1. Innledning og sammendrag

1.1 Sammendrag

Regjeringen er opptatt av å gjøre Norge til en aktiv del av det globale informasjonssamfunnet. Elektronisk kommunikasjon får økende betydning i bransjer og næringer, og en ser konturene av en ny nettverksøkonomi med elektronisk handel og forretningsdrift. Regjeringen vil med meldingen utdype næringspolitikken for å møte de utfordringer dette reiser.

Meldingen tar for seg de næringspolitiske utfordringene ved anvendelse av IT-løsninger for elektronisk handel og forretningsdrift, men påpeker også behovet for en bred debatt om de samfunnsmessige utfordringer og muligheter for verdiskapning og næringsutvikling på området. Det er lagt størst vekt på å belyse elektronisk handel og forretningsdrift mellom bedrifter, da denne har størst økonomisk og samfunnsmessig betydning. Forbrukerrettet elektronisk handel er imidlertid også drøftet, fordi det reiser nye og særskilte problemstillinger.

Regjeringen ønsker å føre en aktiv og helhetlig politikk for elektronisk handel og forretningsdrift for å styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv globalt, øke effektiviteten totalt sett i samfunnet og skape nye forretningsmuligheter. Det overordnede mål skal være å bringe Norge i forkant av utviklingen på området.

Samtidig skal grunnleggende verdier, sosiale og samfunnsmessige hensyn vektlegges og uheldige konsekvenser aktivt motvirkes.

Arbeidet tenkes lagt opp i henhold til fem hovedstrategier:

• – Det må utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser som sikrer norske bedrifter konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.

• – Det må utvikles infrastruktur og tjenester som forenkler bruken og gir tilgang for alle potensielle brukergrupper.

• – Det må bli tilstrekkelig mange brukere av elektronisk handel, bl.annet vil offentlig sektor gjennom å ta i bruk elektronisk handel i offentlige innkjøp bidra til dette.

• – Det må utvikles kunnskap og innsikt i elektronisk handel for å skape valgfrihet og motvirke uønskede og uheldige konsekvenser.

• – Det skal arbeides for aktiv ivaretagelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet, personvern og forbrukervern, herunder hensynet til barn og unge, og håndtere dette slik at det kan bli et konkurransefortrinn for norske aktører.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, mener Norge skal være et foregangsland innenfor produksjon og bruk av informasjons- og kunnskapsteknologi. For å nå dette målet må de samlede rammebetingelsene for IKT-basert næringsliv være internasjonalt konkurransedyktige. IKT-relevant utdanning, forskning og utvikling må prioriteres på alle nivåer. Samtidig er det avgjørende at det legges til rette for utbygging og oppdatering av infrastruktur slik at høyhastighetskommunikasjon kan tilbys på betingelser som i størst mulig grad sikrer utbredelse og bruk av elektronisk handel. Arbeidet med å legge til rette for og stimulere utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift må få en sentral plass i Regjeringens politikk. Utviklingen innen e-handel og forretningsdrift skjer såpass raskt at all offentlig forvaltning må bevisstgjøres til å utnytte de mulighetene utviklingen byr på.

Komiteen vil peke på at e-handel bare er en av mange anvendelser som følger av de nye teknologiene. Det er viktig å se helheten i den nye teknologiske utviklingen og på hvilke måter den endrer samfunnet. På de fleste områder blir de etablerte virkemidlene lite funksjonelle i forhold til de nye behov.

Komiteen vil peke på at forandringene blir drevet fram av økonomiske og teknologiske beslutninger utenom det "politiske rommet", men de påvirker likevel politikken. Det er derfor ønskelig at Regjeringen sørger for at det blir gjennomført grundige analyser av IT-revolusjonens konsekvenser, hvilke virkemidler som kan fungere og hvilken rolle myndighetene kan og bør ha i denne utviklingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at det vil bli et demokratisk problem dersom politikken i økende grad oppleves som irrelevant i forhold til de virksomheter og behov som utviklingen fører med seg. Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering der en drøfter helheten i den teknologiske utviklingen med særlig vekt på politikkens rolle i den nye økonomien.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er tilfreds med Regjeringens understrekning av at norsk næringsliv ikke må bli underlagt særnorske reguleringer som vil kunne virke konkurransevridende og svekke norsk næringslivs konkurranseevne.

Dette flertallet vil understreke at det er næringslivet som står for teknologisk innovasjon og nyskapning og som gir grunnlag for nye forretningsområder og markedsbetingelser. Det er likeledes viktig at markedet ikke hindres av lovverk og annen regulering som ikke er tilpasset behovene ved elektronisk forretningsdrift.

Dette flertallet er imidlertid tilfreds med at Regjeringen erkjenner at markedet må være drivkraften i utviklingen.

Dette flertallet er videre av den oppfatning at det må skapes så stor liberalisering som mulig med elektronisk handel av produkter. Et eksempel her kan være domene politikken. Norge har en av verdens strengeste domene regelverk. Selv om man for tiden liberaliserer noe (inntil 15 domener pr. registrert firma) bør dette bli friere da svært mange firmaer kan dokumentere et større behov. Likevel må regelverket utformes slik at det ikke åpner for andre bedrifters merkenavn o.l.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registerer at Regjeringen ikke har det store fokus rettet mot små og mellomstore bedrifter. Erfaringer fra andre land bl.a. USA er at mange små og mellomstore bedrifter utnytter ikke de muligheter Internett gir. Skal Regjeringens målsetning oppfylles vil dette flertallet påpeke viktigheten av at det utarbeides en strategi for å fremme elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter.

2. Bakgrunn og utviklingstrekk

2.1 Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet la frem Næringsrettet IT-plan i mars 1998. Planen har som mål å styrke alt norsk næringsliv gjenom effektiv utvikling og anvendelse av IT i forretningsdriften. Her er elektronisk handel ett av flere innsatsområder. I sin redegjørelse for Stortinget 2. april 1998 om IT-politikken trakk nærings- og handelsministeren frem områder Regjeringen ville vektlegge i arbeidet med å legge til rette for elektronisk handel. Disse områdene er videreutviklet i meldingen.

Med elektronisk handel menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Elektronisk handel over Internett har bare eksistert i ca. 4 år, men ser ut til å kunne endre atferden både til bedrifter og konsumenter dramatisk. I en OECD-rapport fra 1999 er bedriftenes kostnadsstruktur, endringer i markedsforhold og innvirkning på prisene pekt ut som aktuelle problemstillinger når det gjelder økonomiske og sosiale effekter av elektronisk handel.

Norge har i dag en godt utbygd og moderne teleinfrastruktur som omfatter flere former for nett egnet for overføring av informasjons- og kommunikasjonstjenester. Norge er et av de første land i verden der alle fastnettabonnenter har fått digital nett-tilknytning. ISDN-tilgjengeligheten på landsbasis er i dag på nesten 97 pst.

Kontinuerlig tilknytning til Internett binder i større grad enn taletrafikk opp ressurser i nettet. I Norge har trafikk til Internett så langt ikke ført til problemer med kapasitet i telenettet.

Den økende integrasjonen i verdensøkonomien øker den gjensidige avhengigheten mellom landene og stiller et land som Norge, med en åpen økonomi, overfor til dels store tilpasningsoppgaver. Liberalisering åpner de nasjonale økonomiene og tillater globalisering å skje. Den teknologiske utviklingen gjør globaliseringen mulig.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til den omfattende liberaliseringen av handelen med varer og tjenester siden andre verdenskrig. Et liten økonomi som den norske har hatt særlig glede av denne utviklingen. De siste 10-20 årene har utviklingen skutt fart. I tillegg til økt frihandel og veksten i antall multinasjonale selskaper betyr globaliseringen at det i økende grad knyttes mellommenneskelige forbindelser og dannes nettverk på tvers av landegrensene. Komiteen viser i denne forbindelse til at utviklingen innenfor tele, informasjons- og kunnskapsteknologi i dag er en drivkraft i globaliseringsprosessen. Dette åpner betydelige muligheter for økt verdiskaping og velstand. Elektronisk handel innebærer at tjenester som tidligere bare ble handlet lokalt eller nasjonalt nå kan omsettes i et globalt marked. I tillegg kommer elektronisk overførbare varer og tjenester. Utviklingen gir rom for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn på helt nye områder med påfølgende muligheter for økt verdiskaping. Dette gir nye markedsmuligheter for norsk næringsliv, men også økt konkurranse på det tradisjonelle hjemmemarkedet.

Komiteen viser videre til at endrede handels- og kommunikasjonsløsninger i fremste rekke fører til store strukturelle endringer. Et forhold er at elektronisk handel kan føre til økt konkurranse, noe som gir reduserte priser og lavere kostnader. Elektronisk handel og forretningsdrift muliggjør også mer effektive drifts- og innkjøpsrutiner i offentlig og privat virksomhet. Det kan frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver i privat og offentlig sektor. Samlet legger dette et solid grunnlag for økt verdiskaping i det norske samfunnet. Komiteen mener det må arbeides målrettet og systematisk for at offentlig sektor kan utnytte besparelsespotensialet. Den raske e-handels utviklingen skaper samtidig endringer i markedsforhold og tilgjengelighet som kan sette etablerte forretningsmønstre under press. I noen bransjer vil direkte bestilling og levering av varer over internett overflødiggjøre den tradisjonelle engros- og detaljvirksomheten. Komiteen konstaterer at dette kan føre til lavere kostnader og reduserte priser for forbruker. Avhengig av den fremtidige utbredelsen av elektronisk handel og fremveksten av nye mellomledd kan dette redusere kostnader og frigjøre ressurser. Andre besparelsesmuligheter knyttet til økt bruk av elektronisk handel er lavere kostnader ved forhandlings- og avtaleinngåelse, lavere transaksjonskostnader og mer effektive distribusjonsrutiner. Resultatet kan bli lavere priser og økt verdiskaping. En slik utvikling vil imidlertid stille nye krav til logistikk og effektive leveringssystemer.

