Olje- og energidepartementet legger i meldingen frem Regjeringens avslag på søknad om kraftutbygging i Øvre Ottavassdraget i Skjåk kommune i Oppland, som ble avslått 23. februar 1998. Konsesjonssøkerne har i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8 krevd at avslaget blir lagt frem for Stortinget.
Departementet viser til at Stortingets flertall ved behandlingen av St.meld. nr. 60 (1991-92) Om Samlet plan for vassdrag, i 1993 plasserte Øvre Otta-prosjektet i kategori I. På dette grunnlag søkte Kraftlaget Opplandkraft, Tafjord Kraftselskap (nåværende Tafjord Kraft AS) og Glommens og Laagens Brukseierfor-ening (GLB) januar 1996 om konsesjon til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øyberget, og til å overføre flere vassdrag i Øvre Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet.
De to kraftselskapene eier i fellesskap nødvendige fallrettigheter i Øvre Otta, og er enige om i fellesskap å søke konsesjon og eventuelt bygge og drive Glitra og Øyberget kraftverk. Fallene ble kjøpt fra Skjåk allmenning i 1967 og er fordelt på ideelle andeler med 78,882 pst. til Kraftlaget Opplandkraft og 21,118 pst. til Tafjord Kraftselskap. Kraftlaget Opplandkraft administrerer planleggingen og eventuelt utbyggingen og driften av anleggene. Produksjon, kapital- og driftsutgifter skal fordeles på samme måte som fallrettighetene er fordelt.
Utbyggingsområdet ligger i Skjåk
kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår
i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet i forbindelse med kraftutbyggingen.
Ledningsbyggingen vil foregå både i Skjåk,
Lom og Vågå kommuner.
Det er hovedelva Otta med sideelvene Føysa,
Tora, Vulu, Mosagrovi, Måråi, Åfotgrovi,
Blankåi, Glitra og Framrusti som inngår i utbyggingsplanen.
Nedbørsfeltet grenser mot Lågen (Lesja) og Rauma
i nord og vassdragene i Tafjord, Stryn, Jostedalen og Fortun i vest
og sørvest.
Utbyggingsstrekningen fra Breidalsvatnet til
foten av Dønfossen er ca. 40 km. Videre ned til Ottavatnet
er det ca. 20 km. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med vegnettet
i området ellers, gir lett tilgang til anleggsområdet,
slik at ny vegbygging ikke blir nødvendig i særlig
grad. Videre ligger den vesentlige delen av bosettingen nedenfor
utbyggingsområdet.
Øvre Otta-utbyggingen planlegges uten
nye reguleringsmagasin. To eksisterende magasin, Breidalsvatnet og
Rauddalsvatnet, inngår i planene. Glommen og Laagens Brukseierforening
har konsesjon på disse reguleringene gitt ved kgl. res.
av 20. august 1948. Det nye prosjektet påvirker Breidalsvatnet
og Rauddalsvatnet ved at Glitra kraftverk tar sitt driftsvann bl.a.
fra inntak direkte i magasinene, og fallhøyden i Glitra kraftverk
vil således være bestemt av magasinvannstandene.
I tillegg vil vann fra flere nye nedbørfelt kunne overføres
til og lagres i Breidalsvatnet og/eller Rauddalsvatnet.
Utbyggingsplanen har følgende hovedtrekk:
Fallet fra Rauddalsvatnet/Breidalsvatnet
til foten av Dønfossen utnyttes i to kraftverk, i alt ca.
475 m. Øverst utnytter Glitra kraftverk et brutto fall
på ca. 325 m fra Rauddalsvatnet/Breidalsvatnet
til Pollvatnet. Dagens regulering i de to magasinene blir uendret. Rauddalsvatnet
er regulert mellom kote 882,4 og kote 912,7 med et brutto magasin
på 166 mill. m3. Breidalsvatnet
er regulert mellom kote 887,4 og kote 900,4 med et brutto magasin
på 70 mill. m3. Siden Rauddalsvatnet har
høyere HRV og lavere LRV enn Breidalsvatnet, vil Glitra
kraftverk måtte vekselkjøre på de to
inntakene når magasinfyllingene tilsier det. De to magasinene forbindes
med en tunnel som dels vil fungere som driftstunnel dels som overføringstunnel.
På denne tunnelen tas avløpet fra Måråi
(80 km2), Åfotgrovi (4,6 km2), Blankåi (3,3 km2)
og Glitra (25,8 km2) inn via bekkeinntak
og sjakter. Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2),
Vulu (37,5 km2) og Mosagrovi (8,2 km2) overføres til tunnelen Breidalsvatnet-Rauddalsvatnet
via en overføringstunnel på ca. 12,5 km.
I alt vil Glitra kraftverk få et middeltilløp
på 960 mill. m3 pr. år
fra et nedbørfelt på 681 km2.
Installasjonen er foreslått til 170 MW fordelt på to
aggregater. Midlere årsproduksjon er beregnet til ca. 688
GWh. Dette er bruttoproduksjon uten fradrag for minstevassføringer
utover de som gjelder i dag, 0,35 m3/s
fra Rauddalsvatnet og 0,3 m3/s
fra Breidalsvatnet.
Øyberget kraftverk får inntak
i Heggebottvatnet som forutsettes hevet permanent fra normalvannstand
kote 572 til kote 576, og med mindre endringer over døgnet på grunn
av varierende last natt og dag (døgnregulering). Øyberget
får en brutto fallhøyde på ca. 150 m. Tilløpet
blir 1 086 mill. m3 pr. år. Installasjonen
er foreslått til 104 MW fordelt på to like aggregat.
Midlere årsproduksjon er beregnet til 381 GWh uten hensyn
til eventuelle nye minstevassføringer.
Overføring av kraften forutsettes å skje
ved en 132 kV-ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og
en 300 kV-ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon.
Videre forutsettes bygget en ny 66 kV-ledning
mellom Øyberget og Skjåk I kraftverker.
I alt vil det bli bygget ca. 10 km anleggsveger
for utbyggingen.
Den omsøkte utbyggingsplanen vil gi
en kraftproduksjon på 1 049 GWh/år. Byggetiden
er beregnet til 3H år.
Totalkostnadene for kraftutbyggingen inkludert
ledningsbygging er beregnet til ca. 2 mrd. kroner.
Når det gjelder eventuelle alternative løsninger, er en
del alternativvurderinger referert i søknaden om utbygging.
