Departementet viser til at det i mange utbyggingsprosjekter
de siste årene er påløpt betydelige kostnadsøkninger
i forhold til budsjetterte anslag ved tidspunktet for myndighetsbehandling
(plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift).
Departementet oppnevnte 29. august 1998 Investeringsutvalget
for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen.
Utvalget leverte sin innstilling 3. februar 1999, og har foreslått
tiltak som bør gjennomføres for å redusere
sannsynligheten for kostnadsøkninger i prosjekter i framtiden,
jf. NOU 1999:11 "Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen".
Utvalget konstaterte at det var 29,9 mrd. kroner i overskridelser
da utvalget avleverte sin rapport for de 13 prosjektene i perioden
1994-1998 som utvalget særlig har sett på. Dette
er 27 pst. overskridelse i forhold til hva som var lagt til grunn
i planene for utbygging og drift. Det er registrert ytterligere
kostnadsøkninger på noen prosjekter etter at utvalget
overleverte sin rapport.
Departementet viser til at de fleste tiltakene
som utvalget foreslår, må næringen selv
ta stilling til og gjennomføre. Hovedansvaret for oppfølging
av Investeringsutvalgets anbefalinger med hensyn til tiltak påligger
operatørene, rettighetshaverne og leverandørene.
Imidlertid påligger det også ansvar for tiltak
hos myndighetene, og oppfølgingen av disse er i meldingen
oppsummert som følger:
– Ansvaret
for spørsmål som gjelder forbedringer i forholdet
mellom aktører og hva som kan oppsummeres som bedre kvalitet
i arbeidet med planer og oppfølgingen av dem, tilligger
rettighetshaverne og leverandørene. Departementet vil be
Norsok samarbeidsutvalg om å følge opp de tiltak
som hører inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde.
I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vil Olje- og
energidepartementet arbeide videre med tiltak som angår
bedre beslutningsgrunnlag for boring og komplettering.
– Departementet vil utarbeide
en ny veileder for plan for utbygging og drift (PUD) og plan for
anlegg og drift (PAD) som vil stille krav til innholdet i PUD/PAD.
– For at rettighetshaverne skal
kunne få bedre framdrift i sine prosjekter og ikke ha unødige
forsinkelser, legger departementet opp til at rettighetshaverne
skal kunne få et svar på utbyggingssakene som
tilfredsstiller kravene til forenklet myndighetsbehandling, innen åtte
uker fra innlevering av PUD. Det forutsettes at selskapene drøfter
de sentrale spørsmål som gjelder dreneringsstrategi,
valg av utbyggingsløsning, og helse miljø- og
sikkerhetsaspekter med myndighetene på forhånd.
– Departementet tar sikte på å gi
Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen
for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift eller
plan for anlegg og drift er blitt forelagt myndighetene. Denne redegjørelsen vil
bli gitt en gang per år. Stortinget vil på denne måten
kunne følge utviklingen i de enkelte prosjekter nærmere.
– Investeringsutvalgets rapport
vil danne en del av erfaringsgrunnlaget for arbeidet med petroleumsmeldingen
som planlegges forelagt Stortinget våren 2000.
Olje- og energidepartementet viser til at Statoil
er operatør for alle prosjektene i Åsgardkjeden
- som omfatter Åsgardfeltet, Åsgard Transport,
Kårstøanleggene og Europipe 2. Utbyggingsplanene
for Åsgardfeltet, Åsgard Transport og Kårstøanleggene
ble behandlet i forbindelse med St.prp. nr. 50 (1995-1996), jf. Innst.
S. nr. 251 (1995-1996). Utbyggingsplanene for Europipe 2 ble behandlet
i forbindelse med St.prp. nr. 15 (1996-1997), jf. Innst. S. nr.
72 (1996-1997).
Kostnadsutviklingen for de ulike prosjektene
i Åsgardkjeden i forhold til behandlingen av St.prp. nr. 8
(1998-1999), jf. Innst. S nr. 80 (1998-1999), er det redegjort for
i meldingen. Økningen i totalanslaget for Åsgardkjeden
i forhold til anslagene i St.prp. nr. 8 (1998-1999) er på 2
923 mill kroner.