Komiteen ser positivt på de forventede samfunnsøkonomiske gevinstene ved utviklingen, men mener samtidig det et klart behov for å bu samfunnet på konsekvensene av endringene. Komiteen mener netthandel byr på mange fordeler både for forbrukere og næringslivet, men vil peker på betydningen av at forbrukernes interesser blir ivaretatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens definisjon av begrepet elektronisk handel og forretningsdrift. Flertallet har samtidig merket seg at EU og USA operer med det noe videre begrepet "electronic commerce" som bl.a. inkluderer samhandling innenfor offentlig forvaltning, telemedisin og undervisning. For å unngå begrepsforvirring og sikre at norske aktører kan forholde seg til de samme begrepene i Norge og utlandet mener flertallet det bør arbeides for en internasjonal enighet om begrepsbruken.

3. Status og utfordringer

3.1 Sammendrag

Det finnes pr. i dag ingen gode offisielle statistikker over elektronisk handel, verken nasjonalt eller internasjonalt, det kan derfor bare gis indikasjoner på status og utvikling på området, og på potensialet for elektronisk handel. Komiteen har i brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 23. februar 2000 fått oppdatert informasjon om utviklingen på området elektronisk handel, og hvilke tiltak og initiativ som er iverksatt siden meldingen ble lagt fram. I brevet opplyses bl.a. at pr. januar 2000 hadde nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til Internett (Norsk Gallup/Gallup-Inter Track) og nær 800 000 husstander hadde tilkopling til nettet. I juni 1999 hadde 2 av 3 bedrifter Internett-tilgang. Ifølge Norsk Gallup kan opptil 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet Internett i løpet av år 2000. Pr. desember 1999 hadde ca. 650 000 personer en eller annen gang handlet på Internett. For ytterligere detaljer henvises til vedlegg.

En viktig utfordring er å skape gode rammebetingelser slik at norske bedrifter kan delta aktivt på det globale elektroniske markedet, særlig i nisjer der de er ledende. Arbeidet med de juridiske rammebetingelser kompliseres ved at de varierer mellom landene og krever globalt samarbeid.

Innføring av elektronisk handel i offentlig sektor vil kunne bidra til å øke bedriftenes bevissthet om de muligheter som ligger i slik bruk. På noen områder har IT-systemer i offentlig sektor de siste ti år bidratt vesentlig til framvekst og forenkling av rapportering og samhandling mellom offentlig og privat sektor.

Usikkerhet rundt betaling oppgis ofte som en årsak til ikke å ta i bruk elektronisk handel. Meldingen tar for seg det arbeid som nå pågår i norsk næringsliv for å etablere trygg netthandel og tilrettelegging for utveksling av finansielle transaksjoner over åpne nett.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er bekymret for at Norge synes å ligge etter ledende OECD-land og andre nordiske land både når det gjelder elektronisk handel fra bedrift til bedrift og fra bedrift til forbruker. Boston Consulting Group har anslått at bedrift til forbruker handelen på Internett utgjør om lag 0,2 pst. av det totale detaljsalget i Norge i 1999, mens andelen i Sverige er 0,7 pst. og i USA 1,2 pst. Ifølge SAP benytter bare 22 pst. av store norske bedrifter elektronisk handel i dag. Tilsvarende tall er 43 pst. i Finland og 36 pst. i Sverige. Goldman Sachs" prognoser for bruk av elektronisk handel tegner et bilde av en formidabel økning, fra 0,5 pst. av totalt detaljsalg til forbrukere i de sju ledende OECD-landene i 1999 til ca. 5 pst. i 2001/2002. Økningen vil etter all sannsynlighet fortsette i takt med omstillingen i næringslivet og den globale bruken av internettjenester. For Norge vil en av de største utfordringene bli tilgangen på kompetanse og fagfolk, som kan bidra med nyskaping og utvikling av eksisterende bedrifter. Komiteen mener derfor økt satsing på utvikling av IKT-kompetanse gjennom styrking av utdanning og samhandling mellom forskning, utdanning og næringsliv, må ha høy prioritet.

Komiteen understreker betydningen av at myndighetene satser på å utnytte de mulighetene som nettbaserte løsninger kan gi for å styrke utdanningstilbudet innen IKT. Dette er særlig viktig for å styrke utdanningstilbudet ute i distriktene.

Komiteen vil peke på at en side ved de nye teknologiene innebærer at det enkelte individ får større frihet til å uttrykke seg og til å velge. Dette vil også kunne føre til at det vil vokse fram utdanningstilbud, helsetilbud og andre servicetilbud ved siden av det bestående. Dette vil utfordre samarbeidsformene og rollefordelingen mellom staten og private aktører. Et spørsmål blir derfor om det eksisterende virkemiddelapparatet har en organisasjonform som er hensiktsmessig ut fra kravene til raske og fleksible beslutninger som den nye økonomien krever.

Komiteen mener offentlig sektor bør gå foran i bruken av nettbaserte løsninger. En rekke offentlige etater tilbyr i dag informasjon på Internett, men de mulighetene Internett skaper for kundebehandling, innkjøpsrutiner og intern forretningsdrift er i liten grad utnyttet. Innbetalinger til det offentlige og utfylling av skjemaer må konsekvent kunne gjøres over Internett. Økt bruk av elektronisk forretningsdrift i offentlig sektor vil gi bedre service til innbyggerne, spare kostnader og redusere merarbeid gjennom forenklede innkjøpsrutiner.

Komiteen mener dette likevel ikke må gjøre det vanskeligere for de som ikke har mulighet eller evner å bruke elektronisk kommunikasjon.

Komiteen viser til at e-handel skaper nye utfordringer for betalingsformidling. Samtidig har utviklingen av elektronisk handel skapt nye muligheter for svindel. Elektronisk betaling stiller derfor store krav til kontroll og sikkerhet. Ordninger som ivaretar hensynet til sikkerhet for alle aktører er nødvendig for å bygge opp den nødvendige tilliten til elektronisk handel. Komiteen legger vekt på at det etableres robuste internasjonale ordninger som trygger betalingstjenester knyttet til elektronisk handel. Det er i myndighetenes, kredittnæringens, næringslivets og forbrukernes felles interesse at det utvikles løsninger som ansees for hensiktsmessige, rimelige og trygge.

4. Nærings-og handelspolitikk

4.1 Sammendrag

Norge synes godt rustet - teknisk og kompetansemessig - til å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift. Regjeringen ønsker å høste av disse fordelene ved å ha en aktiv og pågående holdning for å ta mulighetene i bruk både i næringslivet og i offentlig sektor. De samfunnsmessige virkningene ved overgangen til elektronisk handel må også fanges opp og møtes.

Myndighetenes rolle i næringspolitikken er først og fremst å utforme rammebetingelser som legger til rette for et dynamisk og konkurransedyktig næringsliv. Det offentlige har også en oppgave i å korrigere markedet, der markedet alene ikke gir et optimalt resultat.

Regjeringen har utformet et sett prinsipper som legges til grunn for arbeidet med elektronisk handel. Prinsippene skal gi aktørene større forutsigbarhet, og bidra til å avklare myndighetenes rolle. For å etablere et hensiktsmessig reguleringsregime mener Regjeringen det er nødvendig med internasjonal koordinering.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de rammer Regjeringen har lagt til grunn for sin politikk hva angår elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen viser til at utviklingen skjer meget raskt. Skal norsk IKT-næring og elektronisk handel ligge i forkant av utviklingen må de ha rammevilkår som er internasjonalt konkurransedyktige, særlig sammenlignet med EU og USA.

Komiteen viser til at kompetent arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren i IKT-næringen. Næringen kjennetegnes dessuten av at denne arbeidskraften er svært internasjonalt mobil. Dette skaper stor fleksibilitet og forandringsevne, men også betydelige utfordringer for offentlige myndigheter. Komiteen vil i spesiell grad peke på at aktører og ikke minst "gründere" må møte en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer nyskaping og utvikling. Komiteen viser til at næringen preges av fusjoner, oppkjøp og utflagging av norske virksomheter. Et sentralt virkemiddel for å tiltrekke seg og holde på kompetent arbeidskraft og nyskapingsbedrifter er ansatteopsjoner. Opsjonsordninger stimulerer til medeierskap i egen bedrift og gjør det mulig for små nyskapingsbedrifter å holde på nøkkelpersoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen har varslet lettelser i opsjonsbeskatningen og forutsetter at dette følges opp så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen fremme forslag om forbedringer i opsjonsbeskatningen senest i revidert nasjonalbudsjett, slik at opsjoner først skattlegges når aksjene selges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har varslet at de vil legge fram for Stortinget forslag til endring i opsjonsbeskatningen. Disse medlemmer vil derfor vise til den behandling som vil komme i den forbindelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at formueskatten kan skape særlige problemer for etablering og utvikling av informasjons- og kunnskapsbedrifter. Nyskapingsbedrifter med lovende forretningsideer og produkter kan i mange tilfeller oppleve at forventningene om fremtidig inntjening fører til at de oppnår svært høye verdifastsettelser. Dette kan skje selv om bedriftene ennå ikke har kommet i inntjeningsfasen og hatt anledning til å utbetale utbytte. Gründere og ansatte medeiere uten annen formue enn aksjer i eget selskap kan dermed risikere å måtte selge aksjer for å betale formueskatten. Resultatet kan bli at virksomheten og kompetansen flytter ut. Flertallet er bekymret for at Norge på denne måten kan gå glipp av mange nyskapings- og utviklingsprosjekter og ber Regjeringen fremme forslag til lettelser i formueskatten som kan motvirke dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftsspørsmålet må vurderes i en større sammenheng og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av skattesaker fra Regjeringen til Stortinget.

For å styrke FoU-aktiviteten i næringslivet ber samtidig komiteen Regjeringen på bakgrunn av Hervik-utvalgets innstilling fremme forslag til ordninger som stimulerer til forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene. Komiteen viser til Innst. S. nr. 110 (1999-2000) Om forskning ved et tidsskille.

