Stortingsrepresentant Steinar Bastesen har den
2. oktober 1999 gjort følgjande framlegg:
«Stortinget ber Regjeringa leggje
fram forslag om endring i verjemålslova slik at fiskarar
som står oppført på blad B og er under
18 år får registrere seg i foretaksregisteret.»
I grunngjevinga for framlegget vert det m.a.
vist til at fiskarar som er fylt 16 år kan bli opptekne
på blad B i fiskarmanntalet. Dette gjev rettar til å kjøpe
og registrere båt i fiskeriregisteret og få tildelt
kvote for torsk og andre fiskeslag. Vidare gjev det rett til å ta
del i konsesjonsbelagte fiskeri; etablering er avhengig av finansiering.
Når ein fiskar driv fiske med eigen båt i einingskvotesystemet
så kan han ikkje vere hovudmedeigar i anna fartøy
som er med i fartøykvoteordninga, eller omvendt.
Fiskarar under 18 år kan ikkje registrere
seg i foretaksregisteret, noko som er ein føresetnad for å kunne betale
meirverdiavgift.
Fiskarar under 18 år må ha
verje, først og framst foreldre. I og med at fiskerilovgjevinga
er slik at ein ikkje både kan delta i einingskvotefiske
og fartøykvotefiske, kan det bli problem med foreldre som
verje dersom desse sjølv eig båt.
Framlegget i Dokument nr. 8:3 (1999-2000) har
vore sendt justisministeren som har avgitt uttale i brev til komiteen
av 18. november 1999, jf. vedlegg.
Komiteen syner til at vergemålslova
ikkje har eigne registreringsreglar for næringsdrivande.
Slike reglar må utleiast frå foretaksregisterlova
og elles samanhaldast med vilkåra om fiskeriregister og øvrig fiskerilovgjeving.
Komiteen vil peike på at
etter vergemålslova § 2 går det fram
at ein umyndig som hovudregel ikkje kan rå over eigne midlar
eller binde seg ved rettshandel. Det er vergen som handlar på den
umyndige sine vegne og i tilfelle fiskaren er under 18 år
og vil etablere seg med båt og eigen fiskekvote, kan gjere
dette ved at vergen gjev sitt samtykke.
I dei tilfella der Foretaksregisteret ikkje
godkjenner registreringa grunna at vergen alt sjølv er
registrert med fiskebåt og fiskekvote, kan ein få oppnemnt
hjelpeverge for den mindreårige i tråd med vergemålslova § 16
første leddet første alt.
Komiteen meiner at denne regelen
er fullt ut tilfredsstillande for å kunne ivareta dei mindreårige
fiskarane sine interesser sjølv om deira hovudverge også er
deira yrkesbrør. Komiteen syner til at hjelpeverge kan
ein få ved å vende seg til overformynderiet i bustadkommunen.
Med bakgrunn i at § 16 i vergemålslova
ikkje hindrar umyndige i å utøve næringsverksemd
går komiteen ikkje inn for forslag til endring
slik Dokument nr. 8:3 (1999-2000) legg opp til.
Komiteen strekar likevel under
at forslagsstillaren sin intensjon er viktig, og ber Justisdepartementet
ta kontakt med andre aktuelle departement for å klargjere at
andre lover, som t.d. fiskerilovgjevinga, reglane for føretaksregistrering
e.l., ikkje står i vegen for at intensjonen i Dokument
nr. 8:3 (1999-2000) kan setjast ut i livet.
Komiteen viser til
dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
Dokument nr. 8:3 (1999-2000) - forslag frå stortingsrepresentant
Steinar Bastesen om å endra verjemålslova slik at
fiskarar som er fylt 16 år og står på blad
B i fiskarmanntalet får registrere seg i foretaksregisteret
- vert ikkje å tilrå.
Det vises til oversendelse 26.10.99.
Vergemålsloven har ingen egne registreringsregler. Disse må utledes av foretaksregisterloven sammenholdt med bestemmelsene om fiskeriregister og øvrig fiskerilovgivning. Det er Nærings- og handelsdepartementet som har lovansvaret for foretaksregisterloven.
Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at vergemålsloven åpner for en løsning av registreringsspørsmålet. En slik løsning har statsministeren redegjort for som svar på spørsmål nr. 2 i Stortingets spørretime 02.06.99.
Av vergemålsloven § 2 fremgår at en umyndig som hovedregel ikke kan råde over egne midler eller binde seg ved rettshandel. Det vil være vergen som handler på den umyndiges vegne i formuessaker med unntak for de tilfeller hvor bl.a. særreglene i kapittel 4 kommer til anvendelse, se vergemålsloven § 38.
En fisker under 18 år som vil etablere næringsvirksomhet, kan gjøre dette ved at vergen gir sitt samtykke, og deretter lar seg registrere på den mindreåriges vegne i Foretaksregisteret. I de tilfelle hvor dette register ikke godkjenner en slik registrering fordi foreldrene allerede selv er registrert, kan det være aktuelt å få oppnevnt hjelpeverge for den mindreårige i medhold av vergemålsloven § 16, 1. ledd, 1. alt. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å oppnevne hjelpeverge for den mindreårige hvor vergen ikke kan ivareta den mindreåriges interesser i visse saker.
Det vil være overformynderiet i bostedskommunen som foretar oppnevning av hjelpeverge, og den mindreårige og vergen kan henvende seg dit, jf. loven § 11.
Jeg er av den oppfatning at ovennevnte forhold ikke nødvendiggjør noen endringer i vergemålsloven siden loven allerede oppstiller en løsning på det skisserte problemet. Det vil dessuten stride mot lovens system dersom man inntok særregler som skulle gjelde kun for visse grupper av mindreårige. Slike spørsmål bør eventuelt reguleres i spesiallovgivningen.
Oslo, i justiskomiteen, den 20. januar 2000
Kristin Krohn Devold
leiar |
Astrid Marie Nistad
ordførar |
Jan Simonsen
sekretær |