Sammendrag

Ordningen med lån i Norges Bank av statsgaranterte midler til tilvirkning og omsetning av fisk ble etablert i 1921. Formålet med ordningen er å bidra til at det tilføres driftskapital til bedrifter som er kredittverdige, men som av ulike årsaker ikke får kreditt i det private bankvesen. Statsbankutvalget (NOU 1995:11) vurderte ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1995, og foreslo at ordningen ble avviklet. I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 og Budsjett-innst. S. nr. 6 (1995-1996) vedtok Stortinget å avvikle ordningen for Nordland og Sør-Troms innen 5 år. Videre skulle ordningen for Finnmark og Nord-Troms gjennomgås på nytt etter utløpet av en 5-års periode. Det er i dag ikke utestående kreditter til bedrifter i Nordland og Sør-Troms under ordningen.

Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært store strukturendringer i næringen siden den gang. De større enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.

På grunn av manglende etterspørsel etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000. Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare om lag 13 mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare 2 engasjementer i ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der andre deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen. Det burde således være mulig også for disse to bedriftene å oppnå annen driftsfinansiering. Regjeringen vil videre vise til at Norges Bank har bedt seg fritatt fra administreringen av ordningen fra 2001. Norges Bank har ikke lenger noe fagmiljø i banken for behandling av lån til næringslivet. Fortsatt administrasjon etter 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse og oppgradering av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til en fortsatt opprettholdelse av ordningen anses som høyere enn det eventuelle fordeler av en slik beredskapsordning kan forsvare.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2001 foreslå at ordningen med statsgaranterte fiskelån opphører fra og med 2001. En avvikling av garantiordningen vil ikke ha store økonomiske konsekvenser for staten. Tap på garantien har vært dekket av tapsfond uten at staten har bevilget midler til fondet. Fondet utgjør ved utgangen av 1999 om lag 29mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til dette, herunder de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med budsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.

Komiteens medlem representanten Bastesen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) kommer med forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån.

Dette medlem viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne ordningen.

Dette medlem er kjent med at utnyttelsen av ordningen varierer og at den i stor grad følger konjunktursvingningene i næringen, grunnet råstoffmangel og/eller markedssvikt. Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger i råstofftilgangen. At behovet for å bygge opp varelagre og dermed behovet for driftsfinansiering i forhold til årlig omsetning er større i fiskerinæringen enn i de fleste andre næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen er svært billig og lønnsom for staten. Tapene ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes. Dette medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges Bank har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen har eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere skulle bli nødvendig.

Dette medlem viser også til at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns- og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.

Dette medlem viser til at det er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.

Dette medlem vil også peke på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil peke på at det samme kan være i ferd med å skje nå.

Dette medlem ser det som viktig at ordningen i det minste blir forlenget med 3 år for da å evaluere ordningen etter å ha sett om den er et nødvendig virkemiddel i tider med små kvoter. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån.