I forbindelse med at arbeidet med kongeleiligheten er
forskjøvet i tid og nå blir foreslått
gjenopptatt, jf. forslag under kap. 1580, er det behov for å forlenge engasjementet
av byggekontrollør og oppfølger på vegne
av Slottet. For å dekke ekstra utgifter i 1999 foreslås
bevilgningen økt med 150000 kroner, fra 35819000 kroner
til 35969000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter
ved prosjektorganisasjonen i forbindelse med det pågående
Inventarprosjektet på Slottet. Inventarprosjektet er forsinket pga.
framdriften i rehabiliteringen av Slottet, og det er nødvendig å forlenge
prosjektorganisasjonens arbeid. Ekstrautgiftene er beregnet 900000
kroner. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen
på kap. 11 post 21 økt med 900000 kroner, fra
518000 kroner til 1418000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Prosjektet Nytt Rikshospital er under fullføring
og departementet gav i forbindelse med St.prp. nr. 37 (1998-99)
uttrykk for et ønske om å foreta en uavhengig
og omfattende gjennomgang av byggeprosjektet. Utviklingen senere,
bl.a. ved at Riksrevisjonen har startet sin egen gjennomgang av
prosjektet, innebærer at departementet i stedet tar sikte
på å gjennomføre en analyse av utvalgte
deler hvor erfaringsgrunnlaget kan være av stor nytte også for
igangsatte og nye prosjekter. Det foreslås bevilget 1000000
kroner til dekning av kostnader knyttet til gjennomgangen.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter med 1000000 kroner, fra 56286000
kroner til 57286000 kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1500 | Arbeids- og
administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 56 286 000 til
kr 51 286 000 | |
Fylkesmannen i Hedmark skal flytte inn i nytt
Statens hus bygg september 1999. Det gis 75pst. kompensasjon av
engangsinvesteringene samt merutgiftene til husleie og drift. Ved
en inkurie er det tidligere ikke tatt hensyn til at 75 pst. av miljøvernavdelingens engangsutgifter,
770000 kroner, og økte utgifter til husleie og drift, 230000
kroner, skal dekkes over kap. 1510. Det foreslås at fylkesmannen
i Hedmark kompenseres for 75pst. av merutgiftene til engangsinvesteringer,
husleie og driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås økt
med 1,0 mill. kroner fra 326533000 kroner til 327533000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1510 Fylkesmannsembeta, post
01 driftsutgifter for fylkesmannsembeta reduserast med 2mill. kroner i
forhold til Regjeringa sitt forslag.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
Kap. 1510 | Fylkesmannsembeta | |
| 01 | Driftsutgifter, skal reduserast
med | kr 1 000 000 |
| | frå kr 326 533
000 til
kr 325 533 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1510 | Fylkesmannsembetene | |
| 01 | Driftsutgifter, nedsettes
med | kr 6 000 000 |
| | fra kr 326 533 000
til kr 320 533 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Fellesbevilgning til telefon, trykning og rekvisitainnkjøp
ble fra 1.januar 1998 overført til brukerne av slike fellestjenester.
UD fikk økt sin bevilgning til dekning av samtalekostnader
med 750000 kroner for mye. Det foreslås derfor at 750000
kroner tilbakeføres til kap. 1522 post 01, jf. forslag
fra UD om tilsvarende reduksjon på kap. 100 post 01.
Bevilgningen foreslås økt
med 750000 kroner, fra 247357000 kroner til 248107000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Posten omfatter tilskudd til pensjonsordning
for apoteketaten for pensjonsrettigheter som er tjent opp før
1. juli 1953. Pensjonsordning for apoteketaten (POA) er regulert
i Lov om pensjonsordning for apoteketaten. I loven er det bestemt
at Statens Pensjonskasse (SPK) skal administrere POA. Loven trådte
i kraft 1.juli 1953 og bestemmer at POA skal gi pensjon også for
tid som en person har arbeidet i apoteketaten før loven trådte
i kraft. Disse pensjonsutgiftene skal dekkes av staten. Dette skjer
ved at POA hvert år får et tilskudd fra staten
til å dekke utgiftene. Størrelsen på det årlige tilskuddet
blir fastsatt/beregnet av SPK.
I perioden 1980 til 1997 fikk POA utbetalt for
lite statstilskudd. Årsaken var svikt i SPKs kontrollrutiner. Denne
svikten innebar at POA i den nevnte perioden fikk til sammen 34,8mill.
kroner for lite i statstilskudd. POA har gjort krav på å få det
manglende statstilskuddet etterbetalt. I tillegg har POA krevd forsinkelsesrente
av beløpet som kompensasjon for den avkastning POA kunne
oppnådd på det manglende tilskuddet i perioden.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
POA søker å finne en minnelig ordning som innebærer
at POA får etterbetalt det manglende statstilskuddet på 34,8mill.
kroner. I tillegg har en kommet fram til at POA innrømmes
en viss rentekompensasjon på det manglende tilskuddet.
Det er oppnådd enighet om at det gis forsinkelsesrente
på det manglende tilskuddet fra 27.oktober 1997, og fram
til oppgjør finner sted. Dersom oppgjør finner
sted 1. juli 1999 vil beløpet utgjøre 42mill.
kroner. Beløpet fordeler seg med 34,8mill kroner i manglende
statstilskudd og 7,2mill. kroner i renter for den avkastning POA
kunne oppnådd på tilskuddet.
Hele statstilskuddet til POA ble utløst
i 1998 og det skulle således ikke vært bevilget
midler under denne posten i 1999. Ettersom det ved en inkurie er
budsjettert med 8,0mill. kroner til formålet i 1999 vil
det være nødvendig å øke statstilskuddet
til POA med 34mill. kroner for å utløse etterbetaling
av statstilskudd på til sammen 42mill. kroner.
