Spørsmål
1:
Om pkt. 9.7 i avtalen:
I den norske utgaven av
teksten står det:
«Hvis en bestemmelse i avtalen ikke kan håndheves eller
er ugyldig i henhold til gjeldene rätt, skal bare denne
bestemmelsen bli virkningsløs og de øvrige bestemmelsene
i avtalen skal fortsette å være bindende og gjelde
fullt ut".
I den svenske utgaven heter
det:
«Om någon bestämmelse skulle visa
sig icke verkställbar eller ogiltig enligt gällande
rett, skall den anses icke verkställbar/ogiltig
endast i aktuellt avseende och Avtalet i övrigt skall tillämpas
fullt ut i enlighet med sina bestämmelser.»
I den svenske oversettelsen
kan leses som at en bestemmelse som er ikke gjennomførbar
bare bli ugyldig i den sammenheng hvor den ikke er gjennomførbar, ikke
generelt. Mens i den norske blir bestemmelsen som ikke kan håndheves
ugyldig generelt mens resten av avtalen gjelder.
- Kan bestemmelsene forstås
slik?
- Hva er riktig og hva
skyldes uklarhetene?
Svar:
Bestemmelser i tråd med punkt 9.7 i
Aksjonæravtalen er meget vanlig i aksjonæravtaler,
ikke minst internasjonalt, og også i andre typer avtaler
mellom kommersielle parter. Bakgrunnen og begrunnelsen for bestemmelser
av denne art, er at i omfattende avtaleforhold kan man alltid risikere
at en eller annen bestemmelse strider mot lovgivning eller andre
regler, eller vil kunne komme til å stride mot senere lovgivning.
I store avtalekomplekser vil en ofte ha relasjoner til mange deler
av lovgivningen, som partene ikke nødvendigvis har full
kjennskap til. Det man sikrer seg ved å ta inn en bestemmelse
av denne typen, er at ikke hele avtalen faller bort eller blir ugyldig,
selv om en enkelt bestemmelse skulle vise seg å være
virkningsløs eller ugyldig.
Samferdselskomiteen peker på at det
kan se ut til å være en språklig nyanseforskjell
mellom den norske og svenske teksten. Den fremforhandlede engelske
teksten til punkt 9.7 lyder: "Wherever possible, each provision
of this Agreement shall be interpreted in such manner as to be effective
and valid under applicable law, but if any provision of this Agreement
shall be unenforceable or invalid under applicable law, such provision
shall be ineffective only to the extent of such unenforceability
or invalidity, and the remaining provisions of this Agreement shall
continue to be binding and in full force and effect."
Denne bestemmelsen skal forstås slik
at dersom en bestemmelse ikke kan gis virkning eller er ugyldig
i en eller annen sammenheng, skal dette ikke ha betydning for avtalen
for øvrig. Meningsinnholdet i den engelske, svenske og
norske teksten er slik departementet ser det, den samme, selv om
den svenske versjonen rent språklig er nærmere
den engelske teksten. I slike tilfeller er det imidlertid avtalt
at den fremforhandlede engelske teksten skal være avgjørende,
jf aksjonæravtalens punkt 8.2b) og 9.9.
Spørsmål
2:
Høsten 1999 var
det kjent at det var alvorlige samarbeidsproblemer i ledelsen og
styret i det nye selskapet og at dette vanskeliggjorde gjennomføring
av fusjonen.
- Hva gjorde Samferdselsdepartementet
for å løse disse alvorlige problemene?
Svar:
Samferdselsdepartementet holdt seg løpende
orientert om utviklingen i selskapet, bl a gjennom samtaler med
henholdsvis styrets leder og nestleder. Departementet fastholdt
i denne perioden at Tormod Hermansen skulle være administrerende
direktør, med normale funksjoner. Samarbeidsproblemer i
den administrative ledelse var det naturlig at styret i aksjeselskapet
håndterte. Etter styremøtet 8.12.99 ble det åpenbart
at samarbeidsforholdene ble uholdbare. Etter møte med de norske
styremedlemmene og administrerende direktør 9.12.99, fant
de norske eierne det riktig å gripe inn.
Spørsmål
3:
- Hvorfor er ikke formuleringen
at avtalen skal implementeres med i den svenske proposisjonen?
- Hvilken av oversettelsene
er den riktige i forhold til den engelske originalen?
Svar:
Det vises til avtalens punkt 9.8. Den fremforhandlede
engelske teksten til punktet lyder slik: "In the event that a conflict
arises between the terms of this Agreement and the terms of the
Articles, and unless otherwise specifically set forth herein, the
terms of this Agreement shall govern and the parties hereto shall take
all action within their power to amend the Articles, so as to eliminate
such conflict and to implement the provisions of this Agreement".
Den svenske oversettelsen lyder slik: "Om bestämmelserna
i detta Avtal och bestämmelserna i Bolagsordningen inte
skulle stå i överensstämmelse med varandre skall,
under förutsättning att inget annat särskilt
har stadgats, bestämmelserna i dette Avtal gälla.
Parterna skall göra allt de kan för att tilse
at Bolagsordningens regler bringas i överensstämmelse
med Avtalet.»
Den norske teksten lyder slik: "Dersom det oppstår motstrid
mellom bestemmelsene i Avtalen og bestemmelsene i Vedtektene, og
med mindre noe annet følger av det som står i
Avtalen, skal bestemmelsene i Avtalen har forrang.Partene skal gjøre
alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere
slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne
Avtalen implementeres i Vedtektene.»
Etter departementets mening er det den norske
oversettelsen som i dette tilfellet er nærmest den engelske. Det
er ukjent for departementet hvorfor den svenske teksten har denne
utformingen, men etter all sannsynlighet har også dette
skjedd under oversettelsesarbeidet, etter at forhandlingene var
avsluttet.
Den engelske teksten gjør det helt
tydelig at det aldri har vært hensikten å innføre
alle avtalens bestemmelser i vedtektene. Det er bare hvis det er
motstrid mellom avtalen og vedtektene at punkt 9.8 har anvendelse. "Motstrid"
vil foreligge hvis bestemmelser i vedtektene hindrer oppfyllelsen
av partenes plikter i aksjonæravtalen. Når det
gjelder stemmerettsreglene, foreligger det ikke motstrid. Det er
ikke omtvistet at styret kunne respektere stemmerettsreglene i aksjonæravtalen
i beslutninger om forretningsenhetenes lokalisering uten å komme
i konflikt med vedtektene. Det er heller ikke tvil om at generalforsamlingen
kan instruere styret, dersom styret ikke opptrer slik avtalen betinger. For øvrig
vises til svaret på spørsmål 4.
Spørsmål
4:
- Hva er formålet
med at formuleringen "skal sørge for at bestemmelsene i
denne avtalen implementeres i vedtektene" er brukt i motstridsparagrafen?
- Hva er det som er ment
implementert i vedtektene dersom det var motstrid? Stemmerettsreglene
kunne jo uansett ikke implementeres.
Svar:
Hele punkt 9.8 i aksjonæravtalen må sees
i sammenheng.
For det første gjør overskriften
det klart at bestemmelsen omhandler de situasjoner hvor det er motstrid mellom
avtalen og vedtektene. Det er bare da det er aktuelt å implementere
avtalens bestemmelser i vedtektene.
For det andre må bestemmelsen forstås
slik at den omhandler de tilfellene hvor vedtektene medfører
at selskapet ikke kan drives slik aksjonæravtalen forutsetter.
Denne situasjonen kunne for eksempel oppstått dersom vedtektene
bestemte at hovedkontoret skulle ligge i Norge. Dette ville stride
mot aksjonæravtalens punkt 5.1, som bestemmer at hovedkontoret
skulle ligge i Sverige. I en slik situasjon ville partene hatt plikt
til å endre vedtektene for å få disse
i samsvar med aksjonæravtalen. For det tredje må motstridsbegrepet
i bestemmelsen forstås slik at plikten til å endre
vedtektene bare gjelder dersom det er mulig å endre dem. Dersom
dette ikke er mulig, består vedtektene - men aksjonæravtalen
har forrang mellom partene. For det fjerde er et av hovedformålene
med aksjonæravtalen å regulere forholdet mellom
aksjonærene på de områder der svensk
aksjelovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet, og hvor partene ønsket
en annen løsning enn svensk aksjelovs normalløsning.
Derfor ligger det i sakens natur at aksjonæravtalens bestemmelser
vil regulere ulike spørsmål på en annen
måte enn det som følger av normalregelen i henhold
til svensk lov. Det ligger ikke noen føring i dette om
at hele avtalen skal implementeres i vedtektene. Til det første
underspørsmålet i spørsmål 4
kan det således slås fast at formålet med
formuleringen om implementering i vedtektene ikke gjelder avtalen
som helhet, men hovedsakelig der vedtektene medfører at
aksjonæravtalen ikke kan gis effekt. Det var ikke tilfellet
i forhold til stemmerettsreglene, der aksjonæravtalens
bestemmelser nettopp tar høyde for at stemmerettsreglene
ikke kunne vedtektsfestes.
Svaret på det andre underspørsmålet
er at det er aksjonæravtalens regler som i tilfelle av
motstrid skal implementeres i vedtektene, jf det som er sagt foran. Departementet
finner grunn til å påpeke at spørsmålet om
aksjonæravtalens forrang er en vanlig problemstilling.
Når parter inngår avtaler som angår deres
rettigheter og plikter som eiere i et selskap med begrenset vedtektsregulering
- noe som er vanlig mellom profesjonelle parter - er deres formål
med å inngå avtalen nettopp at den skal gjelde
uavhengig av både vedtektsbestemmelser og fravikelig aksjelovgivning.
