Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Som omtalt i pkt. 5.1 i St.meld. nr. 13 (1999-2000) har EU besluttet at deres bistand til infrastruktur-relaterte prosjekter i Kosovo i hovedsak skal forbeholdes bedrifter innen Unionen.
Når det gjelder EUs holdning til bindingsspørsmålet for så vidt gjelder bistanden til statene i regionen, kan følgende opplyses:
Det såkalte PHARE-programmet er EUs støtteprogram for søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa. Programmet omfatter imidlertid også Albania, Bosnia-Hercegovina og Makedonia. Kontrakter under PHARE-programmet kan gis til selskaper eller personer som er etablert i og driver forretninger i et medlemsland eller i et PHARE-mottakerland. Dette innebærer at norske datterselskaper i disse landene kan delta i anbudskonkurranser om kontrakter forutsatt at varene har sin opprinnelse i EU eller i PHARE-landene. Bedrifter i Norge kan imidlertid ikke delta.
EUs støtte til Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Den føderale republikken Jugoslavia og Makedonia reguleres videre gjennom den såkalte OBNOVA-forordningen, som bl.a. gir regler om hvem som skal kunne delta i anbud og kontrakter for leveranser ifm. bistandsprosjekter i disse landene. Denne rettigheten er begrenset til juridiske personer i EUs medlemsland, de land som mottar støtte under OBNOVA-forordningen og under PHARE-programmet. Juridiske personer defineres som de som er etablert i henhold til gjeldende regelverk i EUs medlemsland, i OBNOVA-mottakerstat, eller i PHARE-mottakerstat, og som har hovedadministrasjonen eller hovedvirksomheten i et av disse landene, eller har et registerert kontor der hvor aktivitetene har en reell og vedvarende tilknytning til økonomien i disse områdene.
Kommisjonen vil i løpet av de nærmeste tre måneder foreslå et nytt regelverk hvor en skal søke å inkorporere alle støtteforordninger til regionen i ett program. I den forbindelse presenterte Kommisjonen 8. desember 1999 en melding til Rådet og Europaparlamentet om retningslinjer for støtte til enkelte land, kalt CARA-programmet (Community Association and Reconstruction Assistance). CARA-programmet skal forslagsvis dekke Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Den føderale republikken Jugoslavia og Makedonia. PHARE vil dermed konsentreres om søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa, mens OBNOVA, som opprinnelig var et støtteprogram for eks-Jugoslavia, forslagsvis fortsetter i sin nåværende form.
La meg avslutningsvis kort kommentere den begrensede bindingen av den norske bistanden til Balkan som det i St.meld. nr. 13 (1999-2000) er lagt opp til fra Regjeringens side.
I utgangspunktet, og i samsvar med vårt hovedsyn, ønsket Regjeringen at også den norske bistanden til denne delen av verden skulle være ubundet. I og med at EU, som både er den dominerende bidragsyteren og som dessuten sammen med Verdensbanken er gitt et hovedansvar med å koordinere bistanden til regionen, vil binde sin bistand på den måte som er beskrevet i St.meld. nr. 13 (1999-2000) og ovenfor, har vi etter mitt syn ikke annet valg enn å fravike prinsippet på de samme innsatsområder som EU gjør det. Noe annet ville være å sette norske bedrifter i en meget ugunstig konkurransesituasjon, og være i strid med de synspunkter et flertall i komiteen har gitt uttrykk for i Innst. S. nr. 98 (1999-2000) av 18. november 1999, om statsråd Frafjord Johnsons utviklingspolitiske redegjørelse.
Regjeringen vil imidlertid arbeide for at EU og de andre større bidragsyterne til regionen avbinder sin bistand snarest mulig slik at vi kan gjøre det samme.