I statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget
4,5 mill. kroner på kap. 1427 post 60 for å dekke
utgifter forbundet med overføring av myndighet og oppgaver
etter laks- og innlandsfiskeloven til kommunene. I statsbudsjettene
for 1998 og 1999 er midlene blitt bevilget over kap. 1425 post 60
Kommunal vilt- og fiskeforvaltning. Ordningen har vært
aktivt kunngjort disse tre årene. Til tross for de initiativ
som er gjort, har det ikke kommet inn nok søknader fra
kommuner i enkelte fylker til at hele bevilgningen kunne brukes
i samsvar med tildelingskriteriene for posten. Imidlertid er det
under kap. 1425 post 70, Tilskudd til fiskeformål, kvalifiserte
søknader som ikke kan innvilges innenfor rammen av bevilgningen
på posten. På bakgrunn av dette foreslås en
omdisponering ved å redusere bevilgningen på kap. 1425
post 60 med 0,9 mill. kroner og øke bevilgningen på kap.
1425 post 70 med samme beløp for 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 1425 post 60 med kr900000 og auke løyvinga under
kap. 1425 post 70 tilsvarande.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 1427, post 30 med 2,5 mill. kroner for 1999 for å dekke
inn deler av foreslåtte utgiftsøkninger på andre
poster under Miljøverndepartementets budsjett. Reduksjonen er
mulig da utbetalingene knyttet til tidligere vern og sikring ikke
går så raskt som forutsatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte,
viser til at det har vært en sterk nedgang i tilskuddene
til friluftsformål de senere år. Flertallet mener
det er viktig å opprettholde tilskuddene for å sikre
verdifulle naturområder og fremme friluftsliv og er overrasket
over at Regjeringen ønsker å redusere innsatsen
på dette området. Flertallet går
derfor imot Regjeringens forslag om å redusere posten med 2,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det foreslåtte
kuttet fra Regjeringen innebærer 20 pst. kutt i bevilgningene
til sikring av friluftsområder. Disse medlemmer mener
ferdselsretten er fundamental for utøvelse av friluftsliv.
Nylig fremlagte data fra Vestfold viser at av 758 byggesøknader
i 100-metersbeltet ble 75 pst. innvilget i perioden 1994-98. Disse
medlemmer mener derfor det er åpenbart behov for å nytte
sikring som et aktivt virkemiddel for å ta vare på verdifulle
friluftsområder.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 1427 post 30 med 2500000 kroner og fremjar følgjande
forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap 4427) | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområde, kan overføres, nedsettes med fra
kr 14 785 000 til kr 12 285 000 | kr 2 500 000 |
Det er behov for tilleggsbevilgninger under
kap. 1427 post 73, jf. omtalen nedenfor. Behovet bygger på en
estimering av kommende skadeerstatninger basert på dagens
erstatningsordning, forventede utgifter i 1999 til klagebehandling
for skader i 1998, etterslep fra 1998 for erstatninger for bufe
samt forebyggende tiltak i 1999. Konsekvenser av omlegging til nytt
regelverk og lovfesting av retten til erstatning vil en komme tilbake
til etter at odelstingsproposisjonen om endringer i viltloven er
behandlet i Stortinget.
Tapene av bufe viste en økende tendens
i flere fylker i 1998. Den samlede oversikten over tapene i 1998
ble ikke klar før i november/desember 1998 etter
at Direktoratet for naturforvaltning hadde oppsummert erstatningsoppgjøret
i fylkene. Følgelig måtte deler av erstatningsoppgjøret
for 1998 utsettes til 1999. Fullmakter gitt i 1999 som er knyttet
til erstatningsoppgjøret for 1998 utgjør 6,9 mill.
kroner. Det forventes dessuten å påløpe
erstatningsutbetalinger for 1,0 mill. kroner som følge
av klagesaksbehandling i erstatningssaker fra 1998.