Tabellen under viser investeringsanslagene iflg. St.prp.
nr. 8 (1998-1999) sammenlignet med de opprinnelige investeringsanslagene
i utbyggingsplanene som ble behandlet i St.prp. nr. 50 (1995-1996)
og St.prp. nr. 15 (1996-1997).
Tabell: Investeringsanslagene,
inklusive valutaeffekt, i St.prp. nr. 8 (1998-1999) og i St.prp.
nr. 50 (1995-1996)/St.prp. nr. 15 (1996-1997). Alle tall
er oppgitt i mill. 1999-kroner.
| St.prp. nr.
50 (1995-1996)/ St.prp. nr. 15
(1996-1997) | St.prp.
nr. 8 (1998-1999) |
Åsgardfeltet | 30.249 | 38.550 (37.923) |
Åsgard Transport | 7.567 | 8.510 |
Kårstø | 2.884 | 9.134 |
Europipe 2 | 7.322 | 7.511 |
Justering | (0) | (491) |
Totalt | 48.022 | 63.214 |
Departementet viser til at den siste kostnadsøkningen
i Åsgardkjeden er knyttet til Åsgardfeltet og
anleggene på Kårstø. Statoils styre forklarer
at de siste kostnadsøkningene på feltet i hovedsak
er knyttet til Åsgard A (oljeproduksjonsskipet) og Åsgard
B (gassplattformen). Økningen på Åsgard
A er en konsekvens av at ferdigstillelsesarbeidet har tatt lengre
tid og har vært mer omfattende enn forutsatt. For Åsgard
B og Kårstøanleggene skyldes de siste kostnadsøkningene, ifølge
Statoil, blant annet at tidspress har medført behov for
parallelle aktiviteter, som igjen har medført behov for
justeringer underveis og derved lavere produktivitet i byggearbeidene.
De totale utbyggingskostnadene for prosjektene
i Åsgardkjeden er ifølge Statoil anslått
til 66 137 mill. kroner. Dette innebærer en kostnadsøkning
på 18 115 mill. kroner i forhold til anslagene i utbyggingsplanene.
Av dette utgjør valutaeffekten 1 427 mill. kroner. Dette
tilsvarer en kostnadsøkning på 37,7 pst.
Departementet viser til at prosjektene i Åsgardkjeden
har pådratt seg store kostnadsøkninger siden Stortinget
behandlet utbyggingsplanene, og dette har medført betydelig
reduksjon i lønnsomheten på 23 880 mill kroner
- tilsvarende 63,1 pst. Ifølge Statoils beregninger har Åsgardprosjektet
i dag en nåverdi på 13 965 mill. kroner ved en
oljepris på 15 USD/fat og dollarkurs på 7,25
NOK/USD fra og med 1999, og et reelt avkastningskrav til
totalkapitalen på 7 pst. før skatt. Beregningene
inkluderer ikke tilleggsverdien ved at også gass fra andre
felt i Norskehavet, herunder Norne og Heidrun, kan skipes i rørledningen Åsgard
Transport.
Av lønnsomhetsreduksjonen på 23
880 mill. kroner, kan ifølge Statoil 15 372 mill. kroner
henføres til økte kostnader. 2 611 mill. kroner
av lønnsomhetsreduksjonen skyldes ifølge Statoil
endrede makroøkonomiske forutsetninger (oljepris, valutakurs
og inflasjon), mens 5 897 mill. kroner skyldes forsinket produksjonsstart for Åsgard
A, nedjustering av væskereservene i Åsgardfeltet
og endret produksjonsprofil.
Departementet viser til at det ifølge
Statoil og Oljedirektoratet er muligheter for at ytterligere kostnadsøkninger
kan påløpe, noe som vil kunne medføre
en ytterligere reduksjon i lønnsomheten.
Departementet viser videre til at det fortsatt
gjenstår betydelige arbeider før utbyggingen av
prosjektene er sluttført. Ifølge redegjørelsen
fra Statoils styre, gjenstår per medio april om lag 40
pst. av arbeidet på plattformen Åsgard B, og om
lag halvparten av byggearbeidene ved anleggene på Kårstø.