Derfor hevdes det også i juridisk teori at avtalen har
forrang mellom partene selv om det ikke er uttrykkelig bestemt i
avtalen. I dette tilfellet er bestemmelsen tatt inn for å unngå enhver
tvil.
Spørsmål
5:
I den svenske utredningen
fra PM heter det på side 8:
«Den punkt till vilken det nu aktuella beslutet -
såvitt vi forstått - skulle hänföras är
(i). Bestämmelsen anger två typer av materiella
frågor där regeln skall tillämpas. Det
gäller godkännande av "affärsplan" och
"koncernbudget". Till förtydligande anges i regeln att
den också skall tillämpas i de fall godkännande
av affärsplanen och/eller koncernbudgeten skulle
inbegripa förändringar i "Integrationsriktlinjerna,
omorganisationer, omstruktureringar och omflyttningar av Ny ABs
dotterbolag och affärsenheter". Det senare ledet utgör
som framgår av texten inte en självständig
uppräkning av olika beslut, utan endast ett förtydligande
av att godkännande av affärsplan och koncernbudget
också kan inbegripa förändringar i de
uppräknade frågorna. Godkännande som
nu sagts, torde kunna förekomma när bolagets verksamhet
tar sin början och vid senare antagande av ny affärsplan/koncernbudget.»
- Var departementet kjent
med dette synet, og hvorfor er dette synet eventuelt feil?
Svar:
Utredningen det antakelig siktes til i spørsmålet
er datert 13.12.99, og utarbeidet av advokatene Gunnar Nord og Robert
Ohlsson for den svenske regjering. Samferdselsepartementet var ikke
kjent med at denne tolkningen forelå på svensk
side, før møtet mellom statsrådene Fjærvoll
og Rosengren 13. Desember, der departementenes juridiske rådgivere
hadde et møte der det svenske synet ble gjennomgått.
Den svenske tolkningen kom svært overraskende på den
norske siden. Det vises også til svar gitt i den åpne
høringen, i forbindelse med forhandlingsmøtet
25.3.99. Det var imidlertid på et tidligere tidspunkt i
forhandlingene diskutert om det ville være tilstrekkelig
at stemmerettsreglene pekte på forretningsplanen, dersom
det var klargjort at den skulle omfatte lokaliseringsspørsmål.
Etter at det rett før forhandlingsmøtet 25.3 ble
kjent at selskapene ikke kom til enighet på dette punktet,
fant den norske siden det nødvendig at uttrykket "relokalisering"
spesifikt ble tatt inn i teksten, og forhandlet det inn. Den svenske
motstanden mot denne formuleringen viser etter vår oppfatning
at det var klart for den svenske siden at dette betydde at relokaliseringsspørsmålet skulle
omfattes av stemmerettsreglene.
Det kan her i tillegg vises til at styreleder
Jan Åke Kark i et intervju i Telecom Revy så sent
som den 30. september 1999 ble spurt om dobbeltstemmen kune være
utslagsgivende i lokaliseringsvalg av deler av virksomheten ved
ulikt syn fra de to land. Som statsministeren pekte på i
sin redegjørelse, var svaret: "Nei, det kan den ikke. I
strategiske spørsmål må det være enighet
og aksept fra begge land og fra selskapet om hva som er det best
forretningsmessig tjenlige."
Det er ikke noe i ordlyden som støtter
den svenske fortolkningen. Bestemmelsen gjelder bl a godkjennelse
av forretningsplan og konsernbudsjett. Inkludert i dette er endringer
i Integrasjonsprinsippene. Den gjenstående delen av bestemmelsen;
"reorganisering, restrukturering og relokalisering av Ny AB’s
datterselskaper og forretningsenheter" står på egne
ben, og viser ikke tilbake til forretningsplan og konsernbudsjett.
Når man vurderer bestemmelsen i den sammenheng den fikk
sin endelige ordlyd - nemlig at man ikke klarte å plassere
forretningsenhetene før avtaleundertegningen, blir dette
enda klarere. Departementet er således grunnleggende uenig
i den svenske tolkningen, og viser til statsministerens redegjørelse,
som gir en god sammenfatning av det norske synet på dette
spørsmålet.
Spørsmål
6:
Punkt 4.3 i avtalen slik
den er gjengitt i notatet fra Thommesen, Krefting, Greve, Lund om
avtaleforhandlingene:
«B. The following actions shall be taken only with the
sanction of a resolution of the Board passed by a majority vote
of the directors that includes one Director designated by the Swedish
State and one Director designated by the Norwegian State:
I)
prior to parity, approval of the Newco group business plan and consolidated
budget of Newco;
II) Decisions or recommendations,
as the case may be, of major strategic acquisitions or disposals
in Newco (and comparable strategic decisions such as decisions regarding
relocation and investment in Newco or any Significant Subsidiary),
other that transactions provided for in a business plan approved
pursuant to section 4,3 b I.»
Norsk utkast til pkt. 4.3
av 24.02.99, det var også en tilsvarende formulering i
utkastene av 14. og 18. mars:
«b) The following actions shall be taken only with the
sanction of a resolution of the Board passed by a majority vote
of the directors that includes one Director designated by the Swedish
State and one Director designated by the Norwegian State:
i)
Prior to Parity, approval of the (business plan) and budget of Newco
(including its subsidiaries)
ii) decisions or recommendations,
as the case may be, of major strategic acquisitions or disposals
by Newco and comparable strategic decisions such as decisions regarding
liquidation, relocation and investments in Newco or any Significant
Subsidiary thereof, other than transactions (provided for in a business
plan) or budget approved pursuant to Section 4.3 (b) (1) above.»
I høringen redegjorde
statsråden for at det viktige hadde vært å få gjennomslag
for prinsippet om stemmerettsreglene.
- Hvorfor opprettholdt
man da ikke et eget punkt hvor lokalisering var nevnt?
- Kunne det ikke oppfattes
som at det var noe kvalitativt materielt forskjellig innhold i de
forskjellige formuleringene?
- Har det blitt oppfattet
kvalitativt forskjellig fra svensk side?
- Eventuelt har man noen
dokumentasjon på at den norske tolkningen er riktig?
Svar:
1. Hvorfor opprettholdt man ikke et eget punkt
hvor lokalisering var nevnt?
Aksjonæravtalen regulerer lokaliseringsspørsmål
på flere steder, herunder i avtalens bestemmelse vedrørende
hovedkontor (punkt 5), i integrasjonsprinsippene og i bestemmelsen
vedrørende stemmerett i styret. I de første utkastene
fra norsk side inngikk forslaget til stemmerettsregler vedrørende
lokalisering i pkt 4.3 b ii). Utkastet til pkt. 4.3 b ii) omhandlet,
slik det går fram av sitatet ovenfor, strategiske erverv
eller salg av virksomhet, på linje med strategiske beslutninger
slik som beslutninger vedrørende relokalisering og investeringer
i Newtel eller i vesentlige datterselskaper av Newtel.
Den gjeldende stemmerettsbestemmelsen vedrørende
lokalisering av forretningsområdene fikk imidlertid på to vesentlige punkter et annet innhold
enn det som er reflektert i det utdraget fra utkastene som komiteen
viser til. Bestemmelsen har blitt utvidet i rekkevidde - den gjelder
ikke bare relokalisering av Newtel eller vesentlige datterselskaper
i Newtel, men enhver relokalisering av
forretningsenheter i Newtel. På den annen side har bestemmelsen
blitt innskrenket i varighet i forhold til de siterte utkastene
- den gjelder til paritet er oppnådd.
Bakgrunnen for løsningen er at selskapene
ikke fikk avklart lokalisering av forretningsenhetene før
sammenslåingsavtalen skulle undertegnes. Det ble fra norsk
side fastholdt at slike lokaliseringsspørsmål
da måtte avgjøres med den særskilte stemmerettsregel.
Ettersom bestemmelsen måtte erstatte en omforent løsning
mht lokalisering av alle forretningsenheter på avtaletidspunktet,
ble bestemmelsen utvidet fra å gjelde "vesentlige datterselskap"
til å gjelde alle "datterselskaper og forretningsenheter".
På den andre siden ble det fra norsk side akseptert at
denne særskilte stemmerettsregelen bare skulle kunne anvendes
fram til paritet var oppnådd.
Grunnen til at man i hvert fall fra norsk side
fant det naturlig å flytte bestemmelsen fra punkt ii) til
punkt i) når forhandlingsløsningen var klar var
for det første at pkt ii) gjelder i hele aksjonæravtalens
løpetid (16 år), mens det man ble enig om mht
lokalisering bare gjaldt fram til paritet. Det synes ikke hensiktsmessig å ha bestemmelser
med ulik varighet i samme underpunkt i avtalen. For det andre er
det nær sammenheng mellom selskapets utvikling av en forretningsplan
og lokalisering av forretningsenheter. Gitt at slike styrevedtak skulle
være underlagt samme særskilte flertallsregel for
samme periode (til Paritet), var det naturlig å regulere
disse spørsmålene i samme punkt i avtalebestemmelsen.
2. Kunne det ikke oppfattes som at det var noe
kvalitativt materielt forskjellig innhold i de forskjellige formuleringene?
Svaret på dette spørsmålet
er ja, som redegjort for ovenfor.
3. Har dette blitt oppfattet kvalitativt forskjellig
fra svensk side?
Fra svensk side har det sannsynligvis vært
oppfattet at det er forskjell på den avtalen faktisk inngikk
vedrørende lokalisering av forretningsenheter og de krav som
fra norsk side opprinnelig ble fremholdt både hva rekkevidde
og varighet angår, jf svar på spørsmål
1 ovenfor.
