Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet
opplegg for behandlingen av endringene på statsbudsjettet våren
1999. Flere budsjettendringer er allerede fremmet i egne proposisjoner
tidligere i år. For nærmere omtale av disse endringene
vises til de aktuelle proposisjonene.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth
Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm,
leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre,
Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet,
Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk
Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg sett
fram i Budsjett-innst. S. II (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett
1999, som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er førd
til framlegg under tilråding frå komiteen, avsnitt 22,
eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 21 i denne
innstillinga. Komiteen viser til at løyvingsframlegga
i denne innstillinga, både frå fleirtal og mindretal,
er sett opp i høve til den summen som frå før
er løyvd under kvar post.
Komiteen viser også til
at merknader og framlegg som er lagd fram under behandlinga i komiteen,
under budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, er samla
under avsnitt 19 i denne innstillinga.
Komiteen viser til følgjande
brev frå utanriksminister Knut Vollebæk til Stortingets
presidentskap 4. juni 1999:
"UTSETTELSE AV DET INTERNASJONALE SYMPOSIUM OM GLOBALISERING.
SAKENS BEVILGNINGMESSIGE SIDER.
Det vises til samtale
3. ds. mellom direktør Hans Brattestå og utenriksråd
Bjarne Lindstrøm.
I forbindelse med feiringen
av WTOs 50-årsjubileum, tok statsminister Bondevik initiativ
til å holde et internasjonalt symposium om globalisering
i Oslo 2. - 3. juli d.å.
Til å dekke
utgiftene til symposiet er det i St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslått
bevilget tilsammen 8 mill. kroner på Utenriksdepartementes
budsjett, jf. omtalen under kapitlene 0100, 0140 og 0159 i pkt.
3.1 i proposisjonen.
Ikke minst som følge
av situasjonen på Balkan og krisen i Kosovo, er det nylig
blitt klart at flere inviterte sentrale politiske ledere likevel
ikke vil ha anledning til å delta. Det er derfor besluttet å utsette
symposiet.
Regjeringen vil komme tilbake til sakens
bevilgningsmessige sider i forbindelse med Nysalderingen av 1999-budsjettet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener det er
viktig med et finanspolitisk opplegg som er strammere enn Regjeringens
forslag. En større del av utgiftene må målrettes mot
tiltak i utsatte næringer i geografisk avgrensede deler
av landet og til å øke kompetansen for de ledige. Dette
vil bidrar til en styrking av industriens konkurranseevne, sikre
arbeidsplassene og legge grunnlaget for en raskere og større
rentenedgang.
Disse medlemmer mener det er
viktig at innretningen av budsjettet bidra til å balansere
utviklingen mellom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Det forhold
at viktige deler av Arbeiderpartiets alternative satsinger er direkte
rettet mot de deler av økonomien som går dårlig gjør
vårt samlede økonomiske opplegg mer robust.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative opplegg satser 415 millioner
kroner for å sikre arbeidsplassene i utsatte industrier
som petroleumsnæringen, verkstedindustrien og bygg- og
anleggsnæringen. Videre øker Arbeiderpartiet antall
tiltaksplasser med 4000 ut over Regjeringens forslag på 6000
plasser for 2. halvår.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet øker bevilgningene til fornyelse av fiskeflåten
og ferger, ombygging av landgangsfartøy og fornyelse av havforskningsfartøyet
G. O. Sars med til sammen 152 mill. kroner. Arbeiderpartiet foreslår
videre midlertidig fjerning av investeringsavgiften på bygging
og opprustning av vannkraftverk i 2 år, økt tilskudd
til bygging av fiskerihavner på 20 mill. kroner og økt
tilskudd til bygging av studentboliger som tiltak for bygg- og anleggsnæringen.
Disse medlemmer vil øke
støtten til forsknings- og utviklingstilskudd og utviklingskontrakter
med 23 mill. kroner. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens
forslag til fond for teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten
på 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen har fulgt opp Arbeiderpartiets forslag
fra i fjor høst om et forsk-ningsfond. Fondet er på 3
mrd. kroner.