Det vises til at alternativer som kommer innunder Verneplan IV eller
Samlet Plan kategori II ikke er aktuelle i søknadssammenheng
nå. De alternativene de fleste høringsinstansene
har vært mest opptatt av, er i hovedsak reduserte alternativ
innenfor det planområdet søknaden omfatter. Hoveddata
i sammendrag for noen slike alternativ med endring i kostnads- og produksjonstall
er presentert i meldingen. Det er gjengitt en oppsummering av økonomiske
og andre konsekvenser ved å utelate deler av den foreslåtte
utbyggingen.
Norges vassdrags- og energiverk (NVE) la frem
følgende innstilling til Olje- og energidepartementet 10. mars
1997:
1. Kraftlaget Opplandkraft,
Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening har sendt
NVE søknad datert 3. januar 1996 om nødvendige
konsesjoner for; kraftverkene Glitra og Øyberget og diverse
overføringer av vassdrag i Øvre Otta.
2. Kraftlaget Opplandkraft og Tafjord Kraftselskap har
sendt NVE søknad datert 11. januar 1996 om konsesjon for
bygging og drift samt ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
for
– transformering
og koblingsanlegg i Glitra og Øyberget kraftverker i Skjåk
kommune
– 300 kV-ledning fra Øyberget
kraftverk via Honnsjøen til Vågåmo
– transformatorstasjon i Skjåk,
Lom og Vågå kommune, lengde ca. 56 km (to hovedalternativer)
– 132 kV-ledning Glitra-Øyberget,
lengde 14 km i Skjåk
– 66 kV-ledning Skjåk
I-Øyberget, lengde 8 km.
I henhold til lov om vern mot forurensninger
og mot avfall søker selskapene om tillatelse til å gjennomføre Øvre
Otta-prosjektet i sin helhet og slik det er beskrevet i teknisk
plan og tilhørende konsekvensutredninger.
NVE viser til at det har vært planlagt
kraftutbygging i vassdraget alt fra midten av 1960-tallet og konsesjon har
vært søkt etter ulike alternativ. I forbindelse
med Samlet Plan for vassdrag ble det utarbeidet en rekke forskjellige
planløsninger med forskjellig omfang av regulering og overføringer.
Ved behandlingen av verneplan IV og rulleringen
av Samlet Plan i Stortinget våren 1993, ble sideelvene Bøvri,
Skjøli og Ostri med Tundra vernet mot kraftutbygging. Tora
med Føysa ble også behandlet, men ble ikke tatt
med i verneplanen. Nærings- og energidepartementet mente
at de øvre delene av disse elvene bør unntas fra
kraftutbygging og at avgrensingen bør gjøres gjennom
vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Verneverdiene i de nedre delene
forutsettes ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre
Otta-utbygging.
I rulleringen av Samla Plan for vassdrag er Øvre Otta-prosjektet,
alternativ VA, plassert i kategori I, gruppe 5. Dette alternativet
er identisk med den planen det nå søkes konsesjon
for, og hvor Tora og Føysa forutsettes overført
til Rauddalsvatnet ved kote ca. 980.
NVE viser til at den omsøkte utbyggingen
medfører konsesjonspliktige høyspentanlegg i kraftverkene
og nye overføringsledninger til Vågåmo.
I henhold til energiloven sender Opplandkraft og Tafjord Kraftselskap
egen søknad om dette, som er samordnet med planene for øvrig.
NVE peker på den betydelige kraftproduksjon
på om lag 1 mrd. kWh/år (1 TWh) som utbyggingen
vil gi til en rimelig kostnad, og at utbyggingen vil gi et viktig bidrag
til kraftbalansen etter 2000. Prosjektet vil ikke innebære
noen nye reguleringer i vassdraget.
De største negative konsekvensene er
knyttet til redusert vannføring på bekke- og elvestrekninger
nedenfor inntak og på utbygde elvestrekninger. Dette kan gå utover
opplevelses- og rekreasjonsverdien av området, noe som
i sin tur kan få betydning for reise- og friluftsliv i
området.
NVE fant etter en samlet vurdering at fordelene
er større enn skadevirkningene og ulempene ved overføringen
av Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove
og Glitra til Breidalsvatnet/Rauddalsvatnet. Vilkårene
i vassdragsreguleringsloven § 8 ble dermed ansett oppfylt.
Av hensyn til både landskapsmessig
verdi, fisk/fiske og en viss variasjon i vannføringen
over året på nedenforliggende elvestrekninger
anbefalte NVE at de omsøkte overføringene av Blankåe
og Måsågrove ikke omfattes av konsesjonen. Dette
er etter ønske fra flere av høringsinstansene,
deriblant Skjåk kommune. Bortfallet av disse overføringene
med tillegg av økt minstevannføring medfører
et produksjonstap på 57 GWh/år.
Samlet produksjon etter NVEs innstilling vil
bli på 992 GWh/år.
Olje- og energidepartementet sendte 19. mars
1997 NVEs innstilling til høring blant berørte
kommuner og offentlige instanser.
Landbruksdepartementet konkluderte slik:
«Landbruksdepartementet vil derfor ikke gå imot hovedkonklusjonene
i NVEs innstilling under forutsetning av at utbygger iverksetter
avbøtende tiltak, men vil klart fraråde at det
velges en full utbygging.»
Miljøverndepartementet oppsummerte
bl.a. slik:
«Ved Stortingets behandling av Samlet plan 1993, ble
det forutsatt at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke skulle
være til hinder for realisering av det prosjektet i Øvre
Otta som var plassert i kategori I, og som omfatter inntak av Tora
og Føysa. På bakgrunn av dette, kan Miljøverndepartementet
etter en helhetlig vurdering, ikke finne grunnlag for å be
om at hele nordoverføringen tas ut av planen.
På bakgrunn
av de store friluftsinteressene i området, vil Miljøverndepartementet
allikevel gå inn for at overføringen av Føysa
utelates.»
Oppland fylkeskommune uttalte bl.a.:
«Av hensyn til en riktig utnyttelse av energiressursene
i Øvre Otta og behovet for ny kraft, mener fylkesutvalget
at prosjektet ikke bør reduseres ytterligere.»
Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon
og Norges Naturvernforbund gikk samtlige imot utbyggingsplanene.
Blant de berørte kommunene gikk Skjåk
inn for at det ble gitt konsesjon i tråd med NVEs innstilling.
Lom og Vågå gjentok sin motstand mot utbyggingen
hovedsakelig begrunnet ut fra kraftledningsproblematikken. Sel kommune
er ikke direkte berørt av utbyggingsplanene, men har uttrykt
bekymring for konsekvensene nedover i vassdraget.