Det vesentlige poenget med de gamle utkastene
i denne sammenheng er derfor først og fremst at de viser at
det fra norsk side hele tiden har vært fremholdt at særskilt viktigestyrebeslutninger
vedrørende lokaliseringen av det nye selskapets virksomhet
skulle underlegges den særskilte stemmerettsregelen i aksjonæravtalen.
Avgrensningen av hvilke vedtak dette omfattet ble rimeligvis endret
da det ble klart at den initielle lokalisering av alle forretningsenheters
hovedkontor ikke ville kunne vedlegges avtalen, fordi dette ikke
var avklart.
4. Har man noen dokumentasjon på at
den norske tolkningen er riktig?
Som det ble redegjort for ovenfor, har det fra
norsk side i forhandlingene av aksjonæravtalen blitt fastholdt at
visse styrevedtak vedrørende lokalisering av virksomheten
måtte underlegges den særskilte stemmerettsregelen.
Dette ble akseptert fra svensk side 25. mars, da det ble klart at
selskapene ikke kom til enighet om lokaliseringsspørsmålet.
Dette fremgår av sitat fra avtaleutkast som er oversendt
komiteen (notat fra Thommesen, Krefting, Greve Lund av 12.12.99).
Dette ble også reflektert i avtaleutkastet fra svensk side
29. mars, hvor punkt 5.1 tredje punktum presiserte: "As elaborated
in the Integration Principles and subject to decisions by the Board
of Newco pursuant to Section 4.3b (i), an international centre will
be located in Norway with other business divisions and units inititally
in Sweden and Norway.»
Den norske pressemeldingen om sammenslåingsavtalen
av 30.3.99 omtalte som statsministeren også pekte på i
sin redegjørelse den norske forståelsen av at lokaliseringen
av forretningsenheter skulle gjøres av selskapets styre
i henhold til den særskilte flertallsregelen. Utkastene
til pressemelding ble gjensidig gjennomgått i møte
mellom det svenske og det norske departementet samme dag, uten at
det fra svensk side ble gitt noen innvendinger mot formuleringene
om stemmerettsreglene og lokalisering. Det kan videre vises til
det intervju med styreleder Jan Åke Kark i Telecom Revy
30.9.99, som statsministeren omtalte i sin redegjørelse.
Avslutningsvis minnes det om at også den svenske regjering
omtalte stemmerettsreglenes anvendelse i sitt fremlegg for nasjonalforsamlingen. Proposisjonen
sa uttrykkelig at større organisatoriske endringer skulle
underlegges nevnte regel. Uttrykksformen her er strengt tatt ikke
særlig presis, ettersom det ikke refereres til ord eller
uttrykk brukt i avtalen. Den er imidlertid tilstrekkelig generell
til å omfatte den norske forståelsen av pkt 4.3bi).
Det har derfor ikke vært gjort innvendinger mot dette fra
norsk side.
Spørsmål
7:
I den åpne høringen
sa statsråden at det var tatt høyde i avtaleverket
for en situasjon hvor det ble seks mot seks stemmer i styret, og
dobbelt stemmen avgjorde, selv om det etter norsk oppfatning faller
inn under det spesielle stemmerettsreglene.
- Hvordan kan dette dokumenteres
da man faktisk ikke fikk gjennomslag?
- Viser ikke dette at rutinene
ikke var solide nok?
- Eller faller hele avtalekomplekset
sammen dersom det ikke lenger er tillit mellom partene?
Svar:
Aksjonæravtalen er selvfølgelig
basert på tillit mellom partene om at de vil forholde seg
lojalt til avtalens bestemmelser. Det er også et selvfølgelig
utgangspunkt at selskapets styre lojalt vil forholde seg til det
aksjonærene har avtalt. Aksjonæravtalen er basert
på at partene forholder seg til bestemmelsene i avtalen,
og at selskapets styre lojalt forholder seg til det aksjonærene har
avtalt. Dersom det inntreffer situasjoner i styret hvor styremedlemmene
er uenige om et forhold omfattes av noe aksjonærene har
avtalt, vil den naturlige og lojale fremgangsmåten i styret
være å utsette behandlingen inntil aksjonærene
har fått drøftet spørsmålet.
Avtaleteksten baserte seg imidlertid ikke kun
på at styremedlemmene ville følge opp avtalen.
I tillegg ble det etablert regler i avtalen som skulle sikre at
avtalens bestemmelser ble fulgt. I forhold til de konkrete spørsmål
i punkt 7 kan det slås fast at det ikke er noe som tilsier
at man "ikke fikk gjennomslag" eller at "rutinene ikke var solide
nok". Etter den situasjonen som oppstod 8. desember hadde aksjonærene
full adgang til å reversere beslutningen, i tråd
med reglene i aksjonæravtalens punkt 4.5. Denne prosessen
hadde den norske regjeringen innledet, ved at jeg hadde sendt brev
til den svenske næringsministeren med krav om at han instruerte
sine styremedlemmer om å følge aksjonæravtalens bestemmelser.
Dersom den svenske næringsministeren ikke hadde fulgt opp
dette kravet, eller dersom de svenske styremedlemmene i et nytt
styremøte ikke hadde fulgt de instruksjoner de hadde fått,
kunne den norske regjeringen har krevd avholdt en ekstraordinær
generalforsamling. På denne generalforsamlingen ville aksjonærene
hatt plikt til å stemme slik at det som er nedfelt i avtalen
ble oppnådd. Et vedtak på en slik generalforsamling
ville vært bindende for styret. Rutinene og reglene var
gode nok, og den norske stat hadde tatt innledende skritt for å få reglene
håndhevet i etterkant av styremøtet 8.12.1999.
Aksjonærene ble imidlertid enige om å avvikle
samarbeidet.
– Reglene
i aksjonæravtalens punkt 4.5 ble ikke fulgt opp fra svensk
side. Avtaler forutsetter at avtalepartene følger dem opp.
– Dette viser bare at man ikke
kan ha rutiner som sikrer at den annen part følger den
avtalen parten har inngått, hvis parten ikke vil.
– Hvis ikke partene følger
avtalene, er avtalen brutt. Avtalekomplekset faller ikke nødvendigvis sammen
av den grunn. Da kan man enten bli enige gjennom konsultasjon, man
kan gå til voldgift (kap 8) eller man kan gå til
oppsigelse av avtalen evt kan man bli enig om frivillig oppløsning.
Spørsmål
8:
På den åpne
høringen uttalte statsråden at det var hensiktsmessighetsvurdering
som lå bak at man ikke hadde implementert avtalen i vedtektene.
- Hvordan kan det hevdes
når det ikke var mulig etter svensk rett?
Svar:
Våre rådgivere var enige om
at det ikke var mulig å implementere stemmerettsreglene
slik de var utformet i punkt 4.3b (i) i vedtektene. Derfor var det
også viktig på norsk side å holde fast
ved at de måtte inn i aksjonæravtalen. Både
den norske og den svenske eier vurderte - uavhengig av adgangen
til å vedtektsfeste ulike forhold - det slik at et selskap
som skulle børsnoteres ikke burde ha omfattende stemmerettsregler
inn i vedtektene. Børsnoterte selskaper har ofte såkalte
minimumsvedtekter. Aksjonærene ønsket å etablere
et uavhengig selskap, basert på kommersielle prinsipper
og som skulle reflektere en "ikke-intervenerende praksis fra Aksjonærenes
side", jf punkt 1.1a) i aksjonæravtalen. Spesielle bindinger
ville det av denne grunn neppe være hensiktsmessig å ta
inn i vedtektene. Det var også en del av helhetsvurderingen
at aksjonæravtalen inneholdt et sikringssystem for å fange
opp styrevedtak i strid med avtalen, som påpekt under spørsmål
7.
Spørsmål
9:
På den åpne
høringen sa statsråden at man fraskrev seg adgangen
til motkrav fordi man vurderte mulige rettslige konflikter som skadelig
for nordisk samarbeid i fremtiden og Telenors fremtidige forretningsdrift
og børsintroduksjon.
- Hadde man med andre ord
ikke vurdert hvilke mulige rettslige krav man f. eks. kunne få fra
tredje mann, skatte og avgiftsmessige krav?
Svar:
Statsrådens uttalelse om begrunnelsen
for at man valgte å bli enige med den svenske regjering
om å oppløse sammenslutningen i minnelighet, knytter
seg til den felles erklæring som ble avgitt mellom de to
statsministre 16. desember 1999. Det var enighet om at verken eierne
eller selskapene skulle fremme krav om erstatning mot hverandre
i forbindelse med avviklingen av samarbeidet. Slik statsministeren
redegjorde for Stortinget 21. desember 1999, vurderte regjeringen
det slik at når bruddet var et faktum stod valget mellom
et oppgjør gjennom rettsapparatet eller en avtalebasert avvikling.
I en tvist om et erstatningskrav fra norsk side, ville det med stor
sannsynlighet ha blitt fremmet motkrav fra svensk side. En langvarig
prosess med usikkert utfall kunne blitt svært skadelig
for begge lands teleselskaper og ville kunnet hindre eller skade den
forestående børsintroduksjon.
Denne beslutningen ble fattet ut fra en helhetsvurdering
av den norske stats interesser. Regjeringen var klar over at det
måtte gjennomføres forhandlinger, dels mellom
statene og dels mellom selskapene, for å fordele påløpne
forpliktelser og avviklingskostnader i det etablerte selskapet.
Som påpekt i statsministerens redegjørelse, skal
nå alle praktiske og juridiske spørsmål avtales,
herunder eventuelle skattemessige spørsmål. Dette
er forhold som departementet nå arbeider med, i samråd
med Telenor.
