I denne proposisjonen legger Kulturdepartementet frem
forslag til beslutning om lokalisering av nytt operahus. I den sammenheng
er det redegjort for operahusprosjektets mål og forutsetninger,
herunder romprogram og kostnadsanslag, usikkerhet og risiko, organisering
og styring. Det er videre redegjort for den usikkerhet som knytter
seg til de ulike lokaliseringsalternativene og hvilke forutsetninger
som er nødvendige for å begrense risikoen for
operahusprosjektets fremdrift og kostnader.
Selv om kostandsanslagene pr. januar 1999 er
basert på en mer treffsikker beregningsmetode enn anslagene i
St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus, er det fortsatt usikkerhet
knyttet til beregningene og viktige kostnadsfaktorer i prosjektet.
Kostnadsanslagene er basert på erfaringstall fra relevante
prosjekter, justert til prisnivået i anbudsmarkedet pr.
januar 1999, men inneholder ikke reserver/marginer slik
en bindende kostnadsramme vil måtte ha.
Romprogrammet i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om
nytt operahus var basert på et utkast fra 1991 fra Den
Norske Opera, Hagautvalgets rapport "Nytt operabygg i Oslo" av samme år
og erfaringer fra de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg.
Kulturdepartementet ga i september 1998 Den
Norske Opera i oppdrag å utarbeide et detaljert romprogram
innenfor de rammene som ble lagt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt
operahus. Forutsetningen for bearbeidelsen av romprogrammet har
vært at byggekostnadene reelt sett ikke skal øke
i forhold til St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus.
I det romprogram som nå foreligger,
er det foretatt endringer i arealfordeling og en revurdering av
brutto/nettofaktoren som har gjort det nødvendig å redusere nettoarealet
fra 22 900 m2 til 21 900 m2 og
bruttoarealet fra 35 500 m2 til 35 000
m2, for å unngå kostnadsøkning.
Programrevisjonen har således ikke medført noen økning
av byggekostnadene.
Tabell 1.1 (side 11 i proposisjonen) redegjør
for Statsbyggs beregninger av det totale kostnadsbildet for et operahus,
spesifisert for hvert av de tre lokaliseringsalternativene. Prosjektkostnadene
omfatter følgende punkter:
– Byggekostnader.
– Lokaliseringsavhengige kostnader.
– Kunstnerisk utsmykking.
– Erverv av tomt i Bjørvika
og på Vestbanetomten og erverv av eksisterende bygninger
i Folketeaterkvartalet.
Kostnadsanslaget som ble presentert i St.prp.
nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus, var basert på erfaringstall fra
de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg.
Byggekostnadene for et nytt operahus innenfor
ovennevnte arealramme ble anslått til 1 170 mill. kroner
pr. januar 1997. Nytt kostnadsanslag basert på programmet
og prisene i anbudsmarkedet viser en kostnad pr. januar 1999 på 1
395 mill. kroner, det vil si en stigning på 19 pst. fra
januar 1997 til januar 1999. Det har i perioden fra 1997 til 1999
vært en betydelig prisstigning i anbudsmarkedet. Statsbygg
har på grunnlag av ulike analyser funnet det rimelig å anta
at den samlede prisstigningen fra januar 1997 til januar 1999 for
et operahus er rundt 20 pst.
Midler til kunstnerisk utsmykking skal i henhold
til nye regler inngå i kostnadsrammen. Det er satt av 1,5 pst.
av byggekostnadene etter fradrag av sceneteknisk utstyr i samsvar
med komitéflertallets merknad i Innst. S. nr. 225 (1997-98).
Lokaliseringsavhengige kostnader omfatter forhold knyttet
til byggegrunn, reguleringskrav og infrastruktur.
Det er gjennomført kostnadsberegninger
og risikoanalyser for byggekostnadene både av
Statsbygg og av det rådgivende ingeniørfirmaet
AS Bygganalyse for Kulturdepartementet. AS Bygganalyses kostnadsanslag
viser svært god overensstemmelse med Statsbyggs tilsvarende
beregninger.
