i området.

NVE fant etter en samlet vurdering at fordelene er større enn skadevirkningene og ulempene ved overføringen av Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove og Glitra til Breidalsvatnet/Rauddalsvatnet. Vilkårene i vassdragsreguleringsloven § 8 ble dermed ansett oppfylt.

Av hensyn til både landskapsmessig verdi, fisk/fiske og en viss variasjon i vannføringen over året på nedenforliggende elvestrekninger anbefalte NVE at de omsøkte overføringene av Blankåe og Måsågrove ikke omfattes av konsesjonen. Dette er etter ønske fra flere av høringsinstansene, deriblant Skjåk kommune. Bortfallet av disse overføringene med tillegg av økt minstevannføring medfører et produksjonstap på 57 GWh/år.

Samlet produksjon etter NVEs innstilling vil bli på 992 GWh/år.

Høringsuttalelsene til NVEs innstilling

Olje- og energidepartementet sendte 19. mars 1997 NVEs innstilling til høring blant berørte kommuner og offentlige instanser.

Landbruksdepartementet konkluderte slik:

«Landbruksdepartementet vil derfor ikke gå imot hovedkonklusjonene i NVEs innstilling under forutsetning av at utbygger iverksetter avbøtende tiltak, men vil klart fraråde at det velges en full utbygging.»

Miljøverndepartementet oppsummerte bl.a. slik:

«Ved Stortingets behandling av Samlet plan 1993, ble det forutsatt at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke skulle være til hinder for realisering av det prosjektet i Øvre Otta som var plassert i kategori I, og som omfatter inntak av Tora og Føysa. På bakgrunn av dette, kan Miljøverndepartementet etter en helhetlig vurdering, ikke finne grunnlag for å be om at hele nordoverføringen tas ut av planen.

På bakgrunn av de store friluftsinteressene i området, vil Miljøverndepartementet allikevel gå inn for at overføringen av Føysa utelates.»

Oppland fylkeskommune uttalte bl.a.:

«Av hensyn til en riktig utnyttelse av energiressursene i Øvre Otta og behovet for ny kraft, mener fylkesutvalget at prosjektet ikke bør reduseres ytterligere.»

Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon og Norges Naturvernforbund gikk samtlige imot utbyggingsplanene.

Blant de berørte kommunene gikk Skjåk inn for at det ble gitt konsesjon i tråd med NVEs innstilling. Lom og Vågå gjentok sin motstand mot utbyggingen hovedsakelig begrunnet ut fra kraftledningsproblematikken. Sel kommune er ikke direkte berørt av utbyggingsplanene, men har uttrykt bekymring for konsekvensene nedover i vassdraget.

Departementets avslag

Departementet viser i meldingen til at konsesjon vanligvis bare skal gis hvis skadene eller ulempene for allmenne eller private interesser er av mindre betydning sammenlignet med fordelene som overføringene vil medføre. Noen kvalifisert overvekt kreves det ikke.

Departementet viser til at en utbygging av Øvre Otta vil styrke kraftoppdekningen med ca. 1 TWh/år ved siden av konvertering av en del sommerkraft til vinterkraft. Det vises også til de mer indirekte fordeler for sysselsettingen og økt næringsvirksomhet i distriktet som utbyggingen vil medføre, samt betydningen av den økonomiske kompensasjonen som vil ytes i form av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, skatteinntekter og næringsfond. Skadene/ulempene ved utbyggingen relaterer seg i hovedsak til de planlagte overføringene av sideelvene. Departementet viser til at ulempene først og fremst består i minsket vannføring, noe som betyr en reduksjon av vassdragets opplevelses- og rekreasjonsverdi. Det vises også til ulemper som nye steintipper, anleggsveier og økt trafikk i anleggsperioden som vil følge med utbyggingen.

Etter en samlet gjennomgang vurderer departementet at hensynet til natur og miljø i denne saken må tillegges avgjørende vekt på bekostning av det utbyggingen ville medføre bl.a. i form av økt krafttilgang. Departementet anser at skadene og ulempene for de allmenne interesser er av større betydning sammenlignet med de fordeler som reguleringen og utbyggingen ville medføre.

Etter departementets syn bringer ikke innsigelsen fra konsesjonssøkerne inn nye momenter som kan få betydning for departementets vurdering av saken. Departementet viser videre til at selv om et prosjekt er plassert i Kategori I i Samlet Plan, betyr ikke det at det er noen automatikk i at konsesjon skal gis. Ved en slik plassering er det åpnet for konsesjonsbehandling, søker har imidlertid ikke noe krav på å få konsesjon. Det er opp til konsesjonsmyndighetens frie skjønn i det enkelte tilfelle å vurdere tiltakets konsekvenser utfra det skjønnskriterium som oppstilles i vassdragsreguleringsloven § 8.

Departementet viser for øvrig til at Skjåk kommune og Oppland fylkeskommune går inn for utbygging, men vurderer at et nasjonalt hensyn om å bevare vannføringen i hovedvassdrag og sideelver med de fordeler dette gir for friluftsliv og landskap, må ha forrang. Videre legger departementet vekt på at nabokommunene Lom og Vågå går sterkt imot prosjektet på grunn av kraftledningen de ville fått gjennom sine kommuner. Departementet viser også til at Øvre Otta er ett av de viktigste eksempler på høyfjellsvassdrag som står igjen og som ikke omfattes av verneplanene. Det vil kunne oppstå negative virkninger i randsonen til Reinheimen nasjonalpark som en følge av oppføring av kraftledninger, andre elektriske anlegg og innretninger i forbindelse med overføringer og utbygging av vassdraget. Av hensyn til landskapskvalitetene i området mener departementet det vil være uheldig med en overføring av sideelvene Tora og Føysa.

Olje- og energidepartementet viser til at skadevirkningene ved dette prosjektet overstiger fordelene, og opprettholder avslaget på søknaden om konsesjon.