Dessuten gjenstår det betydelige arbeider i forbindelse
med boring og ferdigstillelse av brønner på feltet.
Departementet viser også til Oljedirektoratets vurderinger
om at prosjektet fortsatt står overfor store utfordringer
når det gjelder å fullføre utbyggingen
innenfor de foreliggende planer og tidsfrister.
På bakgrunn av de kostnadsanslag som
forelå for Åsgardprosjektet høsten 1998,
jf. St.prp. nr. 8 (1998-1999), ba departementet Oljedirektoratet
om å følge opp Åsgardprosjektet spesielt.
Oljedirektoratet foretok en gjennomgang av prosjekt- og kostnadsutviklingen for
feltutbyggingen siden utbyggingsplanen (PUD), vurderte status i
prosjektet, og utarbeidet rapporten: "Åsgard gjennomgang,
status og kostnadsutvikling", levert 23. februar 1999.
Olje- og energidepartementet viser i meldingen
til at dette er fjerde gang siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene
for Åsgardfeltet, Åsgard Transport og Kårstøanleggene
i St.prp. nr. 50 (1995-1996) og Europipe 2 i St.prp. nr. 15 (1996-1997),
at departementet må komme særskilt tilbake til
Stortinget for å orientere om økte kostnadsanslag
for prosjektene i Åsgardkjeden.
Til tross for at prosjektene i Åsgardkjeden
har pådratt seg store kostnadsøkninger siden Stortinget
behandlet utbyggingsplanene, er utbyggingen ifølge departementet
fremdeles lønnsom.
Departementet ser meget alvorlig på de
gjentatte rapportene om økte kostnader og svekket lønnsomhet
for prosjektene i Åsgardkjeden. Både Åsgardfeltet
og gassbehandlingsanleggene på Kårstø,
som hver for seg består av flere delprosjekter, har opplevd
store overskridelser i forhold til anslagene i utbyggingsplanene. Rørprosjektene Åsgard
Transport og Europipe 2 har klart seg langt bedre. Selv om man tar
hensyn til at det er bygget større og flere anlegg på Kårstø enn
det som lå inne i de opprinnelige planene, kan en vesentlig
del av de økte kostnadene tilskrives underestimering.
På feltutbyggingen av Åsgard
har det påløpt betydelige kostnadsøkninger
ved flere av delprosjektene og på flere budsjettposter.
Kostnadene forbundet med boring og komplettering av brønnene
har økt betydelig. Produksjonsskipet Åsgard A
er adskillig dyrere enn planlagt og gassplattformen Åsgard
B ligger i henhold til siste investeringsanslag også inne
med betydelige kostnadsoverskridelser i forhold til opprinnelig budsjett.
Departementet viser til at det er myndighetenes
forståelse at den betydelige kostnadsøkningen
i Åsgardkjeden ikke kan henføres til noen få enkelthendelser eller
avgrensende årsaksforhold. Det har forekommet kostnadsøkninger
innenfor de fleste delprosjekter og på et stort antall
budsjettposter i løpet av utbyggingsperioden fram til nå.
Fortsatt gjenstår det betydelige arbeider
før utbyggingen av prosjektene er sluttført. Ifølge
redegjørelsen fra Statoils styre, gjenstår per
medio april om lag 40 pst. av arbeidet på gassplattformen Åsgard
B og om lag halvparten av byggearbeidene ved anleggene på Kårstø.
Dessuten gjenstår det betydelige arbeider i forbindelse
med boring og ferdigstillelse av brønner på feltet. Departementet
viser til Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet fortsatt
står overfor store utfordringer når det gjelder å fullføre
utbyggingen innenfor de foreliggende planer og tidsfrister.
Det er ifølge departementet svært
viktig at ferdigstillelsen av prosjektene innenfor kostnadsrammene
gis høyeste prioritet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen
og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror
Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan
Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til at bakgrunnen for opprettelsen av Investeringsutvalget
var de store kostnadsoverskridelsene på norsk kontinentalsokkel
de senere årene. Utvalgets rapport viser at for de 13 prosjektene
i perioden 1994-1998 som utvalget har sett særlig på,
har det vært en overskridelse på 27 pst. i forhold
til det som ble lagt til grunn i planene for utbygging og drift.