I denne proposisjonen presenteres kostnadsanslag for
de tre lokaliseringsalternativene, ikke forslag til kostnadsramme.
Bindende kostnadsramme fastsettes først
etter at programmeringsarbeider, arkitektkonkurranse og forprosjektering
er gjennomført. Usikkerheten i de forhold som påvirker
kostnadsbildet, skal da være så sterkt redusert
at det vil være forsvarlig å fastsette en bindende
kostnadsramme.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
ble det foreslått at de årlige byggebevilgningene
til det nye operahuset skulle føres opp på Arbeids-
og administrasjonsdepartementets budsjett (kap. 2445 Statsbygg), slik
at Statsbygg får ansvaret for vedlikehold av bygningen.
I tråd med merknaden fra komitéflertallet i Innst.
S. nr. 225 (1997-98) vil Kulturdepartementet nå foreslå at
investeringen finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. For å sikre
at operahuset blir vedlikeholdt på en betryggende måte,
vil departementet likevel foreslå at forvaltningen av eiendommen
legges til Statsbygg og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold
dekkes over kap. 2445 Statsbygg mot en kostnadsdekkende leie fra
Den Norske Opera.
Når det gjelder organiseringen av byggherreansvaret, drøftes
to alternativer:
– En særskilt
prosjektorganisering under Statsbyggs ansvar.
– Etablering av et særskilt
utbyggingsselskap "Operahuset A/S" med staten v/Kulturdepartementet som
eier, og statsråden som generalforsamling.
Etter en samlet vurdering av forhold som taler
for og mot alternativene, er departementet kommet til at prosjektet
bør gjennomføres med Statsbygg som ansvarlig byggherre
på vegne av staten som eier. Kulturdepartementet forutsetter
at Statsbyggs interne prosjektorganisasjon blir tilpasset størrelsen,
kompleksiteten og betydningen av prosjektet nytt operahus.
Det etableres en styringsgruppe under ledelse
av Kulturdepartementet. Foruten Kulturdepartementet vil styringsgruppen
bestå av representanter fra Statsbygg, Den Norske Opera
og eventuelt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Verken Statsbygg
eller styringsgruppen vil ha fullmakt til å fatte vedtak
som kan innebære at kostnadsrammen for prosjektet overskrides.
Nær oppfølging av prosjektet
fra Kulturdepartementets side vil gi departementet større
trygghet for at hensynet til kostnadsstyringen blir tillagt avgjørende
vekt i utviklingen av prosjektet.
Når det gjelder arkitektkonkurransen
går Kulturdepartementet inn for en totrinns konkurranse.
Første trinn er en åpen internasjonal arkitektkonkurranse,
og annet trinn en etterfølgende bearbeidelse av vinnerutkastene
gjennom parallelle oppdrag. Fremgangsmåten vil etter departementets
vurdering gi den bredest mulige belysning av byggeoppgavens muligheter,
samtidig som grunnlaget for styring av prosjektets utforming og
en forsvarlig byggeprosess kan bli ivaretatt på en betryggende
måte.
Et nytt operahus vil gi mulighet for økt
aktivitet, blant annet fordi huset vil ha to scener, noe som gir
rom for flere produksjoner og forestillinger. Økt aktivitet vil
videre medføre økte driftskostnader for Den Norske Opera.
Dette må dekkes dels gjennom de økte egeninntektene
som aktiviteten vil generere, og dels gjennom økt driftstilskudd
fra staten. Den Norske Opera har gjennomført en analyse
av driftskonsekvensene ved innflytting i nytt bygg. Analysen skisserer
to driftsalternativer, minimums- og normalnivå. Når
Den Norske Operas analyse legges til grunn, blir økt statlig
tilskuddsbehov for de to driftsalternativene henholdsvis ca. 35
mill. og 58 mill. kroner. ECON har foretatt en kvalitetssikring
av Den Norske Operas analyse av driftskonsekvensene og finner driftsopplegget
i all hovedsak realistisk og gjennomførbart. Kulturdepartementet
vil imidlertid understreke at statens tilskuddsnivå vil
bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
var de tre lokaliseringsalternativer ikke utredet til likeverdig nivå,
men likevel tilstrekkelig til å fastslå at Folketeaterkvartalet
og Bjørvika ikke kunne anbefales som lokaliseringsalternativ.
