Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen
og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror
Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan
Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til at bakgrunnen for opprettelsen av Investeringsutvalget
var de store kostnadsoverskridelsene på norsk kontinentalsokkel
de senere årene. Utvalgets rapport viser at for de 13 prosjektene
i perioden 1994-1998 som utvalget har sett særlig på,
har det vært en overskridelse på 27 pst. i forhold
til det som ble lagt til grunn i planene for utbygging og drift.
Komiteen har merket seg at økte
borekostnader utgjør om lag en tredjedel av kostnadsoverskridelsene. For
noen av prosjektene er kostnadsøkningen også et resultat
av at rettighetshaverne har ønsket å foreta tilleggsinvesteringer
som har bidratt til å øke lønnsomheten
til prosjektene.
Komiteen viser til at selv om
ikke alle NORSOKs mål er nådd, er utbyggingskostnadene
lavere og gjennomføringstiden kortere enn i tidligere perioder.
Prosjektene på norsk kontinentalsokkel er også på linje med
to anerkjente prosjektgjennomføringer på britisk kontinentalsokkel,
både kostnadsmessig og tidsmessig. Komiteen vil
likevel understreke at det er viktig å jobbe videre med å få kostnadene
ned i alle faser av virksomheten, uten å svekke de øvrige
mål og betingelser vi har for virksomheten på kontinentalsokkelen, blant
annet med hensyn til helse, miljø og sikkerhet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurdering av at det er næringen selv som må ta
stilling til og gjennomføre mange av de tiltakene Investeringsutvalget foreslår.
Dette gjelder blant annet behovet for en holdningsendring i retning
av større åpenhet og mindre posisjonering aktørene
imellom. Det gjelder også behovet for bedre å identifisere
og håndtere risiko knyttet til kontraktene. Selskapene
må i tillegg arbeide mer systematisk for at kostnader knyttet
til boring og komplettering av brønner gis et sikrere grunnlag. Komiteen har
i den forbindelse merket seg at Olje- og energidepartementet vil
be NORSOKs samarbeidsutvalg om å følge opp de
tiltak som hører inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde
og at departementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet
vil arbeide videre med tiltak som angår bedre beslutningsgrunnlag
for boring og komplettering.
Komiteen har merket seg at et
gjennomgående trekk i prosjektene er at beslutningsgrunnlaget
var svakt da utbyggingen ble igangsatt og plan for utbygging og
drift (PUD) ble godkjent. Komiteen har videre merket
seg at Investeringsutvalget mener det bør avklares hvilken
formell og reell funksjon PUD skal ha i beslutningsprosessen. Komiteen er
enig i at det er nødvendig å bedre beslutningsgrunnlaget.
Utfordringen er å redusere usikkerheten i PUD-anslagene, samtidig
som myndighetene beholder reell handlefrihet ved godkjennelsen av
utbyggingsprosjekter. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at departementet vil utarbeide en ny veileder for plan
for utbygging og drift (PUD), som også omhandler plan for
anlegg og drift (PAD) og konsekvensutredninger, der departementets
forventninger til PUD, PAD og konsekvensutredninger blir presisert.
Komiteen viser til behovet for å redusere
kostnader knyttet til myndighetenes behandling av utbyggingssøknader. Komiteen slutter
seg derfor til at departementet legger opp til at rettighetshavere
skal kunne få et svar på utbyggingssøknadene
som tilfredsstiller kravene til forenklet myndighetsbehandling innen åtte
uker fra innlevering av PUD. Dette vil bidra til at rettighetshaverne
kan få bedre framdrift i sine prosjekter og ikke ha unødige
forsinkelser.
Komiteen slutter seg videre til
at departementet gir Stortinget en samlet redegjørelse
hvert år om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen
for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift eller
plan for anlegg og drift er blitt forelagt myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Investeringsutvalgets rapport
danner et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å få ned
kostnadene og unngå kostnadsoverskridelser ved utbygging
på norsk sokkel. Disse medlemmer konstaterer
at det har vært reist kritikk mot Investeringsutvalgets
sammensetning. Det har vært pekt på at sammensetningen
kan ha medvirket til at enkelte forhold ikke har blitt tilstrekkelig
belyst.