Spørsmål
10:
- Er departementet av den
oppfatning at det "sikkerhetsnettet" man hadde etablert i 4.3 og
4.5 for å sikre stemmerettsreglene som man etablerte i
forhandlingene i mars var tilstrekkelig, eller var det nødvendig med
de ekstra tiltak som man satt i verk på bakgrunn av BA-HRs
notat av 26. august?
Svar:
Det "sikkerhetsnettet" som var etablert for å sikre
at stemmerettsreglene ble respektert bestod både av det formelle
rammeverket i aksjonæravtalens punkt 4.3 og 4.5, og den
praktiske oppfølgingen av avtalen som beskrevet i BAHR’s
notat av 26.8.1999. Notatet av 26.8 betød altså ikke
at avtalens punkt 4.3 og 4.5 ikke var tilstrekkelig, men var tvert
imot den praktiske oppfølgingen av avtalens punkter. Grunnen
til at departementet på administrativt nivå ønsket
en utredning om forholdet til styret, var at forvaltningen av statens
eierandel i det sammenslåtte selskapet, og oppfølgingen
av en aksjonæravtale i denne forbindelse, innebar en ny situasjon
i forhold til departementets eierstyring av heleide selskaper. Det
var derfor viktig å etablere korrekte rutiner, som sikret
oppfølging av avtalen uten inngrep i styrets og selskapets
forretningsmessige frihet.
Spørsmål
11:
I en svensk selskapsrettslig
lærebok Aktieägaravtal s. 31 (Kansmark/Roos),
har vi funnet følgende sitat som ble brukt på høringen:
«När det gäller verkan på ledningsplanet
kan det inte räda nogot tvivel om att alla styrelseledamöter
vid sin förvaltning av bolaget äger rätt
att följa lag, bolagsordning och skön. Deras röstning
kan inte angripas även om de handlar i strid med ett aktieägaravtal.
Det er också tveksamt om en styrelseledamots röstning
i strid med ett aktieägaravtal kan utlösa några
påföljder för brott mot avtalet . . .
Som
ovan angetts kan det inte helt uteslutas att röstning på bolagsstämma
i strid med aktieägaravtalet kan angripas med klandertalan.
En sådan röstning kan med största sannolikhet
också medföra påföljder på grund av
avtalsbrott."
Her står det bl.
a. at er usikkert om et styremedlems stemmegivning i strid med en
aksjeeieravtale kan angripes.
- Var departementet kjent
med disse syn som her fremkommer, eventuelt har man noen kommentarer
til det?
Svar:
Kansmark/Roos sin lærebok
har ikke vært benyttet av departementet i arbeidet med å forhandle
fram sammenslutningsavtalen og aksjonæravtalen. Både
departementet og rådgiverne var imidlertid godt kjent med det
tradisjonelle synet på forholdet mellom aksjonæravtaler
og styre som sitatet gir uttrykk for. BAHR’s uttalelse
i notatet av 15.3.99 har sammenheng med det synet på forholdet
mellom aksjonæravtaler og styre som sitatet gir uttrykk
for. I sitatet slik det er referert i spørsmålet
er det imidlertid utelatt følgende setning, som står
i forlengelsen av første avsnitt: "En
sådan röstning kan dock leda till at frågan
tas upp på bolagsstämman som i kraft av sin överordnade
ställning kan ge styrelsen direktiv i den aktuelle frågan" Uten
dette tillegget, får man ikke et fullstendig bilde av uttalelsen om
stillingen etter svensk rett. Her gis det uttrykk for det som er
det sentrale grunnlaget for den avtalte sikringsmekanismen. I kraft
av sin overordnede stilling kan aksjonærene gi styret instrukser
som sikrer at aksjonæravtalen blir etterlevd. Departementet
kan derfor vanskelig se at sitatet fra Kansmark/Roos kan
tas til inntekt for at det er usikkert om et "styremedlems stemmegivning
i strid med en aksjonæravtale kan angripes". Tvert imot
bekreftes det at aksjonærene på generalforsamling
har en overordnet stilling og kan gi styret instrukser i enkeltspørsmål.
Spørsmål
12:
- Har det under avtaleslutningen
vært fremme tilsvarende juridiske problemer på viktige
avtalepunkt som man trolig har funnet en løsning på,
og som man heller ikke fant det relevant å orientere Stortinget
om?
Svar:
Aksjonæravtalen er forhandlet frem
mellom to parter. Hvert enkelt av samtlige punkter i avtalen er
grundig drøftet og belyst både ut fra det reelle
innholdet og ut fra en juridisk synsvinkel. Temaene som var i fokus, hvor
landene i utgangspunktet hadde ulike interesser og posisjoner når
det gjaldt det reelle innhold, kunne løses på ulike
sett både teknisk og juridisk. Ved avtaleinngåelsen
var man selvfølgelig omforent om at man hadde funnet gode
og anbefalelsesverdige juridiske løsninger på samtlige
punkter. Derfor fant begge lands regjeringer å kunne anbefale
den ferdig forhandlede avtalen for sine nasjonalforsamlinger. Det
henvises for øvrig til svaret på spørsmål
20.
Spørsmål
13:
Ifølge Aksjonæravtalens
punkt 9.8 om motstrid mellom Avtalen og Vedtektene skal aksjonæravtalens bestemmelser
ha forrang. Ved motstrid skal bestemmelsene i Aksjonæravtalen
implementeres i Vedtektene. Vedtektene bygger på svensk
selskapsrett. Ifølge juridiske betenkninger Regjeringen
har innhentet fra det svenske advokatfirmaet Vinge, kan ikke Aksjonæravtalens
punkt 4.3. b om spesielle krav til styreflertallet ved bestemte
avgjørelser implementeres i Vedtektene, fordi dette står
i motstrid til svensk selskapsrett som Vedtektene for det nye selskapet
bygger på. Vedtektene ble vedtatt 18. oktober, vel fire
måneder etter at Stortinget behandlet saken.
- Hvorfor har ikke Regjeringen
opplyst Stortinget om at deler av Aksjonæravtalen er motstrid
til svensk selskapsrett og kan derfor ikke implementeres i Vedtektene?
Svar:
Departementet kan ikke se at noen del av avtalen
er i motstrid til svensk selskapsrett. Det er fullt lovlig å etablere
aksjonæravtaler i Sverige som i Norge, og det er ikke i
motstrid til svensk selskapsrett å ha stemmerettsregler
i en aksjonæravtale. Det at stemmerettsreglene ikke kan
implementeres i vedtektene betyr ikke at det foreligger slik motstrid,
jf svaret på spørsmål 4. Spørsmålet
om hvorfor det ikke er opplyst "at deler av aksjonæravtalen
er (i) motstrid til svensk selskapsrett og derfor ikke kan implementeres
i vedtektene", er derfor ikke dekkende. Partene i aksjonæravtalen
har avtalt en rekke forhold som ikke følger direkte av
svenske aksjelovgivning. De har også avtalt mange rettigheter
og plikter som det verken er ønskelig eller mulig å vedtektsfeste. Det
forhold at det ikke var mulig å vedtektsfeste stemmerettsreglene
er ikke noe motstridsspørsmål.
Spørsmål
14:
- Hvor i proposisjonen
om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB framkommer følgende
opplysninger fra advokatfirmaet BA-HR, jf. advokatfirmaets brev
15. mars 1999 til Samferdselsdepartementet:
«Som vi har vært inne på tidligere,
foreligger det visse praktiske og juridiske problemer med å gjøre
de kvalifiserte stemmereglene i styret effektive. Det heter nå (noe
som også er avtalt i Intensjonserklæringen) at visse
styrebeslutninger krever et flertall i styret som inkluderer minst
ett styremedlem nominert av hver stat. Dette gjelder bl.a. beslutninger
om vedtagelse av budsjettet, beslutninger og anbefalinger om vesentlige transaksjoner,
samt oppnevnelse og oppsigelse av administrerende direktør.
Det
er ikke mulig å vedtektsfeste en bestemmelse som ovenfor
nevnt. Dette medfører at man kan risikere at man kan ha
et flertall i styret for en beslutning nevnt ovenfor, og at dette
flertallet ikke inkluderer et styremedlem nominert av den norske
stat. Dette vil være et gyldig selskapsvedtak.
(...)
Det
vil være vanskelig å hevde at beslutninger fattet i
strid med forutsetningene om kvalifisert flertall vil være
brudd på aksjonæravtalen, idet selskapet og styremedlemmene
ikke er part i aksjonæravtalen.»
Svar:
BAHR’s brev av 15.3.99, som er delvis
sitert i spørsmålet, er ikke inntatt i St.prp.
58 (1998/99) om sammenslåing av Telenor AS og
Telia AB. Løsningene på de spørsmålene
som er angitt i brevet framgår klart i avtaleteksten, som
er trykt vedlegg i proposisjonen.
Spørsmål
15:
Det framgår av
høringen 18. januar at man på bakgrunn av ovenfor
nevnte forhold valgte en alternativ mekanisme for å ivareta
aksjonæravtalens stemmeregler, bl.a. slik at
det foreligger avtalemessig plikt til å instruere styremedlemmer.
- Hvor i proposisjonen
er det gjort rede for disse problemstillingene og den mekanismen
som skal ivareta aksjonæravtalens stemmeregler? Med proposisjonen forstås
her hoveddokumentet, og ikke vedlegg.
Svar:
Den avtalemessige plikten til å instruere
styremedlemmer går fram av aksjonæravtalens punkt
4.5, som er inntatt i trykt vedlegg til proposisjonen. Prosatekstene
i såvel den norske som den svenske proposisjonen redegjør
ikke for de juridiske vurderingene som ligger bak partenes posisjoner
ved forhandlingene av de ulike paragrafene i avtaleverket. Det gjelder
også for denne paragrafen. For nærmere begrunnelse
vises til spørsmål 20.