Som en konsekvens av dette lå det i St.prp. nr. 37 (1997-98)
Om nytt operahus heller ikke noe subsidiært forslag til
lokalisering på Vestbanetomten. Med bakgrunn i Stortingets
behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus har departementet
lagt vekt på å avklare forutsetningene for samtlige
lokaliseringsalternativer så langt det nå er mulig, med
sikte på å klarlegge usikkerhetsfaktorer og begrense
risikoen for operahusprosjektet ved alternative lokaliseringsvedtak.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
anbefalte Kulturdepartementet Vestbanetomten. Enkle grunnforhold
og den omstendighet at staten eier tomten, ble trukket frem som
særlige fordeler. Videre ble området rundt Vestbanen
vurdert som et område med gode rammevilkår for
Den Norske Opera.
Hovedstasjonsbygningen og lokalstasjonsbygningen på Vestbanetomten
ble fredet i 1995. I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble
det foreslått at man i utlysningen av arkitektkonkurransen
skulle kunne åpne for løsninger som bare omfattet
den fredede hovedbygningen. På bakgrunn av komiteens merknader
i Innst. S. nr. 225 (1997-98) tar Kulturdepartementet til etterretning
at en arkitektkonkurranse har som premiss at fredningen av begge
bygningene blir opprettholdt. Dette medfører at behovet
for tomteareal til operahuset vil øke noe fordi Rådhusplassen
ikke på samme måte vil fungere som forplass for
huset. Tomtekostnaden er derfor oppjustert noe i forhold til St.prp. nr.
37 (1997-98) Om nytt operahus.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
var investeringskostnadene anslått til 1 400 mill. kroner
og det ble lagt til grunn at bygget kunne stå ferdig i
2005.
De nye analyser som er gjort, har ikke avdekket
kostnadselementer som endrer det bildet som ble beskrevet i St.prp.
nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Investeringskostnaden for et
operahus på Vestbanetomten er anslått til 1 600
mill. kroner.
Statsbygg anslår at operahuset kan
stå ferdig sommeren 2007, dersom Stortinget fatter beslutning
våren 1999. Når det nå er lagt inn noe
lengre byggetid enn i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus,
er dette av hensyn til styringen av prosjektet.
Da St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
ble fremlagt, var Bjørvika ikke fullstendig utredet. På bakgrunn
av all usikkerheten var det i praksis umulig å utrede dette
alternativet til et nivå der kunnskapen om dette området
var like god som for Vestbanetomtens vedkommende. Utredningene ga
imidlertid tilstrekkelig kunnskap til å kunne fastslå at
dette var et dårligere alternativ enn Vestbanetomten med
hensyn til kostnader og fremdrift, særlig på grunn
av den usikkerhet som knyttet seg til byutvikling i området.
Utredningsarbeidet som er gjennomført etter Stortingets
behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus, har lagt
vekt på å i størst mulig grad avklare
de forhold som det har vært knyttet usikkerhet til.
Når det gjelder planene for byutvikling
av Bjørvika, er det høsten 1998 kommet to utredninger
som har vært viktige for Kulturdepartementets videre behandling
av saken:
– "Byutvikling
i Bjørvika-Bispevika" av november 1998, utarbeidet av Statsbygg
og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune på oppdrag fra
Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Oslo
kommune,
– "Konsekvensutredning for E18
mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen" av november 1998, utarbeidet
av Statens vegvesen Oslo.
I tillegg har det vært utført
grundigere analyser på områder av særlig
betydning for operasaken.
Lokalisering av et operahus til Bjørvika
gir bare mening dersom det på sikt skjer en byutvikling
for øvrig. Byutvikling i Bjørvika er først
og fremst avhengig av at veisystemet legges om. I St.prp. nr. 37
(1997-98) Om nytt operahus var presentasjonen av veiløsninger
for Bjørvika hentet fra St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk
veg- og vegtrafikkplan. Kostnaden var her anslått til 2
300 mill. kroner for gjennomføring av etappene 1 til 3.
