Det kreves i dag frivillighet fra det personellet
som skal delta i internasjonale fredsoperasjoner. Prinsippet om
frivillighet gjelder også for mannskaper og befal som er
stadig tjenestegjørende i Forsvaret. Lov om tjenestegjøring
i internasjonale fredsoperasjoner åpner imidlertid for
at befal som etter 1. januar 1999 har påbegynt eller påbegynner
utdanning som leder frem til yrkestilsetting kan beordres uten på forhånd å ha inngått
kontrakt. Beordringsadgangen gjelder kun dersom tilfredsstillende
deltakelse ikke kan oppnås ved frivillig rekruttering.
Allerede tilsatt befal kan akseptere å bli underlagt lovens
unntaksvise beordringsadgang. Aksepten må skje ved positiv
skriftlig erklæring fra den enkelte.
Lov om tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner la grunnlaget for et nytt, helhetlig kontraktsregime
for personell som ønsker å tjenestegjøre
i internasjonale fredsoperasjoner. Det opereres nå med
ett felles kontraktsregime for all tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner.
Kontrakten åpner samtidig for ulike samtykkealternativer
for Forsvarets personell som helhet, og den er bindende fra undertegningstidspunktet. Oppsigelse
kan imidlertid etter innkalling til tjeneste skje med tre måneders
frist, og fritak fra kontraktsforpliktelsene kan når som
helst innvilges dersom søkeren kan godtgjøre vektige
helsemessige, sosiale eller velferdsmessige grunner som tilsier
fritak.
Lov om tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner trådte i kraft for mindre enn seks måneder
siden. Det er derfor for tidlig å trekke bestemte slutninger med
hensyn til om lovens hensikt er oppnådd og om loven har
virket som forutsatt. Regjeringen legger stor vekt på at
rettsgrunnlaget til enhver tid må sikre Forsvaret den nødvendige
handlefrihet, samtidig som personellet må sikres en rimelig
grad av forutsigbarhet. Evalueringen av dagens lovgrunnlag vil bli
foretatt fortløpende med dette siktemål for øye.
Etter 1982 har hovedtyngden av personell som
tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner status som midlertidige
tjenestemenn. Unntaket er yrkesbefalet som mottar midlertidig beordring
til internasjonal tjeneste, men som fortsatt er å anse
som yrkesbefal underlagt yrkesbefalsloven.
Generelle avtaler om rettigheter og plikter
som gjelder for statstjenestemenn, vil også i fremtiden
bli lagt til grunn for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner,
så langt det er forenlig med tjenestens natur. Det er imidlertid
etter Regjeringens syn behov for en nærmere avklaring av
rekkevidden av sentrale avtaler i forhold til denne spesielle tjenesten,
og Regjeringen vil vurdere å utrede et nytt overenskomstområde for
slik tjenestegjøring.
Både med hensyn til denne tjenestegjøringens
spesielle karakter og under henvising til uavklarte spørsmål knyttet
til rekkevidden av hovedtariffavtalen og avtaler for statens tjenestemenn
for øvrig, er det et bredt ønske om å overføre
forhandlingene til de sentrale tariffparter i staten. Dette vil
muliggjøre en helhetlig gjennomgang av alle forhold knyttet
til tjenestegjøringen. Regjeringen er på denne
bakgrunn i gang med en utredning av spørsmål knyttet
til forhandlingsordningen.
Rekrutteringen til deltakelse i internasjonale
fredsoperasjoner og på beredskapskontrakt vil
i stor grad være en funksjon av de incentiver som tilbys
personellet, både økonomisk og ikke-økonomisk,
samt den totale massen tilgjengelig kvalifisert personell.
Den totale økonomiske godtgjøringen
vil være et svært sentralt virkemiddel for å øke
rekrutteringen til stillinger i internasjonale fredsoperasjoner.
Også andre faktorer er imidlertid viktige for rekrutteringen.