Disse medlemmer går
inn for at det bygges 5000 flere barnehageplasser og legger inn
et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner per plass. Disse medlemmer vil øke
tilskuddet til skolefritidsordningen med 56 mill. kroner slik at
støttesatsene kan komme opp på nivået
før de borgerlige partiene kuttet denne i fjor høst. Disse
medlemmer vil øke innsatsen i det forebyggende
barnevernet med 30 mill. kroner og utvide tilbudet med gratis barnehageplass
for både 4- og 5-åringene i Oslo indre øst.
Disse medlemmer foreslår
en utlånsordning for skolebøker i videregående
skole, 560 nye studieplasser innenfor IT og økt satsing
til desentralisert høyere utdanning og kunsthøyskolene.
Medlemene frå Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Revidert nasjonalbudsjett
fører vidare eit stramt budsjett. Saman med moderate inntektsoppgjer
legg budsjettet til rette for at renta kan gå ytterlegare
ned, som er av stor fordelingspolitisk betydning.
Desse medlemene peiker på at
norsk økonomi har bak seg seks år med sterk sysselsettingauke
og halvering av arbeidsløysa. I samarbeid med partane i arbeidslivet
har ein lagt grunnlaget for å senke kostnadsnivået,
og lønnsauken er no på veg ned mot nivået
hos våre handelspartnerar. Gjennom ein stram finanspolitikk er
veksten dempa. Utviklinga så langt i år syner
at balansen i økonomien er i ferd med å betra
seg og vi går inn for ei mjuk landing for norsk økonomi.
Kronekuren er styrka og det norske rentenivået er redusert
med 1.5 pst.
Desse medlemene viser til at
arbeidsløysa framleis er låg. Dei fem første
månadene i år var arbeidsløysa på 4
500 færre enn for same tid i fjor. Arbeidsløysestatistikken
for første kvartal 1999 syner ei arbeidsløyse
på 3,2 pst. Det er ingenting i den noverande situasjon
som gjer dekning for påstandane om at det vil vere 30 000
fleire arbeidslause i 1999 enn i 1998. Desse medlemene syner
til omtalen i meldinga der prognosen for arbeidsløyse syner
ei svak auke i 1999, men at arbeidsløysa ligg under det
som sysselsettingskommisjonen rekna med skulle vere ei balansert
"friksjonsløyse" i størrelsesorden 3,5 - 4 pst.
Desse medlemene viser til dei
store uforutsette utgiftene som har kome på statsbudsjettet
i løpet av 1999. Dette gjeld mellom anna store løyvingar
i samband med Kosovo-krisa og meirutgifter innafor sjukehus- og
omsorgssektoren.
Desse medlemene viser til at
utsiktene og utfordringane for norsk økonomi ikkje er vesentleg
endra etter at statsbudsjettet vart vedteke i fjor. Desse medlemene er
derfor samde med Regjeringa i at det må leggast stor vekt
på å unngå ein stor svekking av det finanspolitiske
opplegget, og i at meirutgifter i hovudsak må dekkjast
inn.
Desse medlemene meiner at hovudutfordringa
i den økonomiske politikken er å sikre ei balansert økonomisk
utvikling i norsk økonomi, der pris- og kostnadsveksten
kjem raskt ned på same nivå som hos våre handelspartnerar.
Dei positive utviklingstrekka så langt i år må førast
vidare. Dette er ein føresetnad for at norske renter skal
verta ytterlegare redusert. For å få til ei slik utvikling,
er det viktig å føre vidare eit stramt finanspolitisk
opplegg. Dette vil også gjere økonomien mindre
sårbar overfor skiftande forhold i internasjonal økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens finanspolitikk ikke er tilpasset den faktiske situasjonen.
Regjeringen har friskmeldt norsk økonomi, til tross for
at utviklingen på arbeidsmarkedet er mer usikker enn på svært
lenge, rentenivået fortsatt er betydelig høyere
enn for andre europeiske land og mange næringer sliter
i motbakke. Det mest oppsiktsvekkende med det fremlagte reviderte
budsjett er derfor at Regjeringen ikke foreslår tiltak
som er tilpasset den faktiske situasjonen, men velger å skyve
utfordringene foran seg. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette en farlig vei å gå fordi problemene vil
være langt vanskeligere å løse hvis de
får sterkere grobunn i tiden fremover.