Når det gjelder erstatningsutbetalinger
for tap av bufe for 1999, anslås behovet å være
på 2,0 mill. kroner utover bevilgning. Det er tatt utgangspunkt
i samme satser og om lag samme skadeomfang i 1999 som i sluttregnskapet
for 1998.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
en tilleggsbevilgning til erstatninger for tap av bufe på 9,9
mill. kroner.
Gitt samme satser og skadeomfang som i 1998
er det behov for 0,5 mill. kroner mer enn det som tidligere er bevilget
for å dekke erstatningsoppgjøret i 1999. Det er en
målsetting å sikre at en størst mulig
andel av erstatningsoppgjøret er avsluttet innen årsskiftet
i søknadsåret. På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen til erstatning for tap
av tamrein med 0,5 mill. kroner.
Arbeidet med å forebygge skader forvoldt
av ulv øst for Glomma i Hedmark i 1998 krevde en særskilt bevilgning
på 5,0 mill. kroner (jf. St.prp. nr. 11 (1998-99)). Et
tilsvarende opplegg foreslås gjennomført i beitesesongen
1999, for å unngå store skader på bufe.
I tillegg er det nå etablert en gruppe
på to ulv i sauetette områder også vest
for Glomma. Regjeringen ser behov for å iverksette ekstraordinære
tiltak i 1999 for å unngå at bufènæringen
vest for Glomma skal påføres store skader i 1999.
For at tidligere planlagte tiltak under posten ikke skal reduseres
betydelig i 1999, foreslås det å øke
bevilgningen til forebyggende tiltak med 7,7 mill. kroner.
Omlegging til melkeproduksjon anses å være
et særlig effektivt tiltak for å redusere rovviltskader
på bufe i områder med store årlige skader,
fordi sau på denne måten fjernes permanent fra
utmarksbeite. I forbindelse med Jordbruksavtalen for 1998/1999
er det derfor avsatt 1,0 mill. liter melk til slike omstillingstiltak. Kostnadene
til oppkjøp av denne melkekvoten samt finansiering av utgiftene
til omlegging av produksjonen på det enkelte bruk dekkes
over Miljøverndepartementets budsjett.
Da det ikke var aktuelt å løse
ut den samlede avsatte melkekvoten i 1998, ble midler til dette
formålet omdisponert til erstatninger for tap av tamrein.
for å sikre at mest mulig av erstatningsoppgjøret
for tamrein i 1998 ble utbetalt i skadeåret.
For at omlegging til melkeproduksjon skal gjennomføres
som tidligere forutsatt, foreslås det en tilleggsbevilgning
på 2,3 mill. kroner i 1999.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at den samlede bevilgningen på kap. 1427 post
73 økes med 20,4 mill. kroner for 1999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 1427 post 73 med kr20400000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at deler av erstatningsoppgjøret for tap av bufe og
tamrein for 1998 måtte utsettes til 1999. Samlet forventes det
utbetalinger i 1999 knyttet til erstatningsoppgjøret for
1998 på 7,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at midler tilsvarende 4,33 mill. kroner som er overført
fra 1998 brukes til å dekke utbetalinger knyttet til erstatningsoppgjøret
for 1999. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 16,07 mill. kroner på posten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | |
| 73 | Erstatninger og forebyggende
tiltak mot rovviltskader, | |
| | fra kr 96 002 000 til kr 112
072 000 kan overføres,
forhøyes med | kr 16 070 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
denne økingen. Imidlertid vil dette medlem gjerne
peke på de vitenskapelige rapportene som nylig har fremkommet,
som peker på de alvorlige konsekvensene utmarksbeite har
på det biologiske mangfoldet, og peker på betydningen
av at utmarksbeite skjer med en intensitet som ikke skader dette.
Videre peker dette medlem på forebyggende
tiltak og omstillingstiltak også kan inkludere tiltak som
gjeting av sauer, noe som har vist seg å være
effektivt i andre land, og som kan være gjennomførbart
noen steder i Norge.
