For å styrke ulike administrative funksjoner
ved Statsministerens kontor og for å skifte ut nye dataservere
for å kunne håndtere år 2000-problematikken foreslås
det å øke kap. 20 Statsministerens kontor post 01
Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Helårsvirkningene av lønnsjusteringen
for Regjeringen, statssekretærene og politiske rådgivere
i 1998 medfører økte utgifter i 1999 på 2,5
mill. kroner. Tilsetting av en politisk rådgiver og omgjøring
av to stillinger til statssekretærer medfører økte
utgifter på 0,3 mill. kroner. På grunn av større
andel pendlere i dag enn budsjettert ved innføring av boligordningen
for politisk ledelse i 1997, har kostnadene økt med om
lag 0,8 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 01 Driftsutgifter
med 3,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Fra og med lønnsoppgjøret
pr. 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens tilsatte av hovedtariffavtalen
i staten. Virkningene av lønnsoppgjørene for 1998
og 1999 er ikke innarbeidet i bevilgningene under kap. 51 Riksrevisjonen
post 01 Driftsutgifter. På bakgrunn av dette foreslås
det å øke kap. 51 Riksrevisjonen post 01 Driftsutgifter
med 10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som bl.a.
skal analysere de viktigste utfordringene norsk økonomi
står overfor, og drøfte strategier som kan bidra
til en balansert utvikling i norsk økonomi (Sysselsettingsutvalget).
På bakgrunn av dette foreslås det å øke
kap. 1600 Finans- og tolldepartementet post 01 Driftsutgifter med
1,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Som følge av at arbeidet med deler
av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til
1999, foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 01 Driftsutgifter
med 12 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble Stortinget orientert
om planene om å slå sammen Østfold tolldistrikt
med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med
Telemark og Vestfold tolldistrikt. Departementet anslo her at endringene
ville gi toll- og avgiftsetaten mulighet til å omdisponere
omtrent 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver.
I finanskomiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99)
ber et flertall i finanskomiteen departementet på nytt
vurdere om sammenslåingen av Østfold tolldistrikt
med Hedmark- og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske
og effektivitetsmessige gevinst. Komiteen viser dessuten til at
det i Buskerud og Telemark/Vestfold tolldistrikter skal
foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer
i området.
Som ledd i oppfølgingen av dette, har
Toll- og avgiftsdirektoratet på ny vurdert de økonomiske
og effektivitetsmessige gevinster av de omtalte endringene i tolldistriktsstrukturen.
Ifølge direktoratet vil sammenslåingene medføre
en mulighet for økt satsing på grensekontroll
med 25-30 årsverk, fordelt på et nytt Østfold,
Hedmark og Oppland tolldistrikt med 10-15 årsverk, og et
nytt Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt med 15-16 årsverk.
Toll- og avgiftsdirektørens valg av distriktstollsteder
bygger på kriterier som trafikkgrunnlag, geografisk beliggenhet
i forhold til vesentlige oppgaver, eksisterende bemanning og personalmessige
konsekvenser. Hun går inn for Sandefjord som distriktstollsted
for Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt, og Fredrikstad
som distriktstollsted for Hedmark, Oppland og Østfold tolldistrikt.
Direktoratet forutsetter at Tollvesenets førstelinjetjeneste
overfor næringslivet ikke blir skadelidende, da etaten
vil være lokalisert på de samme stedene som i dag.
Endringene berører i hovedsak interne administrative funksjoner
og klagebehandling.
Gevinstene kan realiseres over en periode på 2-3 år gjennom
bl.a. fleksibel bruk av ledige aspirantstillinger og aktiv bruk
av frivillige omstasjoneringer.
Departementet finner at Toll- og avgiftsdirektoratets anslag
understøtter tidligere konklusjoner, og understreker utfordringene
som ligger i å styrke etatens kontrollvirksomhet. Resultatene
av de fornyede vurderingene tilsier at arbeidet med de omtalte organisatoriske endringene
videreføres.
På bakgrunn av henvendelser til departementet
fra bl.a. næringsliv og myndigheter i berørte
områder, synes det å være forståelse
for at de to sammenslåingene av tolldistrikter for å frigjøre
ressurser er både nødvendig og riktig. Det er
imidlertid en viss uenighet om valg av lokalisering for distriktstollsteder
for de aktuelle tolldistriktene.
I det videre arbeid legges det opp til en bred
høring av brukere og lokale myndigheter i berørte
områder, samt relevante sentrale myndigheter og organisasjoner.
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at eventuelle endringer
vil bli forelagt Stortinget til beslutning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til St.prp. nr. 1 (1998-99) hvor det orienteres om planene om å slå sammen Østfold
tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt
med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Disse medlemmer viser
til at sammenslåingene vil medføre en økt mulighet
for satsing på grensekontroll. Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens vurderinger om at arbeidet med omorganiseringene
må videreføres og gjennomføres etter
forhandlinger uten at saken sendes Stortinget på nytt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 6 (1998-99) og til
svarbrev fra finansministeren av 2.juni 1999 til Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe angående endringer i distriktsstruktur.
I brevet vises det til at de statlige retningslinjene for statlig
lokaliseringspolitikk er under revidering og at disse retningslinjene
skal komme til anvendelse i forhold til foreslåtte endringer.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av at Regjeringen arbeider aktivt for å unngå at
styrking av kontrollvirksomheten og en eventuelle endringer i tolldistriktene
fører til unødvendig sentralisering av oppgaver
og kompetanse. Alle muligheter til å beholde og øke
kompetansestillinger i distriktene må benyttes.
Som følge av at arbeidet med deler
av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til
1999, er det behov for å øke bevilgningen under
kap. 1618 Skattedirektoratet post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Ved behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens
innstilling til Dokument nr. 1 (1998-99) opplyste finansministeren
at det i revidert budsjett ville bli gitt en orientering om skattefogdkontorenes
arbeid med tilpasning til nytt økonomiregelverk.