Komiteen deler Regjeringens erkjennelse om at utviklingen vil bli drevet fram av markedsaktørene. Skal markedsaktørene ha gode muligheter til å drive utviklingen fremover må rammebetingelsene være både fleksible og konkurransedyktige. Komiteen viser til at utviklingen skjer så raskt innenfor IKT-næringen, at det er behov for endrede og mer effektive saksbehandlingsrutiner innen offentlig forvaltning. Derfor må Regjeringen i oppfølgingen av meldingen i sitt arbeid overfor alle ledd i forvaltningen fastlegge klare kriterier for planlegging, oppfølging og saksbehandling.

Komiteen viser til at nystartede bedrifter og utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge ofte har problemer med å orientere seg i regelverket. Komiteen viser til de positive erfaringene Irland har hatt med en "fadderordning" der nyetablerte bedrifter tildeles en offentlig kontaktperson som gis et hovedansvar for å veilede, følge opp og legge forholdene til rette for bedriften.

Komiteen er kjent med at SND har etablert den såkalte ENT-ordningen (Etablerere med Ny Teknologi), der nyskapere og gründere innenfor teknologirettede bransjer får dekket 50-60 timer med rådgivning om bl.a. lover, regelverk og generelle spørsmål rettet mot oppstart og drift. Komiteen understreker viktigheten av å bygge ut slike ordninger videre, slik at "fadderordninger" raskest mulig kan gjøres tilgjengelig for alle nyetablerere.

5. Rettslige og økonomiske rammebetingelser

5.1 Sammendrag

I forbindelse med handel over Internett reises nye juridiske problemstillinger. Noen av disse dekkes ikke av eksisterende regelverk, og arbeidet med å tilpasse eller endre regelverket er allerede påbegynt. På andre områder hvor et dekkende regelverk eksisterer, mangler imidlertid en klar praksis på hvordan reglene skal tolkes. Denne mangelen skaper en usikkerhet for partene i markedet. Regjeringen tar sikte på å fjerne rettslige hindringer og redusere usikkerheten, samt intensivere det internasjonale arbeidet.

Regjeringen har som mål at elektronisk kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling skal bli like akseptert, tillitvekkende og ha samme juridiske holdbarhet som tradisjonell skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon. Alle departement skal innen 1. januar 2001 ha foretatt de nødvendige regelendringer for at elektronisk kommunikasjon skal tillegges samme rettsvirkning som papirkommunikasjon. Rapport med oversikt over nødvendige endringer skal være klar i løpet av våren 2000. Nærings- og handelsdepartementet vil gi videre oppfølging høyeste prioritet. For ytterligere informasjon om status i dette arbeidet, henvises til vedlegg.

For å sikre statens inntekter og konkurransenøytralitet er det viktig at handel over nettet blir skattlagt på lik linje med tilsvarende ordinær virksomhet innenlands. Dette er en stor utfordring for skatte- og avgiftsmyndighetene og berører særlig spørsmålet om ileggelse og oppkreving av særavgifter og merverdiavgift.

Tjenester som særlig synes aktuelle for levering via nettet er i noen grad tjenester som i dag ikke er avgiftsbelagt ved ordinær omsetning.

Det er i OECD-regi utarbeidet retningslinjer for beskatning av elektronisk handel. Utgangspunktet er at de skatte- og avgiftsrettslige prinsipper som ligger til grunn for ordinær handel også skal ligge til grunn for beskatningen av elektronisk handel.

Regjeringen er enig i OECDs foreløpige konklusjon, som er at beskatning best løses ved å bruke eksisterende nasjonale og internasjonale regler, men mener at enkelte tilpasninger kan være nødvendige for å likestille elektronisk handel med annen handel. For å få til en praktisk gjennomførbar beskatning kan f.eks andre vilkår for beskatning vurderes. Dette bør i så fall koordineres av OECD.

Liberaliseringen av bl.a. kapital og telekommunikasjonsmarkedet har ført til økt internasjonal handel med tjenester. Dette har skapt problemer i forhold til eksisterende merverdiavgiftssystemer. Problemene antas å bli betydelig forsterket som følge av økt elektronisk handel. I den forbindelse har departementet igangsatt arbeid med forskrifter om merverdiavgift ved innførsel av telekommunikasjonstjenester. Dette arbeidet er nå stilt i bero i påvente av merverdiavgiftsreformen som Regjeringen vil fremme for Stortinget, jf. vedlegg. Slike regler skal hindre at tjenester som er avgiftspliktige i Norge kan kjøpes avgiftsfritt fra utlandet. Videre skal man hindre konkurransevridning i disfavør av norske leverandører og at statens inntekter fra merverdiavgiften reduseres ved at avgiftsunderlaget undergraves. På merverdiavgiftsområdet står en også overfor betydelige utfordringer av kontrollmessig art. Ved internasjonal elektronisk handel, hvor varen overføres direkte til en norsk forbruker som laster "varen" ned på sin PC, er ikke gjeldende kontrollsystem tilstrekkelig. Etablering av kontrollsystemer på området kan best oppnås ved internasjonale avtaler om bistand i avgiftssaker og informasjonsutveksling.

Elektronisk handel stiller nåværende skatte- og avgiftssystemer overfor nye utfordringer av global karakter. Det er viktig at det arbeides internasjonalt med å etablere prinsipper og løsninger for beskatning av slik handel.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at elektronisk handel og forretningsdrift reiser nye juridiske problemstillinger bl.a. knyttet til opphavsrett, markedsføring, forbrukervern, personvern, elektroniske avtaler og regler knyttet til ansvar. I tilfeller der disse problemstillingene ikke dekkes tilstrekkelig av gjeldende lover og forskrifter er det behov for å endre eksisterende regelverk. Komiteen peker videre på nødvendigheten av at Norge arbeider aktivt for å samordne internasjonalt regelverk som berører elektronisk handel. Komiteen viser til den utsatte WTO-runden, og ber Regjeringen om å legge betydelig vekt på å oppnå enighet om et internasjonalt regelverk som kan fremme utviklingen av elektronisk handel.

Komiteen er kjent med at tradisjonelle formkrav til kontrakter og avtaler kan skape problemer for handel og forretningsdrift på Internett. Usikkerhet knyttet til gyldigheten av elektronisk inngåtte kontrakter kan bli en betydelig hindring for utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen understreker på denne bakgrunn viktigheten av arbeidet med å likestille elektroniske og tradisjonelle avtaler.

Komiteen viser til Regjeringens arbeid med å kartlegge skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av veksten i elektronisk handel. For å sikre likebehandling med andre virksomheter og transaksjonsformer er det viktig at handel på nettet likebehandles med ordinær virksomhet. Komiteen har forståelse for at det er en særlig utfordring for skattemyndighetene å føre kontroll med omsetningen av varer og tjenester der også selve leveringen skjer på nettet. Komiteen understreker viktigheten av at medlemslandene i OECD og EØS finner fram til felles løsninger for beskatning av elektronisk handel og forretningsdrift.

Komiteen understreker samtidig at utformingen av toll-, avgifts- og skattesystemet ikke må legge særlige hindringer på elektronisk handel. Komiteen mener samtidig at tollklareringsrutiner og gebyrer heller ikke må påføre elektronisk handel konkurranseulemper sammenlignet med tradisjonell detaljhandel.

Komiteen er enige med Regjeringens utgangspunkt om at gjeldende rettslige prinsipper for handel også skal gjelde for elektronisk handel. Videre mener komiteen det vil være viktig at man iverksetter tiltak som er rettet mot å tilpasse det nasjonale regelverket til tilsvarende regelverk på internasjonalt nivå.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter deltar aktivt i det arbeidet som skjer i OECD og at en avventer utviklingen før en eventuelt vurderer å gjennomføre interne tiltak for å regulere og gjennomføre beskatning av elektronisk handel.

Komiteen er imidlertid enige med Regjeringen i at de skatte- og avgiftsrettslige prinsipper som ligger til grunn for beskatning av ordinær handel også skal ligge til grunn for beskatning av elektronisk handel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil allikevel understreke betydningen av at elektronisk handel ikke må pålegges særnorske skatter og avgifter, i form av for eksempel nye import og tollavgifter, da dette vil svekke konkurranseevnen.

6. Utvikle infrastruktur og tjenester

6.1 Sammendrag

For at elektronisk handel skal bli et nyttig virkemiddel for hele landet, må det være god nok tilgang til infrastruktur for overføring av elektronisk kommunikasjon og rask og stabil distribusjonstjeneste for fysisk varelevering. Gevinsten ved å handle fysiske varer elektronisk blir fort borte hvis ikke transporttjenestene er effektive. Regjeringen vil sikre privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet et godt og likeverdig tilbud av distribusjonstjenester for fysiske varer med vekt inntil 20 kg i alle deler av landet.

6.2 Komiteens merknader

Digitalisering og konvergens

Komiteen viser til at en velutviklet digital nettinfrastruktur er en forutsetning for elektronisk handel og forretningsdrift. Utviklingen av infrastruktur for høyhastighetskommunikasjon, eller bredbåndsnett, er avgjørende for at Norge skal utvikle seg til en ledende IKT-nasjon. Utbygging av infrastruktur for høyhastighetskommunikasjon må derfor dekke hele landet og være tilgjengelig for alle brukergrupper. Ved å sikre alminnelig tilgang til nye medier og former for elektronisk kommunikasjon kan man samtidig motvirke utviklingen av nye geografiske og sosiale skillelinjer og forskjeller mellom kjønn og generasjoner. Norge har i dag en relativt godt utbygget digital teleinfrastruktur. Regjeringen foretar for tiden en kartlegging av situasjonen rundt utvikling av bredbåndkommunikasjon. En interdepartemental arbeidsgruppe skal levere sin rapport 1. april 2000. Det er etter komiteens oppfatning nødvendig å legge til rette for utviklingen av en fleksibel og oppdatert bredbåndsnett for fremtidens IKT-baserte kommunikasjon i Norge. Nødvendig utbygging av infrastruktur må skje raskt og sikre virksomheter og husstander over hele landet tilgang til bredbåndkommunikasjon til tilnærmet like priser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 24 (1998-1999) der Regjeringen konstaterte at det er "behov for verken noen forsert utbygging eller noe eget, statlig tiltak for å sikre husstander og virksomheter i hele landet økt overføringskapasitet. Tilbyderne i telemarkedet synes å være i stand til å tilby den nødvendig kapasitet over hele landet på kommersielt grunnlag".