Komiteen har merket seg at økte
borekostnader utgjør om lag en tredjedel av kostnadsoverskridelsene. For
noen av prosjektene er kostnadsøkningen også et resultat
av at rettighetshaverne har ønsket å foreta tilleggsinvesteringer
som har bidratt til å øke lønnsomheten
til prosjektene.
Komiteen viser til at selv om
ikke alle NORSOKs mål er nådd, er utbyggingskostnadene
lavere og gjennomføringstiden kortere enn i tidligere perioder.
Prosjektene på norsk kontinentalsokkel er også på linje med
to anerkjente prosjektgjennomføringer på britisk kontinentalsokkel,
både kostnadsmessig og tidsmessig. Komiteen vil
likevel understreke at det er viktig å jobbe videre med å få kostnadene
ned i alle faser av virksomheten, uten å svekke de øvrige
mål og betingelser vi har for virksomheten på kontinentalsokkelen, blant
annet med hensyn til helse, miljø og sikkerhet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurdering av at det er næringen selv som må ta
stilling til og gjennomføre mange av de tiltakene Investeringsutvalget foreslår.
Dette gjelder blant annet behovet for en holdningsendring i retning
av større åpenhet og mindre posisjonering aktørene
imellom. Det gjelder også behovet for bedre å identifisere
og håndtere risiko knyttet til kontraktene. Selskapene
må i tillegg arbeide mer systematisk for at kostnader knyttet
til boring og komplettering av brønner gis et sikrere grunnlag. Komiteen har
i den forbindelse merket seg at Olje- og energidepartementet vil
be NORSOKs samarbeidsutvalg om å følge opp de
tiltak som hører inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde
og at departementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet
vil arbeide videre med tiltak som angår bedre beslutningsgrunnlag
for boring og komplettering.
Komiteen har merket seg at et
gjennomgående trekk i prosjektene er at beslutningsgrunnlaget
var svakt da utbyggingen ble igangsatt og plan for utbygging og
drift (PUD) ble godkjent. Komiteen har videre merket
seg at Investeringsutvalget mener det bør avklares hvilken
formell og reell funksjon PUD skal ha i beslutningsprosessen. Komiteen er
enig i at det er nødvendig å bedre beslutningsgrunnlaget.
Utfordringen er å redusere usikkerheten i PUD-anslagene, samtidig
som myndighetene beholder reell handlefrihet ved godkjennelsen av
utbyggingsprosjekter. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at departementet vil utarbeide en ny veileder for plan
for utbygging og drift (PUD), som også omhandler plan for
anlegg og drift (PAD) og konsekvensutredninger, der departementets
forventninger til PUD, PAD og konsekvensutredninger blir presisert.
Komiteen viser til behovet for å redusere
kostnader knyttet til myndighetenes behandling av utbyggingssøknader. Komiteen slutter
seg derfor til at departementet legger opp til at rettighetshavere
skal kunne få et svar på utbyggingssøknadene
som tilfredsstiller kravene til forenklet myndighetsbehandling innen åtte
uker fra innlevering av PUD. Dette vil bidra til at rettighetshaverne
kan få bedre framdrift i sine prosjekter og ikke ha unødige
forsinkelser.
Komiteen slutter seg videre til
at departementet gir Stortinget en samlet redegjørelse
hvert år om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen
for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift eller
plan for anlegg og drift er blitt forelagt myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Investeringsutvalgets rapport
danner et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å få ned
kostnadene og unngå kostnadsoverskridelser ved utbygging
på norsk sokkel. Disse medlemmer konstaterer
at det har vært reist kritikk mot Investeringsutvalgets
sammensetning. Det har vært pekt på at sammensetningen
kan ha medvirket til at enkelte forhold ikke har blitt tilstrekkelig
belyst.