Økonomitjenesteprosjektet ble omtalt
i St.prp. nr. 65 (1997-98). Prosjektets overordnede mål
er å utvikle landets 18 skattefogdkontorer til
moderne regnskapssentraler for statlige virksomheter som tilfredsstiller
kravene i nytt økonomiregelverk for staten. For å nå dette
målet har det vært nødvendig med en omfattende
oppgradering av kompetanse, kapasitet og systemløsninger
ved skattefogdkontorene. I hovedsak er dette målet nådd,
men eksisterende systemløsning for lønnsutbetaling
ivaretar ikke alle kravene som regelverket stiller. Det er foreløpig
ikke avklart hvilken løsning som velges i forbindelse med lønnsutbetalinger.
Prosjektets hovedmålsetting er å overføre
alle eksisterende kunder pr. mai 1998 til nye (standard) tjenestemodeller
innen utgangen av 1999. Nye kunder, samt kunder som ønsker
et utvidet eller spesialtilpasset tjenestetilbud, skal primært
overføres til ny økonomiløsning i 2000.
Planene om oppkopling til regnskapssentral og
innføring av nytt økonomisystem hos kundene, som
ble lagt tidlig i 1998, forutsatte en puljevis og gradvis økende
innføringstakt høsten 1998 og ferdigstillelse
i løpet av 1999. Overføring av kundemassen til
nye tjenestemodeller ble imidlertid delvis utsatt i november og
desember 1998 grunnet problemer og mangler knyttet til systemløsningen.
Tapt fremdrift som følge av utsettelsen er i hovedsak tatt
inn fordi innføringsprosessen er blitt mer effektiv.
Av skattefogdkontorenes potensielle kundemasse på ca.
550 virksomheter har ca. 375 inngått avtale som grunnlag
for overflytting til nye tjenestemodeller innen utgangen av 1999.
De øvrige virksomhetene, som i hovedsak tilhører
justissektoren, har ennå ikke besluttet om de skal benytte
seg av skattefogdkontorenes tilbud, og kan derfor i utgangspunktet
ikke påregnes å bli overført innen utgangen
av dette året. Blant dagens kunder er ca. 260 virksomheter
såkalte totalkunder som har valgt både regnskaps-
og lønnstjenester, mens resten er lønnskunder.
Pr. april 1999 er 176 totalkunder flyttet over på nye tjenestemodeller.
De resterende av dagens kunder, samt enkelte nye kunder, overføres
fortløpende, og prosjektet forventes derfor etter forutsetningene å bli
gjennomført som planlagt.
Flere tiltak er gjennomført for å sikre
at skattefogdkontorenes tjenestetilbud utføres i samsvar
med økonomiregelverket i staten, og at skattefogdkontorene fremstår
som profesjonelle tilbydere av økonomitjenester overfor
eksisterende og nye kunder. Iverksatte tiltak har vært
rettet både mot tjenestetilbudets innhold og mot å sikre
nødvendig kvalitet på oppgaveutførelsen
i ordinær drift. Status for driften er nærmere beskrevet
nedenfor.
Komiteen tek dette til orientering.
Omstillingen til moderne regnskapssentral krever
en betydelig ekstra innsats ved skattefogdkontorene. Den løpende økonomiforvaltning
er forutsatt å gå som normalt og parallelt med
nødvendige utviklingsaktiviteter i forbindelse med innføring
av nytt økonomisystem. Det ble imidlertid registrert til
dels store avvik og forsinkelser i forbindelse med kontorenes regnskapsavslutning
for 1997, jf. Riksrevisjonens antegnelse i Dokument nr. 1 (1998-99).
Avvikene ble for en stor del rettet opp i løpet av 1998.
Forberedelsene til og gjennomføringen
av skattefogdkontorenes regnskapsavslutning for 1998 har derfor
vært gjenstand for omfattende oppfølging og kontroller
fra både skattefogdkontorene og Skattedirektoratet. Regnskapsavslutningen
for 1998 anses generelt å være betydelig forbedret
sammenliknet med 1997.
Skattedirektoratet har iverksatt flere tiltak
for ytterligere å bedre arbeidsutførelsen ved
skattefogdkontorene. Det er spesielt fokusert på kompetanseheving, videre
utvikling av funksjonalitet i systemløsningen, samt mer
hensiktsmessige arbeids- og kontrollrutiner til bruk i utførelsen
av regnskapsarbeidet. Det skal i løpet av 1999 etableres
et internkontrollsystem for å sikre at avvik i rutiner
og regnskap blir identifisert og korrigert på et vesentlig
tidligere tidspunkt enn tidligere.
Komiteen tek dette til orientering.
Likningsforvaltningen består av 436
likningskontor og folkeregistre.
Likningsforvaltningen disponerer vel 60 pst.
av ca. 6 400 årsverk i skatteetaten totalt, og legger beslag
på vel 40 pst. av skatteetatens totalbudsjett på nesten
2,9 mrd. kroner for 1999.
I likningsforvaltningen har 40 pst. av kontorene
tre eller færre årsverk, 60 pst. har fem eller
færre årsverk og 80 pst. av kontorene har 10 eller
færre årsverk. Faste kostnader pr. årsverk
er klart størst for kontorer med tre eller færre årsverk.
De variable kostnadene knyttet til likningsforvaltningen påvirkes
bl. a. av antall kontorer.