Departementet viser i meldingen til at konsesjon vanligvis
bare skal gis hvis skadene eller ulempene for allmenne eller private
interesser er av mindre betydning sammenlignet med fordelene som
overføringene vil medføre. Noen kvalifisert overvekt
kreves det ikke.
Departementet viser til at en utbygging av Øvre Otta
vil styrke kraftoppdekningen med ca. 1 TWh/år ved
siden av konvertering av en del sommerkraft til vinterkraft. Det
vises også til de mer indirekte fordeler for sysselsettingen
og økt næringsvirksomhet i distriktet som utbyggingen
vil medføre, samt betydningen av den økonomiske
kompensasjonen som vil ytes i form av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, skatteinntekter
og næringsfond. Skadene/ulempene ved utbyggingen
relaterer seg i hovedsak til de planlagte overføringene
av sideelvene. Departementet viser til at ulempene først
og fremst består i minsket vannføring, noe som
betyr en reduksjon av vassdragets opplevelses- og rekreasjonsverdi.
Det vises også til ulemper som nye steintipper, anleggsveier
og økt trafikk i anleggsperioden som vil følge
med utbyggingen.
Etter en samlet gjennomgang vurderer departementet
at hensynet til natur og miljø i denne saken må tillegges
avgjørende vekt på bekostning av det utbyggingen
ville medføre bl.a. i form av økt krafttilgang. Departementet
anser at skadene og ulempene for de allmenne interesser er av større
betydning sammenlignet med de fordeler som reguleringen og utbyggingen ville
medføre.
Etter departementets syn bringer ikke innsigelsen
fra konsesjonssøkerne inn nye momenter som kan få betydning
for departementets vurdering av saken. Departementet viser videre
til at selv om et prosjekt er plassert i Kategori I i Samlet Plan,
betyr ikke det at det er noen automatikk i at konsesjon skal gis.
Ved en slik plassering er det åpnet for konsesjonsbehandling, søker
har imidlertid ikke noe krav på å få konsesjon. Det
er opp til konsesjonsmyndighetens frie skjønn i det enkelte
tilfelle å vurdere tiltakets konsekvenser utfra det skjønnskriterium
som oppstilles i vassdragsreguleringsloven § 8.
Departementet viser for øvrig til at
Skjåk kommune og Oppland fylkeskommune går inn
for utbygging, men vurderer at et nasjonalt hensyn om å bevare
vannføringen i hovedvassdrag og sideelver med de fordeler dette
gir for friluftsliv og landskap, må ha forrang. Videre
legger departementet vekt på at nabokommunene Lom og Vågå går
sterkt imot prosjektet på grunn av kraftledningen de ville
fått gjennom sine kommuner. Departementet viser også til
at Øvre Otta er ett av de viktigste eksempler på høyfjellsvassdrag
som står igjen og som ikke omfattes av verneplanene. Det
vil kunne oppstå negative virkninger i randsonen til Reinheimen
nasjonalpark som en følge av oppføring av kraftledninger,
andre elektriske anlegg og innretninger i forbindelse med overføringer
og utbygging av vassdraget. Av hensyn til landskapskvalitetene i
området mener departementet det vil være uheldig
med en overføring av sideelvene Tora og Føysa.
Olje- og energidepartementet viser til at skadevirkningene
ved dette prosjektet overstiger fordelene, og opprettholder avslaget
på søknaden om konsesjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Sigurd Grytten, Bent Hegna, Torny Pedersen
og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Vivian
Knarvik Bugge og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan
Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til departementets avslag på søknad om konsesjon
og de vurderinger som ligger bak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietforeslår:
«1. Kravet
fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens
og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energi-departementets
avslag på søknaden om kraft-utbygging i Øvre
Otta tas delvis til følge.
2. Den del av søknaden om kraftutbygging
i Øvre Otta som omfatter overføringene samt over-føringstunnelen
fra Breidalsmagasinet til Glitra avslås.
3. Stortinget forutsetter at Kongen i
statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta
etter vassdragsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2 og fastsetter
vilkårene for en slik tillatelse.»
Disse medlemmer tar kravet fra
Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens
og Laagens Brukseierforening om overprøving av departementets
avslag delvis til følge. Dette innebærer avslag
på alle overføringene i tillegg til over-føringstunnelen
fra Breidalsmagasinet til Glitra. Uten overføringene vil
konsesjonssaken, etter hva disse medlemmer har fått
opplyst i brev til komiteen fra Olje- og energidepartementet datert
27. mai 1999, bli behandlet etter vassdragsloven basert på en
planendringssøknad. Disse medlemmer forstår
det slik at konsesjonssaken i utgangspunktet kan foretas på grunnlag
av de godkjente konsekvensutredningene. Tillatelse til kraftutbygging
etter denne lov gis av Kongen i statsråd uten at det er
noe krav om å forelegge saken for Stortinget. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Kongen i statsråd
tar endelig stilling til vilkårene for utbyggingen, herunder
vilkår om næringsfond og minstevannføring.
Disse medlemmer viser til at
den daværende Arbeiderpartiregjeringen i 1993 foreslo og
fikk vedtatt vern av nær to tredjedeler av kraftpotensialet
i Øvre Otta gjennom verneplan 4. En tredjedel, eller ca.
1 000 GWh ble plassert i kategori I i Samlet plan og dermed åpnet
for konsesjonsbehandling for utbygging. Disse medlemmer viser
til at det er den delen som ble frigjort for konsesjonsbehandling
som nå vurderes for utbygging.
Disse medlemmer viser til at
det omsøkte utbyggingsalternativet, korrigert for NVEs
krav blant annet til minstevannføring, vil gi om lag 970
GWh. Dette alternativet innebærer at seks sideelver samt hovedvassdraget
mellom Grotli og Pollfoss berøres i større eller
mindre grad. I tillegg krever utbyggingen en ny 300 kV-kraftledning
mellom Øyberget og Vågåmo som skal erstatte
dagens 66 kV-ledning. Dette kan få negative konsekvenser
for villreinstammen. I tillegg vil nye kraftledninger ha negative
effekter på landskapet fordi de blir større og
kraftigere.
Disse medlemmer mener at det
omsøkte prosjektet vil innebære for omfattende
naturinngrep i vassdragsnaturen. Spesielt mener disse medlemmer at
det er uheldig med den sterkt reduserte vann-føringen i
de berørte sideelvene samt i hovedvassdraget. Samtidig
vil disse medlemmer påpeke at det i Øvre
Ottavassdraget allerede er gjort store inngrep, at viktige deler
av vassdraget er regulert og at det er bygget store magasiner.