Disse medlemmer mener generelt
at behandlingen av revidert budsjett bør reflektere at
hensikten med budsjettrevidering er å justere det vedtatte
stats- og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økonomiske
rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer
i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære
budsjett ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at
utvalget for vurdering av reformer av Stortingets behandling av
stats- og nasjonalbudsjettet i sin innstilling blant annet konkluderer
med:
"Revidert nasjonalbudsjett forenkles og konsentreres om
justeringer i årets budsjett."
Disse medlemmer kan ikke se at
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett er innenfor rammen
av denne målsettingen, fordi det både foreslås bevilgninger
til nye tiltak uten at dette skyldes en ekstraordinær situasjon,
og fordi det ikke foreslås å løse de
akutte problemer norsk økonomi står ovenfor. Disse
medlemmer oppfatter situasjonen slik at Regjeringen har
overlatt til Stortinget å løse disse problemene.
Disse medlemmer vil videre hevde
at det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke viser vilje til klarere å prioritere
hva som skal være det offentliges finansieringsansvar. Disse
medlemmer vil understreke behovet for større strukturelle
reformer som i langt større grad bidrar til å effektivisere
den offentlige sektor og økonomiens virkemåte
som helhet. Stortinget og Regjeringen må legge til grunn
klarere prioriteringer og et ønske om en nasjonal rasjonell
ressursanvendelse. Disse medlemmer mener videre det
er nødvendig at det allerede nå gis signaler for
2000-budsjettet for å styrke markedets tiltro til styringen
av norsk økonomi og ulike næringers trygghet for
at det politiske miljø tar den faktiske situasjonen på alvor.
Disse medlemmer viser til budsjettbehandlingen
for 1999, hvor det ble subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet,
Høyre og regjeringspartiene. Her ble det blant annet kjempet
hardt for tiltrengte midler til forsvaret, som Regjeringen nå har
klart å foreslå kuttet med 100 mill. kroner, til
tross for at dette altså var et sentralt moment i høstens
budsjettbehandling.
Videre var det sentralt for Fremskrittspartiet
at prosentsatsen for den innsatsbaserte finansiering av sykehusene
ble økt. Ved begge budsjettforhandlingene i inneværende
periode har dette vært et sentralt tema, og disse
medlemmer er overrasket og skuffet over den manglende forståelsen
som Regjeringen synes å vise i sakens anledning. Det må være
opplagt at en økning av prosentsatsen også fører
til økt pasientbehandling og dermed økte utgifter
for staten. Det er derfor lite tilfredsstillende at det eksisterer
et gap mellom den tilleggsbevilgning Regjeringen har foreslått
og det fylkeskommunene faktisk hevder å ha krav på.
Dette illustrerer med all tydelighet behovet for at denne bevilgningen
må gjøres om til en overslagsbevilgning, og disse
medlemmer vil fremme forslag om at dette gjøres
i forbindelse med budsjettet for 2000. Disse medlemmer vil
videre påpeke at også justisbudsjettet var gjenstand
for omfattende forhandlinger i forbindelse med statsbudsjettet for
1999. Særlig var det viktig at politiets driftsbudsjett
ble styrket. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen
har fulgt opp denne delen av budsjettavtalen og ser seg derfor nødt
til, av hensyn til politiets arbeidssituasjon og av hensyn til sikkerheten
for liv og eiendom, å foreslå en økning
i driftsmidlene til politiet. Videre vil disse medlemmer påpeke
at situasjonen for norske barnehager var et tema i forbindelse med
budsjettbehandlingen og i forhold til sak om kontantstøtte.