Det foreslås på bakgrunn av
ovenstående at kap. 1542 post 71 økes med 34mill.
kroner, fra 8mill. kroner til 42mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 1542 post 71 med kr34000000.
Som en følge av endringene i betingelsene
for låneordningen og renteutviklingen i markedet for øvrig, har
etterspørselen etter nye lån og refinansiering økt betydelig.
Statens Pensjonskasse (SPK) regner med å kunne utbetale
omtrent 5000 lån i 1999. Med et gjennomsnittlig lånebeløp
på 325000 kroner ventes SPK å betale ut ca. 1625mill.
kroner. SPK får om lag 400mill. kroner inn i innbetalte
avdrag, noe som medfører en økning i hovedstolen
på 1,225mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen under
kap. 1544 post 90 økes med 1175mill. kroner, fra 50mill.
kroner til 1225mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrer
at etterspørselen etter nye lån og refinansiering
har hatt en betydelig økning og finner ikke dette overraskende
med bakgrunn i renteutviklingen, men ser det som meget uheldig og
usolidarisk at statsansatte skal få subsidierte boliglån. Disse
medlemmer vil av hensyn forutsigbarhet og stabile rammebetingelser
ikke gå imot den foreslåtte økningen, men
vil komme tilbake til saken ved en egnet anledning.
Inntektene under kap. 4550 Konkurransetilsynet knytter
seg til salg av tidsskriftet "Konkurranse". Konkurransetilsynet
har på bakgrunn av manglende interesse blant betalende
abonnenter kommet til at tidsskriftet skal gis ut gratis. Det vil
således ikke bli generert inntekter under kap. 4550 og
det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 4550 post
01 reduseres med 42000 kroner til 0 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Stortinget bevilget for 1999 48238mill.kroner under
posten, som omfatter tilskudd til frukt i Nord-Norge og frakttilskudd
til bensin og autodiesel. Samtidig ble det vedtatt at frakttilskuddsordningen
skulle avvikles og erstattes med en selvfinansierende ordning. Stortinget
vedtok 4.februar 1999 å gjeninnføre ordningen
med frakttilskudd til bensin og autodiesel fra 8.februar 1999 og
til og med 30.juni 1999. Det ble samtidig bevilget 47,5mill. kroner
til utbetaling av tilskudd i denne perioden.
Av bevilgningen på 48,238mill. kroner,
ble det anslått at omtrent 19mill. kroner skulle dekke
utgifter til frakttilskudd for bensin og autodiesel som var påløpt i
slutten av 1998. Regnskapet viser at anslaget på 19mill.
kroner for etterslepet var for lavt. Nye beregninger viser at etterslepet
fra 1998 vil være om lag 26mill. kroner. Det foreslås
på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1560 post
70 økes med 7mill. kroner i 1999, fra 95,738mill. kroner
til 102,738mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med forslag om frakttilskuddsordning i en egen sak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
Kap. 1560 | Pristilskudd | |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene, | |
| | forhøyes med | kr 47 000 000 |
| | fra kr 95 738 000 til kr 142
738 000 | |
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 1560 post 70 med kr7000000.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
Kap. 1560 | Pristilskudd | |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene, | |
| | forhøyes med
| kr 7 000 000 |
| | fra kr 95 738 000 til
kr 102 738 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning
for drivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
viser til merknader i innstilling til Ot.prp. nr. 73 (1998-99) hvor
flertallet avviser Regjeringens forslag om en selvfinansierende
fraktutjevningsordning som ville gi økte bensinpriser for
alle. Disse medlemmer går inn for å videreføre
dagens fraktutjevningsordning og bevilger 40 mill. kroner til dette
formål i tillegg til Regjeringa sitt forslag om å øke bevilgningene
under kap. 1560 post 70 med kr 7000000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i Innst.
O. nr. 95 og til Ot.prp. nr. 73 (1998-1999) og merknad om subsidær
støtte til å videreføre dagens fraktutjamningsordning
og bevilger 40 mill. kroner til dette formål.
Stortinget vedtok igangsetting av to
byggeprosjekter i 1998. Vedtakene gjelder påbygg/ombygging
ved Stavanger kretsfengsel og utbedring av vann- og kloakksystem
ved Bygdø kongsgård. Det var i 1998 et mindreforbruk
på 13,6mill. kroner under kap. 1580 post 30. Ved en inkurie
ble ikke posten gitt stikkordsfullmakten "Kan overføres",
og Arbeids- og administrasjonsdepartementet kunne følgelig
ikke begjære mindreforbruket overført til 1999.
Midlene foreslås derfor gjenbevilget i 1999.
Regjeringen foreslår byggestart for
Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø, jf. omtale under
kap. 263 post 01. Det foreslås en startbevilgning på 16mill. kroner
på statsbudsjettet for 1999. Kostnadsrammen er på 563,5mill.
kroner pr. januar 1996. Prisjustert kostnadsramme pr. 1.juli 1999
er 632mill. kroner. Regjeringen vil forelegge revidert kostnadsramme
for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått
på nytt. Bygging av nytt teorifagbygg bør gjennomføres
parallelt med utvidelse av Statsarkivet i Tromsø. Kostnadsramme
for dette prosjektet er 34,6mill. kroner pr. 1.juli 1999. Byggestart
for statsarkivet kan skje første kvartal 2001.
Det foreslås en bevilgning under kap.
1580 post 30 Igangsetting av byggeprosjekter på totalt
29,6mill. kroner.
Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen
Kvitsøy er i St.prp. nr. 1 (1998-99) for arbeids- og administrasjonsdepartementet
ved en inkurie blitt plassert under kap. 2445 Statsbygg. Prosjektet
skal inngå under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.
Kap. 1580 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås
derfor økt med 11,1mill. kroner i 1999 og kap. 2445 post
31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås redusert
tilsvarende.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) varslet Regjeringen
at den ville utsette fullføringen av delprosjekt 4, kongeleiligheten,
og delprosjekt 5 B, som omfatter Kronprinsens og Prinsessens leiligheter,
politieskortens lokaler og lysekroner i store festsal. Begrunnelsen
for utsettelsen var at en ville sikre seg et pålitelig
teknisk og økonomisk grunnlag å gå videre
på.