Spørsmål
16:
Komiteen har bedt om at
alle relevante juridiske vurderinger oversendes komiteen. Ifølge
Aftenposten 20. januar er det fortsatt en rekke dokumenter som ikke
er oversendt.
- En ber om at notater
som vedrører stemmeregler, konsekvenser av stemmeregler
og vedtekter blir gjort kjent for komiteen.
Svar:
Under forhandlingene ble det utarbeidet en rekke juridiske
og finansielle råd for partene. Departementet oversender
vedlagt notater utarbeidet for departementet som tar opp juridiske
spørsmål vedrørende stemmeregler, konsekvenser
av stemmeregler og vedtekter. Telenor hadde egne rådgivere
(Thommessen, Krefting, Greve Lund).
Følgende dokumenter er vedlagt:
Telefaks fra Thommessen, Krefting, Greve Lund
til Samferdselsdepartementet datert 10.2.1999: Kommentarer til det
svenske avtaleutkastet.
Notat fra BAHR til Samferdselsdepartementet
datert 2.3.99: Prosjekt NORDLYS - styrerepresentasjon
Telefaks fra Thommessen, Krefting, Greve Lund
til Samferdselsdepartementet datert 4.3.1999: Utkast til møtereferat,
avtalespørsmål.
Notat fra BAHR til Samferdselsdepartementet
datert 5.3.99: Prosjekt NORDLYS - utkast til vedtekter.
Notat fra Thommesen, Krefting, Greve Lund til
Telenor og Samferdselsdepartementet datert 20.3.99: Stiftelsesdokumenter
og vedtekter.
Spørsmål
17:
Når ble departementet
kjent med at styremedlemmene i Telenor/Telia nominert av
den norske stat, ga Regjeringen råd om å søke å oppnå en
frivillig fisjon?
Svar:
Departementet drøftet i et møte
mellom statsråden, administrerende direktør og
de fire norske aksjonærvalgte styremedlemmene den 9. desember
1999 muligheten for frivillig oppløsning og også andre
alternativer for å løse den situasjon som var
oppstått i styremøtet 8.12.99. På dette
tidspunktet var frivillig oppløsning, som forutsetter medvirkning
fra begge parter, ett av flere mulige handlingsalternativ som ble
vurdert. Det ble også vurdert om man kunne forhandle seg
fram til en bedre løsning for Norge ved at saken ble tatt
opp på ny i et nytt styremøte, og om børsintroduksjonen kunne/burde
utsettes. Det ble ikke gitt skriftlig råd, men på møte
10. desember uttalte styrets norske medlemmer at de primært
ville gå inn for frivillig oppløsning. Som det
framgår av statsministerens redegjørelse, ville
ikke regjeringen gå videre med diskusjoner før
motparten respekterte aksjonæravtalen. Når dette viste
seg å ikke være mulig å oppnå,
ble den svenske og norske statsminister enige om frivillig oppløsning.
Spørsmål
18:
I punkt 9.8 i Aksjonæravtalen
vedrørende motstrid heter det "Partene skal gjøre
alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere
slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne
avtale implementeres i vedtektene". Under den åpne høring
i Stortinget 18. januar sa samferdselsministeren ifølge
urevidert referat:
«Det ville være hvis det er motstrid mellom
avtale og vedtekter, så skal man altså sørge
for at konklusjonen, implementeringen, skjer på en slik
måte at det aldri er tvil om at aksjonæravtalen
går foran vedtektene.»
- Innebærer implementering
at vedtektene må endres slik at de er i pakt med avtalen?
Svar:
Ved motstrid mellom avtale og vedtekter skal
man sørge for at bestemmelsene i avtalen implementeres
i vedtektene, jf svaret på spørsmål 4.
I dette spørsmålet illustrerte
vi forholdet ved at man kunne tenke seg at vedtektene, i motstrid
til avtalen, skulle ha bestemt at selskapets hovedkontor skulle ligge
i Norge. I en slik situasjon ville det vært nødvendig å endre
vedtektene. For øvrig kan det også nevnes at det
i kommersielle selskaper, som skal børsnoteres, ofte vil
være ønskelig med minimumsvedtekter. Det er høyst
usikkert i hvilken utstrekning den svenske siden i forhandlingene
ville ha akseptert at stemmereglene skulle vedtektsfestes. Det kan
også trekkes fram at Telenor, og Telenors juridiske rådgiver
Thommessen, Krefting, Greve Lund aktivt deltok i forhandlingene.
Spørsmål
19:
Departementsråd
Sanderud sa i den åpne høringen følgende
om forholdet mellom Aksjonæravtalen og Vedtektene vedrørende
punkt 9.8 siste avsnitt i Aksjonæravtalen:
«den paragrafen er altså tatt inn for å sikre
konsistens i regelverket, og det står uttrykkelig at aksjonæravtalen skal
ha forrang, men det skal være konsistens mellom - selvfølgelig
- aksjonæravtale og vedtekter.»
- Er det, slik aksjonæravtale
og vedtekter ble utformet, konsistens mellom dem i spørsmålet
om stemmerettsregler?
Svar:
Det vises til den generelle redegjørelse
for motstridsbegrepet i tilknytning til spørsmål
4. Hele poenget med bestemmelsen er å sørge for
at eventuell motstrid elimineres. Det er ingen inkonsistens mellom
avtale og vedtekter.
Spørsmål
20:
I forbindelse med spørsmål
om de juridiske råd som er innhentet før avtale
ble inngått, sier samferdselsministeren i den åpne
høringen 18. januar på spørsmål om å presentere
dem for Stortinget:
«Den løsningen som man er kommet fram til
på et problem i forhandlinger, er det ikke naturlig å presentere
for noen som helst, rett og slett fordi at når man har funnet
en løsning og anbefaler en avtale, er det noe man går
for.»
- Innebærer det
at Stortinget ikke skal få kjennskap til motforestillinger,
fordi departementet gir den løsning de finner best?
Svar:
I arbeidet med en stortingsproposisjon vil det
alltid være en vurdering av hvor mye av forarbeidet, inklusive
motforestillinger som framkommer for eksempel i høringsuttalelser,
som bør inn i proposisjonen for at Stortinget skal få best
mulig grunnlag for sin behandling. Det er vanlig at også høringsuttalelser
som inneholder motforestillinger, tas med. Høringsuttalelser refererer
seg normalt til det forslag som framlegges for Stortinget. BAHR’s
uttalelse og andre juridiske råd som ble gitt under forhandlingsprosessen,
var innspill til avtaleutkastet slik det forelå da uttalelsene
ble gitt. Det er derfor naturlig å skille mellom motforestillinger som
gjelder det forslag som framlegges for Stortinget og motforestillinger
mot tidligere utkast, og der motforestillingene er ivaretatt i det
forslag Stortinget får seg presentert.
I dette tilfellet var det snakk om å presentere
en omforent forhandlingsløsning etter kommersielle forhandlinger
med den svenske regjering. Da så verken den svenske eller
den norske regjering det som relevant å redegjøre
for de mange vurderinger og ulike løsninger som forhandlingene
om hver enkelt paragraf hadde omfattet. Dette ville for det første
kunne sådd tvil om de to parter hadde tillit til at den
annen part ville overholde de inngåtte avtaler. For det
andre ville det åpenbart gitt stor inkonsistens mellom
de to proposisjonene til henholdsvis den norske og svenske nasjonalforsamling,
fordi de to forhandlingsmotparter hadde ulike interesser og derfor
helt ulik bakgrunn for de posisjoner de forhandlet ut ifra.
Derfor kan det ikke påregnes at det
kunne ha foreligget en objektiv og omforent beskrivelse av positive
og negative konsekvenser av ulike måter å utforme
hver enkelt paragraf på i proposisjonenes prosatekster.
Departementet gav således ikke den løsning det
"fant best", men den løsning den hadde kommet overens med
den svenske stat om, og som den i proposisjonen, i full tekst, anbefalte
for Stortinget som en god avtale. Meningsinnholdet i de to proposisjonene
ville fort bli oppfattet som ulikt dersom alle motforestillinger
fra de to forhandlingsdelegasjoner og deres ulike rådgivere
skulle vært omhandlet og problematisert i proposisjonene.
I tillegg ville en slik fremgangsmåte vært lite
tilrådelig, ettersom det sammenslåtte selskapet
skulle børsintroduseres, og man på det tidspunkt
proposisjonene ble lagt fram så for seg at børsintroduksjonen
skulle skje allerede høsten 1999. Det er også viktig å understreke
at dette er et framforhandlet resultat som de to nasjonalforsamlinger
ble invitert til å si ja eller nei til. Mens Stortinget
i forbindelse med et lovforslag kan endre eller justere hver enkelt
paragraf, måtte det her ta stilling til avtalen som helhet.
Det vises for øvrig til svar gitt på spørsmål
12.
Spørsmål
21:
Under høringen
18. januar uttrykte samferdselsminister Fjærvoll at Regjeringen
presenterte "det som var tilstrekkelig, det var det som var nødvendig,
og det var det som var riktig å presentere for Stortinget
for å fatte en korrekt beslutning.»
- Innebærer det
at det ikke ville vært riktig å informere om hvorfor
stemmerettsreglene ikke var tatt inn i vedtektene og de juridiske
betenkninger vedrørende mulig konflikt mellom gyldig selskapsvedtak
i strid med stemmerettsreglene?
Svar:
Det er et skjønnsspørsmål
hvor mye materiale som skal presenteres for Stortinget i en sak.
