Teleinfrastruktur

Teleinfrastrukturen er av grunnleggende betydning for elektronisk handel og forretningsdrift, jf kap. 6 i meldingen.

Etter at St. meld 41 (1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift ble lagt fram, har Regjeringen lagt fram St.meld.nr.24 (1999-2000) Om tilgang til mobilnett og om innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i desember 1999.

Meldingen drøfter spørsmålet om tilgang til mobilnett for andre enn de aktørene som er tildelt konsesjon for å etablere og drive mobilnett, samt innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. UMTS gir nye muligheter for elektronisk handel. Regjeringen tar sikte på å tildele UMTS-konsesjoner i løpet av 2000. Norge ligger her etter Finland, men foran Sverige og Storbritannia.

Skatter, avgifter

Skatter og avgifter, herunder merverdiavgift er sentrale problemstillinger når det gjelder utviklingen av det globale elektroniske markedet. I St.meld. nr. 41 varslet Regjeringen at ny forskrift om den avgiftsmessige behandlingen av elektronisk handel iht. merverdiavgiftslovens bestemmelser ville bli vurdert. Meldingen varslet også at forskrifter om innførsel av telekommunikasjonstjenester var under utarbeidelse. Dette arbeidet er utsatt i påvente av MVA-reformen som Regjeringen vil fremme for Stortinget før påske i år. MVA-reformen er omtalt i kapittel 4.2 i St.meld.nr.1 – Nasjonalbudsjettet 2000.

MVA-reformen innebærer at det, i samsvar med gjeldende regler for varer, vil bli innført en generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester. Ved å innføre generell merverdiavgiftsplikt på tjenester vil en få tilsvarende regler som de aller fleste land i OECD og EU. Finansdepartementet finner det mest hensiktsmessig å avvente utformingen av bestemmelser mht. den avgiftsmessige behandlingen av tjenester kjøpt fra utlandet (herunder elektronisk overførte tjenester) inntil reformen er behandlet av Stortinget.

Regler på skatte- og avgiftsområdet, både direkte skatter og merverdiavgift, omtales i kap. 5.4. i St meld nr 41. En sentral problemstilling er spørsmålet om hvor internasjonale tjenester skal avgiftsbelegges. Ved elektronisk handel oppstår blant annet spørsmålet om intern rett og om skatteavtalene gir Norge rett til å beskatte utenlandske aktører som selger varer og tjenester over Internett til norske kunder. Det er et omfattende arbeid i gang i regi av internasjonale fora som OECD, WTO og EU for å finne løsninger på de problemstillingene som elektronisk handel reiser for skatte- og avgiftsmyndighetene. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, spesielt innefor OECD. Regjeringen venter på utfallet av arbeidet, og har derfor utsatt en vurdering av dagens regler på området.

5. Tilstrekkelig mange brukere

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på at det offentlige selv tar i bruk e-handel og blir en pådriver for utviklingen som krevende kunde, jfr. kap. 7 i meldingen.

Program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 200 milliarder kroner årlig. Gevinstpotensialet ved elektronisk handel i offentlige innkjøp er stort. Som oppfølging av Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for den elektroniske forvaltningen, er programmet for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 nå etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Programmet ble vedtatt i regjeringen høsten 1999. Målene er at 50% av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003 og 20% av anskaffelsesverdien.

Det er etablert et sekretariat i Statens forvaltningstjeneste, avd. Statskjøp. Som en del av programsatsingen skal det opprettes flere fora som vil bidra til å gjøre programmet kjent samt bidra til samarbeid mellom berørte aktører. Det er Brukerforum i samarbeid med Kommunenes sentralforbund, leverandørforum som en del av fellesforumet for elektronisk handel, og IKT-forum i samarbeid med IKT-Norge for å organisere en arena der IKT-næringen kan komme med innspill til programmet.

Programmet skal bl.a. arbeide med juridiske problemstillinger knyttet til elektronisk handel innenfor områdene offentlig styringsregelverk (herunder samordning med bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser), sikkerhet (digitale signaturer m.m.) og avtalerettslige regler i forbindelse med utveksling av kommersielle meldinger. Programmet vil særlig ta opp regelverket for økonomistyring gjennom samarbeid med Finansdepartementet for å utnytte mulighetene med elektronisk handel i sammenheng med nåværende og fremtidig økonomireglement for staten. Det er etablert en styringsgruppe for programmet med deltakere fra bl.a. berørte departementer, Statskjøp og Kommunenes Sentralforbund.

Elektronisk datautveksling mellom offentlige aktører og mellom offentlige og private aktører

Programmet for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) ble startet i 1999 med Statskonsult som operativt ansvarlig. Programmet skal bidra til en mer effektiv og brukerorientert forvaltning gjennom å understøtte etatenes arbeid med forenkling av offentlig innrapportering og bedre utnyttelse av offentlige registre. PEDI fokuserer på de interne prosesser i virksomhetene, og hvordan grenseflaten med det offentlige ved rapportering og remittering kan harmoniseres. Videre er det behov for justeringer og opprydding på statlig side i form av bedre samspill etatene imellom og mer funksjonalitet i systemløsningene slik at det samstemmer med dagens behov.

Som en oppfølging av handlingsplanen for små bedrifter opprettet Nærings- og handelsdepartementet, med bistand fra Statskonsult og Norsk Edipro, i juni 1999 en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering. Gruppen fikk et mandat for perioden 1999/2002 og skal være en pådriver i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med elektronisk innrapportering. Samtidig skal gruppen fungere som en referansegruppe for PEDI. En grundig kartlegging i seks bedrifter over et år skal danne grunnlag for tiltak som reduserer bedriftenes skjemabelastning og utvikling av enkle løsninger for elektronisk innrapportering av data basert på kjent teknologi.

Forøvrig er det bevilget 75 mill. kr. i 2000 til etablering av en felles elektronisk løsning for næringslivets innrapportering av regnskapsdata (SLN-prosjektet) over Finansdepartementets budsjett.