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan redusere avstandsulemper og gi distrikter og regioner en ny rolle i den nasjonale og internasjonale verdiskapingen. Men for at elektronisk handel skal bli et nyttig virkemiddel for hele landet, må det være god nok tilgang til infrastruktur for overføring av elektronisk kommunikasjon og raske og stabile distribusjonstjenester for fysisk varelevering.

Komiteen mener det offentliges oppgave må være å sikre tjenlig konkurranse mellom ulike nettoperatører og forutsigbare rammebetingelser for utbyggere og operatører. I landsdeler der det viser seg at det ikke er tilstrekkelig markedsmessig grunnlag for kommersiell utbygging har myndighetene et ansvar for å sikre tilgangen på infrastruktur og bredbåndstjenester til tilnærmet like priser.

Dersom det skulle vise seg at det i enkelte landsdeler ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for utbygging av bredbåndstjenester, mener komiteens medlemmer fra Høyre at det offentlige bør sikre tilgangen til slike tjenester til lavest mulig pris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det her må tas i bruk konsesjonsordninger, leveringsplikt og maksimalprising.

Hvis det viser seg nødvendig, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, at det også bør vurderes regulatoriske tiltak som leveringsplikt og maksimalpriser for leverandører med sterk markedsstilling.

Komiteen mener at brukergrupper med særskilte behov, som funksjonshemmede, må sikres brukervennlige løsninger. Det offentlige må også bidra som etterspørrer av løsninger med høyhastighetskommunikasjon. På dette området mener komiteen at det må holdes et høyt tempo. Innovasjons- og konkurransekraften til elektronisk handel og den øvrige IKT-næringen i Norge er avhengig av tilgang til et oppdatert høyhastighetsnett. Ser man konkret på den etablerte infrastrukturen i Norge, ser kapasiteten i transportnettene ut til å være dekkende. Mangelen på overføringskapasitet synes først og fremst å ligge i aksessnettene. Komiteen mener kommunene gjennom etterspørsel av digitale tjenester har et ansvar for å stimulere og delta i planleggingen av den lokale digitale infrastruktur. Komiteen viser i den forbindelse til erfaringene fra f.eks. Finland. Komiteen viser videre til at det fortløpende må legges til rette for konvergens mellom fjernsyn, informasjonsteknologi og (mobil)telefoni.

Distribusjon av varer og tjenester

Komiteen viser til at økningen i elektronisk handel gir nye utfordringer for distribusjon og kommunikasjon av varer og tjenester. Komiteen understreker regjeringens ansvar for å legge til rette for et effektivt distribusjonssystem. Komiteen understreker at det ikke må legges opp til diskriminerende tiltak overfor nye aktører i et endret og mer konkurranseorientert distribusjonsmarked. Det er av stor betydning at det legges til rette for økt konkurranse også innenfor distribusjon ut til husstander.

Komiteen mener at elektronisk handel vil kunne bidra til at deler av arbeidslivet endrer karakter. Jo mer som blir lagt over på Internett av varehandel jo mindre blir behovet for førstelinje arbeidskraft i butikkene. Behovet for arbeidskraft blir relativt større innen logistikk.

Komiteen vil peke på Postens rolle for å gjøre e-handel til et tjenlig verktøy for folk uansett hvor de bor. For å gjøre e-handel til et hensiktsmessig distriktspolitisk verktøy må det utarbeides distribusjonsløsninger som innebærer at produkter som bestilles over nettet, kan bringes hjem til kundene.

Komiteen ber også Regjeringen utrede hvilke konsekvenser økt e-handel vil få for transporten og hvilke tiltak som her blir nødvendige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at utviklingen av både infrastruktur og tjenester i informasjonsnettverkene i størst mulig grad må utføres av private interesser. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er en offentlig oppgave å legge ut informasjon på nettsteder, samt bidra til forenkling og gode kommunikasjonsløsninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener videre at man må foreta en nasjonal evaluering av dagens infrastruktur for datakommunikasjon. Elektronisk handel krever rask, sikker og tilgjengelig kommunikasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det vil være viktig med en rask utbygging og forbedring av stamnettene på den såkalte informasjonsmotorveien gjennom fri konkurranse. Dette vil da sikre at informasjonsteknologien blir allemannseie til overkommelig priser, slik konkurransen på mobiltelefonmarkedet har gitt hurtig og rimelig mobilkommunikasjon for alle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil videre påpeke at ved bruk av private, kommersielle aktører i infrastrukturen for elektronisk handel er det behov for kontrollsystemer. Flertallet mener derfor at sertifisering av både systemer og organisering av sikkerhetsarbeidet hos den enkelte aktør, vil være aktuelle virkemidler for å skape tillit til aktørene. Flertallet vil understreke at slike kontrollsystemer bør tilsvare internasjonale ordninger.

7. Tilstrekkelig mange brukere

7.1 Sammendrag

Offentlig forvaltning som stor innkjøper av varer og tjenester vil kunne ha et stort effektiviseringspotensial og vil også kunne gi drahjelp med ringvirkninger til næringslivet.

Det offentlige kan være en betydelig og krevende kunde som etterspør nye løsninger for kommuner, fylkeskommuner og det offentlige ellers. Regjeringen mener dette er det viktigste konkrete tiltaket det offentlige kan iverksette for å fremme elektronisk handel i Norge.

Innen IT-området er elektronisk handel og forretningsdrift et av de viktigste anvendelsesområder med betydning for effektivisering og konkurransekraft for bedriftene. For å stimulere til økt verdiskapning i distriktene må den økonomiske politikken og den generelle næringspolitikken legges til rette for utvikling av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å utnytte muligheten for desentralisering som ligger i ny teknologi.

Regjeringen legger opp til at alle statlige etater skal være på "nett" innen utgangen av år 2000, og at de skal kunne motta data elektronisk innen utgangen av år 2002. Videre er program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Målet er bl.a. at 50 pst. av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003, jf. også vedlegg.

Statistisk sentralbyrå har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og aktørene i IT-næringen igangsatt et arbeid for å få frem bedre næringsstatistikk. I den forbindelse vil det også bli igangsatt arbeid med å få frem statistikk over elektronisk handel.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen deler Regjeringens syn på at det er knyttet et stort effektiviseringspotensial til bruk av elektronisk handel og forretningsdrift i offentlig sektor. Komiteen viser til at Statens forvaltningstjeneste 1. april 1999 offentliggjorde en rapport utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet som illustrerer dette potensialet. Rapporten viser at man ved å samordne og systematisk foreta offentlige innkjøp over Internett kan redusere utgiftene til offentlige innkjøp med 10 pst. eller ca. 20 mrd. kroner. I tillegg kan elektronisk forretningsdrift og elektroniske innbetalinger til det offentlige ytterligere forenkle rutinene og redusere kostnadene. Komiteen er kjent med at staten og flere kommuner har startet pilotprosjekter med elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen mener staten snarest må iverksette samordnede innkjøp over Internett og forenkle egne rutiner gjennom utstrakt bruk av elektroniske innkjøp og forretningsdrift i alle etater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at når det gjelder kommunene bør disse kunne stilles fritt, innenfor EØS-reglene dvs. grensene for hva som må ut på åpen konkurranse må ikke settes for lavt. Dette for å unngå at mindre og lokale leverandører helt vil tape i konkurransen.

Komiteen forventer at veksten i elektronisk handel vil føre til betydelige organisatoriske endringer innenfor etablert produksjons- og handelsvirksomhet. For den norske næringsstrukturen, kjennetegnet av mange små og mellomstore bedrifter med store geografiske avstander til markedene, byr utviklingen på store muligheter. Mens fysisk nærhet til markedet, markedsføring og lokal tilstedeværelse ofte tidligere var en forutsetning for etablering av eksportvirksomhet, vil tilgjengelige og brukervennlige nettsider og gode distribusjonsnettverk bli mer avgjørende for elektronisk handel. På denne måten oppheves noen av de tidligere avstandsulempene, særlig for handel med elektroniske varer og tjenester. Dette gir norske bedrifter nye markedsmuligheter. Reduserte avstandsulemper gir samtidig nye næringsmuligheter i distriktene.

Komiteen viser videre til at den teknologiske utviklingen reduserer bedriftenes kostnader ved en internasjonal markedsstrategi. Mens det tidligere ofte var svært kostbart for små og mellomstore bedrifter å markedsføre og selge produkter i et internasjonalt marked kan man i dag med beskjedne kostnader både markedsføre og selge produktene sine på en virtuell markedsplass. Lave etablerings- og driftskostnader for elektronisk handel kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å markedsføre sine produkter og konkurrere både på lokale og globale markeder.

Komiteen vil likevel påpeke at etablering av elektroniske portaler er kostbart og krever spesialisert kompetanse. For å redusere kostnadene og skape større bredde i produktspekteret er det en utfordring å få til et samarbeid mellom mange aktører, gjerne omfattende hele bransjer.