Disse medlemmer vil peke på at
rapporten i liten grad tar opp grunnleggende forutsetninger for kostnadsoverskridelsene
- om det er forhold ved incentivstrukturen på norsk sokkel
som reduserer kostnadsfokus. I den forbindelse vil disse
medlemmer bl.a. peke på skattesystemet med høy
marginalskatt sammen med betydelige muligheter for fradrag. Videre kan
et betydelig statlig eierskap og store statlige eierandeler i de
enkelte felt gi gale incentiver. Et videre problem er fragmenteringen
av eierforholdene i de enkelte felt og små eierandeler
som gir svake incentiver til kostnadskontroll til operatøren. Disse
medlemmer mener også at utvalget burde ha vurdert
om konsentrasjonen av operatøransvaret på norsk
sokkel kan ha vært medvirkende. Disse medlemmer forutsetter
at dette er forhold som departementet vil se nærmere på i
forbindelse med den varslede petroleumsmeldingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti var
kritisk til sammensetningen dette utvalget fikk, i og med at enkelte
medlemmer kunne oppfattes å være delaktig i prosessene
som førte til de enorme overskridelsene. Dette medlem ber
om at habilitetsspørsmål nøye vurderes
om lignende utvalg skulle bli nødvendig i fremtiden.
Dette medlem vil påpeke
det faktum at Sosialistisk Venstreparti ved mange anledninger har
foreslått å nedsette tempoutvalg, bl.a. for å unngå at
investeringene kom ut av styring og for å holde aktiviteten
på et lavere og ikke minst sikkerhetsmessig forsvarlig
nivå. Stortingsflertallet har vedtatt de ulike utbyggingsprosjekt
og har derved hatt muligheten til å redusere tempo. Imidlertid
har flertallet sett det som hensiktsmessig at markedet selv skulle
avgjøre tempo og framdrift, og har stort sett aldri kommet
med innvendinger eller styringssignaler i retning av redusert tempo.
Konsekvensene av dette har bl.a. vært en kunstig høy
prisutvikling for investeringene. Dette medlem anser derfor
investeringsutvalgets rapport som et korrektiv til de partier som
ikke har ønsket eller ønsker en aktiv og målrettet
styring av aktiviteten knyttet til petroleumssektoren. Den vanskelige
situasjon vi i dag har bl.a. innen verfts- og leverandørindustrien
kunne også hatt et mindre omfang om det hadde vært
større vilje til styring av aktivitet og investeringsnivå.
Komiteen viser til orienteringen
om økte kostnadsanslag for prosjektene i St.meld. nr. 37
(1998-1999) i Åsgardkjeden og der operatørens
samlede anslag for kostnadsøkningen var 2 923 mill. kroner
i forhold til forrige orientering til Stortinget i St.prp. nr. 8
(1998-1999), og 18 115 mill. kroner sammenliknet med opprinnelige
kostnadsanslag.
Komiteen viser videre til omtalen
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) av nye investeringsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden,
som samlet sett er 973 mill. kroner høyere enn investeringsanslagene
som ble omtalt i St.meld. nr. 37 (1998-1999). Av denne økningen
utgjør valutaeffekten 524 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg at det er myndighetenes forståelse
at de betydelige kostnadsøkningene i Åsgardkjeden
ikke kan henføres til noen få enkelthendelser
eller avgrensede forhold. Det har forekommet kostnadsøkninger
innenfor de flerste delprosjekter og på et stort antall
budsjettposter i løpet av utbyggingsperioden fram til nå.
Flertallet har merket seg at
kostnadsoverskridelsene dels skyldes at det er bygget større
og flere anlegg på Kårstø enn det som
lå inne i de opprinnelige planene, og dels skyldes underestimering
av kostnader.
Flertallet vi slutte seg til
departementets bekymring når det gjelder stadige økninger
i kostnader og svekket lønnsomhet når det gjelder
prosjekter i Åsgardkjeden.
Det er likevel riktig å understreke
slik Statoil gjør i sin redegjørelse av 4. april
1999:
«Åsgard A og Åsgard B er de største
og mest kompliserte innretningene av sitt slag som er bygget. Åsgardutbyggingen
representerer også den største undervannsutviklingen
som er gjennomført noe sted i verden.»