For stadig tjenestegjørende befal, og til en viss grad
vernepliktig befal, kan tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner
i seg selv være en begrunnelse for å søke
denne tjenesten. Dessuten vil den karrieremessige verdi Forsvaret
og samfunnet som helhet tillegger tjenesteerfaring fra internasjonale
fredsoperasjoner, utvilsomt ha betydning for fremtidig rekruttering.
Det er Regjeringens syn at fem forutsetninger
med hensyn til incentivstrukturen må oppfylles dersom Forsvaret
skal sikres en tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet
i søkningen til internasjonale militære operasjoner.
For det første må tjenesten være hensiktsmessig
lagt opp; for det andre må forsikringsordninger og lønns-
og arbeidsvilkår stå i forhold til arbeidsbelastning
og risiko; for det tredje må deltakelse i internasjonale
fredsoperasjoner gi betydelig karrieremessig verdi - både
i og utenfor Forsvaret; for det fjerde må potensielle søkere
bli godt informert om de muligheter deltakelse i internasjonale
fredsoperasjoner innebærer; og endelig må rutinene
for utdanning samt oppfølging etter endt tjeneste være
tilfredsstillende.
I meldingen beskrives på sidene 37-41
rekrutteringsproblemene Forsvaret står overfor og ulike
tiltak som etter Regjeringens syn vil lette rekrutteringen til beredskapskontrakter
og internasjonale militære operasjoner.
Fremstillingen omfatter følgende punkter:
– redusert
rekrutteringsgrunnlag
– godtgjøring knyttet
til det anbefalte konsept for rekruttering og styrkegenerering
– direkte økonomiske
incentiver
– indirekte økonomiske
incentiver
– ikke-økonomiske incentiver:
yrkesbefal
– ikke-økonomiske incentiver: øvrige
grupper
– utvelgelse, utdanning og oppfølging.
Det er svært viktig at informasjon
om tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner når ut både
til samfunnet generelt og til potensielle søkere og deres
pårørende spesielt. Det må synliggjøres
både hvilke verdier personell som har deltatt i internasjonale
operasjoner står for og hvilken realkompetanse de har opparbeidet
seg under tjenesten. Regjeringen mener at personell som gjennomfører
tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner opparbeider realkompetanse
som i større grad bør verdsettes i arbeidslivet.
Forsvarsdepartementet vil derfor ta initiativ til en holdningskampanje
som retter seg mot bedriftsledere og andre grupper som søker arbeidskraft.
Våre styrker i utlandet nyter gjennomgående
betydelig respekt både blant lokalbefolkningen i operasjonsområdet
og hos våre samarbeidspartnere. Dette må i større
grad synliggjøres gjennom en mer aktiv medieprofil og gjennom
målrettet informasjonsarbeid overfor norsk offentlighet.
Innad i Forsvaret vil det være et siktemål
ytterligere å tydeliggjøre tjenestegjøring
i internasjonale fredsoperasjoner som en naturlig og integrert
del av Forsvarets virksomhet. Overfor samfunnet for øvrig
bør det understrekes hvilke positive personlige egenskaper som
kan utvikles hos den enkelte deltager i internasjonale fredsoperasjoner,
samt at denne tjenesten gir et positivt bidrag til vern av fred,
frihet, menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier.
Erfaringene fra tidligere rekrutteringskampanjer
tilsier at man må ha en informasjons- og rekrutteringsstrategi
med målrettet informasjon rettet mot ulike grupper i og
utenfor Forsvaret. Det vil være behov for å utvikle
og vedlikeholde et permanent opplegg for målrettet informasjon
til ulike kategorier søkere. Det er spesielt viktig å nå frem
til de unge før de når vernepliktig alder. Bedre
tilrettelagt informasjon til blant andre skoleelever vil derfor
være nødvendig.