Dette gjelder også de forhold som er nevnt i spørsmålet.
Det innebærer at etter min vurdering var den informasjon
som ble gitt i proposisjonen, og det forhold at avtalene var vedlagt
i full tekst, tilstrekkelig til at Stortinget kunne bedømme
om dette var en avtale som ville være god for Norge. Det
vises også til svaret på spørsmål
8, 22, 30 og 31. Det ble for øvrig ikke stilt noen spørsmål
fra samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av denne
proposisjonen.
Spørsmål
22:
I den åpne høringen
18. januar uttalte samferdselsminister Fjærvoll vedrørende
at styret fullt lovlig kunne se bort fra aksjonæravtalen
at "Til det siste punktet lar jeg juristene fremdeles strides om
gyldighet eller ikke gyldighet". Dette var et sentralt tema i det forberedende
arbeid, og er berørt i de juridiske dokumenter som departementet
innhentet vinteren /våren 1999.
- Var det noen strid blant
de jurister som var departementets rådgivere eller var
det samstemthet om at styret fullt lovlig kunne se bort fra aksjonæravtalen?
Svar:
Etter regjeringens oppfatning er spørsmålet
om styrevedtaket var "gyldig" eller "ugyldig" ikke det sentrale.
Det som er viktig, er hvilke virkninger vedtaket kunne få.
Etter at Televerket ble omdannet til aksjeselskap i 1994 (jf St.prp.
43 (1993/94)) har Telenors styre kunnet fatte selskapsrettslig
"gyldige" vedtak, i prinsippet også i strid med gjeldende
politiske retningslinjer.
Spørsmålet om ugyldighet i
forbindelse med selskapsvedtak har først og fremst betydning
overfor vedtak som retter seg mot andre selskaper eller personer utenfor
selskapet ("tredjemenn"). Vedtaket av 8.12.99 (og for så vidt
de fleste av de forhold som er omfattet av de særskilte
stemmerettsregler i punkt 4.3b)) har ingen virkning overfor tredjemenn.
Dette medfører at selskapet hadde full adgang til å reversere
beslutningen, uavhengig av om man kaller vedtaket "gyldig" eller
"ugyldig". Det er muligheten til å omgjøre beslutningen
som etter min mening er den interessante problemstillingen i forhold
til beslutninger fattet i strid med stemmerettsreglene i punkt 4.3b).
Lignende synspunkter er for øvrig fremsatt av professor
dr jur Johan Giertsen i artikkelen "Telia-Telenor. Spennende jus
og forretningsmessig havari" som departementet er kjent med at Stortinget
har fått oversendt direkte fra forfatteren.
Til spørsmålet om strid mellom
juristene/samstemthet kan det slås fast at det
aldri har vært noen samstemthet om at "styret fullt lovlig
kunne se bort fra aksjonæravtalen". Min uttalelse må ses
i tilknytning til ovenstående generelle redegjørelse
om spørsmålet om selskapsrettslig ugyldighet av
et vedtak i strid med en aksjonæravtale. Videre er det
ikke slik at styret - uavhengig av ugyldighetsdebatten - fritt kan
velge å se bort fra en aksjonæravtale som er inngått
mellom alle aksjonærene. Når styret er klar over
denne avtalen, og velger å handle i strid med den, vil
dette kunne få konsekvenser for forholdet mellom styret
og aksjonærene. I normale tilfeller vil et styre som handler
på denne måten i det minste måtte være
forberedt på å bli skiftet ut.
Det var enighet blant våre rådgivere
om at det var riktig å avtalefeste at hvis stemmerettsreglene
ikke følges, plikter aksjonærene å instruere
styremedlemmene. For øvrig var ikke dette noe omdiskutert
tema på dette tidspunktet. Det vises til svar på spørsmål 23.
Spørsmål
23:
To ganger i løpet
av den åpne høringen 18. januar uttalte samferdselsminister
Fjærvoll at aksjonæravtalen binder "moralsk, tillitsmessig
og juridisk".
- Kan departementet utdype
hva som ligger i juridisk binding?
Svar:
Aksjonæravtalen er en juridisk bindende
avtale mellom de to eierne av selskapet. Ved undertegning av avtalen
i Stockholm 19.10.99, påtok den svenske og norske stat
seg å etterleve avtalen, og å oppfylle de forpliktelser
den angir. På aksjonærnivå er den sentrale rettslige
betydningen av at aksjonæravtalen er juridisk bindende
at avtalen kan gjennomføres ved hjelp av domstolssystemet,
eventuelt voldgift.
Spørsmål
24:
Under høringen
18. januar uttrykte samferdselsminister Fjærvoll at "Så etablerte
vi i tillegg ordninger med henvisning til BA-HRs notat av 26. august".
- Hvilke ordninger ble
etablert?
Svar:
BAHR anbefalte at det skulle etableres rutiner
på to plan, nemlig mellom de to aksjonærer, og
mellom departementet og styremedlemmene. Rutiner mellom de to aksjonærer
ble etablert ved at det ble nedsatt en styringsgruppe for børsnotering
og integrasjonsarbeid i juni. Denne gruppen ble senere supplert
av et eierforum, der embetsmenn på høyt nivå møttes.
Eierforum hadde møte i Stockholm 6.12.99, og nytt møte
var avtalt 13.12.99. Dette møtet ble avlyst.
Departementet innkalte de norske styremedlemmene til
møte 1.9.99. I møtet ble avtalene, inklusive stemmerettsreglene,
gjennomgått og forholdet mellom departementet og det kommende
styret ble diskutert, slik at alle var innforstått med
dette. At dette var forstått, illustreres for øvrig
ved at styremedlemmene utformet en protokolltilførsel i
tråd med departementets forståelse av regelverket
i styremøtet den 8.12.99, uten at det der og da hadde vært
kontakt med departementet. Videre var det løpende kontakt
mellom departementet og styremedlemmene. I tillegg ble det etablert
en rutine der departementet månedlig, og foran alle viktige
styremøter, møtte den svenske styreleder Jan Åke
Kark.
Spørsmål
25:
Under høringen
18. januar uttrykte samferdselsminister Fjærvoll om forholdet
mellom norske og svenske interesser følgende: "Det kan
ha vært litt ulike mål, men jeg har ingen grunn
til å tvile på at vi har vært samkjørt
stort sett hele tiden."
- Er dette en dekkende
beskrivelse med bakgrunn i at partene ikke evnet å lokalisere
forretningsområdene før avtale ble inngått,
konflikt om arbeidende styreformann, vanskeligheter med å få inn
stemmerettsreglene, brevvekslingen i august-september som statsråden beskriver
som opplegg for "stor omkamp" og "anstrengt situasjon" og slik han
beskriver sin utsettelse av reise til Stockholm 18. oktober?
Svar:
Henvisningen i høringen tar sikte på det
overordnede industripolitiske målet som begge stater hadde
med sammenslåingen. Det er ikke grunn til å tro
at det ikke var samsvar mellom landene når det gjelder
det grunnleggende fornuftige i å slå disse to
selskapene sammen for å møte de raske og omfattende
strukturelle endringer i telemarkedene, og den raskt økende
internasjonalisering på dette feltet. Det er heller slik
at enigheten om de overordnede målene var så sterk
at begge land ønsket å overkomme vanskeligheter
som normalt vil forekomme i en sak av så stort omfang som
dette. Det selvfølgelige utgangspunktet har vært
at vi ikke trodde Sverige ville bryte avtalen.
Spørsmål
26:
På spørsmål
om det var "noen som helst grunn til å tru at det frå eigarane
si side ville bli vanskar med å etterleve aksjonæravtalen"
svarer samferdselsminister Fjærvoll under høringen
18. januar: "ikke undervegs i selve prosessen - med ett unntak,
og det unntaket oppstod like før undertegningen i oktober".
Samtidig beskriver samferdselsministeren
brevet fra departementsråd Detter i august som "det egentlig innebar
en omkamp, en stor omkamp som betydde endringer av vesentlige punkter
i aksjonæravtalen hvis den skulle gjennomføres",
og om situasjonen 23. september sier han at "det i løpet
av kvelden da var en meget anstrengt situasjon, en situasjon som
var helt på spissen - det var den perioden da det var nærmest brudd".
- Hvordan er det da mulig å beskrive
prosessen slik at det bare var på ett tidspunkt, like før
undertegningen i oktober, at det var noen grunn til å tro
at det kunne bli vanskelig å etterleve aksjonæravtalen?
Svar:
Brevet fra departementsråd Dag Detter
gir ikke grunn til å tro at ikke aksjonæravtalen
ville bli etterlevd. Dette brevet gir imidlertid klart signal om
at det på dette tidspunktet fra svensk side var ønskelig å reforhandle
deler av avtalen i svensk favør. Avtalen ble ikke reforhandlet.
Det ble i stedet gitt skriftlige forsikringer om at den skulle fortsette å gjelde.
Spørsmål
27:
I statsminister Bondeviks
redegjørelse 21. desember 1999 vektlegges brevvekslingen
i august og september. Blant annet vises det til at statsråd
Rosengren bekreftet aksept av at stemmerettsreglene gjaldt for plassering av
hovedkontor for de ulike forretningsområder. I brevet fra
Rosengren av 23. september skrives det riktignok at "de avtal som
träffats och som godkänts av de parlamentariska
församlingarna i våra båda länder liksom
tilhörande integrationsprinciper självfallet skall
respekteras.»
Rosengren bekrefter med
andre ord at avtalene mellom Norge og Sverige fremdeles gjelder.
- Men hvor i Rosengrens
brev finner vi den konkrete bekreftelsen på stemmerettsreglene
og sammenhengen med plassering av forretningsområder?