Det er gjennomført en evaluering av
pilotprosjektet Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic
World Heritage Office), som er basert på en samarbeidsavtale
mellom Norge og UNESCO. Kontoret ble etablert 1.januar 1996 som
et prøveprosjekt for tre år i henhold til en avtale
mellom den norske regjering og UNESCO.
Hovedformålet til kontoret er å bidra
til å styrke det arbeidet som UNESCO og UNESCO"s
World Heritage Centre i Paris driver knyttet til bevaringen av verdens kulturarv
gjennom implementeringen av Verdensarvkonvensjonen (World Heritage
Convention, 1972). Kontoret skal spesielt bidra til aktiviteter
knyttet til verdensarvarbeidet i de nordiske landene og deres samarbeidsland
i Baltikum, Afrika og Asia.
På bakgrunn av de positive vurderingene
som er framkommet gjennom evalueringen, ønsker Regjeringen
at prøveperioden for kontoret skal utvides med ytterligere
tre år for å få et bedre grunnlag for
en beslutning om permanent drift av kontoret. Det foreslås å øke
bevilgningen på kap. 1429 post 01 Driftsutgifter med 2,0
mill. kroner for 1999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 1429 post 01 med kr2000000.
Bevilgningen på posten for 1999 er
på 72,6mill. kroner. Av bevilgningen er det allerede utbetalt
22,0mill. kroner til kommunale avløpstiltak. I tillegg
forventes ytterligere utbetalingskrav, utover bevilgningen på posten,
knyttet til tilsagn som ble gitt i perioden 1995 til 1998.
Dette innebærer at det vil være
behov for en økning av bevilgningen på denne posten
for å dekke utbetalingskravene. Regjeringen vil komme tilbake
med forslag til den nødvendige bevilgningsøkning
på denne posten i forbindelse med stortingsproposisjonen
om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.
Komiteen tek dette
til orientering.
Statens miljøfond administreres av
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og skal
sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere
klimagassutslipp og andre miljøskadelige utslipp, og som
ellers ikke ville bli finansiert i det ordinære kapitalmarkedet. Det
framgår ikke av retningslinjene for fondet hvordan utlånsrenten
skal fastsettes, men det har frem til nå vært
forutsatt at SNDs administrasjonskostnader skal dekkes av rentemarginen
på utlånene. Gjennomsnittlig utlånsrente
på allerede gitte tilsagn er om lag 2,7 pst. Dette innebærer
at ordningen er betydelig rentesubsidiert uten at dette har vært
reflektert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det er derfor
utarbeidet nye retningslinjer for hvordan utlånsrenten
under Statens miljøfond skal fastsettes. I arbeidet med
de nye retningslinjene er det lagt til grunn at ordningen skal ha betingelser
som gjør at den tjener formålet. Videre skal ordningen
ha bedre betingelser enn andre SND-ordninger, og hele støttebeløpet
skal synliggjøres over statsbudsjettet.
Basert på disse forutsetningene tilrås
det at utlånsrammen under Statens miljøfond bevilges
over kap. 2422 post 90, som i dag. SNDs administrasjonskostnader
foreslås dekket ved økt bevilgning over kap. 2420 post
70, jf. omtale under 3.8 i proposisjonen Nærings- og handelsdepartementet.
Utlånsrenten på nye lån settes lik gjennomsnittsrenten
på 5-års statsobligasjoner i april 1999. Renten
blir justert etter fem års løpetid i tråd
med renten på 5-års statsobligasjoner på det
tidspunktet hvor renten justeres. Renteinntektene inntektsføres
på nytt kap. 5621 post 80 (se omtale under kap. 5621 post
80). Det foreslås samtidig at renten på allerede
bevilgede lån opprettholdes som nå i en 5-års
periode. For å synliggjøre subsidieelementet foreslås
det en rentestøttebevilgning over kap. 2422 ny post 70,
på 0,8mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr800000 under kap. 2422 post 70 (ny).
