Departementets prinsipielle holdning har vært
at en i størst mulig utstrekning bør finne frem
til praktiske tilpasninger av de ordinære rettshjelpsordninger
for å hjelpe grupper med spesielle rettshjelpsbehov. Departementet
er derfor skeptisk til at det i stort omfang etableres særordninger
for rettshjelp utenfor rettshjelpsloven.
I Dokument nr. 8:33 (1997-1998) ble det fremmet forslag
om utvidelse av rettshjelpstilbudet til forbrukere som har fått
medhold i Forbrukertvistutvalget, men hvor den næringsdrivende
ikke aksepterer avgjørelsen eller bringer saken inn for
domstolene. Forslaget ble behandlet i Stortinget 30. mars 1998,
og oversendt Regjeringen for behandling.
Justisdepartementet har nedsatt et Tvistemålsutvalg som
skal vurdere sivilprosessuelle spørsmål, herunder innføring
av gruppesøksmål i norsk rett. Utvalget skal levere
sin innstilling innen 1. juli 2002. En etablering av permanente
særskilte rettshjelpstiltak for forbrukere er etter departementets
mening ikke å anbefale.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-1998) og (1998-1999) uttrykker
justiskomiteen et klart ønske om å styrke arbeidet
med veiledning og informasjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter.
Komiteen stilte seg positiv til opprettelse av et kontor for juridisk
bistand til denne gruppen.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ønsker å innføre
en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede.
Departementet foreslår at rettshjelpsloven
utvides til å omfatte flere saker overfor det offentlige.
En slik utvidelse vil også komme funksjonshemmede til gode. I
tillegg har departementet bistått Sosial- og helsedepartementet
med å starte to prøveprosjekter som har som mål å gi
funksjonshemmede veiledning om sine rettigheter, og samle informasjon
om funksjonshemmedes rettshjelpstilbud.
Søksmål på grunnlag
av angivelig feilbehandling anses som en personskadesak. Slike saker
er allerede prioritert i rettshjelpsloven, og søknader
vil som hovedregel bli innvilget. Søkeren må imidlertid
oppfylle lovens økonomiske vilkår.
I Ot.prp. nr. 31 (1998-1999) Om lov om erstatning ved
pasientskader har Justisdepartementet kommet til at alminnelig erstatningsrett
ikke gir tilstrekkelig vern for personer som skades ved ytelser
av helsetjenester. Departementet foreslår derfor regler
som skal gjøre det lettere å få tilkjent
erstatning enn etter alminnelige erstatningsregler. Lovforslaget
bygger i stor utstrekning på den midlertidige erstatningsordningen,
Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Etter departementets vurdering har skadelidte
samlet sett nokså gode muligheter til å få dekket
nødvendige advokatutgifter, men det kan være grunn
til å vurdere om det i disse sakene i større grad
enn i dag bør åpnes for å dispensere
fra de økonomiske vilkårene i rettshjelpsloven
og det bør vurderes å utvide adgangen til å få dekket
motpartens saksomkostningskrav.
Komiteen ser at en
forbruker kan ha behov for fri rettshjelp dersom en sak bringes
inn i rettsapparatet. Komiteen viser til at forbrukervernet
kan bli styrket gjennom en ordning med gruppesøksmål
som er under utredning. Etter dagens regler er det også mulig å få fri rettshjelp
i enkelte forbrukersaker. Komiteen ber om at effekten
av ordningen med å gi støtte til enkeltsaker over
Barne- og familiedepartementets budsjett (omtalt i St.meld. nr.
40 (1998-1999)) vurderes og følges opp.
Komiteen er tilfreds med at det
er satt i gang en treårig prøveordning med juridisk
bistand til funksjonshemmede. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons
(FFOs) rettighetskontor er i dag finansiert gjennom midler fra Regjeringens
handlingsplan for funksjonshemmede, og erfaringene fra kontoret
så langt har vist at tiltaket har imøtekommet
et stort og tidligere udekket behov. Gitt at evalueringen imøtekommer
de forventninger som ligger til prosjektet, bør dette etableres
som en permanent ordning.
Komiteen mener at tilbudet i
regi av FFO bør sees på som ett av flere elementer
i det samlede rettshjelpstilbudet og at funksjonshemmede må være
en definert målgruppe for rettshjelpsordningene.
Komiteen vil understreke at det
i Handlingsplanen for funksjonshemmede er nedfelt prinsipp om sektoransvar.
Etter komiteens oppfatning er det derfor både
naturlig og ønskelig at et permanent tilbud med rettighetskontor,
både faglig og budsjettmessig, forankres i Justisdepartementet.