Likningsforvaltningens organisering ble grunnlagt
i 1911 og kontorene ble statlige i 1965. Det har ikke tidligere
vært gjennomført en systematisk organisasjonsgjennomgang
av den samlede likningsforvaltningen. Stortinget ble spesielt orientert
om saken ved to anledninger i 1997, jf. Innst. S. nr. 157 (1996-97)
og Innst. S. nr. 67 (1997-98). I vedlegg til sistnevnte innstilling er
bl.a. gjengitt Finansdepartementets brev av 9. oktober 1997 til
Skattedirektoratet med mandat for en slik gjennomgang.
Hovedmålet for organisasjonsgjennomgangen
har vært å fastlegge overordnede prinsipper for
en mer effektiv organisering av likningsforvaltningen samt å foreslå hensiktsmessige
endringer.
Skattedirektoratets rapport om gjennomgangen
av likningsforvaltningen ble oversendt Finansdepartementet i midten
av april dette år. Rapporten er basert på prinsipielle
vurderinger, konkrete undersøkelser blant ansatte og skattytere,
samt praktiske erfaringer med utprøvingstiltak.
Finansdepartementet legger opp til å gi
rapporten en grundig behandling og vil bl.a. forelegge rapporten
for Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
for en vurdering av om ulike typer konsekvenser er tilstrekkelig
utredet. Dette kan føre til behov for å revidere
eller supplere rapporten. Rapporten skal deretter sendes på bred høring
til berørte instanser, herunder kommunesektoren, før
saken forelegges Stortinget.
Komiteen tek dette til orientering.
Som følge av at forvaltningsutgiftene
knyttet til statsgjelden og utgifter til øvrige tjenester
Norges Bank utfører for Finans- og tolldepartementet blir lavere
enn tidligere antatt foreslås det å redusere kap. 1650
Statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås redusert med
2 161 mill. kroner. Justeringen skyldes i hovedsak at staten høsten 1998
kjøpte tilbake statsobligasjoner på til sammen 15,2
mrd. kroner samtidig som Folketrygdfondet gjennom 2. halvår
1998 førtidig innløste deler av et langsiktig
kontolån, jf. omtale under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag
og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning.
Tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner
og Folketrygdfondets førtidige innfrielser medførte
at påløpte renter som var budsjettert i 1999,
ble betalt i 1998.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 1650 post 89 med kr2160800000.
Etter at arbeidet med statsbudsjettet 1999 var
avsluttet ble det kjøpt tilbake statsobligasjoner for til sammen
15,2 mrd. kroner, herunder 14,3 mrd. kroner i obligasjoner med forfall
i 1999. Dessuten innløste Folketrygdfondet i denne perioden
netto 4,3 mrd. kroner i et langsiktig kontolån med forfall
i 1999. Bevilgningen under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
foreslås derfor redusert med vel 18 571 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 1651 post 90 med kr18571300000.
Antall kredittdeklarasjoner har vært økende
i 1998 og i første kvartal 1999. Volumøkningen
tilsvarer en merinntekt på 8 mill. kroner. Det foreslås
derfor at kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner økes
med 8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I forbindelse med statens salg av aksjepost
i Norsk Jetmotor as foreslås det å inntektsføre
renter av det ansvarlige lånet, tilsvarende 2,5 mill. kroner,
under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer post 83 Av alminnelige fordringer.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 5605 post 83 med kr2500000.
Det foreslås at kap. 5605 Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 86 Av statskassens
foliokonto i Norges Bank reduseres med 2 895 mill. kroner.
Statens innestående beløp
i Norges Bank anslås for 1999 å ville bli betydelig
lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes at statens kontantbeholdning
ved inngangen til 1999 var betydelig lavere enn lagt til grunn for
bevilgningene i vedtatt budsjett på grunn av tilbakekjøp
av statsobligasjoner og førtidig innløsning av
langsiktige kontolån i 1998, jf. omtale under kap. 1651
Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning. Opplåningen i 1999 har
dessuten vært mindre enn planlagt.
Renten på statens kontantbeholdning
fastsettes av Norges Bank. Fra og med inneværende år
er det besluttet at renten skal justeres automatisk hvert kvartal
etter en nærmere bestemt beregningsformel. Renten vil i
det nye systemet om lag tilsvare den gjennomsnittlige renten på Norges
Banks aktiva. Dette medfører at utenlandske pengemarkedsrenter
i det nye systemet vil få en større vekt enn tidligere
i fastsettelsen av renten på statens kontantbeholdning.
Norske pengemarkedsrenter vil tilsvarende få en mindre
vekt i rentefastsettelsen. I anslaget for statens renteinntekter
fra kontantbeholdningen i 1999 er rentesatsen på denne
bakgrunn nedjustert noe i forhold til det som lå til grunn
for vedtatt budsjett.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 5605 post 86 med kr2895000000.
Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgninger
som blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder
tilleggsbevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjør. Posten
foreslås nå redusert med 934,6 mill. kroner for å dekke
tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i vår og i proposisjonen,
jf. nærmere omtale i kap. 1 i proposisjonen.
Komiteen legg til grunn at Regjeringa
i nysalderinga vil kome attende med framlegg til endring av kap.
2309 post 01 der det er teke omsyn til tilleggsløyvingar
som er vedteke etter at St.prp. nr. 67 (1998-99) blei lagt fram.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 2309 post 01 med 934,6 mill. kroner.
Etter lov om Statens petroleumsfond skal statbudsjettets
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet
overføres til Statens petroleumsfond. Netto kontantstrømmen
anslås nå til 37 720,3 mill. kroner for 1999 mot
56 142,0 mill. kroner i vedtatt budsjett. På denne bakgrunn
foreslås bevilgningen nå satt ned med 18 421,7
mill. kroner i proposisjonen.