Den løsningen Statens vegvesen nå anbefaler
i "Konsekvensutredning for E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen"
inneholder i store trekk det samme som lå til grunn for
St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan, men med
noen endringer. Totalkostnaden for de to første etappene
i veiomleggingen er nå anslått til 2 000 mill.
kroner med en usikkerhet på fra -10 til +25 pst.,
det vil si med intervall fra 1 800 mill. til 2 500 mill. kroner.
Kostnad og fremdrift for etappe 3 er ikke anslått.
Byutviklingen i Bjørvika omfatter også ulike
infrastrukturtiltak, som opparbeidelse av kommunale veier, parker
og plasser og vann og avløp. I "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika"
anslås kostnadene for disse tiltakene til om lag 300 mill.
kroner. Kostnadene må finansieres over ulike offentlige
budsjetter og av utbyggerne i området. Kostnadsanslagene
kan bare anses som en illustrasjon av den økonomiske størrelsesorden
på et forberedende stadium i planleggingen.
Investeringer i veianlegg og øvrige
byutviklingstiltak kan etter dette summeres til 2 300 mill. kroner,
men med et kostnadsspenn fra 2 100 mill. kroner til 2 800 mill.
kroner.
Det knytter seg stor grad av usikkerhet til
fremdriften for veiomleggingen og dermed også til øvrig
byutvikling. Fremdriften for veiprosjektet påvirkes særlig
av:
– den videre
planprosess for konsekvensutredningen og reguleringsplanen,
– samarbeid mellom statlige aktører
og kommunen om finansiering og grunnerverv,
– planene om utfylling i Lohavn,
som krever egen konsekvensutredning, herunder spørsmål
om det utfylte området kan brukes som erstatningsareal for
tapte havnearealer, samt til deponi for forurensede masser,
– omfanget av arkeologiske utgravinger,
som avhenger av hvilke funn som gjøres.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
var Bjørvika beskrevet som lokaliseringsområde,
uten at tomteplassering for operahuset var avklart. Det utredningsarbeidet
som nå er foretatt, har imidlertid konkludert med hvilken
tomt som bør velges, dersom operahuset lokaliseres til
Bjørvika. Denne tomten tilsvarer tomt 6a-6b i rapporten
"Byutvikling i Bjørvika-Bispevika". Det er også avklart
at denne tomten i dag ikke har noen vesentlig funksjon som havneområde,
og at den ikke er i konflikt med dagens veisystem eller planlagt
nytt veisystem.
Investeringskostnaden for et operahus i Bjørvika
er anslått til 1 800 mill. kroner, det vil si 200 mill.
kroner høyere enn for et operahus på Vestbanetomten.
De høyere kostnadene skyldes i stor grad utgiftene til grunnarbeider.
Den største fremdriftsusikkerheten
knytter seg til finansiering og gjennomføring av den veiutbygging som
er en nødvendig premiss for byutviklingen. Eventuelle erstatningsarealer
for havnefunksjonene representerer også foreløpig
en vesentlig fremdriftsrisiko for byutviklingen.
Kulturdepartementet har gjennom avgrensning
av tomt til operahus klarlagt at det er mulig å bygge et operahus
uten å komme i konflikt med eksisterende veisystem eller
planlagt nytt veisystem, og at tomten heller ikke har vesentlig
funksjon som havneområde i dag. Videre er det avklart med
byrådet i Oslo kommune at det vil anbefale at dersom reguleringsplanen
for Bjørvikaområdet blir forsinket i forhold til
behandling i bystyret i 2000, vil det være mulig at tomt
for nytt operahus behandles i en separat reguleringsplan. Dette betyr
at operahuset gjennom separat regulering eller utbygging kan bygges
frakoplet byutviklingen, dersom byutviklingen blir forsinket.
