WTOs ministerkonferanse i Seattle fattet ikke nye vedtak innenfor området elektronisk handel. EU går inn for at elektronisk handel skal falle inn under generalavtalen om handel med tjenester (GATS-avtalen), mens USA ønsker at store deler av e-handelen skal behandles under GATT-avtalen. Forhandlinger på områdene tjenester, TRIPS og landbruk er formelt igangsatt, men det gjenstår fortsatt å bli enige om hvilket innhold disse forhandlingene skal ha og hvilket tidskjema som skal oppstilles for forhandlingene. Inntil videre synes medlemslandene å fortsette sin praksis om å ikke ilegge toll på elektroniske transmisjoner over landegrensene.

I OECDs arbeid med elektronisk handel har Parisforumet om elektronisk handel 12-13.10 1999 vært en sentral begivenhet. Forumet som helhet, og de to arrangementene 11.10 (Business Government Symposium og Public Voice Conference) er blitt betegnet som svært vellykket. Det ble enighet om følgende:

• – Regulering og selvregulering: Utfordringen er å få til en god blanding av disse tilnærmingene. OECD kan bidra med å fastslå grunnleggende prinsipper for policy-formuleringer på dette feltet. Bransjenormer står sentralt i denne sammenheng.

• – Det var bred enighet om at alle berørte parter, inkludert innbyggerne i de enkelte land, må involveres i utformingen av det elektroniske markedet.

• – Mye er oppnådd et år etter Ottawa. En viktig utfordring er å vurdere hvordan ikke-medlemsland kan trekkes inn i prosessene.

Konklusjonene fra forumet vil bli fulgt opp videre i OECD.

OECD har også igangsatt en undersøkelse av business-to-business elektronisk handel. En rapport vil foreligge i løpet av våren. Det er også iverksatt koordinerte sektorstudier for elektronisk handel, der 8 land, bl.a. Norge deltar. Det ble avholdt et første møte 3-4 februar 2000 i arbeidsgruppen.

WIPO (World Intellectual Property Organisation) avholdt en internasjonal konferanse om e-handel og immaterialrettigheter i september 1999. På konferansen kunngjorde generaldirektør Kamil Idris WIPO’s såkalte digitale dagsorden. Hovedfokus er bl.a. utvikling av et WIPOnet for å skape et informasjonssamfunn som også inkluderer U-landene, og ikrafttredelse av WIPO Copyright Treaty (WCT) og the WIPO Performances and Phonograms Treaty (WPPT) for å fremme grunnleggende standarder for vern av opphavsrett og nærstående rettigheter på Internett og andre digitale nettverk. WIPO legger også stor vekt på problemstillinger knyttet til domenenavn, formidleransvar, rettighetsadministrasjon og konfliktløsning, notifisering og sertifisering, samt gyldighet av elektroniske kontrakter og jurisdiksjon.

WIPO ønsker å beholde status som det immaterialrettslige globale sentrum i den digitale tidsalder, og ser utbredelse av WIPONet som et skritt på vei mot å oppnå denne målsettingen.