Komiteen viser til at lave internasjonale etableringskostnader vil øke konkurransen på de lokale markedene. Lokale leverandører som tidligere hadde beskjeden konkurranse og stor lokal markedsmakt vil kunne oppleve betydelig konkurranse. Elektronisk handel vil etter hvert gjøre det vanskeligere for produsenter og grossister å segmentere markeder for å oppnå høyest mulig priser. Selges en vare til en høyere pris i ett land enn et annet kan forbrukeren lett kjøpe varen til laveste pris over Internett. Priskonkurransen mellom ulike produsenter blir også mer effektiv etter hvert som søkeverktøy kan gjennomføre prissøk og sammenligninger av prisene i ulike nettbutikker, noe som vil medføre lavere priser for forbrukere og næringsliv, men også økt konkurranse. Økt bruk av auksjoner og flerkundekjøp vil bidra til å skjerpe konkurransen og styrke forbrukernes stilling.

Komiteen peker på betydningen av at det offentlige virkemiddelapparatet innretter seg på de nye former for organisering av næringsvirksomhet og nye næringer som nå vokser frem. Særlig viktig er det at nyskaping og utviklingsarbeid innenfor IKT og elektronisk handel prioriteres. Informasjon, veiledning samt industrielle forsknings- og utviklingskontrakter vil være av særlig betydning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har i den sammenheng merket seg den britiske regjeringens forslag om skattestimulanser til bedrifter som inngår langsiktige avtaler med mindre foretak om FoU-arbeid begge parter drar nytte av.

Komiteen mener slike utviklingsavtaler kan være et nyttig virkemiddel til å oppnå økt nyskaping bl.a. innenfor IKT og elektronisk handel. Den norske bedriftsstrukturen med relativt få store enheter og mange små og mellomstore bedrifter kan gjøre dette til et særlig effektivt virkemiddel. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere tilsvarende ordninger i Norge.

Komiteenslutter seg til Regjeringens ambisjon om å utvikle elektronisk innrapportering til offentlig sektor. Komiteen viser til at den infrastruktur som utvikles i næringslivet for bruk til elektronisk handel, også kan benyttes til elektronisk innrapportering til offentlig sektor og visa versa. Komiteen understreker betydningen av at man når den erklærte målsetningen om at alle statlige etater skal være "på nett" innen utgangen av året. Komiteen mener samtidig offentlig sektor bør stimulere utviklingen ved å være tidlig ute med å ta i bruk interaktive løsninger og ber derfor Regjeringen legge til rette for at alle statlige etater kan motta elektroniske innrapporteringer innen utgangen av 2001.

Komiteen peker samtidig på at arbeidet med å utvikle bedre statistikk for utbredelsen av elektronisk handel og forretningsdrift må skje i samarbeid og forståelse med berørte næringsorganisasjoner for å unngå økninger i skjemabelastninger på næringslivet.

8. Utvikle kunnskap og innsikt

8.1 Sammendrag

Næringslivet har et stort udekket behov for arbeidskraft med IT-kompetanse. Dette omfatter også elektronisk handel. Regjeringen vil arbeide for å utvikle fleksible utdanningstilbud som kan møte denne mangelen.

IT-kompetansen er i dag konsentrert i de sentrale strøk av landet. Regjeringen går derfor inn for å styrke IT-kompetansen i regionene gjennom utvikling av regionale IT-miljøer, økt utdanningskapasitet og tettere samspill mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og næringslivet.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at utvikling av IT-kompetanse er viktig både for å gi norsk næringsliv tilgang på kvalifisert arbeidskraft og nye ideer og for å hindre at det skapes nye skillelinjer i samfunnet der de som ikke mestrer eller har tilgang til den nye teknologien utestenges fra aktiv samfunnsdeltakelse. Elektronisk handel fremmes best gjennom å utvikle gode grunnleggende IT-kunnskaper blant innbyggerne. Komiteen viser til at det fortsatt er mangel på kvalifisert IT-personell i Norge. Det tilsier en særlig satsing på IKT-utdanning i skolen.Komiteen mener det må være en målsetning at hver grunnskole og videregående skole har mulighet for bredbåndstilknytning.

Komiteenmener samtidig at en forutsetning for å lykkes med allmenn IT-opplæring i skolen er at lærerne sikres hensiktsmessig og god tilgang på IT-utstyr og Internett.

Komiteen mener utdanningskapasiteten og forskningen innenfor IKT-fag på universitets- og høyskolenivå må styrkes. Til tross for økningen i utdanningskapasiteten de siste årene ligger Norge markert etter land det er naturlig å sammenligne med. Komiteen etterlyser derfor tiltak som kan forbedre tilgangen på IKT-utdannet arbeidskraft både på kort og lang sikt.

Komiteen er kjent med at samarbeid mellom universitetene og kunnskapsbasert næringsliv gir gode resultater i form av anvendt forsking og produktutvikling. De gode resultatene tilsier at det legges ytterligere til rette for denne typen samarbeid. Komiteen mener samtidig de regionale høyskolene i samarbeid med lokalt næringsliv må settes i stand til å bli regionale kraftsentra for forskning og utvikling. Svært store deler av den eksportorienterte industri ligger i Distrikts-Norge, og vil i fremtiden ha et stort behov for tilførsel av IT-kompetanse. Komiteen viser i denne forbindelse til anbefalingene i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) Om forskning ved et veiskille.

9. Ivareta sosiale og samfunnsmessige hensyn

9.1 Sammendrag

Det er viktig å sikre at forbrukerne får de samme rettigheter og vern ved elektronisk som ved tradisjonell handel så langt det er mulig, og at forbrukerne blir klar over hvilke regler som gjelder. Regjeringen mener at blant annet god beskyttelse av personopplysninger, gode bransjenormer og riktig informasjon om personvern til kundene vil være et tillitskapende konkurransefortrinn. Regjeringen vil videre legge vekt på å informere om hvilket ansvar man kan pådra seg ved netthandel med ulovlig materiale, og løpende vurdere hvordan nye former for kriminalitet bør møtes.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de forbrukerspørsmålene som er tatt opp i meldingen. Det gjelder bl.a. betalingssikkerhet, bransjenormer og personvernspørsmål. Det er derfor i alles interesse at vi snarest får på plass et internasjonalt lovverk som tar opp og ivaretar hensynet til forbrukernes mange interesser i forbindelse med utviklingen av e-handel. I spesiell grad ser komiteen faren for økt datakriminalitet som følge av økningen i e-handel. Også behovet for å beskytte barn og gi foreldre og lærere muligheter til å hindre tilgang til uønsket materiale, har en sentral plass i det videre arbeidet. Komiteen viser til at merkeordninger for sertifisering av trygge netthandelssteder er av stor betydning for å bygge opp forbrukernes tillit bl.a. til betalingssikkerhet, varelevering og bruk av personopplysninger. Det pekes i denne sammenheng på de positive erfaringene med den norske merkeordningen N-safe. Komiteen viser videre til justiskomiteens anbefalinger i Innst. O. nr. 51 (1999-2000) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Ved elektronisk handel vil det opprettes kunderegistre. Registrene kan bli meget omfattende med hensyn til registerets innhold. Fra et personvernmessig synspunkt blir det derfor meget viktig å kartlegge nærmere hvilke opplysninger et kunderegister skal inneholde. Komiteen er av den formening at mange personverntrusler kan begrenses ved at det settes begrensinger i hva som kan registreres, samt gode sikkerhetsregler og sletterutiner er en selvfølge.

Etter komiteens syn vil klare regler på hva som kan registeres og hva opplysningene kan brukes til utgjøre viktige rammebetingelser for den enkelte bransje. I tillegg vil klare regler om hva som kan registreres bidra til en økt tillit til elektronisk handel.

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske myndigheter må arbeide for internasjonale avtaler som sikrer beskyttelse av data både for bedrifter og forbrukere for å unngå at mangel på datasikkerhet blir en flaskehals for utviklingen av elektronisk handel for norske bedrifter.

Komiteen er positiv til bruk/oppretting av sertifiseringsordninger, dette med tanke på sikkerheten til brukerne. Imidlertid mener komiteen at sertifikat ordninger må være frivillige.

Komiteen vil peke på faren med nye skillelinjer mellom de som kan bruke den nye teknologien og de som faller utenom. Det er viktig å få kartlagt hvilke og hvor store grupper det er som ikke mestrer den nye teknologien og se på hvordan man kan imøtekomme disse gruppene.

10. Internasjonalt samarbeid

10.1 Sammendrag

For Norge står det internasjonale arbeidet innenfor EU/EØS sentralt når det gjelder utvikling og harmonisering av regelverk for elektronisk handel. Også innen WTO, som utformer regelverk for internasjonal handel, vurderes nå endringer i dette regelverket som følge av elektronisk handel. Innenfor det nordiske samarbeidet og i OECD utredes mange spørsmål av relevans og betydning for Norge, og vi har her viktige samarbeids- og diskusjonsarenaer.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til EU-kommisjonens initiativ "eEurope" som bl.a. har som målsetning at EU skal ta igjen USA innenfor internettøkonomien. Initiativet bygger på en erkjennelse om at de økonomiske forandringene som følger av e-handel og IKT-utviklingen vil omforme europeisk økonomi og samfunn allerede i inneværende kommisjonsperiode. Kommisjonens mål er at gjenværende relevant lovgivning for elektronisk handel og forretningsdrift skal vedtas av EUs organer innen utgangen av 2000. Initiativet har bl.a. som målsetning å etablere et harmonisert rettslig rammeverk for elektronisk handel i Europa basert på prinsippene for det indre marked. Samtidig er det en målsetning at alle innbyggere, hver eneste skole og alle foretak snarest mulig skal ta i bruk Internett. Initiativet skal behandles på EUs ekstraordinære toppmøte i Lisboa 23-24. mars og kan få stor betydning for utviklingen av elektronisk handel og IKT i Norge.

Komiteen legger vekt på at norsk næringsliv kan forholde seg til det samme regelverket som konkurrenter i EU-landene og at det ikke oppstår usikkerhet om og når e-handelsrelevant EU-lovgivning blir gjort gjeldende i Norge. Komiteen ber derfor Regjeringen sørge for at Norge er på linje med EU-landene i å implementere bestemmelsene i relevante direktiver. Komiteen mener samtidig Norge bør ha ambisjon om å gå foran EU i å ta i bruk IKT, elektronisk handel og IKT-basert forvaltning i skoleverk, biblioteker og offentlig forvaltning.