De nærmeste pårørende
er svært viktige i rekrutteringsarbeidet. Det er avgjørende
for søkere at det skapes trygghet og forståelse
i søkerens nærmeste krets. Det er også svært
viktig at man når ut med informasjon til de pårørende
under og etter tjenesten. På denne måten kan man
bidra til å balansere og utfylle den informasjon de pårørende
får gjennom andre kilder. Dette vil være svært
viktig når personell settes inn i en "ny" operasjon.
Kvalitative krav til personellet skal ikke reduseres. For å sikre
en tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i rekrutteringen
må de vilkårene som tilbys være konkurransedyktige
i forhold til samfunnets tilbud for øvrig.
Lønnsvilkårene for deltakelse
i internasjonale militære operasjoner må være
tilstrekkelig konkurransedyktige. Regjeringen går inn for
at skattefrihet for det aktuelle personells utenlandstillegg skal
bli en permanent ordning, og det arbeides med sikte på at
personell som tjenestegjør i militære operasjoner
i utlandet gis anledning til å akkumulere tjenestetid i
skatte-, avgifts- og tollsammenheng. Regjeringen er opptatt av å sikre tilfredsstillende
forsikrings- og erstatningsordninger for det berørte personell.
Det er derfor igangsatt et arbeid for å vurdere dagens
forsikrings- og erstatningsordninger.
For å fremme rekrutteringen ønsker
regjeringen å innføre en ordning der deltakelse
i internasjonale fredsoperasjoner kombineres med en periode på beredskapskontrakt.
For å minimalisere frafallet i kontraktsperioden vil en
stor del av godtgjøringen utbetales som sluttbonus under
forutsetning av at engasjementet sluttføres i samsvar med
kontraktsforpliktelsene. Regjeringen anbefaler at arbeidsmiljølovens § 65
A justeres for å ta høyde for det nye styrkegenereringskonseptet
for Hæren.
Regjeringen legger stor vekt på at
lovgrunnlaget til enhver tid må sikre Forsvaret den nødvendige
handlefrihet, samtidig som personellet må sikres en rimelig grad
av forutsigbarhet.
For store personellgrupper er det ønskelig
med erfaring fra tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner i en rekke
stillinger i Norge og i internasjonal sammenheng. Forsvarsdepartementet
vil særskilt utrede i hvilke stillinger tjenesteerfaring
fra internasjonale fredsoperasjoner er ønskelig eller må forutsettes.
En helhetlig strategi for informasjon og rekruttering mot
ulike målgrupper i og utenfor Forsvaret skal utarbeides.
Departementet vil ta initiativ til en felles holdningskampanje i
regi av myndighetene og arbeidslivets organisasjoner for å fokusere
på de egenskaper og erfaringer og den kompetanse personell
med tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner tar med
seg inn i arbeidslivet i Norge.
Komiteen understreker at tilstrekkelig
kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i personelltilgangen er en absolutt
forutsetning for at Forsvaret skal kunne bidra effektivt internasjonalt.
Komiteen peker på at
deltakelse i internasjonale operasjoner nå er en integrert
del av Forsvarets løpende oppgaver og at Norge har påtatt
seg bestemte forpliktelser i så måte.
Det kan etter komiteens mening
reises spørsmålstegn ved rimeligheten i at folk
som er yrkesmessig ansatt i Forsvaret skal kunne vegre seg mot å utføre oppdrag
som er en integrert del av Forsvarets løpende oppgaver
og som Norge gjennom internasjonale avtaler har forpliktet seg til å utføre.
Komiteen mener at en beordringsordning
for befal, bl.a. bygd på erfaringer fra Danmark, bør
vurderes innført og forelegges Stortinget som egen sak
så snart som mulig.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund (KOL) og Norsk
Reserveoffiserers Forbund (NROF) i høringer i komiteen
gikk inn for dette. Problemstillingen ble også reist av
Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon i høringene. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på at deltakelse i internasjonale
operasjoner likevel kan søkes basert på frivillighet,
men at det bør være generell adgang til beordring
av yrkesmessig ansatte i Forsvaret.