Som en konsekvens av dette ble byggearbeidene
på Slottet midlertidig stanset høsten 1998. Statsbygg planla
videreføring av rehabiliteringsprosjektet i 1999 med sikte
på oppstart 1.august. Statsbygg har foreslått å holde
de to delprosjektene metodisk og kostnadsmessig samlet, og med en
delvis parallell tidsmessig når det gjelder gjennomføringen
av arbeidene. Det har vært forutsetningen å starte
arbeidene med kongeleiligheten først.
Det foreslås en bevilgning på 45mill.
kroner til arbeider med kongeleiligheten i 1999. Hittil er det påløpt
23,3mill. kroner i kostnader til dette formålet. Disse
kostnadene er forskuttert av Statsbygg, og omfatter utgifter til
prosjektering (4,5mill. kroner), utførte arbeider og innkjøpt
materiell (15,3mill. kroner) og utvidelse av riggkostnader (3,5mill.
kroner).
Statsbygg har fått gjennomført
en risikoanalyse av sine planer for de to gjenstående delprosjektene
på Slottet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har dessuten,
av hensyn til kompleksiteten i byggeprosjektet, fått et
konsulentfirma til å gjennomføre en kvalitetssikring
av det forslag om kostnadsramme og tidsplan for de gjenstående
byggearbeider som er oversendt departementet av Statsbygg.
I forståelse med Kongehuset har Regjeringen
besluttet at delprosjekt 5 B vil bli tatt ut av programmet for rehabiliteringsprosjektet
og ansvarsmessig bli tillagt Slottsutvalget (Utvalget for statens
kongelige eiendommer) for videre oppfølging. Departementet
vil ytterligere bearbeide de forslag som er fremmet av Statsbygg
og det innleide konsulentfirmaet, og presentere kostnadsramme, styringsstruktur
og tidsplan for fullføring av kongeleiligheten i St.prp.
nr. 1 (1999-2000).
Arbeidet med kongeleiligheten er forutsatt å starte 1.november.
Ifølge St.prp. nr. 37 (1998-99) om
utvidelsen av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital, vil forventet
sluttkostnad for det totale prosjekt, utgjøre 5160mill. kroner.
Kostnadsrammen er prisjustert pr. 1.juli 1999 i henhold til foreløpig
prisprognose.
I proposisjonen er det redegjort for behovet
for å avsette midler som reserve uten at konkret reservebeløp
angis, og det opplyses at AAD vil gjennomføre en kvalitetskontroll
av kostnadene ved ekstern ekspertise før departementet
kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 med et konkret
forslag til reservebeløp, og eventuelt forslag om ytterligere
bevilgninger.
Videre er det varslet behov for en uavhengig
og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital og at
departementet også her vil komme tilbake med forslag til
slik bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
1999. Det vises til omtale under kap. 1500.
Etter fremleggelsen av proposisjonen, inntraff
det en ulykke i fyrhuset den 23.februar 1999, som medførte utsatt
ferdigstillelse av hovedprosjektet. Stortinget ble orientert om
ulykken og dens konsekvenser ved brev av henholdsvis 26.februar
1999 og 14.april 1999. I siste brev ble det meddelt at Arbeids-
og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake til de
kostnadsmessige konsekvensene av ulykken i forbindelse med fremleggelsen
av Revidert nasjonalbudsjett. Ny dato for ferdigstillelse av hovedprosjektet
er for øvrig 1. juni 1999.
På bakgrunn av de foretatte gjennomganger
konkluderes det med en kostnadsøkning på 145mill.
kroner (prisnivå pr. 15. februar 1999). Videre foreslås
avsatt en reserve på 75 mill. kroner ( prisnivå pr.
15. februar 1999) for å gi en tilfredsstillende sikkerhet
mot overskridelser av den utvidede kostnadsrammen. Summen av kostnader
og reserve utgjør 220 mill. kroner. I forhold til St.prp.
nr. 37 (1998-99) utvides imidlertid kostnadsrammen med et lavere
beløp, 175 mill. kroner, på grunn av nye, lavere
anslag for prisstigning.
Årsakene til kostnadsøkningen
på 145 mill. kroner skyldes i hovedsak at utvidelsene vedtatt
i 1996 ble dyrere enn tidligere vurdert, at avslutningen av hovedprosjektet
krever mer ressurser i forbindelse med ferdigstillelse og testing
av tekniske systemer enn forutsatt, og at behovet for modifikasjonsarbeider
etter funksjonsbefaringer har blitt mer omfattende enn tidligere
antatt. I tillegg kommer kostnader knyttet til etablering av 2 arbeidsplasser
i stedet for 1 pr. kontor samt håndvasker i kontorområdene
i forbindelse med utvidelsene i nord (utvidelsene vedtatt i 1996).
Sistnevnte kostnader, som ikke tidligere er medtatt under prosjektet,
er kalkulert til 5mill. kroner. Videre er de direkte og indirekte
konsekvenser av ulykken i fyrhuset den 23.februar 1999, herunder
utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet fra 31. mars til 1. juni
1999, samlet beregnet til 15 mill. kroner. Driftskostnadene utsatt
ferdigstillelse påfører Rikshospitalet er da ikke
tatt med.
I St.prp. nr. 37 (1998-99) ble det opplyst at
Sosial- og helsedepartementet hadde meddelt et behov for 30 mill.
kroner til bygg og utstyr for å gjøre sykehuset funksjonelt.
Inkludert merkostnader på 145 mill.
kroner, den foreslåtte reserven på 75 mill. kroner
og behov fra Sosial- og helsedepartementet på 30 mill.
kroner og på bakgrunn av noe lavere anslag for prisjustering,
foreslås prosjektets kostnadsramme fastsatt til 5336 mill. kroner
(prisjustert pr. 1. juli 1999).