Regjeringen foreslår at det opprettes
et nytt kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling. Loven om Statens
petroleumsfond foreslås i Ot.prp. nr. 67 (1998-99) som
fremmes samtidig med denne proposisjonen, endret slik at disse utgiftene
kommer til fratrekk når en beregner overføringen
til fondet. Dette er innarbeidet i anslaget for overføring
som er gitt over.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 94 (1998-99) om endringer i lov om
Statens petroleumsfond. Flertallet antar at anslaget
på netto kontantstrømmen på kap. 2800
post 50 inkluderer bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling
på 100mill. kroner. Dette innebærer i så fall
at anslaget på netto kontantstrøm før
forslag om endring av loven for å finansiere ny bevilgning skulle
være 37820,3mill. kroner, og at nedsettelsen skal være
på 18321,7mill. kroner. Flertallet er uenig
i forslaget om å endre lov om Statens Petroleumsfond, og
mener at bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling bør
finansieres på ordinær måte over budsjettet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 2800 | Statens petroleumsfond (jf.
kap. 5800) | |
| 50 | Overføringer til
fondet, | |
| | nedsettes med | kr 18 321 700 000 |
| | fra kr 56 142 000 000 til
kr 37 820 300 000 | |
Komiteen viser elles til merknader
i Budsjett-innst. S. II (1998-99) avsnitt XX.
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås
nå til 10 892 mill. kroner for 1999. Dette er 5 409 mill. kroner
høyere enn budsjettert i vedtatt budsjett. Overføringen
fra Statens petroleumsfond foreslås økt tilsvarende.
Det er da tatt hensyn til at det forventes en merutgift i statsregnskapet
for 1999 i forholdt til inneværende års budsjett
som følge av en overgang til tilsagnsfullmakter for arbeidsmarkedstiltak
og botiltak.
Komiteen viser til at det ved
fastsetjing av forslag til løyving under post 50 er teke
utgangspunkt i oljekorrigert underskot på 10892mill. kroner,
jf. St.meld. nr. 2 (1998-99) og St.prp. nr. 67 (1998-99).
Det er vidare teke omsyn til forslag frå Regjeringa om
tilleggsløyvingar i St.prp. nr. 80 (1998-99) og St.prp.
nr. 81 (1998-99), samt 13mill. kroner av forslaga om auka løyvingar
i St.prp. nr. 86 (1998-99). I tillegg er det korrigert for at forslag
om auking av kap. 4792 post 11 i St.prp. nr. 34 (1998-99) ikkje
vert vedteke slik det var gjort framlegg om, jf. Innst. S. nr. 143 (1998-99).
Budsjettkonsekvensane av behandlinga i Stortinget av Innst. S. nr.
169 (1998-99) om overtaking av Tollbugata er også innarbeidd
i det oljekorrigerte underskotet.
Det er vidare lagt til grunn at forslag om netto
bevilgningsauke i følgjande proposisjonar, som er lagt
fram etter St.prp. nr. 67 (1998-99), vert dekte inn mot reduksjon
av kap. 2309 post 1 som følgjer:
St.prp. nr. 75 -
Jordbruksoppgjøret 1999 | kr | 283 363 000 |
St.prp. nr. 77 -
Lønnsoppgjøret i staten 1999 | kr | 519 931 000 |
St.prp. nr. 78 -
Trygdeoppgjøret 1999 | kr | 2 391 000 000 |
St.prp. nr. 87 -
Endringer i regulativ for vernepliktige mannskaper | kr | 10 566 000 |
St.prp. nr. 88 -
Humanitær bistand – Kosovo | kr | 350 000 000 |
Vidare er det lagt til grunn at 116mill. kroner
av forslaget om auka bevilgningar i St.prp. nr. 86 (1998-99) Takstoppgjør
for leger, psykologer og fysioterapeuter vert dekt inn mot kap.
2309 post 1.
Komiteen gjer følgjande
framlegg:
Kap. 5800 | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | |
| 50 | Overføring
fra fondet, |
| | forhøyes med | kr 5 946 042 000 |
| | fra kr 5 483 358 000 til
kr 11 429 400 000 | |
Høsten 1998 inngikk Det internasjonale
valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram
for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått
i landets økonomi, særlig det store og økende
budsjettunderskuddet. Et samlet finansielt støtteprogram
på om lag 41,5 mrd. amerikanske dollar ble samtidig stilt til
rådighet fra ulike internasjonale institusjoner, blant annet
fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen
fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder
Norges Bank, stilte garanti for beløpet. En del av IMFs
eget utlån ble, som omtalt i St.prp. nr. 28 (1998-99),
finansiert gjennom en ny låneordning, NAB (New arrangements
to borrow), jf. omtale nedenfor.
Norges Banks andel av den samlede garantien
for BIS-lånet er 50 mill. amerikanske dollar. Banken kan ikke
stille en slik garanti uten at det foreligger en korresponderende
statsgaranti. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet
fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill.
amerikanske dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån
til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-99) og St.prp. nr. 28 (1998-99).
Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen
i Brasil i den senere tid.
Som omtalt i St.prp. nr. 28 (1998-99), var det
under vurdering å finansiere en større del av
IMFs eget bidrag til Brasil gjennom NAB. NAB er laget for raskt å kunne
supplere IMFs finansielle ressurser ved systemkriser. Ordningen
innebærer at IMF på visse vilkår kan låne
fra sentralbankene i 25 land, deriblant Norge. Da Brasil-krisen
oppsto, var IMFs likviditet anstrengt som følge av betydelige
utbetalinger til land i Asia. Det ble på denne bakgrunn
vedtatt at NAB-deltakerne skulle stille en samlet ramme på 9
117 mill. SDR (spesielle trekkrettigheter) til disposisjon for IMF.
Norges andel utgjorde 112 mill. SDR, svarende til i underkant av
1,2 mrd. kroner.