Komiteen har samtidig registrert den sterke vektleggingen av elektronisk handel i EUs og medlemsstatenes forsknings- og utviklingsprogrammer. EU-landenes satsing på dette området må danne minimumsambisjonen for den norske innsatsen. Samtidig haster det med å utvikle ordninger som kan stimulere forskings- og utviklingsarbeid i næringslivet. Komiteen har videre merket seg den amerikanske regjeringens kontinuerlige arbeid med å gjennomgå eksisterende lov- og regelverk, for å sikre at bruken av Internett-teknologien ikke blir belastet med unødige og foreldede reguleringer. Komiteen forventer at departementet prioriterer et tilsvarende arbeid i Norge. Komiteen har også merket seg utviklingen i våre naboland både m.h.t utviklingen av elektronisk handel, men også innenfor digital nettverksutbygging.

Komiteen ser med bekymring på at mange norske bedrifter ikke ser verdien av e-handel i fremtiden. Foruroligende mange ledere i små og mellomstore bedrifter mener at Internett og bruk av e-handel ikke i særlig grad vil berøre "deres" bedrift. I en rekke andre land har næringslivet kommet lengre i å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift enn i Norge. Skal norske bedrifter unngå å bli akterutseilt må de bevisstgjøres de konkurransemessige utfordringene og mulighetene elektronisk handel byr på. Komiteen viser til at svenske og amerikanske myndigheter har utviklet strategier for økt bruk av elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter. Den manglende oppmerksomheten om elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter tilsier at det utmeisles og iverksettes lignende strategier i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil samtidig peke på behovet for å harmonisere skatte- og avgiftsbestemmelser knyttet til elektronisk handel med USA og EU. Dersom særnorske skatte-, avgifts- og tollregler hindrer utviklingen av elektronisk handel kan det få alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv.

Komiteen peker på at det må utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser for den elektroniske handelen som sikrer norske bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. For å sikre konkurranseevne bør det i utgangspunktet ikke innføres strengere regelverk i Norge enn i EU-land. Dette må legges til grunn ved utarbeidelse av forskrifter på området. Skulle Regjeringen mene at det er nødvendig å innføre strengere regler for slik virksomhet i Norge, må reglene forelegges Stortinget til behandling. Komiteen peker på at stabile og gode rammevilkår er et viktig kriterium for å sikre investorinteresser i denne bransjen.

11. Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Sammendrag

Regjeringen har iverksatt en gjennomgang av alt lov- og regelverk med sikte på å fjerne unødige hindringer for elektronisk informasjon og kommunikasjon og elektronisk handel. Nødvendige endringer skal være identifisert og foreslått innen 2001 og vil bli fremmet av det enkelte departement på vanlig måte.

Finansdepartementet viderefører arbeidet på skatte- og avgiftsområdet med sikte på å gjennomføre nødvendige justeringer slik at elektronisk handel verken unndras beskatning eller utsettes for dobbel beskatning. Nærings- og handelsdepartementet vil i samarbeid med SND og Norges forskningsråd iverksette informasjons- og kompetanseutviklingstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter. Samarbeidet som er etablert med næringslivet i Fellesforum for elektronisk handel, videreføres.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker behovet for at alle ledd innen offentlig forvaltning utnytter utviklingen innenfor elektronisk handel og forretningsdrift.I det videre arbeidet med å stimulere utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift er det viktig at Regjeringen går inn i en dialog både med organisasjonene i arbeidslivet og IT-næringens interesseorganisasjoner.

12. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 41 (1998-1999) - om elektronisk handel og forretningsdrift - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, til næringskomiteen, datert 23. februar 2000

St meld nr. 41 (1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift

Regjeringen la 11. juni 1999 fram Stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift. Utviklingen på området går med rivende fart. Gjennom dette brevet vil Nærings- og handelsdepartementet gi komiteen oppdatert informasjon om utviklingen på området elektronisk handel og hvilke tiltak og initiativ som er iverksatt siden meldingen ble lagt fram.

1. Forum for elektronisk handel og forretningsdrift

Nærings- og handelsdepartementet legger stor vekt på å ha en nær dialog med markedsaktørene i arbeidet med elektronisk handel. Fellesforumet for elektronisk handel ble derfor etablert i september 1998, med første mandatperiode frem til 30.06.99, jfr. kap. 2.1 i meldingen. Forumet er i februar 2000 reetablert med et revidert mandat. Det konstituerende møtet var 23.02.00. Virkemiddelapparatet, interesseorganisasjoner og næringslivet deltar i det nye Forum for e-handel. Forumet har fått en mandatperiode på to år. Forumet skal fungere som en pådriver og være handlingsrettet for å fremme elektronisk handel og forretningsdrift som virkemiddel for nyskaping, økonomisk vekst og effektivisering. Små og mellomstore bedrifter vil være en viktig målgruppe.

2. IKT-bruk og elektronisk handel - omfang

I meldingen er det påpekt at det ikke eksisterer offisiell statistikk på e-handelsområdet.

På dette området har det pågått et omfattende arbeid, og i månedsskiftet mars/april i år legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram den første kvartalsrapporten med offisiell IKT-statistikk. Som en oppfølging av Regjeringens næringsrettede IT-plan 1998-2001 ”Norge en utkant i forkant”, arbeider SSB med å skaffe til veie en oversikt over IKT-næringens vekst og utvikling, samt IKT-sektorens økonomiske omfang og samfunnsøkonomiske betydning, herunder elektronisk handel.

Nærings- og handelsdepartementet har i 1999 finansiert oppstart av en undersøkelse for å kartlegge bedrifters bruk av IKT, Internett og elektronisk handel. Bearbeiding og første resultatpresentasjon skal gjøres i første kvartal 2000, med mer fullstendige resultater presentert i løpet av 2. kvartal. Undersøkelsen skal gi resultater som er sammenlignbare med tilsvarende undersøkelser i Danmark og Finland.

Når det gjelder oversikter over IKT-utviklingen og elektronisk handel i Norge pr. februar 2000 må dette baseres på tallmateriale innhentet fra ulike aktører. Tallmaterialet nedenfor er det derfor knyttet en del usikkerhet til bl.a. fordi undersøkelsene ikke alltid tar utgangspunkt i samme definisjon av elektronisk handel. Tallene gir allikevel et bilde av situasjonen. Materialet viser at siden meldingen ble lagt frem i juni 1999 har vært en jevn økning i tilgang til og bruk av nettet.

Internettilgang

Andelen nordmenn med tilgang til Internett øker stadig. Dette gir indikasjoner på potensialet i forbrukermarkedet. I følge måling fra Norsk Gallup (Gallup-InterTrack) hadde pr. januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til Internett enten hjemme, på jobb eller andre steder. Det er omtrent en halv million flere enn det som ble presentert i meldingen. Videre hadde nær 800.000 husstander tilkopling til nettet pr. januar 2000. Om lag 900.000 nordmenn brukte i januar 2000 nettet daglig. Det er 100.000 mer enn hva gallupmålingen viste i desember 1999 og en halv million flere enn året før.

Siste undersøkelse fra Gallup, Gallup InterBusiness Nyhetsbrev 99-4, viser at det blant bedrifter med mer enn 5 ansatte er 28 prosent av lederne som mener at bedriften har hatt stor nytte av Internett. I følge Norsk Gallup kan opp til 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet Internett i løpet av år 2000.Dette vil være en klar forbedring i forhold til hva som var situasjonen da meldingen ble lagt fram. Da hadde to av tre bedrifter Internettilgang.

E-handelsbruk

Siden Stortingsmeldingen om e-handel ble lagt frem i fjor vår, har det vært en kraftig økning i antall handlende på nettet. I følge MMI og e-forums (organisasjon for bransjeaktører på e-handelsområdet) e-barometer (E-handel i forbrukermarkedet 1999), var det pr. desember 1999 ca. 650.000 nordmenn som har handlet over nettet minst en gang. Totalt kom det ca. 270.000 nye handlende i løpet av 1999. I løpet av år 2000 forventes det at nærmere en million nordmenn har handlet over nettet minst en gang.

Når det gjelder omsetning i forbrukermarkedet viser tall fra Boston Consulting Group (Internasjonalt konsulentfirma med fokus på strategiutvikling og bedrifters konkurranseevne) at forbrukerrettet e-handel i Norge har økt fra ca. 450 mill. kroner tidlig i 1999 til ca. 1.1 mrd. kr. ved inngangen til år 2000. Norge ligger på 3. plass i Norden, bak Sverige og Finland, men foran Danmark. Det var flest kvinner blant de «nye» e-handlerne høsten 1999. Antall kvinner som handler på nettet øker nå relativt mer enn antall menn, selv om det fremdeles er over dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir å ha handlet på Internett.

Utviklingen internasjonalt

Det finnes mange forskjellige anslag for vekst i e-handel på verdensbasis. Høsten 1999 anslo eksempelvis Forrester Research at den totale globale e-handelen vil vokse fra 150 milliarder dollar i 1999 til 300 milliarder dollar i 2000. Dette ventes å stige til over 600 milliarder dollar i 2001 og 1000 milliarder dollar i 2002. På det globale markedet er handel mellom bedrifter klart dominerende i forhold til forbrukerhandel. OECD beregnet i 1999 bedriftsmarkedet til å utgjøre 80% av all elektronisk handel, og forbrukermarkedet 20%, jfr. kap. 1.2 i meldingen. Forrester Research har beregnet bedriftsmarkedet til å utgjøre 90% av all elektronisk handel i 2000. Forskjellen mellom beregningene til OECD og Forrester research kan dels skyldes ulikheter når det gjelder hvilke indikatorer som er brukt for å måle omfanget av elektronisk handel. Mye tyder også på at omfanget av elektronisk handel mellom foretak øker mer enn e-handel i forbrukermarkedet, slik at bedriftsmarkedets andel av all elektronisk handel blir større over tid.