Det legges til grunn at departementet i samråd
med Sosial- og helsedepartementet fastsetter retningslinjer for
disponering av reserven, basert på at beslutning om disponering
fastsettes på et nivå over prosjektorganisasjonen.
Det foreslås på bakgrunn av
ovennevnte at bevilgningen til prosjektet Nytt Rikshospital økes
med 756 mill. kroner i 1999. Samlet bevilgningsbehov for 2000 og 2001
blir henholdsvis 411 mill. kroner og 60 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 1580 post 31 Videreføring av
byggeprosjekter foreslås økt med til sammen 812,100
mill. kroner, fra 1 304,893 mill. kroner til 2 116,993 mill. kroner,
jf. punktene a)-c) ovenfor.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve kr29600000
under kap. 1580 ny post 30.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre merkar seg at departementet igangset
prosjekt og ser på ein eventuell auke i aktivitetane som
positivt i eit sysselsettingsperspektiv.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 1580 post 31 med kr812100000.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har når det gjeld Rikshospitalet
merka seg grunngjevingane for kostnadsauka som har funne stad.
Nytt Rikshospital - Sykehotellet
For sykehotellet, som nå er ferdigstilt,
ble det før byggestart konkludert med at vedtatt kostnadsramme på om
lag 55 mill. kroner pr. august 1997 ikke var tilstrekkelig til å dekke
programmet. Det ble besluttet å gjennomføre prosjektet
som forutsatt, og at kostnadsoverskridelsen skal dekkes med inntil
8 mill. kroner over Statsbygg egne budsjetter. Foreløpig
prosjektregnskap viser en sluttkostnad på om lag 63 mill.
kroner.
Komiteen tek dette til orientering.
Noregs landbrukshøgskule - meieribygget
Kostnadsramme for tilbygg til meieribygget ved Norges
Landbrukshøgskole på Ås ble i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 1997 fastsatt til 108,6 mill. kroner pr.
15. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I tillegg skal brukerne,
Institutt for næringsmiddelfag og Institutt for bioteknologiske
fag, dekke en arealøkning i prosjektet på 720
m2. Arealøkningen er kostnadsberegnet
til 12,7 mill. kroner. Prisjustert kostnadsramme pr. juli 1999 er
på 120,1 mill. kroner eksklusive arealøkningen.
Det er gjennomført begrenset prosjektkonkurranse
i prosjektet. I denne forbindelse har konsulentene lagt frem et
kostnadsoverslag, som er vurdert og på enkelte områder
justert av Statsbygg. Overslaget beløper seg samlet til
169,3mill. kroner pr. juli 1999 inklusive brukertilskudd på 12,7
mill. kroner som er forutsatt finansiert ved salg av eiendom, jf.
omtale under kap. 278 Norges landbrukshøgskole. Brukerne
har gitt uttrykk for at prosjektets samlede areal må opprettholdes.
Statsbygg har i samarbeid med prosjekteringsgruppen og brukerne
gjennomgått prosjektet på nytt med sikte på å ta
ut kvaliteter og anlegg for å redusere kostnadsanslaget.
Gjennomgangen medfører at kostnadsoverslaget
for prosjektet er satt til 161,3mill. kroner inklusive brukertilskudd
på 12,7 mill. kroner.
En stor del av den forventede kostnadsøkningen
kan tilskrives prisutviklingen i byggemarkedet de senere år. Erfaringer
viser at SSBs byggekostnadsindeks, som Statsbygg benytter ved indeksjustering
av kostnadsrammer, ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den prisstigningen
som har vært i bransjen de siste årene. Beregninger
tilsier at merprisstigningen utgjør en økning
på ca. 12,4 mill. kroner for dette prosjektet. Øvrige økninger
skyldes blant annet behov for omlegging av tekniske føringer
i grunnen, økning av omfanget av tele- og automatiseringsanlegget
samt tilpasninger til ny plan- og bygningslov.
Det legges fram forslag om at kostnadsrammen
for prosjektet utvides med 28,5mill. kroner fra 120,1 mill. kroner
til 148,6 mill. kroner pr. juli 1999 eksklusive brukertilskudd.
I tillegg kommer 1,1 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking (0,75
pst. av kostnadsrammen), slik at forslag til ny kostnadsramme inklusive kunstnerisk
utsmykking blir 149,7 mill. kroner pr. juli 1999.
Utvidelsen av kostnadsrammen for prosjektet
vil ikke få bevilgningsmessige konsekvenser for 1999.
Komiteen tek dette til orientering.
Stortinget har fra og med 1998 godkjent etablering av
en ny ordning for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg. Ordningen
innebærer at en viss prosent av byggets kostnadsramme skal
avsettes til formålet. Midler til kunstnerisk utsmykking
er øremerket enkeltprosjekter, og bør holdes adskilt
fra den ordinære byggebevilgningen. Som følge
av dette vil det være behov for særskilt oppfølging
av disse midlene fra Statsbyggs side. Det foreslås derfor
at det under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen opprettes en
ny post for kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor
og utenfor husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking
ikke skal husleieberegnes.
Det vises til St.prp. nr. 17 (1998-99) hvor
det ble vedtatt å bevilge 3,0 mill. kroner til kunstnerisk
utsmykking av 10 bygg som fikk fondets avslag høsten 1997. Som
følge av vedtaket foreslås kostnadsrammene for de
10 prosjektene utvidet. Stortinget vedtok å plassere UiB
- Institutt for biologiske basalfag (BBB-bygget) i kategori 3 i
forbindelse med behandling av St.prp. nr. 17 (1998-99). Dette medfører
at avsetningen til kunstnerisk utsmykking øker fra 0,5
pst. til 0,75 pst. Endringen er innarbeidet i budsjettforslaget.