Disse medlemmer mener derfor
at det er mulig å gjennomføre en begrenset utbygging
som vil gi minimale ytterligere inngrep i vassdraget, men samtidig
gi en betydelig økt kraftproduksjon. Dette vil være
fornuftig av hensyn til miljøet og av hensyn til behovet for å øke
tilgangen på forurensningsfri, fornybar vannkraft.
Disse medlemmer mener derfor
at anken til utbyggerne må tas til følge, men
at en slik utbygging må skje innenfor følgende
begrensninger, utover de som allerede er lagt av NVE: Alle de seks
sideelvene i Billingsdalen, Tora, Føysa og Vulu, Måråe, Åfotgrove og
Glitra tas ut. Det er ifølge departementets brev til komiteen
av 11. mai 1999 anslått å gi en årlig
produksjon på 544 GWh.
Med en slik utbygging blir vannføringen
både i de seks sideelvene og i hovedvassdraget mellom Grotli
og Pollfoss i all hovedsak som i dag. Med dette alternativet vil
det også være mulig å benytte 132 kV-kraftledning
i stedet for 300 kV-linje. Fordelene med 132 kV-linje er at den
spesielt i skogsterreng vil virke mindre forstyrrende enn 300 kV-linje
fordi mastene er mindre.
Ifølge utbyggernes anslag varierer
produksjonskostnadene, sett bort ifra kostnadene knyttet til kraftledninger,
fra 1,80 kroner/kWh ved full utbygging til 1,91 kroner/kWh
ved en utbygging på 544 GWh. Dersom kostnadene for kraftledningene
inkluderes, varierer kostnadene fra 1,95 kroner/kWh ved
full utbygging til 2,06 kroner/kWh ved en utbygging på 544
GWh. Kostnadene varierer med andre ord med om lag 2-3 prosentpoeng.
Salgsinntektene ved en redusert utbygging vil være lavere
enn ved full utbygging. På den annen side vil investeringen
ved en utbygging på 544 GWh være om lag den halve,
noe som innebærer lavere risiko.
Disse medlemmer vil vise til
at alle kostnadsanslag er beheftet med usikkerhet, og at kostnadene
ved de ulike utbyggingsalternativene må betraktes som om
lag de samme. Disse medlemmer vil også påpeke
at lavere kraftpriser kan redusere lønnsomheten ved alle
utbyggingsprosjekter, uavhengig av den forventede kraftmengde.
Disse medlemmer vil understreke
at det er opp til utbygger å avgjøre om utbygging
skal finne sted dersom konsesjon gis.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre og medlemmet Sanner
fra Høyre vil gå imot utbygging av Øvre Otta
og går inn for at klagen på avslag på konsesjon avvises.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget går imot utbygging
av Øvre Otta.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at utbyggingen ikke vil fjerne behovet for import av kraft.
En full utbygging av Øvre Otta dekker bare om lag fire
måneders økning i elforbruket. Utfordringen i
norsk kraftforsyning vil dermed også etter en utbygging
være at vi forbruker mer elektrisitet enn vi produserer. Disse medlemmer vil
vise til at det norske elektrisitetsforbruket er et av de høyeste
i verden, samtidig er prisene de laveste i Europa. En videre utbygging
av vannkraften er derfor ikke en naturlig løsning på denne
utfordringen. Disse medlemmer mener det i første rekke
må satses på energisparing, utbygging av infrastruktur
for vannbåren varme, modernisering av eldre kraftverk og
utbygging og utvikling av nye, fornybare energikilder. Disse
medlemmer mener at epoken med de store vannkraftutbyggingene
er over.
Disse medlemmer viser til at
konsesjon vanligvis bare skal gis hvis skadene eller ulempene for
allmenne eller private interesser er av mindre betydning sett i
forhold til fordelene som tiltaket vil medføre. Det vises
også til at selv om et prosjekt er plassert i Kategori
I i Samlet Plan medfører ikke det at konsesjon automatisk
skal gis. Disse medlemmer viser til at alternativet
det er søkt konsesjon for vil gi økt krafttilgang
på om lag 1 TWh/år. I tillegg kommer
andre positive virkninger som sysselsetting og økt næringsvirksomhet
som konsekvens av utbyggingen, avgifter, skatteinntekter og næringsfond. Disse
medlemmer legger imidlertid avgjørende vekt på de
skader og ulemper som utbyggingen påfører miljøet
og naturen i området som vurderes som ett av de viktigste
eksempler på urørte høyfjellsvassdrag
som ikke omfattes av verneplanene. Skadene på naturmiljøet
dreier seg om redusert vannføring og dermed redusert opplevelses- og
rekreasjonsverdi, steintipper, anleggsveier og kraftlinjer som vil
ha store negative konsekvenser både for villreinstammen
i området og for naturopplevelsen. Utbyggingen vil forringe
områdene i utkanten av den planlagte Reinheimen nasjonalpark. Disse
medlemmer vil henvise til høringssvarene hvor det
fremgår at Norges Turistråd og Reiselivsbedriftenes
Landsforening er bekymret for de konsekvenser en utbygging vil ha
for turismen i området. Redusert opplevelsesverdi vil trolig
også medføre redusert tilstrømning av
turister. Disse medlemmer har også merket
seg at de berørte kommunene har ulike holdninger til prosjektet.
Skjåk kommune går inn for utbygging mens Lom og
Vågå er motstandere. Disse medlemmer mener
videre det er viktig å bevare et av de siste urørte
høyfjellsvassdrag for de kommende generasjoner. Vi har
allerede bygget ut store deler av norske vassdrag. Derfor er det
særlig viktig å bevare urørt natur for
senere generasjoner.
Disse medlemmer har etter en
helhetsvurdering kommet til at en utbygging av området,
slik det er søkt konsesjon om, vil ha så omfattende
negative virkninger at utbyggingen ikke kan tilrås.
Komiteens medlem Sanner fra
Høyre vil gå imot utbygging av Øvre
Ottavassdraget, og viser til at dette standpunkt deles av et betydelig
mindretall i Høyres stortingsgruppe. En utbygging vil alltid
være en avveining mellom fordeler og ulemper. Dette medlem mener
at en utbygging har klart flere ulemper enn fordeler.
Dette medlem legger særlig
vekt på følgende forhold:
1. Vern av verdier
– En utbygging
vil representere et klart inngrep i et unikt elve- og fosselandskap.
Restvannføringen i flere elver og fosser blir helt marginal.