Det har vært satset bevisst på løsninger
som forutsatte omfattende teknologiutvikling. Slike utbyggingsprosjekter
vil alltid være forbundet med usikkerhet. Sett i ettertid
burde usikkerheten knyttet til Åsgardprosjektenes kompleksitet
og betydelige anvendelse av ny teknologi vært bedre reflektert
i usikkerhetsområdet som ble angitt for beslutningene,
slik Statoils styre selv understreker.
Statoils styre har på sin side understreket
at flere av de forutsetninger som lå til grunn for beregningene
i perioden 1996-1997 var for optimistiske.
Investeringsutvalget understreker i sin innstilling som
ble framlagt 19. februar 1999, betydningen av å få mer
kvalitet i prosjektenes startfase. I dette ligger også å få bedre
avklart usikkerhet og risikoelementer før deltaljprosjekteringen
starter. Som Investeringsutvalget understreker vil det imidlertid,
selv om risikoen for overskridelser kan reduseres gjennom å investere
mer i en tidlig fase, fortsatt være usikkerhet i prosjektestimatene.
Komiteen vil peke
på at utbyggingen fortsatt er lønnsom, til tross
for at prosjektene i Åsgardkjeden har pådratt
seg store kostnadsøkninger siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene. Komiteen ser
samtidig alvorlig på de store kostnadsoverskridelsene,
og har merket seg Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet
fortsatt står overfor store utfordringer når det
gjelder å fullføre utbyggingen innenfor de foreliggende
planer og frister. Komiteen forutsetter at ferdigstillelsen
av prosjektene innenfor kostnadsrammene gis høyeste prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, konstaterer at olje- og energiministeren i
funksjon som Statoils generalforsamling har gjort ansvar gjeldende
overfor Statoils styre.
Flertallet kan ikke se at det
fullt ut er godtgjort at departementet har hatt den tette kontakten
med og oppfølgingen av Åsgardprosjektet, slik
det tidligere er varslet. For eksempel deltok ikke departementet
på mer enn halvparten av styringskomitémøtene
til tross for at departementet selv mente at deltakelse på alle disse
møtene var en del av den tette oppfølgingen (jf. vedlegg
i brev fra Olje- og energidepartementet til Statoil og Oljedirektoratet
av 24. juni 1999).
Flertallet mener videre det er
usikkerhet om hvorvidt departementet har hatt en god nok kvalitetskontroll
av den informasjonen og de kostnadsanslagene departementet har mottatt.
Til tross for en angivelig tett oppfølging fra departementets
side, har det stadig kommet nye kostnadsoverskridelser som samlet beløper
seg til om lag 18 mrd. kroner, og som i stor grad belastes statskassen.
Flertallet mener derfor det fortsatt
er sider ved Åsgardsaken som bør vurderes nærmere,
deriblant beslutningsprosessen, informasjonsgangen, departementets
og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.
Flertallet forutsetter at Riksrevisjonen
i sitt kontrollarbeid er oppmerksom på nevnte forhold,
og legger videre til grunn at kontroll- og konstitusjonskomiteen
ivaretar Stortingets kontrollansvar i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre deler departementets syn på at
utviklingen i Åsgard-prosjektet har vært meget
alvorlig.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at grunnlaget for prosjektet og kostnadsutviklingen ble lagt før selskapenes
utbyggingsplaner ble innsendt til departementet 15. desember 1995.
Det kan derfor av hensyn til en videre vurdering av utviklingen
være nyttig med en full gjennomgang av prosjektet, som
også omfatter en vurdering av om det beslutningsgrunnlag
som forelå var tilstrekkelig da prosjektet ble godkjent
i Stortinget 14. juni.1996.
Disse medlemmer vil også minne
om at det er Statoils representant i styringskomiteen som har ivaretatt
statens interesser med sin stemmegivning og aktive deltagelse i
styringen av prosjektet samt en tett rapportering til departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at staten gjennom sine store
eierandeler gjennom SDØE er kraftig eksponert for de betydelige
overskridelsene som har funnet sted i forbindelse med utbygging
av Åsgardkjeden. Disse medlemmer viser til
at partiene tidligere har uttrykt bekymring for de store overskridelsene.
