Sammendrag

Forslagsstillerne mener det må tas et initiativ til å endre den lønnspolitikk som gjelder for lærerne. Manglende rekruttering til læreryrket er et stadig økende problem - og svekker kvaliteten i skolen. Forslagsstillerne registrerer at flere og flere etterlyser tiltak som kan bidra til å rekruttere og beholde dyktige pedagoger i skolen - og gjennom dette utvikle kvaliteten på skolens tilbud til barn og ungdom. I denne sammenheng kan lønn være et sterkt personalpolitisk virkemiddel.

Etter forslagsstillernes mening må det vært mulig for skoleledelsen å kunne honorere lærere som yter noe ekstra, og som bidrar til å høyne skolens kvalitet.

Forslagsstillerne registrerer at det finnes motargumenter; urettferdighet, "trynetillegg" og lik lønn for likeverdig arbeid osv. Forslagsstillerne har forståelse for disse synspunktene, men mener de ikke har avgjørende betydning.

Forslagsstillerne vil for øvrig henvise til at Fremskrittspartiet i Stortinget tok opp forslag om lønnsdifferensiering for lærere allerede 3.desember 1987.

Forslagsstillerne har forståelse for at en ny lønnspolitikk for skolen ikke kan komme over natten. Det må legges til rette for en gradvis endring.

På sikt bør dagens system legges til side til fordel for et system med langt større fleksibilitet for den enkelte skoles ledelse til å vurdere hvilken kompetanse skolen trenger, og legge opp til konkrete tiltak etter det - herunder selv håndtere ansettelser og lønnsnivå i forhold til behov og budsjett.

Forslagsstillerne mener skoleverket generelt trenger et nytt lønnssystem hvor en individuell og lokal lønnsfastsetting legges til grunn. Dette gjelder også lederne.

Forslagsstillerne mener det bør legges til rette for en mer fleksibel lønnsfastsettelse for skoleverket. Det skal kunne betales differensiert lønn til dyktige og etterspurte lærere og skoleledere - slik at man kan motvirke at slike ressurspersoner forlater yrket. Det bør i fremtiden tilstrebes en lønnspolitikk der skolene kan tilby lønn basert på den enkelte skoles målsetting og definerte behov for kompetanse.

Det fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en fleksibel lønnsfastsettelse for skoleverket. Det skal kunne betales differensiert lønn til dyktige og etterspurte lærere og skoleledere - slik at man motvirker at ressurspersoner forlater yrket.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget for tiden har til behandling St.meld. nr. 12 (1999-2000) … og yrke skal båten bera … Handlingsplan for rekruttering til læreryrket. Etter flertallets skjønn vil det være naturlig å drøfte de problemstillingene som tas opp i det private forslaget i forbindelse med behandlingen av denne stortingsmeldingen. Flertallet ser det som lite hensiktsmessig å behandle spørsmålet om statens lønnspolitikk løsrevet fra eventuelle andre tiltak som kan ha betydning for rekrutteringen til læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig med komiteen i at det ikke er riktig å behandle forslaget nå. Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt vise til at de problemstillinger som forslaget reiser har blitt aktualisert i den senere tid i forbindelse med aksjoner fra lærere over hele landet. Disse medlemmer mener at Stortinget må behandle saker mens de er aktuelle og ikke utsette saker i påvente av behandlingen av andre saker som Stortinget måtte ha til behandling.

Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å innføre en ny lønnspolitikk i skolen. I skolen har det ikke vært mulig å honorere lærere etter innsats, initiativ og pedagogisk kreativitet. Dette er viktige parametre som blir brukt når man skal beregne lønnen til arbeidstakere i andre yrker. Disse medlemmer registrerer at mange skoleledere vil belønne de dyktigste av sine medarbeidere, men har ikke anledning til dette. Disse medlemmer registrerer at på grunn av dette forlater mange dyktige lærere læreryrket for å ta arbeid i andre bedre betalte yrker. Spesielt gjelder dette lærere med kompetanse innenfor IKT som er en kompetanse som skoleverket har et stort behov for.