Den årlige Information Society Index fra IDC/World Times indeksen rangerer 55 land etter hvor gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi. I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende informasjonsøkonomi. Sverige er nummer en foran USA. Finland er nummer tre, Norge nummer fire og Danmark nummer fem. Det er i følge undersøkelsen den sosiale infrastrukturen som gjør at Sverige går forbi USA.

3. Utforme rettslige og økonomiske rammebetingelser

Gode og hensiktsmessige rettslige og økonomiske rammebetingelser er viktig for utvikling av elektronisk handel i Norge. Et omfattende arbeid er igangsatt på dette området, slik det ble varslet i meldingen.

Prosjekt for kartlegging av hindringer for elektronisk kommunikasjon

Nærings- og handelsdepartementet ser det som viktig å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon, og påla derfor i mars i fjor alle departementer å kartlegge alle lover, forskrifter og instrukser på sine respektive ansvarsområder, jfr. kap. 5.2 i meldingen. Målet var å finne frem til bestemmelser som krever eller favoriserer papirbasert kommunikasjon, og bestemmelser som er til hinder for teknologinøytralitet. Departementenes innspill til Nærings- og handelsdepartementet utgjør en tekstmasse på ca 1 500 sider.

Nærings- og handelsdepartementet analyserer nå funnene med sikte på å verifisere problemstillinger og hvilke hensyn som ligger bak hindringene i regelverket. Formålet er å fjerne eller redusere hindringene, på alle områder. Dette vil gi grunnlag for modelløsninger som departementene kan bruke for å få til gode, ensartede og teknologinøytrale regler på sine områder. Rapporten med oversikt over nødvendige endringer skal være klar i løpet av våren 2000. Nærings- og handelsdepartementet vil gi videre oppfølging den høyeste prioritet.

Lov om offentlige anskaffelser og angrefristloven er også av betydning for elektronisk handel, slik det står i St. meld. 41 (1998-99). Forslag til forskrift til ny lov om offentlige anskaffelser vil bli sendt på høring innen sommeren 2000. Arbeidet med revisjon av angrefristloven skjer i form av forslag til en ny lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Det arbeides parallelt med revisjon av markedsføringsloven. Nærings- og handelsdepartementet arbeider også med å utforme en lov om elektronisk signatur. Denne omtales nærmere under punkt 7.

4. Utvikle infrastruktur og tjenester

Teleinfrastruktur

Teleinfrastrukturen er av grunnleggende betydning for elektronisk handel og forretningsdrift, jf kap. 6 i meldingen.

Etter at St. meld 41 (1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift ble lagt fram, har Regjeringen lagt fram St.meld.nr.24 (1999-2000) Om tilgang til mobilnett og om innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i desember 1999.

Meldingen drøfter spørsmålet om tilgang til mobilnett for andre enn de aktørene som er tildelt konsesjon for å etablere og drive mobilnett, samt innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. UMTS gir nye muligheter for elektronisk handel. Regjeringen tar sikte på å tildele UMTS-konsesjoner i løpet av 2000. Norge ligger her etter Finland, men foran Sverige og Storbritannia.

Skatter, avgifter

Skatter og avgifter, herunder merverdiavgift er sentrale problemstillinger når det gjelder utviklingen av det globale elektroniske markedet. I St.meld. nr. 41 varslet Regjeringen at ny forskrift om den avgiftsmessige behandlingen av elektronisk handel iht. merverdiavgiftslovens bestemmelser ville bli vurdert. Meldingen varslet også at forskrifter om innførsel av telekommunikasjonstjenester var under utarbeidelse. Dette arbeidet er utsatt i påvente av MVA-reformen som Regjeringen vil fremme for Stortinget før påske i år. MVA-reformen er omtalt i kapittel 4.2 i St.meld.nr.1 – Nasjonalbudsjettet 2000.

MVA-reformen innebærer at det, i samsvar med gjeldende regler for varer, vil bli innført en generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester. Ved å innføre generell merverdiavgiftsplikt på tjenester vil en få tilsvarende regler som de aller fleste land i OECD og EU. Finansdepartementet finner det mest hensiktsmessig å avvente utformingen av bestemmelser mht. den avgiftsmessige behandlingen av tjenester kjøpt fra utlandet (herunder elektronisk overførte tjenester) inntil reformen er behandlet av Stortinget.

Regler på skatte- og avgiftsområdet, både direkte skatter og merverdiavgift, omtales i kap. 5.4. i St meld nr 41. En sentral problemstilling er spørsmålet om hvor internasjonale tjenester skal avgiftsbelegges. Ved elektronisk handel oppstår blant annet spørsmålet om intern rett og om skatteavtalene gir Norge rett til å beskatte utenlandske aktører som selger varer og tjenester over Internett til norske kunder. Det er et omfattende arbeid i gang i regi av internasjonale fora som OECD, WTO og EU for å finne løsninger på de problemstillingene som elektronisk handel reiser for skatte- og avgiftsmyndighetene. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, spesielt innefor OECD. Regjeringen venter på utfallet av arbeidet, og har derfor utsatt en vurdering av dagens regler på området.

5. Tilstrekkelig mange brukere

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på at det offentlige selv tar i bruk e-handel og blir en pådriver for utviklingen som krevende kunde, jfr. kap. 7 i meldingen.

Program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 200 milliarder kroner årlig. Gevinstpotensialet ved elektronisk handel i offentlige innkjøp er stort. Som oppfølging av Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for den elektroniske forvaltningen, er programmet for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 nå etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Programmet ble vedtatt i regjeringen høsten 1999. Målene er at 50% av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003 og 20% av anskaffelsesverdien.

Det er etablert et sekretariat i Statens forvaltningstjeneste, avd. Statskjøp. Som en del av programsatsingen skal det opprettes flere fora som vil bidra til å gjøre programmet kjent samt bidra til samarbeid mellom berørte aktører. Det er Brukerforum i samarbeid med Kommunenes sentralforbund, leverandørforum som en del av fellesforumet for elektronisk handel, og IKT-forum i samarbeid med IKT-Norge for å organisere en arena der IKT-næringen kan komme med innspill til programmet.

Programmet skal bl.a. arbeide med juridiske problemstillinger knyttet til elektronisk handel innenfor områdene offentlig styringsregelverk (herunder samordning med bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser), sikkerhet (digitale signaturer m.m.) og avtalerettslige regler i forbindelse med utveksling av kommersielle meldinger. Programmet vil særlig ta opp regelverket for økonomistyring gjennom samarbeid med Finansdepartementet for å utnytte mulighetene med elektronisk handel i sammenheng med nåværende og fremtidig økonomireglement for staten. Det er etablert en styringsgruppe for programmet med deltakere fra bl.a. berørte departementer, Statskjøp og Kommunenes Sentralforbund.

Elektronisk datautveksling mellom offentlige aktører og mellom offentlige og private aktører

Programmet for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) ble startet i 1999 med Statskonsult som operativt ansvarlig. Programmet skal bidra til en mer effektiv og brukerorientert forvaltning gjennom å understøtte etatenes arbeid med forenkling av offentlig innrapportering og bedre utnyttelse av offentlige registre. PEDI fokuserer på de interne prosesser i virksomhetene, og hvordan grenseflaten med det offentlige ved rapportering og remittering kan harmoniseres. Videre er det behov for justeringer og opprydding på statlig side i form av bedre samspill etatene imellom og mer funksjonalitet i systemløsningene slik at det samstemmer med dagens behov.

Som en oppfølging av handlingsplanen for små bedrifter opprettet Nærings- og handelsdepartementet, med bistand fra Statskonsult og Norsk Edipro, i juni 1999 en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering. Gruppen fikk et mandat for perioden 1999/2002 og skal være en pådriver i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med elektronisk innrapportering. Samtidig skal gruppen fungere som en referansegruppe for PEDI. En grundig kartlegging i seks bedrifter over et år skal danne grunnlag for tiltak som reduserer bedriftenes skjemabelastning og utvikling av enkle løsninger for elektronisk innrapportering av data basert på kjent teknologi.

Forøvrig er det bevilget 75 mill. kr. i 2000 til etablering av en felles elektronisk løsning for næringslivets innrapportering av regnskapsdata (SLN-prosjektet) over Finansdepartementets budsjett.

6. Ivareta sosiale og samfunnsmessige hensyn

Både for myndigheter, næringslivet og forbrukerne er det viktig at det skapes gode regler og forutsigbarhet i forhold til elektronisk handel. Regjeringen er opptatt av å ha en offensiv tilnærming til spørsmål knyttet til bl.a. personvern og forbrukervern, slik det fremheves i kap. 9 i meldingen. Å bidra til økt kunnskap om de samfunnsmessige konsekvenser av elektronisk handel er også sentralt.

Mange norske forbrukere har vært avventende til handel over Internett blant annet fordi de føler det utrygt å betale varene elektronisk. Forbrukerrådet og organisasjonen eforum.no har nå etablert en norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE. Ordningen skal gi forbrukere trygghet for at de merkebutikker som er tilsluttet ordningen følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern og at betaling kan skje trygt på nettet. De elektroniske varehusene må følge konkrete krav når det gjelder registrering, lagring og bruk av personopplysninger i markedsføringen. Den norske merkeordningen vil inngå i et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden som markedsplass for elektronisk handel. Prosjektet støttes med midler fra Nordisk Ministerråd.

Nærings- og handelsdepartementet legger stor vekt på å støtte opp om og oppfordrer til frivillige ordninger som kan øke forbrukernes tillit og tiltro til netthandel. Gode normer for behandling av personopplysninger vil etter departementets oppfatning kunne utvikles til et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

I forslaget til Ny lov om behandling av personopplysninger som Justisdepartementet la fram i juni i fjor, legges det vekt på utvikling av bransjenormer, der bransjeaktører går sammen om å utvikle normer og retningslinjer for god behandling av bl.a. personopplysninger. Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget.