Heggebott-vatnet skal heves med 4 meter – det vil gi en
markert endring i landskapsbildet ved at bl.a. øya midt i
vannet og våtmarker rundt blir satt under vann. Stenmasse
fra nesten 40 km tunneler vil danne skjemmende steintipper.
– Kraftlinjene skal legges i urørt
høyfjellsnatur i randsonen av den planlagte Reinheimen
nasjonalpark.
– Området er ett av de
aller siste europeiske villreinområdene som fortsatt er
intakt. Reinheimen nasjonalpark er under etablering. Utbyggingsområdet
inkluderer noen av reinens viktigste vinterbeiter. Det er usikkerhet
knyttet til konsekvensene av kraftlinjene, men ifølge en
rapport fra Norges Landbrukshøyskole og Stiftelsen for
naturforsk-ning kan konsekvensene for reinstammen bli betydelig.
Det antydes en reduksjon på 400 til 600 dyr.
– Øvre Otta er tilgjengelig.
Mens vannkraftutbygging i andre områder delvis har gjort
naturen mer tilgjengelig, vil en utbygging av Øvre Otta
forringe tilgjengelig natur. Vassdraget ligger ved en av de mest
populære turistveier mellom Østlandet og fjordene
på Vestlandet hvor natur og miljø utgjør en
helhet. Området er et populært turist- og friluftsområde.
Det vises i den forbindelse til at reiselivsnæringen har
gått klart imot utbygging.
2. La neste generasjon avgjøre
I løpet av et par generasjoner er store
deler av vannkraftpotensialet bygget ut. Av et totalt vannkraftpotensiale
på 178,3 TWh.:
– er 64
pst. bygget ut
– er 20 pst. vernet
– 16 pst. gjenstår.
Utbyggingen har vært en viktig faktor
i industrireisning og sørget for rikelig og rimelig strøm
til befolkningen. Et sentralt spørsmål er imidlertid
om en ytterligere del av vannkraftpotensiale skal utnyttes ved at vassdrag
bygges ut. Dette medlem mener at generasjonsperspektivet
skal legges til grunn for de politiske beslutningene. Utbygging
av Øvre Otta er en beslutning som ikke kan gjøres
om. Dersom vassdraget bygges ut velger vi kraftproduksjon fremfor
naturopplevelser, et valg dette medlem mener bør
overlates til neste generasjon.
3. Det eksisterer alternativer
Det er et paradoks at Norge med våre
store naturressurser har underskudd på kraft. I 1998 var
forbruket på 120 TWh, Norge importerte 3,6 TWh. Etterspørselsveksten
var 3,5 pst. En utbygging av Øvre Otta ville i 1998 tilsvart
ca. 4 mnd. forbruksvekst. Øvre Otta vil derfor bare bli
et beskjedent bidrag til å dekke etterspørselsveksten.
Norge må uansett se etter andre alternativer for å dekke
kraftunderskuddet. Dette medlem viser
til at det er et stort potensiale for energieffektivisering. Dette medlem er tilhenger av gasskraftutbygging,
og mener at gasskraft kan realiseres innenfor rammen av Kyotoavtalen
enten ved at kraftverkene benytter seg av Kyotomekanismene, eller at
det utvikles kommersiell realiserbar renseteknologi. Videre er det
et stort potensiale knyttet til:
– Opprustning
av eksisterende vannkraftverk.
– Nye fornybare energikilder som
bioenergi, men særlig varmepumper.
Dette medlem mener
at disse momentene tilsier at Øvre Ottavassdraget ikke
bør bygges ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
«Stortinget ber Regjeringen imøtekomme
anken fra konsesjonssøkerne, Kraftlaget Opplandkraft, Tafjord Kraft
AS og Glommens og Laagens Brukseierforening (GBL) om konsesjon til
bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øvreberget,
og til å overføre flere vassdrag i Øvre
Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet
og Rauddalsvatnet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og medlemmet Johnsen fra Høyre vil minne om at
Norge, ved inngangen til et nytt årtusen, står
overfor betydelige utfordringer i energisektoren. Statistikk for
1998 viser at vi for tredje år på rad har en netto
import av elektrisk kraft, og at 1995 var det siste året
med kraftoverskudd.
Et sentralt spørsmål som disse
medlemmer stiller seg i den anledning er om vi noen gang
kommer tilbake til en slik situasjon igjen. Selv i år med
over middels nedbør og normal temperatur, er vi nå avhengig
av import.
Disse medlemmer vil vise til
at forbruket av elektrisitet har over en lang periode vist en betydelig vekst.
De siste 10-12 årene har økningen vært
på ca. 1,4 pst. årlig, mens utbyggingen og planlegging
av ny produksjonskapasitet har vært på et lavmål
i forhold til økningen i forbruket.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Norge nå er inne i den situasjon at det i normalår
produseres mindre elektrisitet enn det som forbrukes. Med denne utviklingen
landet er inne i, må man fremdeles regne med økt
etterspørsel etter elektrisitet, noe som må føre til økt
import.
Disse medlemmer stiller seg positive
til utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme vassdragsprosjekter,
dvs. prosjekter med netto grunnrente. Ved beregningen av samfunnsøkonomisk
lønnsomhet må en i tillegg ta hensyn til de positive
miljøeffektene av hva ny vannkraftutbygging kan gi ved å produsere
ren norsk energi som igjen kan erstatte import av forurensende kull-
og oljekraftverk i Europa.
Disse medlemmer vil påpeke
at kraften fra Glitra Øyberget kan erstatte ca. 1 TWh kullkraft
pr. år. Dette vil gi en reduksjon på CO2-utslipp på ca. 800 000 tonn
pr. år, noe som for øvrig er en betydelig reduksjon hvis
man ser dette opp mot Kyoto-forhandlingene.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at utbyggingen er i tråd med intensjonen om å satse
på opprusting og bedre utnyttelse av allerede eksisterende
vannkraftanlegg, og har etter en samlet vurdering kommet frem til
at fordelene er større enn skadevirkningene og ulempene
ved overføring av Føysa, Tora, Vulu, Måråde, Åfotgrove
og Glitra til Breidalsvatnet/Rauddalsvatnet.
Disse medlemmer har merket seg
at NVEs vurdering av de samlede naturinngrepene vil bli relativt moderate
i forhold til den kraftmengde som innvinnes, samt at utbyggingen
er rimelig i forhold til gjennomsnittlige utbyggingskostnader for
gjenværende vannkraftprosjekter som er plassert i Samlet
Plan Kategori I.
Disse medlemmer har også merket
seg at Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 118 (1991-92) og Innst.