Det vises bl.a. til Innst. S. nr. 80 (1998-1999):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Åsgard-utbyggingen
har sprukket med nærmere 7,5 mrd. kroner i forhold til
de opprinnelige kostnadsanslagene i St.prp. nr. 50 (1995-1996).
Dette utgjør en samlet kostnadsøkning på mer
enn 25 pst. SDØEs eierandel i prosjektet er 49,5 pst.,
og staten er derfor kraftig eksponert for de betydelige overskridelsene.
Disse medlemmer er bekymret over de mange overskridelsene på sokkelen, og
ser frem til at Stortinget får gjennomgå kostnadsutviklingen
når Investeringsutvalget har lagt frem sin rapport.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser for øvrig til kommentarene under
Investeringsutvalgets rapport vedrørende styring og tempoutvalg.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 37 (1998-1999) – tillegg
til St.meld. nr. 46 (1997-1998), om Olje- og gassvirksomheten; Del
IV Investeringsutvalgets rapport og Del V Kostnadsoverskridelsene
i Åsgardkjeden - vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 6. desember d.å.
fra energi- og miljøkomiteen vedrørende ovennevnte.
Spørsmål
1:
Er det riktig at OED i
perioden 1997 til sommeren 1999 unnlot å møte
på fire av 13 møter i styringskomiteen for Åsgardprosjektet?
og i så fall, hvorfor unnlot departementet å møte?
Svar:
Alle operatørene innberetter investeringsanslag
to ganger årlig. Disse bearbeides av Oljedirektoratet før de
forelegges departementet som kvalitetssikrede tall. Som det fremgår
av St meld nr 37 (1998-99), skjer departementets særskilte
oppfølging av Åsgardsprosjektet ved at det avholdes
egne møter med representanter fra Statoils ledelse straks
nye, offisielle, kvalitetssikrede kostnadsestimater foreligger.
I tillegg skal Statoil straks informere departementet dersom det fremkommer
vesentlig ny informasjon om Åsgardprosjektet utenom de
regulære investeringsanslagene.
I tillegg til denne særskilte prosjektoppfølgingen
for Åsgardprosjektet, og i tillegg til den ordinære
oppfølging som departementet følger for alle prosjektene
på kontinentalsokkelen om investeringenes og driftskostnadenes
omfang, har departementet og OD i alle utbyggingsprosjekter anledning
til å delta som observatører i de faste lisenskomiteene
hvor partnerne møtes for å diskutere og følge
opp prosjektutviklingen. Det har i en årrekke vært
etablert praksis at saksbehandlere i departementet og OD etter vurdering
møter som observatører på styringskomitemøtene
som er det øverste organ for partnerne i lisensene. I tillegg
møter saksbehandlere fra OD ofte som observatører
på møter i andre komiteer under styringskomiteen.
Hensikten med departementets deltakelse som observatør
på styringskomitemøtene, er i første
rekke at saksbehandler skal øke sin kunnskap om prosjekt
og de aktuelle problemstillingene slik at vedkommende skal bli bedre
i stand til å utføre sine løpende arbeidsoppgaver. Departementets deltakelse som observatør på styringskomitemøtene
er imidlertid ikke – og har aldri vært – en
sentral informasjonskilde for kvalitetssikrede investeringsanlegg.
I perioden 2. juni 1997 til 2. september 1999
har det vært 13 ordinære møter i styringskomiteen
i Åsgard Unit. Departementet har deltatt som observatør
på 7 av disse møtene og ikke deltatt på 6
møter. På 11 av de 13 møtene har departementet
og/eller Oljedirektoratet deltatt som observatør.
Saksbehandler i departementet mottar løpende
informasjon om prosjektet i form av rapporter, referater, telefonsamtaler
og gjennom behandling av ulike søknader fra operatøren.
Departementet vurderer sin deltakelse på det enkelte styringskomitemøte
utfra møteinnkallingen med møteagendaen og ovennevnte informasjon
departementet har om stillingen i prosjektet. I de tilfeller hvor
departementet ikke deltar på styringskomitemøtene,
skyldes dette at departementet, etter en egen vurdering av viktigheten
av å delta på møtet og sammenfall med
andre viktige oppgaver, har valgt ikke å delta som observatør
på styringskomitemøtet.
Spørsmål
2:
I november 1997 varslet
statsråden at det "burde bli jevnere og tettere oppfølging
av prosjektet fra departementets side". Hvilke konkrete tiltak ble
iverksatt etter dette for å sikre en bredere oppfølging
av utbyggingen av Åsgardkjeden?
Svar:
Som redegjort for i St meld nr 37 (1998-99)
og i brev til Stortingets presidentskap av 30. april d.å.,
skjer departementets oppfølging av prosjektene i Åsgardkjeden,
i likhet med alle andre prosjekter, i første rekke gjennom
oppfølgingen av nye innrapporterte kvalitetssikrede kostnadsestimater
som er myndighetenes primærkilde for informasjon om investeringsutviklingen.
For oppfølging av prosjektene i Åsgardskjeden
har departementet etablert den særskilte ordningen som består
i at departementet møter representanter fra Statoils ledelse
straks offisielle nye kostnadsoppdateringer foreligger og blir orientert
om disse. I tillegg skal Statoils ledelse straks informere departementet
dersom det framkommer vesentlig ny informasjon om Åsgardprosjektene
utenom de regulære kostnadsoppdateringene.
Videre har departementet bedt OD om å følge
opp Åsgardprosjektet spesielt. OD har foretatt flere gjennomganger
av Åsgardprosjektet med flere møter med operatøren
Statoil og på bakgrunn av dette utarbeidet tre rapporter
som ble oversendt departementet hhv. 23. februar, 31. august og
25. oktober i år. Rapportene er gjennomgått og
drøftet i møter med departementet.
Blant annet for å sikre en grundig
undersøkelse av utviklingen i prosjektene i Åsgardkjeden,
nedsatte departementet 29. august 1998 Investeringsutvalget. Utvalget
skulle blant annet identifisere hovedårsaker til kostnadsoverskridelsene
på norsk kontinentalsokkel, og herunder kostnadsoverskridelsene
i Åsgardprosjektet. Investeringsutvalgets rapport ble lagt
frem 3. februar d.å. og det vises til St meld nr 37 (1998-99)
for en gjennomgang av denne.
I tillegg til den oppfølging av Åsgardprosjektet
som er redegjort for ovenfor, har departementet og OD anledning
til å delta som observatører i de faste lisenskomiteene
hvor partene møtes for å diskutere og følge opp
prosjektutviklingen, som omtalt i svar til spørsmål nr
1.
Innrapporteringene av økonomiske data
og møtene med Statoils ledelse, i tillegg til de rapporter
som utarbeides av OD, utgjør departementets offisielle
oppfølging av investeringsutviklingen av prosjektene i Åsgardkjeden.
Spørsmål
3:
23. juni 1999 ble det utarbeidet
et notat om hvordan departementet skulle følge opp Åsgardprosjektet. Hvorfor
ble notatet først utarbeidet 1H år etter at statsråden
varslet tettere oppfølging av Åsgardprosjektet?
På hvilke punkter skiller de nye rutinene seg fra de rutiner
departementet har fulgt i perioden etter november 1997.
Svar:
Notatet som ble utarbeidet av departementet
23. juni d.å., og som ble sendt som vedlegg til brev til
Statoil og OD 24. juni d.å., slår fast hvordan
departementet og OD vil følge opp prosjektene i Åsgardkjeden
videre. Formålet med notatet var ikke å etablere
nye oppfølgingsrutiner, men var en bekreftelse og en klargjøring av
de etablerte rutiner knyttet til oppfølgingsaktiviteter og
rapporteringsrutiner i forholdet mellom departementet, OD og operatøren
Statoil, som er beskrevet i svar til spørsmål
2 ovenfor.
Det medfører derfor ikke riktighet,
som man kan få inntrykk av ved å lese artikkelen
i Dagens Næringsliv 6. desember d.å., at rutinene
for myndighetenes oppfølging av Åsgardprosjektet
ble vesentlig endret i forbindelse med departementets notat av 23.
juni d.å.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. desember 1999
Jens Stoltenberg
leder |
Aud Blattmann
ordfører og sekretær |