Lovforslaget er ment å styrke den enkeltes rett til informasjon om hvordan bedrifter bruker personopplysninger i elektronisk handel. Kunden skal da kunne vurdere om opplysningene vil bli behandlet på en akseptabel måte. Bedrifter som bruker personopplysninger i elektronisk handel skal også varsle kunden når det samles inn personopplysninger og hva som er formålet med bruken av opplysningene. Foretak som markedsfører sine produkter overfor kunder med grunnlag i en personprofil, skal i tillegg varsle om hvilke opplysninger og kilder som danner grunnlag for personprofilen. Kunden vil da få kjennskap til bakgrunnen for markedsføringsfremstøtet.

7. Status for relevante direktiver og initiativ i EU

Europakommisjonen har gitt utvikling av rammebetingelser for elektronisk handel høy prioritet. Et stramt tidsskjema er lagt opp for å vedta en rekke direktiver som angår elektronisk handel, jf meldingens kapittel 10.1.

Direktiv om elektronisk signatur

Direktiv fra Europaparlamentet og Rådet om et felles rammeverk for elektroniske signaturer (98/0191 COD) ble vedtatt den 13. desember 1999. Direktivet gir et felles rammeverk for elektroniske signaturer. Det tas sikte på å implementere direktivet i en lov om elektronisk signatur. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å fremme forslag til ny lov i løpet av 2000.

I januar 2000 leverte et utvalg (Torvundutvalget) nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet rapporten ”Elektroniske signaturer. Myndighetsroller og regulering av tilbydere av sertifikattjenester”. Utvalget anbefaler bl.a. at det utpekes en offentlig tilsynsmyndighet som skal drive tilsyn med alle tilbydere av sertifikattjenester. Rapporten er til oppfølging i Nærings- og handelsdepartementet. Mye av arbeidet med loven gjelder nettopp krav til tilbydere av sertifikattjenester.

Forslag til direktiv om visse rettslige aspekter ved elektronisk handel

Et forslag til direktiv om "visse rettslige aspekter ved elektronisk handel i det indre markedet COM(1999) 427 final" er under behandling i EUs organer. Felles posisjon (politisk enighet om hovedspørsmålene) ble oppnådd i Rådet 7. desember 1999. Et revidert forslag skal vedtas i nytt rådsmøte, trolig om 1/2- 1 års tid. Direktivforslaget har vært drøftet på nordisk plan og det er en felles nordisk holdning til flere punkter i direktivforslaget. Det er gitt felles EFTA-merknader til direktivforslaget og de ble oversendt til Kommisjonen i november 1999.

Formålet med direktivforslaget er blant annet å sikre et velfungerende marked for informasjonssamfunnets tjenester. Dette antas å være EØS-relevant. Med informasjonssamfunnets tjenester menes enhver kommersiell tjeneste som tilbys via elektroniske kommunikasjonssystemer, jfr definisjonen i direktiv 22 juni 1998 (98/34/EC).

Forslaget bygger på et prinsipp om hjemlandskontroll (avsenderlandsprinsippet) og gjensidig anerkjennelse. For de spørsmål som er regulert i direktivet, skal en virksomhet følge loven i det land den er etablert og overvåkes av myndighetene i dette landet. Direktivet etablerer ingen tilleggsregler innenfor området internasjonal privatrett og spørsmålet om lovvalg. Myndighetene i mottakerlandet kan unntaksvis treffe tiltak overfor utenlandske tilbydere på bestemte vilkår. Forslaget legger for øvrig opp til en regulering av følgende emner:

– Markedsføring. Forslaget har nærmere regler om elektronisk markedsføring. Det er lagt opp til at markedsføringsretten skal harmoniseres senest ett år etter vedtakelsen av direktivet.

– Elektroniske avtaler. Statens lovgivning skal som hovedregel tillate at avtaler inngås elektronisk. Nasjonal rett må heller ikke ha regler av mer indirekte karakter som hindrer effektiv utnyttelse av elektroniske kontrakter.

– Forslaget har nærmere regler om informasjon til kunden og om hvordan avtale inngås, og om tidspunktet for når avtale skal anses for å være inngått.

– Etablering og opplysning. Adgangen til å etablere seg som en tilbyder av en informasjonssamfunnstjeneste skal ikke være avhengig av konsesjon eller liknende forhåndskontroll.

– Formidleransvar. Forslaget fastsetter at "rene formidlere" av elektronisk kommunikasjon innenfor visse rammer ikke skal ha noe ansvar for innholdet i meldingene. Med ansvar menes her både strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar. Formidlerne er nærmere definert i forhold til deres tekniske funksjon i prosessen.

Norge deltar i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internettfor perioden 1999-2003 (omtalt i kap. 9.4). St.prp. nr. 98 (1998-99) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteavgjerd nr. 99/1999 av 30. juli 1999 om endring av Protokoll 31 til EØS-avtala ble om EFTA/EØS-statane si deltaking i den fireårige handlingsplanen til EU for å fremje sikrere bruk av Internett ble forelagt for og godkjent av Stortinget 4 november 1999. Stortinget ga sitt samtykke til norsk deltakelse i programmet. Norge stiller med en nasjonal ekspert og deltar i programmets styringskomite fra 01.01.2000.

Europakommisjonen fremla meddelelsen eEurope – An Information Society for All 08.12.99. Initiativet har tre sentrale målsettinger

– Sørge for at alle innbyggere, hjem og skoler, samt bedrifter og forvaltingsvirksomheter kobles til Internett og bringes med i den digitale tidsalder

– Skape et digitalt kompetent Europa, støttet av en entreprenør- og foretakskultur med vilje til å utvikle og investere i nye ideer

– Prosessen skal virke sosialt integrerende, forbrukerenes tillit skal styrkes og alle grupper skal bringes med i det europeiske informasjonssamfunn.

Initiativet er delt i 10 innsatsområder, bl.a. med vekt på å påskynde utviklingen av elektronisk handel i Europa, sikre billigere Internettilgang, bidra til sikker elektronisk betaling gjennom smartkort og styrke tilgangen til risikokapital for små og mellomstore bedrifter. Europakommisjonen har varslet at meddelelsen vil bli fulgt opp med en handlingsplan i løpet av 2000. Norge følger arbeidet i EU tett.

8. Annet internasjonalt arbeid: WTO, OECD og WIPO

WTOs ministerkonferanse i Seattle fattet ikke nye vedtak innenfor området elektronisk handel. EU går inn for at elektronisk handel skal falle inn under generalavtalen om handel med tjenester (GATS-avtalen), mens USA ønsker at store deler av e-handelen skal behandles under GATT-avtalen. Forhandlinger på områdene tjenester, TRIPS og landbruk er formelt igangsatt, men det gjenstår fortsatt å bli enige om hvilket innhold disse forhandlingene skal ha og hvilket tidskjema som skal oppstilles for forhandlingene. Inntil videre synes medlemslandene å fortsette sin praksis om å ikke ilegge toll på elektroniske transmisjoner over landegrensene.

I OECDs arbeid med elektronisk handel har Parisforumet om elektronisk handel 12-13.10 1999 vært en sentral begivenhet. Forumet som helhet, og de to arrangementene 11.10 (Business Government Symposium og Public Voice Conference) er blitt betegnet som svært vellykket. Det ble enighet om følgende:

• – Regulering og selvregulering: Utfordringen er å få til en god blanding av disse tilnærmingene. OECD kan bidra med å fastslå grunnleggende prinsipper for policy-formuleringer på dette feltet. Bransjenormer står sentralt i denne sammenheng.

• – Det var bred enighet om at alle berørte parter, inkludert innbyggerne i de enkelte land, må involveres i utformingen av det elektroniske markedet.

• – Mye er oppnådd et år etter Ottawa. En viktig utfordring er å vurdere hvordan ikke-medlemsland kan trekkes inn i prosessene.

Konklusjonene fra forumet vil bli fulgt opp videre i OECD.

OECD har også igangsatt en undersøkelse av business-to-business elektronisk handel. En rapport vil foreligge i løpet av våren. Det er også iverksatt koordinerte sektorstudier for elektronisk handel, der 8 land, bl.a. Norge deltar. Det ble avholdt et første møte 3-4 februar 2000 i arbeidsgruppen.

WIPO (World Intellectual Property Organisation) avholdt en internasjonal konferanse om e-handel og immaterialrettigheter i september 1999. På konferansen kunngjorde generaldirektør Kamil Idris WIPO’s såkalte digitale dagsorden. Hovedfokus er bl.a. utvikling av et WIPOnet for å skape et informasjonssamfunn som også inkluderer U-landene, og ikrafttredelse av WIPO Copyright Treaty (WCT) og the WIPO Performances and Phonograms Treaty (WPPT) for å fremme grunnleggende standarder for vern av opphavsrett og nærstående rettigheter på Internett og andre digitale nettverk. WIPO legger også stor vekt på problemstillinger knyttet til domenenavn, formidleransvar, rettighetsadministrasjon og konfliktløsning, notifisering og sertifisering, samt gyldighet av elektroniske kontrakter og jurisdiksjon.

WIPO ønsker å beholde status som det immaterialrettslige globale sentrum i den digitale tidsalder, og ser utbredelse av WIPONet som et skritt på vei mot å oppnå denne målsettingen.

9. Konklusjon

Elektronisk handel og forretningsdrift får en stadig økende betydning for norsk næringsliv og økonomi. Regjeringens mål og strategier for arbeidet med elektronisk handel og forretningsdrift ble presentert i St. meld 41 (1998-99). Som jeg har pekt på i dette brevet, går utviklingen med en rivende fart på dette området. Som koordineringsansvarlig i IT-politikken, vil Nærings- og handelsdepartementet fortsatt gi arbeidet med elektronisk handel meget høy prioritet.