Komiteen viser til at i løpet av 1990-tallet er den kalde krigs klare frontsystem og "stabilitet" erstattet av et Europa hvor slumrende konflikter er blusset opp, særlig på Balkan og i Kaukasus, samtidig som store framskritt er gjort når det gjelder stabiliteten i Sentral-Europa. Situasjonen i Russland er preget av uforutsigbarhet. Utviklingen her vil være avgjørende for det framtidige sikkerhetspolitiske bildet i Europa og verden.

Komiteen viser videre til at for en rekke av NATOs medlemsland er situasjonen nå at et angrep mot eget territorium så å si er helt utelukket. De kan derfor begrense sin forsvarsinnsats til deltakelse i internasjonale operasjoner til dels fjernt fra eget territorium. Noen medlemsland ligger imidlertid fortsatt nær potensielle uro-områder. Disse må derfor forberede seg til både å kunne forsvare eget territorium og å kunne delta i internasjonale operasjoner. Norges geografiske posisjon gjør det nødvendig å ivareta begge hensyn.

Komiteen understreker at i en gitt situasjon kan en tilstrekkelig høy militær terskel på vår side være avgjørende for å bevare freden og stabiliteten i våre nærområder, og at Norge naturligvis selv må bidra vesentlig i denne sammenhengen. Komiteen vil her vise til følgende uttalelse av forsvarsminister Løwer i et foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2000:

«Det er også viktig å nevne i denne sammenheng, at en annen tilbakemelding fra våre allierte er at fred og stabilitet i nordområdet fortsatt er en viktig oppgave som det forventes at Norge skal bidra tungt for å ivareta. Dette er en tilbakemelding som ofte kommer litt i bakgrunnen nå som svært mye av oppmerksomheten er rettet mot det NATO gjør på Balkan.»

Komiteen peker på at dette understreker betydningen av at Norge finner den rette samordning og balanse mellom evnen til å forsvare eget land og deltakelse i internasjonale operasjoner og viser også til Innst. S. nr. 7 (1999-2000) hvor det heter:

«Komiteen er enig i at dette betyr at Norge fortsatt må planlegge for norsk militær deltakelse innenfor hele NATO-området, samtidig som det fortsatt må legges til grunn at forsvaret av Norge må baseres på felles alliert innsats.

Komiteen vil likevel understreke at Norge selv må ta et hovedansvar for forsvaret av Norge.»

Komiteen er enig i de prinsipielle målsettingene for deltakelse i internasjonale operasjoner som er skissert i meldingen og vil særlig understreke at dersom Norge skal få sikkerhet fra et større fellesskap, så må vi også være villig til å bidra utenom eget område. Det er også slik at dersom verden gradvis skal kunne utvikle en internasjonal rettsorden så kreves det et internasjonalt "politi" i FNs regi som i overskuelig framtid bare kan etableres ved at nasjonene stiller styrker til disposisjon i det enkelte tilfellet. Komiteen understreker at en slik utvikling i særlig grad er i små lands interesse.

Komiteen vil også peke på at deltakelse i internasjonale operasjoner vil gi erfaring som ofte vil ha stor betydning for kvaliteten på det norske forsvaret også i ren nasjonal sammenheng.

Komiteen viser til meldingens kap. 2.4 hvor det heter:

«USAs betydning for NATO forblir helt avgjørende og amerikanske krav om en endret byrdefordeling over Atlanterhavet må derfor tas ytterst alvorlig.»

Komiteen er enig i dette og understreker at slik endret byrdefordeling nødvendigvis vil måtte få ressursmessige konsekvenser.

Når det gjelder typer av operasjoner og prinsipper for internasjonale fredsoperasjoner og for norsk deltakelse i slike, støtter komiteen hovedtrekkene i de synspunkter som er lagt fram i meldingen og vil særlig understreke at Norge må stille strenge krav til styrkesammensetning, robuste engasjementsregler, klare mandat samt klare og effektive kommandoforhold i operasjoner der norske styrker skal delta.

Komiteen er også enig i at Norge i størst mulig grad skal søke å konsentrere sine styrkebidrag geografisk, men at dette ikke nødvendigvis gjelder militære observatører eller mindre spesialenheter. Komiteen har merket seg at deltakelse på bataljonsnivå vanligvis vil representere en nedre grense når det gjelder landstridskrefter.

Når det gjelder de folkerettslige aspekter ved internasjonale militære operasjoner viser komiteen til meldingens kap. 2.6.3 og sier seg enig i synspunktene som der er formulert.