S. nr. 116 (1992-93) ikke gikk inn for at Tora/Føysa
(Øvre Otta) skulle vernes i Verneplan IV.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et flertall i Høyres stortingsgruppe går
inn for full utbygging av Øvre Ottavassdraget, mens et
betydelig mindretall er imot utbygging. Høyre vil derfor
fremme forslag om en redusert utbygging som gir om lag 700 GWh.
Ved dette alternativet tas sideelvene Tora, Føysa, Vulu
og Glitra ut av reguleringen.
Komiteens medlem Johnsen fra
Høyre foreslår:
«1. Kravet
fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens
og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energidepartementets
avslag på søknaden om kraftutbygging i Øvre
Otta tas delvis til følge.
2. Den del av søknaden om kraftutbygging
i Øvre Otta som omfatter overføringene av Tora,
Føysa, Vulu, Blankåe og Måsågrove
avslås.
3. Stortinget forutsetter at Kongen i
statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta
etter vassdragsreguleringsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2
og fastsetter vilkårene for en slik tillatelse.»
Dette medlem tar kravet
fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og
Laagens Brukseierforening om overprøving av departementets
avslag delvis til følge. Dette innebærer avslag
på overføringene av Tora, Føysa, Vulu,
Blankåe og Måsågrove. Tillatelse til
kraftutbygging etter vassdragsreguleringsloven gis av Kongen i statsråd.
Tillatelse bør ikke gis før saken har vært
forelagt Stortinget. Dette medlem forutsetter derfor
at Kongen i statsråd etter Stortingets behandling av St.meld.
nr. 50 (1997-98) tar endelig stilling til vilkårene for
utbyggingen, herunder vilkår om næringsfond og
minstevannføring.
Dette medlem fremmer forslag
om en redusert utbygging av Øvre Ottavassdraget tilsvarende
700 GWh. Dette medlem viser til at utviklingen i
energiforbruket har ført til at Norge i dag er en netto
importør av elektrisk kraft. Importbehovet er økende.
Selv med satsing på energiøkonomisering forventes
forbruket å øke i årene fremover. Dette
medlem viser til at Norge har et betydelig potensiale for økt
kraftproduksjon; både gjennom fortsatt satsing på vannkraft
og bygging av gasskraftverk.
Dette medlem legger vekt på at
vannkraft er en ren og fornybar energikilde. Ved behandlingen av Samlet
Plan, og Verneplan IV i 1993 sa Stortinget ja til en fortsatt skånsom
utnytting av vannkraft, samtidig som de miljømessig mest
verdifulle vassdragene ble vernet. Stortingets behandling innebar
at Øvre Ottavassdraget ble frigitt for konsesjonsbehandling
i henhold til foreliggende plan for Glitra-Øyberget-prosjektet.
Prosjektet omfatter fallrettigheter som Opplandkraft sammen med
Tafjord Kraftselskap ervervet i 1967, og som det årlig
utbetales 4,5 mill. kroner i erstatning for inntil utbygging skjer. Dette
medlem viser til at Glitra-Øyberget er et av 10
-12 prosjekter innenfor Kategori I i Samlet Plan. Disse representerer i
alt mellom 10 og 12 TWh.
Dette medlem legger samtidig
vekt på at utbyggingen av Glitra-Øyberget er en
videreutvikling av et mer enn 50 år gammelt vannkraftsystem.
Prosjektet krever ikke utvidelse av eksisterende magasin og neddemming
av nye områder. De største naturinngrepene er
allerede foretatt. Dette medlem viser videre til
at en løsning der sideelvene Tora, Føysa, Vulu
tas ut, vil sikre et viktig elve- og fosselandskap i utkanten av
den planlagte Reinheimen nasjonalpark. Dette tilsier at en utbygging
på ca. 700 GWh er et miljømessig skånsomt prosjekt.
Dette medlem viser til at Nord-Gudbrandsdal
er en av landets mest næringsfattige regioner. Regionen er
gjennom årene påført betydelige belastninger
som følge av omfattende verneplaner, bl.a. som utpekt kjerneområde
for rovvilt. I tillegg kommer konsekvensene av det generelle vassdragsvernet,
som båndlegger betydelige områder, og de foreliggende
planene om utvidelse av de eksisterende nasjonalparkene, - og nye Reinheimen
nasjonalpark. Avviklingen av Hjerkinn Skytefelt med de konsekvenser
det får for Forsvarets virksomhet i Nord-Gudbrandsdal bidrar
ytterligere til å svekke det regionale næringsgrunnlaget.
Dette medlem legger på denne bakgrunn stor
vekt på de betydelige fordelene utbygging av Øvre
Otta innebærer for lokalsamfunnet og det regionale næringslivet.
I tillegg til skatteinntekter og arbeidsplasser knyttet til selve
prosjektet kan kraftutbyggingen skape betydelige ringvirkninger
for regional næringsutvikling i Øvre Gudbrandsdalen.
Dette medlem viser til at det
er både fordeler og ulemper knyttet til det omsøkte
prosjektet om utbygging av Øvre Ottavassdraget. En samlet
vurdering der økt kraftproduksjon og lokale interesser
veies opp mot naturinngrepene taler for utbygging. Dette
medlem viser til Høyres merknader ovenfor og foreslår
en utbygging av Glitra-Øyberget på ca. 700 GWh.
Dette innebærer at nordoverføringen sløyfes
slik at elvene Tora, Føysa, Vulu og Glitra tas ut av prosjektet.
For øvrig gjennomføres prosjektet i tråd
med NVEs anbefaling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
komiteen i denne sak behandler avslag på søknad
om konsesjon, og dette medlem forholder seg formelt
til at det kun foreligger et omsøkt alternativ, og at eventuelle
alternative utbyggingsløsninger må følge
ordinære prosedyrer for konsesjonssøknader.
Øvre Otta og kraftbalansen
Dette medlem er innforstått
med at Norge har problemer i forhold til kraftbalansen, og tidvis
må importere kraft fra andre land bl.a. fra kullkraftverk
i Danmark. Dette medlem er enig i at dette er beklagelig
og ikke ønskelig, og at det innen 2008 i forbindelse med
implementeringen av Kyotoavtalen bør være ordnet
opp i. Innen dette tidspunkt vil det være avgjørende
at det utarbeides tiltak og handlingsplaner som stanser veksten
i forbruket og samtidig gjør oss uavhengige av import av
miljø- og klimafiendtlig kraft. Det å stanse veksten
i forbruket er kanskje den største utfordringen. Tidligere
statsråd Thorbjørn Berntsen illustrerer på sin
måte hvor sammensatt denne utfordringen er gjennom følgende
uttalelse:
«Forbrukshysteriet er snart gått så langt
at vi må bygge ut Øvre Otta bare for å dekke
strømforbruket i den nye hytta til Kjell Inge Røkke."