Det var samtidig en forståelse mellom
NAB-landene og IMFs ledelse at lånene skulle være
midlertidige i påvente av ratifikasjon i medlemslandene
og innbetaling av kvoteøkningen i IMF, i løpet
1. kvartal i år, jf. St.prp. nr. 56 (1997-98). Kun om lag
en tredel av totalrammen ble utnyttet før IMF tilbakebetalte
NAB-kreditorene i mars i år etter at de vedtatte kvoteøkningene hadde
blitt innbetalt av medlemslandene. NAB-ordningen, som ble benyttet
for første gang i forbindelse med Brasil-krisen, fungerte
således etter hensikten.
Det er vanskelig å finne objektive
prinsipper for beregning av størrelsen på et tapsfond
for lånet til Brasil. Merrenten (rente utover det som de
beste låntakerne betaler ved internasjonale låneopptak)
er benyttet som en indikasjon på forventet tap over garantiens løpetid.
Dersom Brasil trekker fullt ut på BIS-fasiliteten og tilbakebetaling
først finner sted ved utløpet av programperioden
(utgangen av 2001), vil det samlet bli betalt merrente på 7
mill. amerikanske dollar for den norske andelen av engasjementet
på 50 mill. dollar (tilsvarende 14 pst.). I lys av erfaringer
fra IMFs tidligere utlån og det forhold at BIS-lånene
har samme prioritet som IMF-utlån, er det grunn til å anta
at forventet tap heller vil ligge lavere enn høyere enn
dette.
Etter Finansdepartementets vurdering er det
derfor ikke nødvendig å be om bevilgning til tapsfond
i forbindelse med statsgarantien for Norges Banks garanti overfor
BIS for lånet til Brasil, jf. Finansdepartementets brev
av 26. februar 1999 til Stortinget. Risikovurderingene som er foretatt
har vist at statsgarantien anses å være selvfinansierende
ved at innbetalt merrente ved lånet er antatt å svare
til forventet tap ved engasjementet.
Etter Økonomireglementets bestemmelser
skal garantiprovisjonen betales inn på et fond som skal dekke
forventede utgifter pga. tap og administrative utgifter. Det opprettes
et tapsfond som bygges opp av de løpende merrentene. Første
tapsavsetning vil finne sted i kapitalregnskapet for 1999.
Garantiprovisjonen bør normalt betales
som en engangspremie og skal normalt innbetales før garantitilsagn
gjøres gjeldende. Innbetaling vil i dette tilfelle skje
løpende over garantiens løpetid. Finansdepartementet
vurderer det som mest hensiktsmessig å basere seg på en
slik løpende avsetning.
Basert på en foreløpig garantiavtale
mellom BIS og Norges Bank ga Stortinget i 1998 Finansdepartementet fullmakt
til å stille statsgaranti for inntil 50 mill. amerikanske
dollar. Dette svarer til lånebeløpet som Norges
Bank har garantert overfor BIS. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig
for sin forholdsmessige andel av eventuelle ubetalte renter. I og
med at BIS vil kunne erklære lånet som misligholdt
(og dermed realisere garantien fra sentralbankene) så snart
lånet ikke betjenes, vil dette maksimalt kunne dreie seg
om ca. 2 mill. dollar.
I og med at sentralbanklovens § 26
pålegger Norges Bank å ha betryggende sikkerhet
for sitt tilgodehavende ved avtaler om garantiordninger med utenlandske
kredittinstitusjoner eller økonomiske institusjoner, bør
statsgarantien utvides. På dette grunnlag foreslår Finansdepartementet
at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt i
1999 til å stille statsgaranti for Norges Banks garanti
overfor BIS med inntil 52 mill. amerikanske dollar (405,6 mill.
kroner etter kurs ultimo april 1999), jf. forslag til vedtak XXIV.
Komiteen tek dette til orientering
og sluttar seg til framlegg XXIV.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for budsjetterminen
1999, ba Stortinget Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å fremme
forslag om fritak for investeringsavgift for nærmere angitte
investeringer m.v. i solenergianlegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1.
Tillegg nr. 1 (1998-99). Regjeringen vil også fremme forslag
om å frita geovarmeanlegg for investeringsavgift. Forslagene
er i tråd med Regjeringens mål om å forsterke
virkemiddelbruken overfor nye fornybare energikilder.
Forslaget om fritak for geovarmeanlegg må også ses på bakgrunn
av at denne typen anlegg i kombinasjon med varmepumper allerede
er omfattet av det ovennevnte fritaket for varmepumper. Geovarme,
som utnyttes direkte, vil ut fra lokale forhold kunne være
en alternativ varmekilde uansett hvordan denne kilden utnyttes rent
teknisk. Et generelt fritak for geovarmeanlegg kan derfor i noen
grad bidra til å forhindre uheldig konkurransevridning
mellom ulike tekniske løsninger.
Forslagene anslås å ha ubetydelig
provenyvirkning. Fritakene for investeringsavgift foreslås
tatt inn i eksisterende § 12 i Stortingets plenarvedtak
om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for siste
halvdel av budsjetterminen 1999. Nødvendige avgrensningsforskrifter
vil bli fastsatt av Finansdepartementet i samarbeid med Olje- og
energidepartementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXV.
Regjeringen har lagt fram forslag om å oppheve ølloven,
jf. Ot.prp. nr. 66 (1998-99) Om opphevelse av lov av 28. juni 1912
nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl
(ølloven) og endring i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning
av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). Bakgrunnen er at ølloven
i dag fremstår som en lite tidsriktig lov. De nødvendige
bestemmelser om avgift på øl har i dag tilstrekkelig
lovhjemmel i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.
Det foreslås derfor at oppkrevingen av avgiften på øl
i likhet med de fleste øvrige særavgiftene, skjer
i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og at henvisningen til hjemmelslov
endres i vedtakets § 1. Forslaget til oppheving av ølloven
vil medføre at aktørene som driver innførsel,
omsetning eller tilvirkning av øl får en lov mindre å forholde
seg til.