Med denne avklaring fremstår to alternativer
for bygging av et operahus i Bjørvika:
a) at operahuset
bygges som en del av en helhetlig byutvikling av Bjørvika
hvor operahuset innpasses med samtidig tilrettelegging av annen
infrastruktur, eller
b) at operahuset bygges som et selvstendig
prosjekt, som om nødvendig kan frakoples fremdriften for veiomleggingen
og etableringen av den øvrige infrastruktur.
Bjørvikaområdets størrelse,
spesielle grunnforhold, omfattende trafikksystemer som må legges
om, antall og omfang av offentlige og private interesser som berøres,
innebærer at byutviklingen i Bjørvika vil være
en meget krevende prosess, som det knytter seg stor grad av usikkerhet
til både fremdriftsmessig og med hensyn til kostnader og
finansiering. Utbyggingstakten vil i sterk grad avhenge av etterspørselen
i eiendomsmarkedet. Selv om usikkerheten vil avta gradvis i årene
fremover, knytter det seg så stor usikkerhet til fremdriften ved
alternativ a) ovenfor, at dette alternativet ikke vil være
tilrådelig.
Alternativ b), det vil si et operahusprosjekt
i Bjørvika om nødvendig realisert løsrevet
fra byutviklingen for øvrig, innebærer at fremdriftsrisikoen
for operahusprosjektet reduseres vesentlig. Det er også viktig
at byggingen av nytt operahus ikke blir knyttet til finansiering
av byutviklingen. Usikkerheten omkring byutviklingen vil derimot
ha konsekvenser for operaens atkomstforhold og omgivelser i de første
driftsårene.
Det er uavklarte spørsmål
når det gjelder eiendomsforhold i Bjørvika, men
byrådet i Oslo kommune har uttalt at tomten kan disponeres
til opera før eiendomsforholdene er avklart. De reguleringsmessige
forhold er uavklart, men en mulig separat regulering av operatomten
reduserer den fremdriftsmessige usikkerheten vesentlig. De kulturminnefaglige
spørsmål er avklart så langt det er mulig
med hensyn til usikkerhet for fremdrift og kostnader, men man har
ingen garanti for at det ikke påtreffes særlig
verdifulle funn i byggegrunnen som kan forstyrre prosessen. Grunnforholdene
i Bjørvika er kompliserte, men ifølge Statsbygg
håndterbare.
Forutsatt vedtak i Stortinget våren
1999 anslår Statsbygg at et nytt operahus i Bjørvika
kan stå ferdig sommeren 2008, men det er knyttet fremdriftsmessig
usikkerhet til vanskelige grunnforhold og eventuelle verdifulle
funn i byggegrunnen.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
ble det for Folketeaterkvartalets vedkommende presentert to skisseprosjekter,
hovedalternativet og minimumsalternativet, som var utarbeidet av
4B Arkitekter for Statsbygg. Minimumsalternativet tilfredsstiller
ikke intensjonene om et nytt operahus, og er ikke bearbeidet videre.
Hovedalternativet er bearbeidet videre og justert i forhold til
Den Norske Operas nye romprogram. Av andre alternativer som ble
omtalt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus, har departementet
arbeidet videre med et forslag fra Folketeaterbygningen AS, som
tok utgangspunkt i full innpassing av et forslag til romprogram
fra Den Norske Opera fra 1991. Folketeaterkvartalets muligheter
og begrensninger har vært gjennomgått i samråd
med representanter for Folketeaterbygningen AS, Den Norske Opera
og Statsbygg, med sikte på å komme frem til størst
mulig grad av felles forståelse av dette spørsmålet.
For hovedalternativet i Folketeaterkvartalet
er programarealet redusert med 1 000 m2,
tilsvarende reduksjonen for nybyggalternativene på Vestbanetomten
og i Bjørvika. Statsbygg anslår brutto/nettofaktoren
til 1,66 som vil gi et bruttoareal på ca. 35 000 m2, hvorav 4 000 m2 verksteder
er plassert eksternt.