Dette medlem vil bare berøre
elementer av energiutfordringene i denne saken, og vil avvente å konkretisere
tiltak og handlingsplaner i gjennomgangen av Energimeldingen som
skal behandles til høsten i år. En eventuell utbygging
av Øvre Otta betyr svært lite for kraftbalansen,
og dette medlem har bl.a. derfor valgt å behandle
saken i forkant av Energimeldingen. En eventuell utbygging vil tross
alt ikke dekke mer enn 3-4 måneder av prognostisert økning
av energiforbruket. Det må altså helt andre og
større grep til i spørsmålet om å løse
veksten i energiforbruket.
Vurdering av ny energilov
Den nye energiloven, som begynte å virke
i 1991, gjorde at vi fikk en pause i presset på å bygge
ut mer vannkraft. Det faktum at vi i starten på 90-tallet
hadde et solid kraftoverskudd gjorde bl.a. lønnsomheten
usikker i de ulike påtenkte kraftutbyggingsprosjekter.
Men den nedturen vi hadde i norsk økonomi på slutten
av 80- og begynnelsen av 90-tallet, ble erstattet av en ny vekstperiode.
Derved økte også forbruket av kraft, og konsesjonssøknadene
kom på bordet igjen. Samtidig er kraftutveksling/eksport,
inkludert effektproduksjon, blitt brukt som et tilleggsargument
for å bygge ut verneverdige vassdrag. Dette medlem viser
til at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring har varslet
en gjennomgang av energiloven og ser fram til Regjeringens vurderinger
i forbindelse med denne saken.
Konsekvenser av en utbygging
Internasjonale forpliktelser
og turisme
Dette medlem vil peke på at
arealet av urørt eller lite kulturpåvirket natur
reduseres stadig, og at vannkraftutbygging har vært en
viktig årsak til dette. Det er i denne sammenheng viktig å understreke
at bevaring av økosystemer, biologisk mangfold og uberørt
natur også må ses i et internasjonalt perspektiv.
Norge har en internasjonal forpliktelse til å sikre store
sammenhen-gende leveområder for villreinen, og dersom det
blir utbygging, må det bygges ny kraftlinje over fjellet
til Vågå. Kraftlinjen vil, som påvist
i en rapport, ha negative konsekvenser for villreinen, jf. "interimrapport
på effekter av kraftlinjer på rein - konsekvenser
av foreslått utbygging av Øvre Otta på villrein",
utarbeidet av C. Nellemann og P. Jordhøy til høring
i energi- og miljøkomiteen 11. februar 1999. Dette vil
kunne oppfattes som et brudd på våre internasjonale
forpliktelser.
Dette medlem viser til I NOU
1991:12 a - Verneplan for vassdrag IV, hvor følgende slås
fast:
«Norge har også et internasjonalt ansvar
når det gjelder vassdragsvern.»
Og videre:
«Knapt noe land i Europa har tilsvarende variasjonsbredde
i sin vassdragsnatur og kun noen få land har vernet vassdrag
mot utbygging.»
Dette er som kjent også noe av grunnen
til at bl.a. Norges Turistråd (tidligere NOTRA), samt en
rekke andre organisasjoner, har engasjert seg mot en utbygging av Øvre
Otta. Svært mange turister kommer til Norge for å se
fosser og oppleve vassdragsnaturen. Det bekreftes i mange undersøkelser.
Norges Turistråd er meget tydelig i sin bekymring for hva
en vesentlig reduksjon av vannføringen i Øvre
Otta vil kunne få for turistenes opplevelse av vassdraget
spesielt, og Norge generelt som attraktivt reisemål på lang
sikt. På strekningen mellom samløpet Tora/Føysa
og Framrusti, som er godt synlig fra riksveien, blir vannføringen redusert
med opptil 70-80 pst. Og ved inngangen til Torsdalen, hvor hovedstien
til Tafjordfjellene fra sør går, blir det bygget
inntaksdam og etablert et flere hundre meter langt magasin. Ved
Dønfossen vil campingplassen selvsagt få redusert
noe av sin kvalitet. Dette medlem mener det er god
grunn til å ta Turistrådets bekymring alvorlig
og minne om at reiselivsnæringen har svært mange
arbeidsplasser og blir sagt å være et satsingsområde.
Naturopplevelse, naturinngrep og vannføring
Dette medlem ser at en utbygging
vil representere et klart inngrep i et unikt elve- og fosselandskap
i et høyfjellsområde. Selv om mye av infrastrukturen allerede
er på plass, vil en utbygging gi kraftig reduksjon i vannføringen.
Ikke minst inngrepet i de to fjellelvene Tora og Føysa
vil bidra til å forringe naturopplevelsen, samtidig som
disse elvene ligger i innfallsporten til Reinheimen - villreinens
rike, hvor det skal opprettes nasjonalpark. For Tora blir det bygget
en 10 meter høy inntaksdam med en lengde på ca. 30
meter, og det vil dessuten danne seg et flere hundre meter langt
magasin ved inngangen til Torsdalen. Og akkurat her passerer hovedstien
inn i Tafjordfjellene fra sør. Tora blir i praksis tørrlagt,
mens Føysa får en liten restvannføring.
Konsekvensen av dette blir bl.a. at Heggebottvatnet blir regulert
4 meter ved ei utbygging. Spesiell vegetasjon vil forsvinne sammen
med den svært karakteristiske ringøya ved vatnet.
Dette medlem viser til at elva
i praksis blir bortimot tørrlagt på strekningen
mellom Heggebottvatnet og samløpet Ostri/Tundri,
uansett hvilket utbyggingsalternativ som hadde blitt valgt. Høgfossen
som det karakteristiske landskapselement og turistattraksjon den
er, vil forsvinne. Restvannføringa i det flotte fosse/strykområdet
ved Dønfossen blir liten (N av i dag) og reduserer naturopplevelsen
betydelig ved Dønfoss Camping. I Pollfossen blir vannføringa
redusert med opptil 70-80 pst., slik den altså også blir
på hele den ofte synlige strekningen mellom samløpet
med Tora/Føysa og Framrusti.