Som ledd i forslaget om opphevelse av ølloven
følger det også en opphevelse av forbudet mot å tilvirke
og innføre øl til Norge som inneholder mer enn
7 volumprosent alkohol. Dagens avgiftsvedtak inneholder ikke satser
for øl som er sterkere enn 7 volumprosent alkohol. Det
foreslås å utvide dagens klasse g) som omfatter øl
som inneholder 6,75-7,00 volumprosent alkohol, til å gjelde
alt øl med alkoholstyrke over 6,75 volumprosent. Det foreslås
samtidig at avgiftssatsen for klasse g) blir hevet fra 30,98 til
36,42 kroner pr. liter.
Allerede i dag avgiftslegges øl med
alkoholstyrke over 4,75 volumprosent sterkere enn vin. Et resultat
av den foreslåtte endringen vil dermed være at øl
med samme alkoholstyrke som vin avgiftslegges vesentlig sterkere
enn vin. Et annet resultat vil være at øl med alkoholstyrke
på f.eks. 10 volumprosent vil avgiftslegges noe svakere
pr. volumprosent enn øl med alkoholstyrke på f.eks.
7 volumprosent. Det er i dag liten omsetning i Norge av øl
med alkoholstyrke mellom 4,75 og 7 volumprosent. Dette henger bl.a.
sammen med at dette ølet distribueres av Vinmonopolet.
Det er liten grunn til å tro at øl med over 7
volumprosent alkohol vil få noen stor utbredelse.
Blant annet på bakgrunn av ulikhetene
i avgiftsleggingen av vin og øl er det behov for en nærmere
gjennomgang av alkoholavgiftene for ulike produkter. Den foreslåtte
endringen må derfor ses som en minimumsløsning
for å sikre at øl som etter 1. juli 1999 blir
lovlig å omsette også kan avgiftslegges.
De øvrige endringene er av mer teknisk
karakter og det henvises til ovennevnte odelstingsproposisjon.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVI bokstav B.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen mener det er
behov for en nærmere gjennomgang av alkoholavgiftene på ulike
produkter. Disse medlemmer er enige i
at en slik gjennomgang er nødvendig, og mener at avgiftene
på øl må vurderes i en slik helhetlig
sammenheng. Disse medlemmer viser til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), og vil opprettholde
sitt forslag om en avgift på øl over 6,75 volumprosent
på kr33,59.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Avgifter på alkohol
II Avgift på øl §1 første
ledd skal lyde:
Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.
11 betales avgift til statskassen på øl med følgende
beløp for hver liter:
a) Av øl som
inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol; 1,68
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol; 2,58
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol; 9,68
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol; 16,08
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol; 24,74
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol; 32,11
g) Av øl som inneholder over 6,75
volumprosent alkohol; 33,59."
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpoltisk Folkevalgde sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak
XXVI bokstav A.
Desse medlemene fremjar følgjande
framlegg:
"Kap. 5526 Avgift på alkohol
Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgift på øl
for budsjetterminen 1999:
A.
§ 1 skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr.
11 betales avgift til statskassen på øl med følgende
beløp for hver liter:
a) Av øl som
inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.
g) Av øl som inneholder over 6,75
volumprosent alkohol: kr 36,42."
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg trongen for ei nærmare
gjennomgang av produktavgifta på øl, og sluttar
seg til det som er omtalt i proposisjonen.
Desse medlemene vil subsidiært
stemme for Arbeidarpartiet sitt framlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter Regjeringens forslag
om å oppheve ølloven, samt at forbudet mot å tilvirke
og importere øl med volumstyrke over 7 pst. oppheves. Disse
medlemmer vil vise til at handelslekkasjen til Sverige og
Danmark er betydelig, dette skyldes etter disse medlemmers syn
to hovedforhold, først og fremst det høye avgiftsnivået
i Norge, og dernest en feil landbrukspolitikk som hindrer konkurranse
og effektivitet i landbruket, som igjen fører til høye
priser på landbruksprodukter. Avgiftsnivået på øl
er etter disse medlemmers syn en betydelig årsak
til den handelslekkasjen som finner sted.
Det vil etter disse medlemmers syn
være helt feil å øke avgiftssatsene for øl
og de går følgelig imot den foreslåtte
avgiftsøkningen i avgiftsklasse g).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader og forslag om nedsettelse
av avgiften på øl i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99),
pkt. 6.3.
Disse medlemmer viser til at
hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter
tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret
med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte
innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
allerede nå foreslå at avgiftene på øl
senkes med 10 pst. fra 1.juli 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"a.
I Stortingets vedtak 30.november 1998 om avgifter på alkohol
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
II. Avgift på øl §1
skal lyde:
§1 skal lyde:
Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.
11 betales avgift til statskassen på øl med følgende
beløp for hver liter:
a) Av øl som
inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,40.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,21.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr8,33.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr14,45.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr20,54.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr26,66.
g) Av øl som inneholder over 6,75
volumprosent alkohol: kr27,88.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
b.
Kap. 5526 | Avgift på alkohol | |
| 72 | Produktavgift på øl, | |
| | nedsettes med | kr 115 000 000 |
| | fra kr 3 705 000 000 til kr
3 590 000 000 | |
Stortinget har bedt om særskilte avgiftsregler
for hybridbiler. Det er lagt til grunn at målet er lettelser
i de ikke-bruksavhengige avgiftene, dvs. engangsavgiften eller årsavgiften.
