2.1 Sammendrag

Liberaliseringen av verdenshandelen, globalisering av økonomien og den generelle økonomiske veksten har stor betydning for skogsektoren. Samtidig som verdens skogareal reduseres, er etterspørselen etter trevirke til energiformål og industriell foredling økende. Tall fra FAO indikerer f.eks. at det globale forbruket av trevirke økte med 36 pst. i perioden 1970-1994.

Den største utfordringen i global sammenheng er å få bukt med avskogingen, som i et historisk perspektiv har vært omfattende både i nord og i sør.

Utviklingen truer i mange områder mulighetene for at skogene fortsatt skal kunne fylle viktige økonomiske og sosiale funksjoner.

Det er lite sannsynlig at det blir mangel på industrivirke på lang sikt globalt sett, og det er lite sannsynlig at den gjennomsnittlige realprisen på industrivirke vil øke vesentlig.

Departementet viser til at netto skogtilvekst i Europa fortsatt vil ligge godt over avvirkningskvantumet, og at netto stående skogvolum vil øke med ca. 200 mill. m3 pr. år.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg de analyser departementet har trukket frem når det gjelder tilgang på og etterspørsel etter trevirke globalt og i Europa. Det er stor usikkerhet i disse analysene, og komiteen legger til grunn at langsiktigheten i skogproduksjonen tilsier at en nasjonalt vanskelig kan tilpasse skogbruket og industriutviklingen fullt ut til vurderinger av fremtidig prisnivå og etterspørsel. Det vil imidlertid etter komiteens oppfatning være viktig at Norge sørger for å ta vare på skogarealene og sikrer et godt omfang på stående trevirke med god kvalitet. Det ligger store verdier i dette, både i form av et potensial for verdiskaping og i form av sikkerhet for at skogens miljøfunksjoner opprettholdes.

Komiteen vil understreke at Norge bør bidra aktivt til å utvikle bedre verktøy for fremskriving av utviklingen når det gjelder skogforråd og skogprodukter globalt. Komiteen vil her peke på verdien av gode skogregistringer. Norge bør som et ledd i bistandsarbeid og i annet samarbeid med andre land kunne bidra aktivt til en bedre ressurskartlegging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i de enkelte avsnitt i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til en økt global etterspørsel etter skog og treprodukter. Det globale forbruk av trevirke har økt med 36 pst. i perioden 1970-1994. I denne forbindelse har Norge et betydelig potensial i å kunne øke avvirkningen og dermed økt verdiskaping og eksport av produkter fra skogen. Disse medlemmer registrerer med bekymring at aktiviteten i skogen har falt de siste år, og at avvirkningen nå er nede på vel 7 millioner m3 pr. år. Samtidig øker importen av tømmer til norsk treforedlingsindustri betydelig, og ligger nå på 35-40 pst. av behovet. Denne negative situasjon kombinert med det forhold at investeringene er kraftig redusert de siste år, medfører etter Høyres oppfatning at det må legges til rette for en ny og positiv skogpolitikk i Norge som kan medvirke til en mer positiv utvikling av den samlede skog og foredlingsnæring. Etter Høyres oppfatning peker Regjeringen i meldingen dessverre i liten grad på tiltak som kan bidra til å øke avvirkningen og dermed verdiskapningen i skogbruksnæringen og industrien.