Kostnadsramme inkludert kunstnerisk utsmykking (KU) for prosjektene
blir som følger:
Kunstnerisk
utsmykking av byggeprosjekter | | (i mill.
kroner) |
Prosjekt | KU-avsetning | Ny
kostnads-ramme |
UiB – Institutt
for biologiske basalfag, kap. 1580 | 6,01 | 807,61 |
Trafikkovervåkningssentral
Kvitsøy, kap. 1580 | 0,11 | 21,71 |
Høgskolen i Agder
- nybygg, kap. 2445 | 4,89 | 657,09 |
Sør-Gudbrandsdal
sorenskriverembete, kap. 2445 | 0,25 | 24,95 |
Hamar Tinghus, kap. 2445 | 0,56 | 56,66 |
Statens hus i Bergen – Nonneseter-kvartalet,
kap. 2445 | 1,01 | 136,11 |
Sør-Varanger Politikammer,
Kirkenes, kap. 2445 | 0,25 | 49,75 |
Norges Geologiske undersøkelser
(NGU), kap. 2445 | 0,11 | 22,91 |
Tønsberg Trygdegård,
kap. 2445 | 0,19 | 25,19 |
Vernebygget – Domkirkeodden
Hamar, | 0,63 | 63,47 |
Det foreslås en bevilgning på 2,75
mill. kroner under kap. 1580 post 36 for budsjetterminen 1999.
Komiteen slutter seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve kr2750000 under
kap. 1580 post 36 (ny).
Posten dekker Statsbyggs administrative utgifter
i forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu. På grunn
av faseforskyvninger i planleggingsprosjektet er det ikke behov
for bevilgning i 1999. Regjeringen vil komme tilbake til forslag
om bevilgning i takt med framdriften.
Posten foreslås redusert med 7 mill.
kroner, fra 7 mill. kroner til kr0.
Komiteen slutter seg til framlegget
frå Regjeringa.
En andel av bevilgningen under denne posten
er øremerket tiltak for opprydding av grunnforurensninger relatert
til Luftfartsverkets tidligere virksomhet på Fornebu.
Som følge av faseforskyvninger og manglende avklaringer
anslås det samlede behovet for 1999 til 60 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 20 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 1582, post 30 Utvikling av
Fornebuområdet, Investeringer på Fornebu med 3mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
Kap. 1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
| 30 | Investeringer på Fornebu,
reduseres med | kr 23 000 000 |
| | fra kroner 80 000 000
til kr 57 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Det kan bli aktuelt å kjøpe
andeler av Oslo kommunes arealer på Fornebuområdet,
samt å innløse SAS" arealer i forbindelse
med etablering av IT-senter på Fornebu, jf. Innst. S. nr.
99 (1998-99). Videre ser det ut til at grunneierne kan enes om en
felles utbyggingsstrategi for Fornebus infrastruktur (vei, vann
og kloakk). En vil komme tilbake til eventuelle kostnader forbundet
med kjøp/innløsning av arealer og infrastrukturtiltak
i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen tek dette til orientering.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg den omtala departementet
har av den vidare utvikling av Fornebuområdet, og vil elles
vise til handsaminga i næringskomiteen i samband med etablering av
eit IT-senter på Fornebu.
Fiskeridepartementets husleieutgifter øker
med 3 mill. kroner som følge av arealutvidelse og utvidet kostnadsramme
for Grubbegt. 1, jf. omtale under post 31. Som følge av
husleieøkningen vil inntektene under kap. 2445 Statsbygg
post 24.1 Driftsinntekter øke tilsvarende. Det foreslås
en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger
til investeringsformål.
I statsbudsjettet for 1999 er det budsjettert
med salgsinntekter på 160 mill. kroner, hvorav 110 mill.
kroner baseres på planlagt salg av Villa Grande i Oslo.
Anslaget på 110 mill. kroner forutsatte at eiendommen ble benyttet
som et "servicesenter" for eldreboliger bebygget med terrasseblokker.
Eiendommen er nå erklært verneverdig av Riksantikvaren,
noe som medfører at tomten ikke kan benyttes som tidligere
planlagt. Ny takst basert på disse forutsetningene anslår
eiendommens verdi til 70 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 40 mill.
kroner i forhold til tidligere anslag. Det foreslås en
tilsvarende reduksjon i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger
til investeringsformål.
I forbindelse med at Regjeringen går
inn for å prosjektere et representasjonsanlegg for Regjeringen
og statsministerbolig foreslår en at statsministerboligen
i Tuengen allé i Oslo selges i 1999, jf. forslag til romertallsvedtak
XXI, punkt 2. Salgsverdien er anslått til 10 mill. kroner.
Det foreslås en tilsvarende økning
i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.
Det foreslås å redusere Statsbyggs
reguleringsfond med til sammen 316 mill. kroner. Av dette foreslås
en reduksjon av Statsbyggs driftsresultat med 300 mill. kroner og
en økt avsetning til investeringsformål på post
24.5 med 16 mill. kroner.
Bevilgningen under post 24.1 Driftsinntekter
foreslås netto satt ned med 26,998 mill. kroner, fra -2318,158
mill. kroner til -2291,160 mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor.
Bevilgningen under post 24.5 Til investeringsformål foreslås
netto satt ned med 10,998 mill. kroner, fra 1187,611 til 1176,613
mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor. Videre foreslås bevilgningen
under post 24.6 Til reguleringsfond redusert med til sammen 316
mill. kroner, fra -43,580 mill. kroner til -359,580 mill. kroner
i 1999.
Statsbyggs driftsresultat foreslås økt
med 300 mill. kroner, fra 90 mill. kroner til 390 mill. kroner i
1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
går mot Regjeringens forslag om å selge Stenersen-villaen. Flertallet foreslår å redusere
Statsbyggs driftsinntekter tilsvarende 10 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen ikke ser muligheten for bruk av Stenersen-villaen i
Tuengen alle 10 til statministerbolig og tar dette til etterretning.