Svar:
I redegjørelsen den 21.12.99 omtalte
statsministeren den brevveksling det her spørres om, og
sa bl a i forbindelse med beskrivelse av første del av
denne brevvekslingen følgende: "På bakgrunn av
kravene i dette brevet (fra Dag Detter av 24.8.99), fant statsråd
Dag Jostein Fjærvoll det nødvendig å skrive
til statsråd Rosengren og be om hans skriftlige bekreftelse
på at aksjonæravtalen og sammenslåingsavtalen
fortsatt gjaldt. En slik bekreftelse ble mottatt i brev av 30. august.»
I brev fra Fjærvoll til Rosengren av
26.8.99, sa Fjærvoll bl a følgende: "Innholdet
i brevet (fra Dag Detter av 24.8.99) er av en slik art at jeg finner å måtte
be om at du personlig bekrefter at de avtalene (sammenslåingsavtale
og aksjonæravtale) som ble inngått mellom den
norske og svenske stat den 30. mars 1999, og som senere er godkjent
av de to lands nasjonalforsamlinger, fortsatt gjelder.»
Ordlyden i brevet av 30.8. fra Rosengren, der
han svarer på dette, er følgende: "Näringsdepartementets brev,
daterat den 24. augusti, till Samferdselsdepartementet har som utgångspunkt
att EU-kommissionen enligt parternas gemensamma bedömning
sannolikt inte kommer att lämna sitt tillstånd
till det samgåande vi avtalade om den 30. mars 1999. Om
sådant tillstånd trots allt skulle komma att lämnas,
fortsätter avtalet givetvis att gälla.»
På bakgrunn av dette, sa statsministeren
følgende i redegjørelsen: "Tillatelsen fra EU-kommisjonen
ble gitt 13. oktober. Altså skulle avtalen gjelde."
Når det gjelder brevet fra Rosengren
av 23. september, viser statsministeren i sin redegjørelse
først til at brevet fra Dag Detter inneholdt krav som ville
måtte medføre reforhandling av avtalen på flere
områder (bl.a. bytteforhold og, lokalisering). Deretter
peker han på følgende: "To dager senere, 1. september,
sendte statsråd Fjærvoll et brev til statsråd
Rosengren, der kravene om endring i avtalen ble avvist, og der det
ble presisert at stemmerettsreglene gjaldt for spørsmål
vedrørende plasseringen av hovedkontor for de ulike forretningsområdene.
Statsråd Rosengren bekreftet at aksjonæravtalens
regler skulle gjelde i brev av 23.9.99, og dette ble bekreftet fra
norsk side i brev av samme dato.»
I brevet fra statsråd Rosengren av
23.9.99 står det: "Mot bakgrund av den diskussion vi och
våra tjänstmän haft under senare tid
rörande vissa grundläggande frågor när
det gäller det sammanslagna Telenor vill jag understryka
att de avtal som träffs och som godkänts av de
parlamentariske församlingarna i våra både
länder, liksom tillhörande integrationsprinciper,
självfallet skall respekteras.»
Både bekreftelsene i disse brevene,
og statsministerens henvisninger, er altså av generell natur og gjelder som det går
fram av sitatene ovenfor hele avtalen, altså alle avtalens
punkter.
Stemmereglene (4.3 b (i) er ett av de punktene
avtalen inneholder. Statsråd Rosengren tok ikke forbehold om
noen del av avtalekomplekset i noen av sine to bekreftelser. I tillegg
var deler av avtaleverket omtalt i statsråd Fjærvolls
brev av 1.9.99 som Rosengren her svarer på. Ett av de områdene
som var omtalt i punkt 2.3 i brev av 1.9.99, var stemmereglene.
Brevet inneholder bl a følgende formulering: "De forhold
som her omtales (hovedkontor/organisasjon/lokalisering,
jf pkt 2.3 i Dag Detters brev) er regulert i aksjonæravtalens punkt
5.1, og i vedlegg 3A. I henhold til avtalen, skal beslutninger vedrørende
disse forhold underlegges de spesielle stemmerettsregler som framgår
av aksjonæravtalens punkt 4.3 b (i)." Også i andre
deler av brevet omtales imidlertid avtalene. Det står i
punkt 2.1 i brevet, om konsernledelse, følgende: "forholdet
mellom eiere, styre og konsernledelse er regulert i aksjonæravtalens
kap 4 og 5, og følger for øvrig av ordinær,
svensk aksjelovegivning." Det vises for øvrig også i
brevet til andre punkter i avtaleverket (prg 1.1 og 4.1c i sammenslutningsavtalen
er også omtalt).
Statsministeren har, som beskrevet ovenfor,
pekt på at statsråd Rosengren to ganger skriftlig
har bekreftet at avtalene som er inngått skal respekteres.
Når stemmerettsreglene står i avtalene, må de
også være omfattet. I tillegg er det også slik
at tolkningen av hva de omfatter lå inne i brevet av 1.9.99.
Statsministeren har ikke sagt at Rosengren uttrykkelig bekreftet tolkningen i sine brev. Han sa at Rosengren
bekreftet at avtalene skulle holdes. Det gjorde han også etter
at den norske samferdselsministeren uttrykkelig hadde gjort oppmerksom
på sin tolkning av reglene. Statsministeren trakk på bakgrunn
av bl a dette (men også andre forhold, f eks intervjuet
med Kark i Telecom Revy 30.9.99) følgende slutning: "Etter
dette mener jeg det var gjort det som med rimelighet kunne forlanges
for å sikre at det var den samme forståelse på svensk
og norsk side av at aksjonæravtalens stemmerettsregler skulle
følges av styret.»
Svaret på spørsmålet
blir da, som det går fram ovenfor, at statsministeren i
sin redegjørelse sa at Rosengren har bekreftet at avtalene skal gjelde, han sa ikke at Rosengren
hadde omtalt stemmerettsreglene i sine brev, slik spørsmål
27 kan oppfattes som.
Spørsmål
28:
Under høringen
18. januar ble det stilt spørsmål om det hadde
vært stilt spørsmål med mekanismene som var
innebygd i aksjonæravtalen og samferdselsminister Fjærvoll
svarte "Jeg vet ikke at det har vært stilt spørsmål
med mekanismene".
I notat fra advokatfirmaet
BA-HR av 26. august 1999 blir det i siste avsnitt i pkt. 2, samt
i andre avsnitt i pkt. 5, tatt opp hvorvidt det var "tillatelig
etter gjeldende rett" å instruere styremedlemmene.
- Var ikke instruksjonsretten
en sentral del av mekanismene i Aksjonæravtalen?
Svar:
Instruksjonsretten er omtalt og forklart i svaret
på spørsmål 4. Det er riktig at den var
en sentral del av mekanismene i Aksjonæravtalen. Det er
ikke vil om at eierne i generalforsamling kan instruere styret.
Spørsmål
29:
- Hva ligger i begrepet
"motstrid" i aksjonæravtalens punkt 9.8?
- Hvordan begrunner departementet
at det ikke er motstrid mellom aksjonæravtalen og vedtektene?
Svar:
Det henvises til svar under spørsmål
4.
Spørsmål
30:
Hvordan ble BA-HRs notat
av 15.mars ivaretatt i aksjonsæravtalen?
Svar:
Notatet fra BAHR tok opp to forhold som ble
forhandlet inn. For det første var det på dette
tidspunktet foreslått at styret skulle ha ni medlemmer.
Resultatet ble i tråd med BAHR’s anbefaling tolv
medlemmer. Dette står i avtalens punkt 4.2a). I tillegg
tok BAHR opp det faktum at man uansett alltid kan risikere at styret
fatter vedtak i strid med aksjonæravtalen, men at man -
dersom et slikt problem skulle oppstå - skulle kunne kreve
at det ble avholdt generalforsamling slik at bestemmelsen kunne
gis effekt. Avtalens punkt 4.5 ble fremforhandlet i den form den
fikk til slutt. Det innebar at instruksjonsretten og -plikten overfor
styret ble presisert, samt plikten til å stemme for sine
aksjer for å sikre oppfyllelsen av avtalen. Dette medførte
at man hadde etablert et system hvoretter styremedlemmene både
fikk en generell instruks i forhold til aksjonæravtalen,
samt at man hadde mulighet for å gi spesifikke instrukser
i forkant av konkrete styremøter. Notatet fra BAHR ble
altså fulgt opp på flere plan. Avtalen gir anledning
til forutgående instruksjon av styremedlemmene. I tillegg
- for den situasjon at styremedlemmene av en eller annen grunn skulle
handle i strid med reglene i aksjonæravtalen - har man
sikret seg en etterfølgende "repareringsmulighet" gjennom
muligheten for generalforsamlingsvedtak.
Spørsmål
31:
- Hvordan er sammenhengen
mellom de spørsmål BA-HR tok opp i notatet 15.
mars og det som skjedde på styremøtet 8. desember?
Svar:
Det som skjedde på styremøtet
8. desember var at det oppstod dead-lock i styret, og at styrelederen
brukte sin dobbelstemme i strid med aksjonæravtalen. Den
svenske begrunnelsen for at styrelederen kunne bruke sin dobbelstemme
ved beslutningen om relokalisering av forretningsområdenes
ledelse, var at de påberopte seg at dette vedtaket ikke
var omfattet av stemmereglene i aksjonæravtalens punkt
4.3b(i). Det er fra svensk hold ikke reist tvil om mekanismen med
hensyn til instruksjon av styret. Så lenge svensk side
fastholdt sin tolkning av oppregningen i 4.3b(i), ville det ikke
gjort noen forskjell om stemmerettsreglene var gjentatt i vedtektene.