En forutsetning var at Regjeringen skulle tilrettelegge for større grad
av likebehandling mellom private og offentlige barnehager og disse
medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt dette opp
på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen
ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke
er vesentlig høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne
seg med. Disse medlemmer er svært fristet
til å foreslå en rekke avgiftsreduksjoner og endringsforslag
i tilknytning til det reviderte budsjettet, men vil igjen vise til
at hensikten med revidert budsjett primært er å revidere
budsjettet og ikke kjøre omkamp på utallige politiske
spørsmål. Videre vil en slik praksis føre
til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer
at politikken i hvert fall ligger fast et år av gangen. Disse
medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme
bevilgningsforslag på de områder problemene er
mest akutt og forslag som legger premisser foran høstens
budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 2.2 i Budsjett-innst. S. II (1998-99),
med Høyres syn på hovedtrekkene i den økonomiske
politikken. I denne innstillingen fremmer disse medlemmer forslag
til et revidert budsjett der de vedtatte utgiftsøkningene
hittil i år dekkes inn, i motsetning til Regjeringens forslag
til revidert budsjett. For disse medlemmer er det
viktig at denne revisjonen av budsjettet retter opp de budsjettsvekkelser som
er oppstått hittil i år.
Samtidig fremmer disse medlemmer forslag
til enkelte satsinger som det er viktig blir gjennomført
nå. Dette gjelder blant annet forslag om avgiftslettelser
for petroleumsnæringen og avgiftslettelser for å motvirke den
stadige økningen i grensehandelen. Som et lite, men viktig
signal til næringslivet generelt foreslås også en
viss reduksjon i formuesskatten. Stortingsflertallets manglende
bevilgninger til veiutbygging har ført til ineffektiv drift
ved en rekke av de allerede igangsatte prosjekter, med den følge
at prosjektene blir dyrere enn nødvendig. Derfor fremmer disse
medlemmer helt nødvendige forslag om tilleggsbevilgninger
til veiinvesteringer og rassikring, for å bidra til en
mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
For å bidra til økt kvalitet
i den utdanning som samfunnet tilbyr, foreslår disse
medlemmer økte bevilgninger til etterutdanning
av lærere, tilskudd til høyere utdanning og økt
lærlingetilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger.
På enkelte områder fremmer
Regjeringen forslag som går i riktig retning, men ikke
langt nok. Derfor foreslås blant annet økte bevilgninger
til blant annet innsatsstyrt finansiering, politi og ekspressbusser.
For å dekke inn Regjeringens svekkelse
på 1,7 mrd. kroner av det budsjettet som ble vedtatt sist
høst og finansiere disse medlemmers forslag
til satsing på enkelte andre områder, foreslås å redusere
bruken av offentlige midler på en rekke mindre prioriterte områder.
Det vises i denne sammenheng til forslag under de enkelte kapitler
og poster.
En rekke av forslagene til reduserte bevilgninger
kan ses i sammenheng med at pris- og lønnsveksten nå anslås
til å bli lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet
ble vedtatt. Finansdepartementet opplyser at reduserte anslag siden
budsjettet ble vedtatt har ført til 1,8 mrd. kroner i økt
realverdi.
Disse medlemmer har lagt merke
til at enkelte, blant annet fra sentrumspartiene, mener Høyres
forslag i forbindelse med revidert budsjett for 1999 er for omfattende.
Dette til tross for at de forslag til satsinger som disse
medlemmer fremmer i denne innstilling er av et meget beskjedent
omfang. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens
manglende evne til å finne inndekning for økte
utgifter har ført til en betydelig svekkelse av budsjettet
i forhold til det budsjettet det ble inngått forlik om
sist høst. Det er oppsiktsvekkende at talsmenn for sentrumspartiene
angriper Høyre for å foreslå tiltak som
bidrar til å opprettholde hovedlinjene fra budsjettforliket
sist høst. Det er ikke disse medlemmers
forslag som er problemet, men Regjeringens manglende evne til å opprettholde
stramheten i budsjettet for 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).
Dette medlem legger fram et finanspolitisk
opplegg med om lag samme balanse som Regjeringen, som var det nivå dette
medlem foreslo i sitt alternative statsbudsjett. Hovedgrepene
i dette medlems opplegg er å styrke innsatsen
for barn og unge, legge fram tiltak mot økt ledighet og
for kompetanseoppbygging, samt styrke budsjettets miljøprofil.
Viktige elementer for å få til dette er sterk
satsing på flere og billigere barnehageplasser, bedre kommuneøkonomi,
tøffere miljøavgifter og styrking av forskning,
utdannelse og tiltaksplasser.