Disse medlemmer registrerer at det i mange kommuner er store problemer med å få tak i kvalifiserte lærere. En av årsakene til dette er at lærere er kompetent arbeidskraft i mange yrker og at mange kan få bedre utkomme i disse yrkene enn som lærer. Dette gjelder spesielt mange dyktige lærere, som selvfølgelig kan være dyktige i mange andre yrker også. Det er alltid alternative muligheter for de dyktige. Det taper skolen på i dag, mye på grunn av lønningene. Samtidig registrerer disse medlemmer at mange talsmenn for lærerorganisasjonene uttaler at grunnen til dette er at lønnen er for dårlig. Disse medlemmer registrerer at de samme lærerorganisasjoner ikke ønsker en ordning med individuell lønnsfastsettelse, men fortsatt ønsker like lønninger for alle lærere. Etter disse medlemmers oppfatning vil lærerlønningene fortsatt stå stille dersom man fremover fortsetter denne lønnspolitikken som har blitt ført i skolen.

Disse medlemmer registrerer at mange, herunder lærerorganisasjonene, hevder at det ikke er mulig å skille mellom dyktige og mindre dyktige lærere. Disse medlemmer er uenig i dette fordi det etter disse medlemmers oppfatning er klare oppfatninger blant folk, og da spesielt blant skolebarns foreldre, at noen lærere er dyktigere enn andre. Disse medlemmer vil tro at svært mange skoleledere også har klare oppfatninger om hvem av medlemmene i lærerstaben ved skolen som er dyktige og hvem som er mindre dyktige. Dette må kunne gi seg utslag i lønningene. Disse medlemmer mener at det er merkelig at dyktige lærere må bli inspektører, styrere eller rektorer for å gå opp i lønn istedenfor at de kan fortsette med det de kan best, å undervise. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at de som er dyktige med elevene, flinke til å formidle kunnskap, gode til å opprettholde ro og orden og får et godt miljø i klasserommet belønnes for det. Disse medlemmer synes at det er merkelig at lærerorganisasjonene selv ikke arbeider for å beholde de dyktigste lærerne i læreryrket.

Disse medlemmer registrerer at det i mange land er innført ordninger med individuelle lærerlønninger, blant annet i England. Der har man innført et system med flere trinn på lønnsstigen for lærere som utmerker seg spesielt. Der har man vektlagt spesielt at et slikt lønnssystem vil føre til bedre resultater for elevene og for skolene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette også vil skje i Norge dersom et slikt lønnssystem innføres i Norge.

Disse medlemmer har registrert at det i den senere tid har vært aksjoner ved skoler over hele landet med krav om høyere lønninger og aksjoner mot at forhandlingsansvaret for lærere overføres til kommunenes sentralforbund. Disse medlemmer mener at det er den lange avstanden mellom den enkelte lærer og de som forhandler om lønnsvilkårene, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, som har bidratt til at lønningene har stått stille. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at en kortere avstand mellom forhandlingsmotpartene vil kunne bidra til at den enkelte arbeidstakers gode og dårlige sider vil bli bedre synliggjort og vil være enklere å belønne. Disse medlemmer mener videre at det er et stort behov for økt konkurranse i skoleverket for å øke kvaliteten på skolen. Etter disse medlemmersoppfatning vil muligheter til å kunne belønne de dyktige lærerne være et viktig element som kan bidra til dette.

Disse medlemmer viser ellers til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en mer fleksibel lønnspolitikk er et viktig ledd i arbeidet for å styrke rekrutteringen til læreryrket. Disse medlemmer minner om at Høyre i april 1999 fremmet forslag om at handlingsplanen for rekruttering til læreryrket skulle legge spesiell vekt på lønnspolitikkens betydning. Selv om dette forslaget ble nedstemt, mener disse medlemmer fortsatt at spørsmålet i forbindelse med lærerens lønnsforhold bør vurderes sammen med andre tiltak for å bedre rekrutteringen av lærere. Disse medlemmer vil derfor ikke gi seg inn i noen realitetsbehandling av forslagsstillernes argumentasjon og forslag i denne innstilling, men vil allikevel understreke at Høyre i lønnspolitikken for lærere legger spesiell vekt på følgende momenter:

• – økning av lærernes lønninger, kombinert med muligheter for differensiering av lønn, og

• – overføring av forhandlingsretten for lærere fra staten til kommuner/fylkeskommuner.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en fleksibel lønnsfastsettelse for skoleverket. Det skal kunne betales differensiert lønn til dyktige og etterspurte lærere og skoleledere - slik at man motvirker at ressurspersoner forlater yrket.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:55 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om fleksibel lønnspolitikk i skoleverket – vedlegges protokollen.