Flertallet vil allikevel be Regjeringen
foreta en ny vurdering av muligheten for å anvende villaen
til andre offentlige formål.
Flertallet ber også om
at villaens vernestatus avklares før videre avgjørelser
om offentlig anvendelse eller salg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
Kap. 2445 | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 24 | Driftsresultat, | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | kr | -2 281 160 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 |
| | 3 Avskrivninger | kr | 155 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| kr | 118 156 000 |
| | 5 Til investeringsformål
| kr | 1 166 613 000 |
| | 6 Til reguleringsformål
| kr | -359 580 000 |
| | Sum | kr | -390 000 000 |
Kap. 5445 | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål, | | |
| | nedsettes med | kr | 20 998 000 |
| | fra kr 1 187 611 000 til kr
1 166 613 000 | | |
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 2445 post 24,
og til framlegg XXI pkt. 2, og gjer følgjande framlegg:
Kap. 2445 | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 24 | Driftsresultat | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | kr | -2 291 160 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 |
| | 3 Avskrivinger | kr | 155 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| kr | 118 156 000 |
| | 5 Til investeringsformål
| kr | 1 176 613 000 |
| | 6 Til reguleringsformål
| kr | -359 580 000 |
| | Sum | kr | -390 000 000 |
Kap. 5445 | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål, | | |
| | nedsettes med | kr | 10 998 000 |
| | fra kr 1 187 611 000 til kr
1 176 613 000 | | |
Desse medlemer fremmer
følgjande forslag (jf. vedtak XXI nr. 2):
"Bygge- og eiendomsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 1999 kan:
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg dei føreslegne
endringane i Statsbygg sine driftsinntekter og avsettingar til investeringsføremål. Desse
medlemene vil, i høve til Tuengen allé 10 C,
vise til den arbeidsgruppa som er satt ned for å sjå nærare
på kva som er den beste løysinga for bustaden, og
derfor vente på arbeidsgruppas konklusjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
Kap. 2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | |
| 24 | Driftsresultat | | |
| 1 | Driftsinntekter,
overslagsbevilgning | kr | -2 211 160 000 |
| 2 | Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 |
| 3 | Avskrivninger | kr | 155 000 000 |
| 4 | Renter av statens kapital
| kr | 118 156 000 |
| 5 | Til investeringsformål
| kr | 1 096 613 000 |
| 6 | Til reguleringsfondet | kr | -359 580 000 |
| | Sum | kr | -390 000 000 |
Kap. 5445 | | Statsbygg
(jf. kap. 2445) |
| 39 | Avsetning til investeringsformål,
| |
| | nedsettes med | kr 90 998 000 |
| | fra kr 1 187 611 000 til kr
1 096 613 000 | |
Disse medlemmer vil
gå imot salg av "Villa Grande". Eiendommen er fredet og
har historisk betydning. Disse medlemmer fremmer
forslag om at det nedsettes et utvalg for å se på alternativ
offentlig bruk av eiendommen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe
salget av Villa Grande, og se på alternativt offentlig
bruk av eiendommen."
Bevilgninger til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg
foreslås samlet under kapittel 1580 post 36 Kunstnerisk
utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor og utenfor
husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking ikke skal
husleieberegnes. For omtale av bevilgningsforslaget for 1999 vises
det til omtale under kap. 1580 post 36 Kunstnerisk utsmykking.
Komiteen viser til merknader
under avsnitt 15.9, jf. kap. 1580 post 36.
Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen
Kvitsøy er i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet
ved en inkurie blitt plassert under denne posten. Prosjektet skal
inngå under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, jf.
omtale under kap. 1580 post 31.
Bevilgningen foreslås redusert med
11,1 mill. kroner, fra 961,540 mill. kroner til 950,440 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 2445 post 31 med kr11100000.
Utgangspunktet for den opprinnelige kostnadsrammen
på 26 mill. kroner pr. 15. februar 1994 var en generell
oppgradering av kontorlokaler, hvor det ikke var tatt hensyn til
at lokalene skulle benyttes som regjeringslokaler. Tilrettelegging
av lokaler til bruk for Regjeringskvartalet stiller blant annet
strengere krav til sikkerhet. Rehabiliteringen har til dels pågått
parallelt med at deler av lokalene har vært i bruk, og
dette har bidratt til at prosjektet er blitt dyrere enn opprinnelig forutsatt.
Utvidelsen skyldes i hovedsak arbeider i byggets 1. etg og kjellerplan.
Arbeidene består blant annet av ny kantine, nytt kjøkken
og inngangsparti samt ny møteromsfløy.
Kostnadsrammen for prosjektet i Grubbegt. 1
foreslås økt med 19,55 mill. kroner til 75,55
mill. kroner. Utvidelsen av kostnadsrammen foreslås finansiert gjennom
interne omdisponeringer innenfor Statsbyggs kap. 2445 i henhold
til Statsbyggs fullmakter, og medfører således
ingen bevilgningsmessige endringer i 1999.
Komiteen tek dette til orientering.
Det fremmes forslag om en utvidelse av kostnadsrammen
for ombygging av Victoria Terrasse, Nordkvartalet. Den godkjente
kostnadsrammen ble utarbeidet i 1992. Bakgrunnen for forslaget er
at nye elementer er inkludert i prosjektet, samt at en del av arbeidene
fordyres av at byggene er i en dårligere forfatning enn
tidligere antatt.
Etter at kostnadsrammen ble utarbeidet er en
rekke av forutsetningene blitt endret. Statsrådsseksjonen
er planlagt samlet og oppgradert slik at den blir på tilnærmet
samme standardnivå som i R5. Utviklingen på IT-området
skaper behov for aktivt nettverksutstyr samt prosjektering og levering
av spredenett for tele og data.