Spesielle regler for årsavgiften er ikke vurdert. Engangsavgiften,
som fastsettes på grunnlag av bilens vekt, slagvolum og
effekt, bør være mest mulig nøytral og
enkel å administrere. En rekke fritak for nye teknologier
vil komplisere avgiftssystemet og kunne føre til en uthuling
av avgiftsgrunnlaget på lengre sikt. På den måten
kan statens inntekter bli svekket. Omleggingen av beregningsgrunnlaget
for engangsavgiften fra 1. januar 1996 ble gjort bl.a. på bakgrunn
av dette.
I St.prp. nr. 54 (1997-98) ble det bl.a. pekt
på at det er den ekstra vekten som vil utløse
en ekstra avgiftsbelastning for hybridbilen. Hybridbilens batterier
inklusive utstyr til fremdrift av kjøretøyet,
heretter omtalt som "batteripakken", har etter dagens teknologi
en betydelig vekt. Hybridbilen vil derfor være tyngre enn en
tilsvarende bensindrevet personbil. Dette innebærer at
hybridbilen vil bli belastet en relativt høy engangsavgift.
På grunn av flere mulige hybridsystemer vil det imidlertid
kunne være vanskelig å definere hva som naturlig
hører inn under batteripakken for ulike modeller. Det må i
tillegg kreves en spesifisering av vekten av batteripakken fra produsentene/importørene.
For å kunne gi et korrekt fradrag vil fradraget måtte
justeres hyppig i takt med utvikling av batteripakkens vekt. En mulighet
som løser disse problemene er et sjablongmessig fradrag
ved fastleggelse av bilens egenvekt. Erfaring med sjablongfradrag
i engangsavgiften før 1.januar 1996 viser imidlertid at
den type fradrag kan medvirke til uheldige avgiftstilpasninger som
bl.a. svekker statens inntekter. Et fradrag for batteripakken i hybridbiler
er derfor ansett å være en administrativt og avgiftsteknisk
dårlig løsning.
Hybridbilens el-motor har spesifisert motoreffekt, men
ikke slagvolum. Etter dagens regelverk vil hybridbilen måtte
svare avgift både av bensin- og el-motorens effekt. Dersom
man for el-motoren ikke belastes avgift for motoreffekten vil dette
være enkelt å administrere. Det vil derfor være
mer hensiktsmessig med denne ordningen enn et sjablonmessig fradrag
for batteripakkens vekt i avgiftsgrunnlaget for engangsavgiften.
For den foreløpig eneste serieproduserte
modellen vil avgiftsfritak for el-motorens motoreffekt gi en avgiftslettelse
i størrelsesorden 5000 kroner eksklusive merverdiavgift
med de spesifikasjonene som bilen har på det japanske markedet.
Hybridbilen vil trolig bli tilpasset europeiske forhold med bl.a. økt
motoreffekt før den introduseres på det europeiske
markedet. Fordi avgiftssystemet er progressivt vil derfor fradraget
for effekten av el-motoren kunne bli større enn det som
er antydet ovenfor.
Det vil høyst sannsynlig ikke bli importert
hybridbiler i 1999, og forslaget vil derfor ikke ha provenykonsekvenser
i år. Det ventes også lav import av hybridbiler
de nærmeste årene. Provenyvirkningene på mellomlang
sikt antas derfor å være ubetydelige.
Hjemmelen for fritaket foreslås innarbeidet
i Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m. §3
fjerde ledd ny bokstav d.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVII.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om innføring av avgiftsregler for hybridbiler. Komiteen foreslår
at også elektromotor og batteripakke går til fratrekk
på bilens totalvekt. Dette kan løses ved sjablongmessig
fradrag ved fastlegging av bilens egenvekt.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortingets vedtak av 30.november
1998 om engangsavgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen
1999
§3 fjerde ledd ny bokstav d annet punktum
skal lyde:
Sammen med elektromotorens effekt, går vekten av elektromotor
og batteripakke på hybridbiler til fratrekk ved fastlegging
av bilens egenvekt."
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg omtalen av hybridbilar,
og at ein reknar med at provenykonsekvensane og import vil ligge
på eit lågt nivå dei komande år.
Bruk av biomasse til drivstoff gir ikke netto
utslipp av CO2. Fra 1. januar 1999 fikk
biodrivstoff som er blandet i autodiesel derfor fritak for CO2-avgiften for andelen biodrivstoff. I
budsjettinnstillingen for 1999 og gjennom kommunikasjon med departementet
ber finanskomiteen om at det legges fram forslag i Revidert nasjonalbudsjett
1999 om at biodrivstoff også får lavere autodieselavgift
og SO2-avgift.
På bakgrunn av finanskomiteens innstilling
fremmer Regjeringen forslag om fritak for autodieselavgift og svovelavgift
for biodrivstoff.
Provenyvirkningen av et fritak for autodieselavgiften for
biodrivstoff vil være liten. Dersom omsatt volum biodrivstoff
er på nivå med salget i 1998, vil redusert proveny
på årsbasis bli om lag 0,3 mill. kroner. For budsjettåret
1999 vil reduksjonen bli så liten at det ikke foranlediger
endring i bevilgningsvedtaket for autodieselavgiften. Et fritak
for svovelavgiften for biodrivstoff vil ikke medføre provenytap
med gjeldende avgiftsgrenser for svovelinnhold i mineralolje.
Effekten på lengre sikt kan være
større. Teknologisk institutt anslår i rapporten
"Biodiesel, en livsløpsanalyse" fra 1995 at biodiesel teoretisk
kan erstatte 2-3 pst. av autodieselforbruket. Dette er beregnet
på bakgrunn av anslått maksimal innenlandsk produksjon
av raps og rybs som er viktige råstoff i fremstillingen
av biodiesel. Dersom biodiesel på sikt skulle utgjøre
2 pst. av dieselforbruket, vil fritak for autodieselavgiften gi
et betydelig større provenytap. Etter 1999-satser for autodieselavgiften
og gjeldende dieselforbruk, vil dette provenytapet utgjøre
om lag 85 mill. kroner.