Det andre alternativet tar utgangspunkt i det
nevnte forslag fra Folketeaterbygningen AS. Her er hele romprogrammet
innpasset i Folketeaterkvartalet, inkludert verkstedfunksjonene.
Salens grunnflate er gitt fordi sideveggene
er bærende. Dette vil for begge alternativer medføre
færre plasser i salen enn i nybyggalternativene. Hovedscenen ligger
i 4. etasje. Dette gir noe mer tungvinte transportforhold for kulisser
til og fra eksterne lager enn om hovedscenen ligger på bakkeplan.
Kulturdepartementet legger til grunn at staten
bør bli eier av de bygninger og eiendommer som inngår
i Den Norske Operas plassbehov ved eventuell investering i Folketeaterkvartalet.
Folketeaterbygningen eies av Folketeaterbygningen AS. I tillegg
består kvartalet av en rekke eldre bygårder med
ulike eiere.
For Folketeaterkvartalet var det en forutsetning
i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus at kostnaden ikke skulle
overskride kostnaden for et nytt bygg. I St.prp. nr. 37 (1997-98)
Om nytt operahus var kostnaden for hovedalternativet anslått
til 1 175 mill. kroner. Det nye kostnadsanslaget viser at det er
svært liten sannsynlighet for at denne forutsetningen holder. Kostnaden
for hovedalternativet er anslått til 1 730 mill. kroner,
mens kostnaden for alternativet med hele romprogrammet innpasset
er anslått til 1 995 mill. kroner. Inkludert i kostnadene
er kostnader til utflytting og drift i byggeperioden. I disse kostnadene
er erverv av dagens operalokaler på 16 200 m2 ikke inkludert,
selv om det nå er klarlagt at eierne av Folketeaterbygningen
vil kreve vederlag. Dette vil derfor komme i tillegg.
Byggekostnadene for Folketeaterkvartalets hovedalternativ
er økt mer enn hva prisstigningen skulle tilsi. En ny gjennomgåelse
av det tidligere kostnadsanslaget viser at hovedalternativet var
vurdert for lavt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Dessuten
er det nå lagt inn kostnader til refundamentering i Folketeaterkvartalet.
Prosjektet er for øvrig nå gitt en standard som
skal gjøre det mest mulig sammenlignbart med de andre alternativene.
Forutsatt vedtak i Stortinget våren
1999, anslår Statsbygg at en ny opera i Folketeaterkvartalet
(hovedalternativet) kan stå ferdig ved årsskiftet
2006/2007, dersom det ikke oppstår komplikasjoner.
For alternativet med hele romprogrammet innpasset vurderer Statsbygg
et halvt år lengre gjennomføringstid. Det knytter seg
særlig usikkerhet til eiendomserverv og utførelse av
ombyggingsarbeidene.
Et ombyggingsprosjekt i Folketeaterkvartalet
vil ha flere strukturelle og funksjonelle svakheter i forhold til et
nybygg. Symbolfunksjonen av en ombygging i forhold til et nybygg
vil også være langt mindre.
Dersom det nye operahuset lokaliseres til Folketeaterkvartalet,
er det ikke mulig å drive operavirksomhet i byggeperioden.
For hovedalternativet er det anslått et driftsavbrudd på minimum
3H år. For alternativet med hele romprogrammet
innpasset er driftsavbruddet anslått til inntil 4H år.
I denne perioden må Den Norske Opera basere seg på alternativ
drift. I tillegg til de økonomiske konsekvensene som er
lagt inn i kostnadsanslaget, vil driftsavbruddet ha svært
uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten ved Den
Norske Opera.
Vestbanetomten vil ha sikrest fremdrift og laveste investerings-
og engangskostnader. Det driftsmessige inntektspotensial antas å være
bedre her enn ved de andre alternativene. Vestbanetomten anses som
den klart beste lokalisering for et nytt operahus.
Som subsidiær løsning kan
Kulturdepartementet anbefale lokalisering i Bjørvika forutsatt
at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, om
nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling og basert
på en særskilt reguleringsplan for operatomten.