Disse medlemmer vil peke på at
rapporten i liten grad tar opp grunnleggende forutsetninger for kostnadsoverskridelsene
- om det er forhold ved incentivstrukturen på norsk sokkel
som reduserer kostnadsfokus. I den forbindelse vil disse
medlemmer bl.a. peke på skattesystemet med høy
marginalskatt sammen med betydelige muligheter for fradrag. Videre kan
et betydelig statlig eierskap og store statlige eierandeler i de
enkelte felt gi gale incentiver. Et videre problem er fragmenteringen
av eierforholdene i de enkelte felt og små eierandeler
som gir svake incentiver til kostnadskontroll til operatøren. Disse
medlemmer mener også at utvalget burde ha vurdert
om konsentrasjonen av operatøransvaret på norsk
sokkel kan ha vært medvirkende. Disse medlemmer forutsetter
at dette er forhold som departementet vil se nærmere på i
forbindelse med den varslede petroleumsmeldingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti var
kritisk til sammensetningen dette utvalget fikk, i og med at enkelte
medlemmer kunne oppfattes å være delaktig i prosessene
som førte til de enorme overskridelsene. Dette medlem ber
om at habilitetsspørsmål nøye vurderes
om lignende utvalg skulle bli nødvendig i fremtiden.
Dette medlem vil påpeke
det faktum at Sosialistisk Venstreparti ved mange anledninger har
foreslått å nedsette tempoutvalg, bl.a. for å unngå at
investeringene kom ut av styring og for å holde aktiviteten
på et lavere og ikke minst sikkerhetsmessig forsvarlig
nivå. Stortingsflertallet har vedtatt de ulike utbyggingsprosjekt
og har derved hatt muligheten til å redusere tempo. Imidlertid
har flertallet sett det som hensiktsmessig at markedet selv skulle
avgjøre tempo og framdrift, og har stort sett aldri kommet
med innvendinger eller styringssignaler i retning av redusert tempo.
Konsekvensene av dette har bl.a. vært en kunstig høy
prisutvikling for investeringene. Dette medlem anser derfor
investeringsutvalgets rapport som et korrektiv til de partier som
ikke har ønsket eller ønsker en aktiv og målrettet
styring av aktiviteten knyttet til petroleumssektoren. Den vanskelige
situasjon vi i dag har bl.a. innen verfts- og leverandørindustrien
kunne også hatt et mindre omfang om det hadde vært
større vilje til styring av aktivitet og investeringsnivå.
Komiteen viser til orienteringen
om økte kostnadsanslag for prosjektene i St.meld. nr. 37
(1998-1999) i Åsgardkjeden og der operatørens
samlede anslag for kostnadsøkningen var 2 923 mill. kroner
i forhold til forrige orientering til Stortinget i St.prp. nr. 8
(1998-1999), og 18 115 mill. kroner sammenliknet med opprinnelige
kostnadsanslag.
Komiteen viser videre til omtalen
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) av nye investeringsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden,
som samlet sett er 973 mill. kroner høyere enn investeringsanslagene
som ble omtalt i St.meld. nr. 37 (1998-1999). Av denne økningen
utgjør valutaeffekten 524 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg at det er myndighetenes forståelse
at de betydelige kostnadsøkningene i Åsgardkjeden
ikke kan henføres til noen få enkelthendelser
eller avgrensede forhold. Det har forekommet kostnadsøkninger
innenfor de flerste delprosjekter og på et stort antall
budsjettposter i løpet av utbyggingsperioden fram til nå.
Flertallet har merket seg at
kostnadsoverskridelsene dels skyldes at det er bygget større
og flere anlegg på Kårstø enn det som
lå inne i de opprinnelige planene, og dels skyldes underestimering
av kostnader.
Flertallet vi slutte seg til
departementets bekymring når det gjelder stadige økninger
i kostnader og svekket lønnsomhet når det gjelder
prosjekter i Åsgardkjeden.
Det er likevel riktig å understreke
slik Statoil gjør i sin redegjørelse av 4. april
1999:
«Åsgard A og Åsgard B er de største
og mest kompliserte innretningene av sitt slag som er bygget. Åsgardutbyggingen
representerer også den største undervannsutviklingen
som er gjennomført noe sted i verden.»
Det har vært satset bevisst på løsninger
som forutsatte omfattende teknologiutvikling. Slike utbyggingsprosjekter
vil alltid være forbundet med usikkerhet. Sett i ettertid
burde usikkerheten knyttet til Åsgardprosjektenes kompleksitet
og betydelige anvendelse av ny teknologi vært bedre reflektert
i usikkerhetsområdet som ble angitt for beslutningene,
slik Statoils styre selv understreker.
Statoils styre har på sin side understreket
at flere av de forutsetninger som lå til grunn for beregningene
i perioden 1996-1997 var for optimistiske.