Komiteen vil i denne sammenheng
peke på at det vil ta altfor lang tid før bestemmelsene
om beordring i den nåværende fredstjenesteloven
får praktisk effekt. Komiteen er enig i
at deltakelse i internasjonale operasjoner bør få betydelig
karrieremessig verdi også for vernepliktige, befal og mannskaper,
i mobiliseringsforsvaret. Komiteen støtter
ellers meldingens forslag til rekrutteringsincentiver herunder muligheter for
akkumulering av utetjenestetid i skatte- og avgiftsøyemed
og skattefritak for utenlandstillegget. Mer krevende tjeneste betinger
kortere tid ute enn lettere tjeneste. Det bør unngås
at de med den hardeste tjenesten derved "straffes" over skatteseddelen.
Komiteen viser til de særlige
forhold som gjør seg gjeldende for personell i internasjonale
fredsoperasjoner, jf. avsnitt 5.3.1 i meldingen. Uavhengig av hvordan
staten velger å organisere sitt arbeidsgiveransvar, er
det av stor betydning at staten som arbeidsgiver benytter seg av
den kompetanse som finnes i Forsvaret når det gjelder å vurdere
de forhold som gjør seg gjeldende også i lys av
at det kan bli aktuelt med opprettelse av et nytt overenskomstområde.
Komiteen understreker at tilstrekkelig
rekruttering forutsetter at den godtgjøring Forsvaret tilbyr
står i forhold til de belastninger en slik tjeneste innebærer, samt
at den er konkurransedyktig i forhold til tjeneste hjemme og i samfunnet
for øvrig. Komiteen finner det viktig å understreke
at personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner
har krav på tilfredsstillende forsikrings- og erstatningsordninger. Komiteen har merket
seg at det allerede er igangsatt arbeid for å vurdere disse
(jf. meldingens kap. 5.4.4), og vil i den forbindelse påpeke
at det er viktig at man har ordninger som ivaretar nødvendig
sikkerhet for personell og oppfølging av familie/pårørende. Komiteen viser
her til høring med befalsorganisasjonene, hvor komiteen bl.a.
ble gjort kjent med at mange som reiser ut i internasjonal tjeneste
har private livs-, ulykkes- eller gjeldsforsikringer, men at noen
av disse private forsikringene faller bort dersom en blir skadet
eller drept under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Komiteen vil
påpeke at det i dag ikke er noe som dekker dette bortfall
av private forsikringer. Det er naturlig at Forsvaret etter nærmere
regler tar ansvar for dette.
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av en god sanitetstjeneste i forbindelse med internasjonale militære
operasjoner, hva enten den tilveiebringes nasjonalt eller som et
ledd i en internasjonal arbeidsdeling.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at det etableres et tilstrekkelig apparat for ettervern
og oppfølging for personell som blir såret/skadet
i internasjonal tjeneste. Komiteen vil i denne sammenhengen
påpeke viktigheten av et godt samarbeid mellom Forsvaret
og det sivile helsevesen, slik at man effektivt kan følge
opp eventuelle psykiske eller fysiske skader tjenesten ute har påført
den enkelte.
Komiteen peker på at
soldater som gjennomfører 12 måneders førstegangstjeneste
utgjør rekrutteringsgrunnlaget for personell til internasjonale
operasjoner utover dem som har fast ansettelse i Forsvaret, og at
det således er en direkte sammenheng mellom antallet som utfører
slik tjeneste og vår evne til å delta internasjonalt.
Komiteen vil generelt understreke
at det er viktig med forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske
vilkårene for personellet.
Komiteen vil også peke
på at de som gjør en innsats i internasjonale
fredsoperasjoner, ofte med risiko for liv og helse og stor belastning
for familien, bør hedres på en verdig måte
gjennom arrangement, hederstegn m.v.
Komiteen minner her om at det
allerede er vedtatt å innstifte en veterandag, ref. Innst.
S. nr. 264 (1995-1996), jf. Dokument nr. 8:1 (1995-1996).