I første fase av prosjektet ble det
avdekket en del forhold som må utbedres. Dette består
blant annet av råteskader, asbest, hussopp, taklekkasjer
og behov for forsterkningsarbeider. Videre har det oppstått
behov for utbedring av tekniske anlegg som det ikke var tatt hensyn
til i kostnadsrammen fra 1992. En del av disse arbeidene, i hovedsak
utbedring av råteskader, vil bli dekket av Statsbyggs vedlikeholdsmidler.
Det foreslås at kostnadsrammen for
prosjektet utvides fra 122,7 mill. kroner pr. 1. juli 1999 til 180,0
mill. kroner. 2,3 mill. kroner av kostnadsrammeøkningen
vil bli dekket innenfor Statsbyggs budsjetter og fullmakter. Rammeøkningen
medfører dermed et økt bevilgningsbehov på 55,0
mill. kroner. Det vil imidlertid ikke være behov for å få disse
midlene bevilget før i 2000.
Komiteen tek dette til orientering.
Prosjektet ble ferdigstilt i 1998, og har en
overskridelse på 10,4 mill. kroner i forhold til godkjent
kostnadsramme på 55,6 mill. kroner.
Overskridelsen skyldes i hovedsak behov for
omlegging av adkomstvei. Opprinnelig var adkomst planlagt fra syd,
men betydelig lokal motstand medførte beslutning om omlegging
til adkomst fra nord. Denne adkomstløsningen medførte
betraktelig større behov for oppgradering og utbedring
og forsterkning av veien enn opprinnelig planlagt adkomstløsning
ville kreve. Omlegging av adkomst medførte en merkostnad
på om lag 4,7 mill. kroner.
Regulerings- og konsesjonsbehandling av byggesaken
tok relativt lang tid, noe som medførte store forsinkelser
i oppstarten av byggearbeidene. Dette ga seg utslag i økt
godtgjørelse til entreprenør. Videre ble det nødvendig å forlenge
byggetiden, samtidig som det ble igangsatt forsering av byggearbeidene
for å håndtere endringer og tillegg som følge
av brukerendringer og sen avklaring av portalløsning med
kommunen. Forsinket byggestart og forsert framdrift har samlet medført
en merkostnad på ca. 3,6 mill. kroner. Øvrige
overskridelser skyldes blant annet annen løsning for framføring
av telefon og høyspent enn opprinnelig planlagt.
Prosjektet inngår ikke i husleieordningen,
og overskridelsene vil derfor ikke bli husleieberegnet. Overskridelsene
vil i sin helhet bli dekket innenfor Statsbyggs investeringsbudsjett,
jf. Statsbyggs fullmakt til å trekke på reguleringsfondet.
Årsaken til at prosjektet er ført
over kap. 2445 er at prosjektet ble igangsatt før kap.
1580 Bygg utenfor husleieordningen ble opprettet.
Komiteen tek dette til orientering.
I St.prp. nr. 35 (1996-97) ble det vedtatt å utvide kostnadsrammen
for Polarmiljøsenteret med 40,0 mill. kroner til 268,4
mill. kroner pr. 15. juli 1997. I kostnadsrammen som lå til
grunn for husleieberegningen inngikk imidlertid ikke tomtekostnaden.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
Miljøverndepartementet har kommet til enighet om at husleien
for Polarmiljøsenteret ikke skal økes som følge av
ovennevnte forhold. Begrunnelsen for dette er at leietakerne i bygget
har tegnet kontrakt basert på opprinnelig kostnadsramme.
Dette medfører at husleien for bygget vil gi noe lavere
avkastning enn gjeldende avkastningskrav for Statsbyggs forvaltningsbygg
tilsier.
Komiteen tek dette til orientering.
Statsbygg har på oppdrag fra Statsministerens
kontor utarbeidet et skisseprosjekt for et Regjeringens representasjonsanlegg
ved en samlet bruk av de tre statlige eiendommene i Parkveien 45,
Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. I dette anlegget
vil det kunne innpasses utvidede gjeste-, oppholds- og møteromsfasiliteter
med tilknytning til Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien
45, samt en statsministerbolig med representasjonslokaler. Skisseprosjektet
har et samlet kostnadsoverslag på om lag 126 mill. kroner. Det
foreslås en bevilgning under kap. 2445 post 32 Prosjektering
av bygg på 2,5 mill. kroner til et forprosjekt for å foreta
ytterligere avklaringer av prosjektet før Regjeringen eventuelt
beslutter å fremme forslag om videreføring og
kostnadsramme. Det vises samtidig til forslag om fullmakt til å avhende
Tuengen Allé 10 C.
Det foreslås på bakgrunn av
ovennevnte at bevilgningen under kap. 2445 post 32 Prosjektering
av bygg økes med 2,5 mill. kroner, fra 15 mill. kroner
til 17,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 2445 post 32 med kr2500000.
Posten skal dekke Statsbyggs utgifter til planlegging og
tilrettelegging i forbindelse med utvikling av Pilestredet park.
Det foreslås at det bevilges 16 mill. kroner på kap.
2445 post 37 i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve kr16000000
under kap. 2445 post 37 (ny).
Post 39 Avsetning til investeringsformål
foreslås redusert med til sammen 10,998 mill. kroner, fra
1 187,611 mill.kroner til 1 176,613 mill. kroner i forbindelse med
endrede salgsinntekter, endringer i reguleringsfondet og økte
husleieinntekter, jf. omtale av kap. 2445 post 24.
Komiteen viser til merknader
og framlegg under avsnitt 15.11.