Investeringsutvalget understreker i sin innstilling som
ble framlagt 19. februar 1999, betydningen av å få mer
kvalitet i prosjektenes startfase. I dette ligger også å få bedre
avklart usikkerhet og risikoelementer før deltaljprosjekteringen
starter. Som Investeringsutvalget understreker vil det imidlertid,
selv om risikoen for overskridelser kan reduseres gjennom å investere
mer i en tidlig fase, fortsatt være usikkerhet i prosjektestimatene.
Komiteen vil peke
på at utbyggingen fortsatt er lønnsom, til tross
for at prosjektene i Åsgardkjeden har pådratt
seg store kostnadsøkninger siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene. Komiteen ser
samtidig alvorlig på de store kostnadsoverskridelsene,
og har merket seg Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet
fortsatt står overfor store utfordringer når det
gjelder å fullføre utbyggingen innenfor de foreliggende
planer og frister. Komiteen forutsetter at ferdigstillelsen
av prosjektene innenfor kostnadsrammene gis høyeste prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, konstaterer at olje- og energiministeren i
funksjon som Statoils generalforsamling har gjort ansvar gjeldende
overfor Statoils styre.
Flertallet kan ikke se at det
fullt ut er godtgjort at departementet har hatt den tette kontakten
med og oppfølgingen av Åsgardprosjektet, slik
det tidligere er varslet. For eksempel deltok ikke departementet
på mer enn halvparten av styringskomitémøtene
til tross for at departementet selv mente at deltakelse på alle disse
møtene var en del av den tette oppfølgingen (jf. vedlegg
i brev fra Olje- og energidepartementet til Statoil og Oljedirektoratet
av 24. juni 1999).
Flertallet mener videre det er
usikkerhet om hvorvidt departementet har hatt en god nok kvalitetskontroll
av den informasjonen og de kostnadsanslagene departementet har mottatt.
Til tross for en angivelig tett oppfølging fra departementets
side, har det stadig kommet nye kostnadsoverskridelser som samlet beløper
seg til om lag 18 mrd. kroner, og som i stor grad belastes statskassen.
Flertallet mener derfor det fortsatt
er sider ved Åsgardsaken som bør vurderes nærmere,
deriblant beslutningsprosessen, informasjonsgangen, departementets
og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.
Flertallet forutsetter at Riksrevisjonen
i sitt kontrollarbeid er oppmerksom på nevnte forhold,
og legger videre til grunn at kontroll- og konstitusjonskomiteen
ivaretar Stortingets kontrollansvar i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre deler departementets syn på at
utviklingen i Åsgard-prosjektet har vært meget
alvorlig.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at grunnlaget for prosjektet og kostnadsutviklingen ble lagt før selskapenes
utbyggingsplaner ble innsendt til departementet 15. desember 1995.
Det kan derfor av hensyn til en videre vurdering av utviklingen
være nyttig med en full gjennomgang av prosjektet, som
også omfatter en vurdering av om det beslutningsgrunnlag
som forelå var tilstrekkelig da prosjektet ble godkjent
i Stortinget 14. juni.1996.
Disse medlemmer vil også minne
om at det er Statoils representant i styringskomiteen som har ivaretatt
statens interesser med sin stemmegivning og aktive deltagelse i
styringen av prosjektet samt en tett rapportering til departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at staten gjennom sine store
eierandeler gjennom SDØE er kraftig eksponert for de betydelige
overskridelsene som har funnet sted i forbindelse med utbygging
av Åsgardkjeden. Disse medlemmer viser til
at partiene tidligere har uttrykt bekymring for de store overskridelsene.
Det vises bl.a. til Innst. S. nr. 80 (1998-1999):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Åsgard-utbyggingen
har sprukket med nærmere 7,5 mrd. kroner i forhold til
de opprinnelige kostnadsanslagene i St.prp. nr. 50 (1995-1996).
Dette utgjør en samlet kostnadsøkning på mer
enn 25 pst. SDØEs eierandel i prosjektet er 49,5 pst.,
og staten er derfor kraftig eksponert for de betydelige overskridelsene.
Disse medlemmer er bekymret over de mange overskridelsene på sokkelen, og
ser frem til at Stortinget får gjennomgå kostnadsutviklingen
når Investeringsutvalget har lagt frem sin rapport.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser for øvrig til kommentarene under
Investeringsutvalgets rapport vedrørende styring og tempoutvalg.