Ordningen med lån i Norges Bank av
statsgaranterte midler til tilvirkning og omsetning av fisk ble
etablert i 1921. Formålet med ordningen er å bidra
til at det tilføres driftskapital til bedrifter som er
kredittverdige, men som av ulike årsaker ikke får
kreditt i det private bankvesen. Statsbankutvalget (NOU 1995:11)
vurderte ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1995,
og foreslo at ordningen ble avviklet. I forbindelse med statsbudsjettet
for 1996 og Budsjett-innst. S. nr. 6 (1995-1996) vedtok Stortinget å avvikle
ordningen for Nordland og Sør-Troms innen 5 år.
Videre skulle ordningen for Finnmark og Nord-Troms gjennomgås
på nytt etter utløpet av en 5-års periode.
Det er i dag ikke utestående kreditter til bedrifter i
Nordland og Sør-Troms under ordningen.
Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte
fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold
innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene
som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning
og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært
store strukturendringer i næringen siden den gang. De større
enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe
seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.
På grunn av manglende etterspørsel
etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen
er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000.
Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare om
lag 13 mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare 2 engasjementer i
ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der
andre deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen.
Det burde således være mulig også for disse
to bedriftene å oppnå annen driftsfinansiering. Regjeringen
vil videre vise til at Norges Bank har bedt seg fritatt fra administreringen
av ordningen fra 2001. Norges Bank har ikke lenger noe fagmiljø i
banken for behandling av lån til næringslivet.
Fortsatt administrasjon etter 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse
og oppgradering av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til
en fortsatt opprettholdelse av ordningen anses som høyere
enn det eventuelle fordeler av en slik beredskapsordning kan forsvare.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2001 foreslå at ordningen
med statsgaranterte fiskelån opphører fra og med
2001. En avvikling av garantiordningen vil ikke ha store økonomiske
konsekvenser for staten. Tap på garantien har vært
dekket av tapsfond uten at staten har bevilget midler til fondet.
Fondet utgjør ved utgangen av 1999 om lag 29mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til dette, herunder de budsjettmessige
konsekvensene i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlem representanten
Bastesen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000)
kommer med forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte
fiskelån.
Dette medlem viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne
ordningen.
Dette medlem er kjent med at
utnyttelsen av ordningen varierer og at den i stor grad følger
konjunktursvingningene i næringen, grunnet råstoffmangel
og/eller markedssvikt. Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger
i råstofftilgangen. At behovet for å bygge opp
varelagre og dermed behovet for driftsfinansiering i forhold til årlig
omsetning er større i fiskerinæringen enn i de
fleste andre næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde
ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er
lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen
er svært billig og lønnsom for staten. Tapene
ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært
små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte
deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store
at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien
er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som
er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes.
Dette medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges
Bank har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen har
eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere skulle
bli nødvendig.
Dette medlem viser også til
at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns-
og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges
Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.
Dette medlem viser til at det
er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt
for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk
virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.
Dette medlem vil også peke
på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne
er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen
på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed
få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen
i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan
dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført
kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje
til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen
med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig
virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil
peke på at det samme kan være i ferd med å skje
nå.
Dette medlem ser det som viktig
at ordningen i det minste blir forlenget med 3 år for da å evaluere
ordningen etter å ha sett om den er et nødvendig
virkemiddel i tider med små kvoter. Dette medlem vil
på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag
om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån.