Sammendrag

Innledning

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (1998-1999) og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 utvidelser av kostnadsrammen for prosjektet Nytt Rikshospital.

I St.prp. nr. 37 (1998-1999) ble kostnadsrammen foreslått utvidet med 590 mill. kroner.

Etter fremleggelsen av proposisjonen inntraff det en ulykke i fyrhuset den 23. februar 1999, som medførte utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999), redegjøres det for en kostnadsøkning på 145 mill. kroner.

Samlet gjeldende kostnadsramme for prosjektet Nytt Rikshospital etter vedtaket i Stortinget, jf. behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) og Innst. S. nr. 236 (1998-1999), er på 5 336 mill. kroner.

Utover sommeren 1999 har det blitt avdekket ytterligere forhold som påfører prosjektet merkostnader. Forventet sluttkostnad for prosjektet må utvides med ytterligere 235 mill. kroner pluss 36,7 mill. kroner for at prosjektet skal kunne ferdigstilles i samsvar med funksjonskravene.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at det avsettes en reserve på til sammen 105 mill. kroner.

Den samlede økning i kostnadsrammen blir etter dette 376,7 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at bevilgningen til prosjektet økes med 150 mill. kroner i 1999.

Det er nødvendig med vedtak om rammeutvidelse og økt bevilgning i 1999 for at prosessen frem til sykehuset tas i bruk skal kunne pågå uten forsinkelser.

Fremdrift

Etter ulykken i fyrhuset den 23. februar 1999 ble datoen for ferdigstillelse av hovedprosjektet fastsatt til 1. juni 1999. Frem mot sommeren ble det klart at denne datoen ikke ville holde, i første rekke på grunn av problemer med VVS-systemene.

Det er et mål at Rikshospitalets hovedflytting kan skje før sommerferien 2000 og det er budsjettmessig lagt til grunn at hovedflytting skjer innen 1. juli 2000. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4.

Bakgrunn for kostnadsøkning

Omfanget av feil og mangler avdekket under testing og midlertidig drift er mer omfattende, og medfører langt større tilleggskostnader, enn resultatet av tidligere risikoanalyser viser. Dette skyldes i høy grad at prosjektets kompleksitet, størrelse og høye press på fremdrift, bl.a. som en følge av utvidelser, har ført til kvalitetssvikt i prosjektering og utførelse/kontroll.

Det meste av arbeidene i sluttfasen er av en slik art at de er vanskelige å prissette, og det har derfor vært nødvendig å utføre mye arbeid på regning, noe som igjen har medført redusert effektivitet.

Denne situasjonen har gitt begrensede muligheter til reell kostnadsstyring og prioritering.

Deler av merkostnadene skyldes kvalitetssvikt i prosjektering og utførelse/kontroll hos entreprenører og rådgivere/byggeledelse. Det vurderes å reise erstatningskrav.

Samlet kostnadsramme, bevilgningsbehov

Forslag til revidert kostnadsramme

Samlet godkjent kostnadsramme for prosjektet Nytt Rikshospital er 5 336 mill. kroner pr. juli 1999, inklusiv reservebeløp på 75 mill. kroner.

Inkludert merkostnadene anslått til 235 mill. kroner, Sosial- og helsedepartementets forslag på til sammen 36,7 mill. kroner (28 mill. kroner til merkostnader programendringer og 8,7 mill. kroner merkostnader intervensjonssenteret), samt en reserve på 105 mill. kroner, utgjør det samlede forslag til ny kostnadsramme 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999.

Det understrekes at beregningen av merkostnadene er basert på en forutsetning om at hovedflyttingen vil skje innen 1. juli 2000. Det er Rikshospitalet som ut fra en vurdering av bl.a. medisinske forhold og pasientsikkerhet beslutter når innflytting skal skje. En ytterligere forlengelse av Statsbyggs prosjektansvar utover 1. juli 2000 vil påføre prosjektet ytterligere kostnader.

Usikkerhet. Behovet for å bevilge tidligere avsatt reserve. Fastsettelse av ny reserve i kostnadsrammen

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) at kostnadsrammen skulle inkludere en reserve på 75 mill. kroner. Reserven ble imidlertid ikke inkludert i bevilgningen i 1999 på 756 mill. kroner eller i bevilgningsbehovet for 2000 og 2001 på henholdsvis 411 og 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (19998-1999). Regjeringen foreslår at reserven på 75 mill. kroner utløses og bevilges som en del av forslaget om økt bevilgning på totalt 150 mill. kroner i 1999.

Det foreslås avsatt en ny reserve på 105 mill. kroner, hvorav 70 mill. kroner gjelder perioden etter hovedflytting. Reserven inngår i forslaget til ny bevilgning for 2000, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1999-2000).

Beslutningen om å bruke av reserven treffes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet og etter godkjenning av Finansdepartementet.

Bevilgningsbehov

Det foreslås at bevilgningen til Nytt Rikshospital økes med 150 mill. kroner i 1999. Tidligere fastsatt, men ikke bevilget reservebeløp på 75 mill. kroner inngår i denne bevilgningen.

Samlet bevilgningsbehov i 2000 og 2001 blir da hhv. 668 og 104 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det fremmet forslag om en bevilgning på 435 mill. kroner. Regjeringen fremmer i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 8 forslag om å øke bevilgningen til Nytt Rikshospital med 233 mill. kroner, inklusiv ny reserve på 105 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til komiteens enstemmige innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (1998-1999) i juni 1999 og til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil undergi prosjektet Nytt Rikshos-pital en bred behandling bl.a. på bakgrunn av rapporter fra Riksrevisjonen. Flertallet finner det ikke riktig å trekke noen endelige konklusjoner om årsakene til økningene i kostnadsrammen på dette tidspunkt, men har merket seg departementets anførsler om dette. Flertallet har på nåværende tidspunkt ikke ytter-ligere merknader og støtter Regjeringens framlagte forslag til budsjettendring for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at departementet ikke kan ha hatt den nødvendige og forventede oversikt over situasjonen da St.prp. nr. 37 (1998-99) ble fremmet våren 1999. Dette forholdet er svært betenkelig også med tanke på fullføring av prosjektet innenfor den kostnadsrammen som nå foreslås, selv om det legges inn en reserve på hele 105 millioner kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier allerede i Innst. S. nr. 308 (1987-88). og i Innst. S. nr. 215 (1991-92) Bygging av Nytt Rikshospital, uttrykte stor skepsis til at departementet reduserte sengekapasiteten i forhold til de anbefalinger som det faglige brukerstyret la frem.

Disse medlemmer mener fremdriften av bygging av Nytt Rikshospital bekrefter at denne tvilen var på sin plass, og at en betydelig del av kostnadsoverskridelsene er Stortingets ansvar. Disse medlemmer viser til at Stortinget siden har vedtatt en rekke utvidelser av prosjektet, og at disse har bidratt til å fordyre prosjektet og gjøre utbyggingen mer komplisert.

Det må imidlertid ikke etter disse medlemmers syn ta søkelyset vekk fra Statsbyggs rolle i bygging av Nytt Rikshospital. Disse medlemmer vil her påpeke at Statsbygg har tatt på seg et byggeprosjekt man ikke innehar kompetanse til, og at dette bør få følger for Statsbyggs fremtidige organisering som et statlig bygge- og forvaltningsforetak.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vil få Riksrevisjonens rapport om Nytt Rikshospital til behandling. Når det gjelder Statsbygg, viser disse medlemmer til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (1998-99) og Ot. prp. nr. 83 (1998-99).

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak

I

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endring:

II

Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for Nytt Rikshospital settes til 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999.