Regjeringen tar sikte på å starte
salg av deler av eiendommene i Pilestredet Park i løpet
av høsten 1999. Også andre eiendommer som forvaltes
av Statsbygg vil bli vurdert solgt i løpet av 1999. Det
anslås at inntektene som følge av salg av disse
eiendommene i 1999 vil være 300mill. kroner. Det vil imidlertid
være nødvendig med en løpende vurdering
av markedssituasjonen, med sikte på at staten skal oppnå best
mulig pris for eiendommene. Det er derfor mulig at deler av inntektene
først vil komme etter årsskiftet dersom det viser seg å være
nødvendig å utsette planlagt salgstidspunkt for å ivareta
statens økonomiske interesser. Det foreslås at
kap. 5445, post 49 bevilges med 300 mill. kroner. Det foreslås
videre at Statsbyggs salgsfullmakt økes fra 300 til 600
mill. kroner i 1999, jf. utkast til romertallsvedtak XXI pkt. 1.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve kr300000000
under kap. 5445 post 49 (ny).
Komiteen sluttar seg også til
framlegg XXI pkt. 1.
Det ble i St.prp. nr. 17 (1998-1999) Endringer
på statsbudsjettet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet
opprettet en ny post 01 under kap. 5446, med sikte på budsjettering
og bokføring av inntekter fra leie/bortfeste av
statlig eiendom på Fornebu. Posten ble nullbudsjettert
i 1998. Det foreslås at post 01 Inntekter fra leie/bortfeste
av statlig eiendom på Fornebu bevilges med 6,5 mill. kroner
i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve 6,5 mill. kroner
under kap. 5446 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om
saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999,
så snart saken er endelig avklart.
Det ble i St.prp. nr. 1 (1998-99) Arbeids- og
administrasjonsdepartementet ikke foreslått noen bevilgning under
post 40 Salgsinntekter Fornebu ettersom det ikke var klarlagt ytterligere
salg av statlig eiendom på Fornebu som tilsa inntekter
i 1999. Det foreslås at post 40 Salgsinntekter Fornebu
bevilges med 5,0 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å løyve kr5000000 under
kap. 5446 post 40 (ny).
Fra og med 1998 ble det opprettet et nytt kap.
1580 Bygg utenfor husleieordningen, som fanger opp bevilgningene
til de fleste byggeprosjekter som ikke inngår i husleieordningen
og som eies/forvaltes av andre enn Statsbygg. Ved opprettelsen
av kapittel 1580 ble den tidligere post 33 Reserve for byggeprosjekter under
kap. 2445 delt forholdsmessig mellom kap. 1580 og kap. 2445.
Statsbygg har tidligere hatt fullmakt til å overskride andre
departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for
Statsbygg, mot tilsvarende innsparing på kap. 2445 post
33 Reserve for byggeprosjekter, jf. St.prp. nr.1 (1996-97).
Samlet bevilgning på kap. 1580/kap.
2445 post 33 i 1999 er på vanlig måte beregnet
ut fra samtlige byggeprosjekter som skal sluttbevilges i 1999, men
det viser seg at noen få av disse prosjektene har bevilgning
over andre kapitler enn kap. 1580/kap. 2445. Det foreslås
på denne bakgrunn også i 1999 at Stortinget samtykker
i at Statsbygg gis anledning til å trekke på reserven
for sluttfinansiering av bygg som faller utenfor både kap. 1580
og kap. 2445.
Stortinget anmodes om å gjøre
særskilt romertallsvedtak XXII.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. framlegg XXII.
Resultatmål for Statsbygg i 1999 er
behandlet i St.prp. nr. 1 (1998-99) s. 108. Resultatmål
3 gjelder avkastning på Statsbyggs totalkapital. Resultatindikatoren
skal endres til "Resultat før finanskostnader i prosent
av gjennomsnittlig totalkapital".
Komiteen tek dette til orientering.
Arbeidsmarkedsbedriftenes primære målsetting
er attføring av yrkeshemmede gjennom arbeidstrening og kvalifisering
med sikte på formidling til ordinært arbeid eller
utdanning. Dette tiltaket er det mest omfattende av arbeidsmarkedstiltakene
rettet mot yrkeshemmede. Arbeidsmarkedsbedriften Voss Industrier
AS har en svært vanskelig egenkapitalsituasjon. Samtidig viser
det seg at bedriften langt på veg har oppnådd resultatkravene
som er satt for arbeidsmarkedsbedriftene, bl.a. gikk i overkant
av halvparten av de yrkeshemmede som ble utskrevet ved Voss Industrier
AS i 1998 over i ordinært arbeid eller utdanning. På bakgrunn
av den svært vanskelige egenkapitalsituasjonen foreslår
departementet at et lån fra staten på 3 mill.kroner
til Voss Industrier AS, som opprinnelig ble gitt under kap. 524
post 72, og som i dag tilsvarer kap. 1591 post 71, ettergis. I tillegg
til å bedre selskapets økonomi vil gjeldsettergivelsen,
sammen med enkelte andre planlagte tiltak, gi grunnlag for omorganisering
av virksomheten. Dette vil kunne styrke kvaliteten på attføringsarbeidet
ved bedriften.
Stortinget inviteres til å gjøre
særskilt romertallsvedtak XXIII.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. framlegg XXIII.
Dagpengebevilgningen for 1999 er på 5200 mill.kroner.
Utviklingen på arbeidsmarkedet hittil tilsier en moderat
oppjustering av ledigheten i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet
for 1999.
På denne bakgrunn foreslås
at dagpengebevilgningen for 1999 økes med 400 mill. kroner
til 5600 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om å auke løyvinga under kap. 2541 post 70 med
kr400000000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser med
4000 i annet halvår. Som en direkte konsekvens av dette
reduseres behovet for dagpenger, og Arbeiderpartiet foreslår
med bakgrunn i dette en forhøyning av posten som er 60
mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
Kap. 2541 | Dagpenger: | | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, | | |
| | forhøyes med | kr | 340 000 000 |
| | fra kr 5 200 000 000 til
kr 5 540 000 000 | | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg forslaget frå departementet
om å auke dagpengeløyvinga med 400 mill. kroner
for 1999, og viser samstundes til sine merknader under Budsjett-innst.
S. II, punkt 2.2.