Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, vil understreke IKT-sektorens viktighet for den fremtidige verdiskapningen. IKT vil få økt betydning for bedriftene og husholdningene i fremtiden. At hele landet har kvalitativt gode teletjenester til lavest mulig pris er en avgjørende forutsetning for sysselsetting og næringsutvikling. Særlig viktig er dette for distriktene, der et godt IKT-tilbud vil bidra å redusere avstands-ulempene.

Komiteen vil peke på at for å skape nyvinninger og vekst er det viktig å være positive til å ta ny teknologi i bruk. I tillegg er det avgjørende med virksom konkurranse for å skape grunnlag for effektiviseringer og innovasjon.

Komiteen vil peke på at det å ligge i forkant av den regulatoriske utvikling som finner sted i EØS-området og verden for øvrig, og slik måtte forholde seg til nye markedssituasjoner og ny teknologi, kan gi aktører i det norske telemarkedet et konkurransefortrinn i forhold til andre aktører i markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 198 (1998-1999) hvor det ble uttrykt:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at telemarked og teleteknologi er på full fart inn i multimediaalderen, mens telereguleringen i hovedsak er blitt hengende fast i forhold primært knyttet til fast og mobil telefoni. En slik regulering kan bli til hinder for den teknologiske utviklingen. Flertallet vil også framheve at slik regulering er hemmende for de land som søker å ligge lengst fremme når det gjelder å ta ny teknologi i bruk. Dette fratar aktørene i slike land incitament til å investere i slik utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 198 (1998-19 99) hvor det også ble uttrykt:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at regulering er en viktig konkurransefaktor på teleområdet. Disse medlemmer ser det derfor som et mål for norske myndigheter å legge til rette for en fremtidsrettet teleregulering og derved stimulere teleoperatører til innovasjon og investering i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp dette gjennom snarlig tilpasning av reguleringsregimet.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter bidrar aktivt i forhold til EU/EØS’ 1999-reguleringsrevisjon slik at reguleringene tilpasses forholdene i vårt land.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at konkurransen på telemarkedet ikke er tilfredsstillende. På fastnettet har Telenor en meget sterk markedsstilling, mens vi på mobilmarkedet har en utilfredsstillende konkurranse med et duopol bestående av Telenor og NetCom GSM.

Utviklingen som har funnet sted i det norske telemarkedet har i stor grad vært teknologidrevet og i mindre grad vært forårsaket av konkurranse. Norge har vært seine med å åpne opp for konkurranse og har først gjort dette når internasjonale avtaler har tvunget oss til å foreta denne type liberalisering.

Fastnettet

Komiteen konstaterer at Regjeringen foreslår å øke konkurransen på fastnettet ved å innføre LLUB.

Komiteen støtter forslaget og mener dette vil bidra til å øke konkurransen på fastenettet. Spørsmålet om LLUB ble også diskutert ved behandlingen av St.- meld. nr. 24 (1998-1999).

Komiteen vil vise til at ved behandlingen av St. meld. nr. 24 (1998-1999) advarte departementet mot å innføre LLUB fordi det kan forringe kvaliteten og sikkerheten i telenettet. Etter at EU-kommisjonen stilte krav om innføring av LLUB for å akseptere fusjonen mellom Telia og Telenor, konstaterer komiteen at Telenor få måneder senere har utviklet løsninger på de tekniske og sikkerhetsmessige forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i Innst. S. nr. 198 (1998-1999) heter det i merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre:

«Disse medlemmer mener at aksessnettet skal åpnes for alle tilbydere i telemarkedet på like vilkår. Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt ville det være fordelaktig om aksessnettet var adskilt fra Telenors øvrige organisasjon.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg departementets vurdering om svekkede incentiver rundt videre investeringer i nettet ved å separere dette fra Telenor, og registrerer at Samferdselsdepartementet som alternativ ønsker å pålegge Telenor å la konkurrerende tilbydere leie faste aksesslinjer fra endesentralen og fram til abonnenten.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen åpner for mulighet til fornyede vurderinger på senere tidspunkt om de valgte løsninger ikke viser seg tilstrekkelige for å sikre virksom konkurranse. Disse medlemmer slutter seg til disse forbehold og vil holde muligheten åpen for å komme tilbake til LLUB eller andre løsninger om markedsutviklingen krever dette."

Disse medlemmer forutsetter at LLUB blir innført i løpet av første tertial 2000 og at vilkårene er slik at det er kommersielt interessant for aktører uten eget aksessnett.