Dette medlem har oppfattet at
utbygger har arbeidet med å begrense synligheten og konsekvensene av
de steintipper og veier som er nødvendige som følge av
en eventuell utbygging, men vil påpeke at det er selvsagt
umulig å foreta en utbygging uten at negative konsekvenser
blir synlig og derved negative sett i et naturopplevelsesperspektiv.
Villrein og nye kraftlinjer
Dette medlem viser til den relativt
omfattende interimsrapporten som ble presentert på høringen omkring
effekten av kraftlinjers innvirkning på rein, og de rimelig
klare konklusjoner. Forskningsprosjektet regner med at minimum 25
pst. av eksisterende vinterbeiter kan bli avskjært uavhengig
av hvilke traséalternativer som velges til Vågå.
Av dette er den påfølgende konsekvens at reintallet
må reduseres med minimum 400-600 dyr, for å hindre
overbeiting i restområdene. Dette medlem viser
til rapporten og reagerer med vantro på hvordan det er
mulig at enkelte i sentrale stillinger har forsøkt å underminere
rapporten. Dette medlem regner med at departementet
har sørget for at det er ryddet opp i dette.
Flom og is
Dette medlem viser til at nedbørsfeltet
for Øvre Otta ligger mer enn 1 000 meter over havet. Snøsmeltingen
starter derfor sent, og vannføringen i elva er størst
fra sankthans og utover i juli. Øvre Ottas bidrag til vårflommer
i Sør-Gudbrandsdalen og i sentrale Østlandsstrøk
er derfor begrenset, og må ikke overdrives. I selve Ottadalen
har flom vært et lite problem, og noe av grunnen til dette
kan skyldes tidligere reguleringer. Det er imidlertid knyttet usikkerhet
til skadevirkningene ved en eventuell utbygging helt ned til Otta
sentrum. Det har tross alt tidligere år vært problemer
i forbindelse med høy vintervassføring og opphopning
av is. Dette problemet kan bli forsterket ved ytterligere reguleringer.
Dette ikke minst når vi vet at det er på vinteren
prisen på kraft er dyrest, og derved behovet for høy
vannføring og kraftproduksjon størst. Dette medlem vil
vise til at ved en eventuell utbygging må manøvreringsreglementet
har, klare betingelser på dette punkt, slik at flomsikring
blir prioritert foran mulighetene til økonomisk gevinst.
Lokalt engasjement
Dette medlem er kjent med at
det har vært og er et stort lokalt engasjement i spørsmålet
om utbygging og ser dette som svært positivt. I tidligere
saker om kraftutbygging har det ofte vært en positiv holdning
til utbygging lokalt. I denne saken er dette annerledes og den lokale
holdning er langt fra entydig. Tvert om er det svært mange
tilhengere av vern lokalt, så vel i kommunestyrer som ute
blant lokalbefolkningen. Det er derfor i denne saken, ikke grunnlag
for å påstå at det er storsamfunnet som ønsker
vern. Dette ønsket er så absolutt også tilstede
i det området som klarest vil merke en utbygging.
Dette medlem viser til at Skjåk
kommune er positiv til en utbygging, mens de andre kommunene i Ottadalen,
Lom, Vågå og Sel, er mot utbygging. Dette betyr
i tall at 75 kommunestyrerepresentanter er motstandere av utbygging,
mens bare 18 støtter planene. Dette medlem ser
dette som et meget tydelig signal fra de kommunene som er mest berørt. Dette
medlem har likevel forståelse for at kommuner som
Skjåk, på ulikt vis forsøker å skaffe
inntekter til slunkne kommunekasser. Det kan imidlertid knyttes
en usikkerhet til stabiliteten i disse inntektene, ikke minst med
bakgrunn i at skattelovgivningen på dette feltet er under revisjon,
og at nytt regelverk allerede skal tre i kraft fra 1. januar 2000. Dette
medlem er opptatt av å ivareta kraftkommunene,
men vil komme tilbake til dette i nevnte sak.
La kommende generasjoner avgjøre
Dette medlem finner det betimelig
i denne saken å vise til at vår tidligere statsminister
Gro Harlem Brundtland i etterkant har beklaget den meget kontroversielle
utbyggingen av Altavassdraget. Det er viktig å huske på hennes
beklagelse, når vi nå står overfor en ny
og liknende sak. Dette medlem er av den oppfatning
at om utbygging ble valgt ble kommende generasjoner fratatt valgmuligheten
til å verne dette flotte naturområdet. Med så lite
uberørt natur igjen og så mange gjennomførte
naturinngrep, ikke minst overfor vassdrag, er det et argument å gi
de som kommer etter oss valgmuligheter. Dette medlem viser
i den forbindelse til at alle de politiske ungdomsorganisasjonene,
med unntak av Fremskrittspartiets Ungdom, er mot en utbygging.
Dette medlem viser også til
at en samlet miljøbevegelse, samt foreninger som Norges
Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening går
mot en utbygging av Øvre Otta. Det er viktig å være
klar over dette, ikke minst i lys av uttalelsene fra Gro Harlem Brundtland.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og medlemmet Sanner fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget går imot utbygging av Øvre Otta.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen imøtekomme anken fra konsesjonssøkerne, Kraftlaget Opplandkraft, Tafjord Kraft AS og Glommens og Laagens Brukseierforening (GBL) om konsesjon til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øvreberget, og til å overføre flere vassdrag i Øvre Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet.
Forslag fra medlemmet Johnsen fra Høyre:
Forslag 3
-
1. Kravet fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energidepartementets avslag på søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta tas delvis til følge.
-
2. Den del av søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta som omfatter overføringene av Tora, Føysa, Vulu, Blankåe og Måsågrove avslås.
-
3. Stortinget forutsetter at Kongen i statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta etter vassdragsreguleringsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2 og fastsetter vilkårene for en slik tillatelse.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
-
1. Kravet fra Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og Laagens Brukseierforening om overprøving av Olje- og energidepartementets avslag på søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta tas delvis til følge.
-
2. Den del av søknaden om kraftutbygging i Øvre Otta som omfatter overføringene samt overføringstunnelen fra Breidalsmagasinet til Glitra avslås.
-
3. Stortinget forutsetter at Kongen i statsråd gir tillatelse til utbygging i Øvre Otta etter vassdragsloven i samsvar med begrensningen i punkt 2 og fastsetter vilkårene for en slik tillatelse.
II.
St.meld. nr. 50 (1997-98) - Om kraftutbygging i Øvre Otta - vedlegges protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. juni 1999.
Jens Stoltenberg,
leder. |
Hallgeir H. Langeland,
ordfører. |
Aud Blattmann,
sekretær. |