Kulturdepartementet kan ikke anbefale å bygge
et nytt operahus i Bjørvika dersom det forutsettes at prosjektet,
uansett fremdrift for øvrige tiltak, må følge
en samlet planprosess og utbygging av området.
Kulturdepartementet kan ikke anbefale Folketeaterkvartalet
som løsning.
I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus
ble fremtidig formidling av opera og ballett i Norge drøftet. Kulturdepartementet
står fast på at det er en viktig oppgave å ivareta
formidling og produksjon utenfor Oslo og at byggingen av et nytt
operahus vil gi en vesentlig bedring av mulighetene for at Den Norske
Opera kan fungere som et kraftsenter med hele landet som satsingsområde.
Kulturdepartementet holder fast på at
en slik modell bør utvikles parallelt med byggingen av
et nytt operahus. Siktemålet vil være å ferdigstille
arbeidet når et nytt operahus står klart til bruk.
Det vil først være ved innflytting i nytt hus
at operaen vil kunne bygge opp et ressurs- og kompetansesenter som
kommer flere arrangører til gode. Et slikt senter bør
omfatte bibliotektjenester, utleie av utstyr og bistand av ren opera-
og ballettfaglig art.
Kulturdepartementets arbeid med utvikling av
en fremtidig modell for opera- og ballettformidling i Norge skal
skje i nært samarbeid med relevante institusjoner og miljøer,
i første rekke Den Norske Opera. Også aktuelle
lokale og regionale myndigheter må inviteres til å delta.
Kulturdepartementet tar sikte på å oppnevne en
referansegruppe til å bistå i arbeidet.
Kulturdepartementet anbefaler Stortinget å fatte
vedtak om at nytt operahus bygges på Vestbanetomten.
Som subsidiær løsning kan
Kulturdepartementet anbefale lokalisering i Bjørvika forutsatt
at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, om
nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling og basert
på en særskilt reguleringsplan for operatomten.
Bindende kostnadsramme fremmes for Stortinget etter
at forprosjekt er utarbeidet.
En modell for opera- og ballettformidling i
Norge utvikles innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.
Tabell 1.1: Sammenligning
av areal og kostnadsanslag for de tre lokaliseringsalternativene
(prisnivå januar 1999)
| Vestbanen | Bjørvika | Folketeaterkvartalet (Hovedalternativet) |
Areal (i m2): | | | |
Brutto | 35 000 | 35 000 | 35 0001 |
Netto | 21 900 | 21 900 | 21 100 |
| | | |
Kostnader (i mill. kroner): | | | |
Byggekostnader | 1 395 | 1 395 | 1 280 |
Tomteavhengige tilleggskostnader
| 15 | 265 | 45 |
Midlertidig
infrastruktur | | 50 | |
Sum kostnader ekskl. tomt
| 1 410 | 1 710 | 1 325 |
Anslått tomtekostnad/-verdi2 | 175 | 75 | 2003 |
Kunstnerisk
utsmykking | 15 | 15 | 15 |
Sum kostnader | 1 600 | 1 800 | 1 540 |
Kostnader
ved utflytting i byggeperioden | | | 1904 |
Sum kostnader | 1 6005 | 1 8005 | 1 730 |
1 Hvorav 4 000 m2 verksteder
lokaliseres utenfor Folketeaterkvartalet.
2 Kostnadsanslagene er basert på middelverdien
av det intervall som Statsbygg opererer med i sin kostnadsvurdering
pr. januar 1999.
3Erverv av dagens operalokaler (16 200 m2) er ikke inkludert, selv om det nå er
klarlagt at eierne av Folketeaterbygningen vil kreve vederlag.
Dette vil komme i tillegg. Deler av eiendommene vil senere trolig
kunne tilbakeføres til forretningsdrift (anslått
til 2-3 000 m2), og disse ervervskostnadene
vil derfor ikke bli belastet operaprosjektet til slutt.
4 Kilde: Den Norske Opera og ECON.
5Eventuelle kostnader for bygningsmessige tilbakeføringer
av Folketeaterbygningen vil komme i tillegg.