Fritakene foreslås innarbeidet i Stortingets
vedtak om svovelavgift §4 annet ledd og Stortingets vedtak om
avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn §4
annet ledd. De nærmere bestemmelser om gjennomføring
av fritakene vil bli fastsatt i forskrift. Som nevnt ovenfor inneholder
ren biodiesel lite eller ingen svovel. Videre vil innblanding av
biodiesel i mineralolje redusere grunnlaget for svovelavgiften på mineraloljen
som helhet. Et fritak for svovelavgift for andelen biodiesel som
innblandes i autodiesel vil ikke være noen aktuell problemstilling
nå. Det legges derfor foreløpig ikke opp til å fastsette
nærmere regler for et slikt fritak.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVIII og XXIX.
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne
skatter, å utvide CO2- og SO2-avgiften til anvendelser som tidligere
ikke var omfattet av avgiftene. Forslaget ville bl.a. innebære
at forbrenning av spillolje ble avgiftsbelagt med 100 kr pr. tonn
CO2- og 3 kr pr. kg SO2.
Innføring av CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje
vil isolert sett øke prisen på oljen og gjøre
den dyrere å brenne. Regjeringen mener det prinsipielt
sett er riktig at de miljøskadelige utslippene fra forbrenning
av spillolje avgiftsbelegges i likhet med andre miljøskadelige
utslipp. På den måten oppnås en korrekt
prising av de samfunnsmessige miljøkostnadene ved de ulike
fossile brenselskildene.
Spillolje brukes som brensel i industrien hvor
den konkurrerer med andre brensler som bl.a. kull og koks. Ved behandlingen
av proposisjonen om Grønn skatt sluttet ikke Stortinget
seg til Regjeringens forslag om generelt å avgiftsbelegge
kull og koks, som er alternative brensler til spillolje i sementindustrien.
Dette innebærer at spillolje blir relativt dyrere enn andre
konkurrerende brensler, og har ført til at spillolje har
blitt mindre attraktivt som brensel i industrien. Den reduserte
markedsverdien på spillolje har lagt et press på det
eksisterende oppsamlingssystemet for spillolje. Det kan bl.a. være
fare for at innsamlingen av små kvanta spillolje, som har
høyest innsamlingskostnad, kan svekkes. Det antas at det
er disse små kvanta som lettest kan komme på avveie
og dermed har det største forurensningspotensialet.
En avgift på forbrenning av spillolje
kan på den annen side føre til at det blir mer
lønnsomt å reraffinere spillolje til ny smøreolje.
Reraffinering bidrar til at miljøproblemene ved annen utnyttelse
av spillolje begrenses. Det finnes imidlertid ingen reraffineringsanlegg
i Norge i dag.
Finanskomiteen viste i Budsjett-innst. S. nr.
1 (1998-99) til bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak som gir
departementet adgang til i særlige tilfeller å gi
dispensasjon for avgiften. På bakgrunn av dette, og av hensyn
til avgiftens uheldige konsekvenser for innsamling av spillolje,
har departementet gitt generelt fritak for avgift ved forbrenning
av spillolje fra 1.januar 1999 og fram til 1.juli 1999.
Regjeringen foreslår at det fra 1.juli
1999 gis fritak for CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje.
Det vil kunne være ønskelig å gjeninnføre
avgiften hvis det viser seg å være mulig å innrette
refusjonsordningen på en slik måte at innsamlingssystemet
ikke svekkes. Regjeringens forslag om fritak for CO2-
og SO2-avgift gir et provenytap på om
lag 12 mill. kroner på årsbasis og om lag 11 mill.
kroner i budsjettvirkning for 1999. Den høye budsjettvirkningen
for 1999 skyldes at departementet har gitt dispensasjon for avgift
ved forbrenning av spillolje fra 1.januar 1999 og fram til 1.juli
1999.
Avgiften på spillolje følger
i utgangspunktet de generelle regler om avgift på mineralolje,
jf. Stortingets vedtak om CO2- og SO2-avgift. Avgiften er oppkrevet med den
reduserte mineraloljesatsen som følger av avgiftsvedtakene §1
nr. 2. Med hjemmel i avgiftsvedtakene, har departementet fastsatt
særlige regler som gjelder for oppkreving av avgift på spillolje,
jf. Finansdepartementets forskrift av 18.desember 1998 nr. 1252
om CO2- og SO2-avgift
på spillolje som forbrennes. En fjerning av avgiften på spillolje
kan gjennomføres ved at denne forskriften oppheves og forutsetter således
ikke endringer i Stortingets avgiftsvedtak.
Myndighetene kan styrke innsamlingsordningen
ved å øke refusjonssatsene for spillolje. Det
er et problem at nesten halvparten av all spillolje ikke er refusjonsberettiget.
Kontrollmyndighetene har store problemer med å sikre at
ikke refusjonsberettiget olje blandes med refusjonsberettiget olje.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, ble det
varslet at en tok sikte på komme med en bred gjennomgang
av refusjonsordningen og forslag til tiltak for å styrke
innsamlingsordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.
I den sammenheng vil det bli foretatt en nærmere vurdering
av om en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften,
gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen,
kan være hensiktsmessig.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å sette ned løyvingane
under kap. 5543 post 70 med kr10000000 og post 71 med kr1000000.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er samd i Regjeringa sitt framlegg
om fritak for CO2- og SO2-avgift
på forbrenning av spillolje, og at det vert teke sikte
på å komme med ei brei gjennomgang av refusjonsordninga
og forslag til tiltak for å styrke innsamlingsordninga
i samband med statsbudsjettet for 2000.