Uenigheten mellom svensk og norsk side dreide seg derfor ikke om
innholdet i BAHR’s notat (prosess-regler, forholdet mellom
vedtekter og aksjonæravtale, eierens instruksjonsmyndighet
eller lignende) men om plassering av hovedkontor for mobil var en
av de avgjørelsene de spesielle stemmereglene skulle omfatte.
Spørsmål
32:
- Har forholdet mellom
aksjonæravtalen og vedtektene vært reist som et
spørsmål eller problem fra svensk side?
Svar:
Forholdet mellom aksjonæravtalen og
vedtektene har ikke vært reist som et spørsmål
eller problem fra svensk side.
Spørsmål
33:
Professor dr. juris Tore
Bråthen sammenfatter sine synspunkter slik:
«Det foreligger et betydelig rettskildemateriale
som tilsier at bestemmelsen i Aksjonæravtalen om flertallskravet
for styrevedtak ikke var rettslig bindende for styret siden bestemmelsene
ikke var inntatt i vedtektene. De svenske regler om hva som kan
vedtektsfestes gjør det vanskelig å etablere vedtektsbestemmelser
om slike flertallsregler som Aksjonæravtalen tok sikte
på. Det finnes likevel modeller som gjør dette
mulig.
Hadde Newtel AB hatt vedtektsbestemmelser om
tilslutning fra både styreleder og nestleder, delegasjon eller
særskilte flertallskrav (sml. avsnitt 11.4, 11.5 og 11.6
foran), ville det under ellers like vilkår som da styret
behandlet lokaliseringsspørsmålet 8. desember 1999
ikke vært truffet noe vedtak om lokalisering av mobilenheten.
(…)
Hadde
det ikke vært truffet noe vedtak om lokalisering av mobilenheten
den 8. desember 1999, måtte styret enten arbeide videre
med lokaliseringsspørsmålet eller overlate til
generalforsamlingen å treffe avgjørelsen.»
Dette viser at spørsmålet
om vedtektsfesting kunne hatt stor betydning. Spørsmålet
om ulik tolkning av Aksjonæravtalen kunne likevel selvsagt
hatt betydning.
i) Av det materiale som
komiteen er blitt kjent med etter statsministerens redegjørelse,
ser det ut for at spørsmålet om delegasjon (omtalt
av Bråten i kap. 11.5) og særskilte flertallskrav
(omtalt av Bråten i kap. 11.6) ikke har vært særskilt
vurdert.
- Hvorfor har ikke dette
vært særskilt vurdert?
- Hvis det har vært
vurdert, bes aktuelle notater oversendt slik det tidligere er anmodet
om.
ii) I spørsmålet
om delegasjon viser Bråthen til ulike rettsregler i Sverige
og Norge. Bråthen uttaler:
«Denne muligheten var man nok ikke klar over under arbeidet
med Aksjonæravtalen og vedtektene.»
- Hvilke svenske rådgivere
utenom advokatfirmaet Vinge er benyttet til å vurdere spørsmålet
om vedtektsfesting?
Notater bes vennligst oversendt.
iii) Hvor i proposisjonens
tekst (utenom vedleggenes paragrafer) drøftes spørsmålet
om å vedtektsfeste spørsmålet om flertallsregler
og konsekvensene av ikke å gjøre det?
Svar:
Departementet har ikke hatt mulighet til å gå grundig inn
i den utredning professor dr jur Thore Bråthen har utarbeidet
for komiteen. Departementet må derfor ta forbehold om dette
når det gjelder svaret på spørsmål 33,
men vil gi noen kommentarer.
Generelt sett synes Thore Bråthens
påstand å være at dersom Newtel AB hadde
hatt vedtektsbestemmelser om tilslutning fra både styreleder
og nestleder, delegasjon eller særskilte flertallskrav,
ville det under ellers like vilkår som da styret behandlet
lokaliseringsspørsmålet 8.12.99 ikke vært
truffet noe vedtak om lokalisering av mobilenheten.
Denne oppsummeringen bygger på forutsetninger som
må etterprøves nærmere. Den grunnleggende
forutsetningen for Thore Bråthens sammenfatning er at aksjonæravtalen
ikke har gjennomslagskraft i forhold til styret. Bråthen
synes å bruke ordet "gjennomslagskraft" synonymt med om
styret rettslig sett er bundet av aksjonæravtalen i den
forstand at styrevedtak i strid med avtalen er ugyldig. (punkt 8).
Departementet vil sette spørsmålstegn ved om dette
er en treffende problemstilling.
Det synes mer hensiktsmessig å spørre
hvilke rettslige konsekvenser et styrevedtak i strid med aksjonæravtalen
kan få for selskapet og eierne. Det sentrale i denne forbindelse
er at aksjonæravtalen inneholder et sikringssystem som
hindrer at styrevedtak i strid med aksjonæravtalen blir
effektuert. Derfor blir spørsmålet om gyldighet/ugyldighet
etter departementets mening en lite fruktbar tilnærming.
En ytterligere forutsetning fra Tore Bråthens
side er at om Newtel AB hadde hatt vedtektsbestemmelser "om tilslutning
fra både styreleder og nestleder, delegasjon eller særskilte
flertallskrav (sml. avsnitt 11.4, 11.5 og 11.6 foran) ville det
under ellers like vilkår som da styret behandlet lokaliseringsspørsmålet 08.12.99
ikke vært truffet noe vedtak om lokalisering av mobilenheten".
Uenigheten i styremøtet 08.12.99 gjaldt ikke spørsmålet
om stemmerettsregelen som sådan gjaldt for styret. Dette
var ikke noe diskusjonsspørsmål verken mellom
eierne eller innad i styret. Uenigheten i styremøtet 08.12.99
gjaldt spørsmålet om tolkningen av avtalen, og
hvorvidt aksjonæravtalen punkt 4.3 (b) fikk anvendelse
på spørsmålet om lokalisering av forretningsområdenes
hovedkontor. Dette tolkingsspørsmålet hadde ikke
stilt seg annerledes om aksjonæravtalens stemmerettsregel
hadde kommet inn i vedtektene, som omtalt foran under spørsmål
31.
I punkt 12 i brevet fra Tore Bråthen
berøres riktignok forholdet mellom spørsmålet
om styrevedtak i strid med aksjonæravtalen er gyldig og
bestemmelsens anvendelsesområde. Han uttaler her at en
forutsetning er at en eventuell vedtektsbestemmelses anvendelsesområde
var klarlagt. Til det er å si at den norske oppfatningen
er at virkeområdet for aksjonæravtalen punkt 4.3
(b) var klart, se svar på spørsmål 6.
Dessuten vil en juridisk tekst, uansett ambisjonsnivå,
alltid kunne være gjenstand for ulik fortolkning og tvist.
I aksjonæravtalen var det gjennom voldgiftsordningen i
avtalens punkt 8.2 fastsatt en mekanisme for slike tolkningstvister.
Den relevante problemstillingen i forhold til
spørsmålet om hva som ville være situasjonen
om styret opptrådte i strid med avtalen, er om det var
etablert en fornuftig og forsvarlig mekanisme for å sikre
seg at slike vedtak ikke ble effektuert. En slik mekanisme var tatt
inn i punkt 4.5. Det sentrale i denne mekanismen er at aksjonærene
har en plikt til å utøve sin stemmerett i generalforsamlingen
for å oppnå det som er bestemt i avtalen og det
var etablert en plikt til å instruere styremedlemmene.
Bestemmelsen må sees i sammenheng med at etter svensk aksjelovgivning
kan hver av aksjonærene kreve innkalt til ekstraordinær
generalforsamling. I prinsippet kunne det riktig nok tenkes at et
styreflertall ved avtale med tredjemann hadde effektuert et styrevedtak
i strid med aksjonæravtalen før det var truffet
vedtak i samsvar med mekanismen i punkt 4.5, eventuelt innledet
voldgiftsbehandling etter punkt 8.2. I praksis måtte man
kunne se bort i fra en slik risiko.
Det som er sagt ovenfor viser at spørsmålet
om gyldighet/ugyldighet etter min mening er en lite fruktbar problemstilling,
og at det sentrale er at den sikringsmekanismen man hadde avtalt
var tilfredsstillende.
Når det gjelder de konkrete spørsmål
som er reist under punkt 33 kan vi gi følgende svar:
(i) spørsmålet
om å vedtektsfeste en delegasjonsordning ble ikke særskilt
vurdert. Dette må sees i sammenheng med at på bakgrunn
av uttalelsen fra advokatfirmaet Vinge av 18.02.99, var det ikke hensiktsmessig å arbeide
videre med vedtektsfesting av den avtalte stemmerettsregelen. Ved
denne vurderingen ble det også lagt vekt på at
det ikke var hensiktsmessig med vedtektsfesting tatt i betraktning
av den nært forestående børsnoteringen
og at den avtale sikringsmekanismen for håndhevelse av aksjonæravtalens
stemmerettsregel var fornuftig og forsvarlig. Spørsmålet
om å vedtektsfeste at beslutninger omfattet av punkt 4.3
b) måtte ha kvalifisert flertall (dvs 9 stemmer) ble imidlertid
vurdert – og forkastet. Bakgrunnen for dette var at en slik
stemmerettsregel ville ha kunnet handlingslammet styret.
(ii) Departementet kjenner ikke til at
det ble benyttet andre svenske rådgivere på norsk
side enn advokatfirmaet Vinge.
(iii) Som omtalt og begrunnet foran under
spørsmål 14 og spørsmål 20 er
spørsmålet om å vedtektsfeste spørsmålet
om flertallsregler og konsekvensene av ikke å gjøre
det, ikke drøftet i proposisjonens prosatekst.