I 1998 ble det overført 20,0mill. kroner
fra Miljøverndepartementet til SND for utbetaling av lån
fra Statens Miljøfond. SND utbetalte imidlertid bare lån for
17,5mill. kroner. SND skal derfor tilbakeføre 2,5mill.
kroner i 1999 som inntektsføres på Miljøverndepartementets
budsjett (jf. forslag under kap. 5322 post 90). For at midlene skal
kunne nyttes til utlån må de gjenbevilges i 1999.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på kap. 2422 post 90 med 2,5mill. kroner. Samlet utlånsramme
for Statens miljøfond i 1999 blir etter dette på 232,5mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 2422 post 90 med kr2500000.
Miljøverndepartementet vil få tilbakebetalt
2,5mill. kr fra SND knyttet til Statens miljøfond (jf.
omtale under kap. 2422 post 90). Det foreslås opprettet
en ny post 90 under nytt kap. 5322 for inntektsføring av
beløpet for 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr2500000 under kap. 5322 post 90 (ny).
I 1999 er størrelsen på renteinntektene
for allerede bevilgede lån gjennom Statens miljøfond
anslått til 1,8mill. kroner. Det foreslås opprettet
en ny post 80 under nytt kap. 5621 med 1,8mill. kroner i bevilgning for
inntektsføring av renteinntektene.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr1800000 under kap. 5621 post 80 (ny).
Da Norge skrev under EØS-avtalen var
det enighet om at EFTA-landene (med unntak av Sveits) skulle delta
i EEA (EUs miljøbyrå i København). Da
miljøbyråets virksomhet ble etablert, var det
få ansatte og Norges kontingent til EEA var tilsvarende
lav. Miljøbyrået har vært og er i en
oppbyggingsfase, og kontingenten til EEA har økt med om
lag 1,7mill. kroner fra 1997 til 1999. Det fremmes følgelig
forslag om en tilleggsbevilgning på 1,7mill. kroner i 1999
under kap. 1470 post 71, for å finansiere økt
kontingentutbetaling fra Norge.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 1470 post 71 med kr1700000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi tilslutning
til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar
med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
I forhold til de forpliktelser Norge har i det
nordiske Antarktis-samarbeidet, planlegger Norsk Polarinstitutt en
Antarktisekspedisjon i 2000 - 2001. Hittil har disse ekspedisjonene
vært basert på bruk av et stort isgående skip
for transport av materiell fra Norge til Antarktis, samt transport
av personell fra Cape Town til Antarktis. Kalkyler som instituttet
har utarbeidet viser imidlertid at en alternativ transportløsning
er mer effektiv, fleksibel og gir større sikkerhetsmessig
beredskap. Innkjøp og forberedelser som må tas
i år kommer på 4,7mill. kroner dersom den alternative
transportløsningen skal benyttes. Det foreslås å forskuttere
Antarktisekspedisjonen ved å øke bevilgningen
over kap. 1471 post 01, med 4,7mill. kroner i 1999 mot en reduksjon
i bevilgningsbehovet i 2000 og 2001 med henholdsvis 2,7mill. kroner
og 2,0mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 1471 post 01 med kr4700000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Det vises til forslag under kap. 949 om å opprette Electronic
Chart Centre AS (ECC).
I St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet,
er det gitt en omtale av samarbeidet mellom Statens kartverk og sjøkartverket
i Storbritannia om å etablere et europeisk sjøkartsenter.
Forretningsutsiktene ved dette samarbeidet synes nå så gode
at det foreslås å omgjøre ECC, som i
dag er en divisjon i Statens kartverk, til et statsaksjeselskap under
Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 10.8, jf. kap. 949 (nytt).
Utvalget som ble oppnevnt ved kgl. res. 18.juli 1997
for å utrede situasjonen for de ville laksebestandene og
foreslå forvaltningsmessige strategier og tiltak, la frem
sin innstilling 12.mars 1999 (NOU 1999:9). Regjeringen tar sikte
på å behandle innstillingen høsten 1999,
og vil gjøre rede for sin oppfølging av utvalgets
forslag i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, som
legges frem i oktober.
Komiteen tek dette
til orientering.