I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert
med 2 250 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 2000 for regnskapsåret
1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av
Statoils generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende
utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.
Konsernets realiserte årsoverskudd
for 1999 ble 3 403 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier
at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt, jf.
St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-1998). På denne
bakgrunn ble utbyttet fra Stat-oil for regnskapsåret 1999
fastsatt til 1 702 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling
2000. Dette er en reduksjon på 548 mill. kroner i forhold
til vedtatt budsjett for 2000. Endringen medfører en netto
reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med
548 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5685 post 80
med 548 mill. kroner.
Statnett SF ble etablert i 1992. Statnett eier
ca. 80 pst. av sentralnettsanleggene, deler av regionalnettet og
i hovedsak alle overføringsforbindelsene til utlandet. Selskapet
er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har ansvaret
for å utvikle og drive sentralnettet. Videre har Statnett
også ansvaret for tilretteleggingen av kraftutvekslingen
med utlandet.
Som et av foretakets styringsfunksjoner ble
det opprettet et brukerråd der de viktigste gruppene som
bruker sentralnettet deltar. Målet med brukerrådet
er å sikre brukerne reelt innsyn i foretakets virksomhet, samt
være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Brukerrådet
skal primært ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk
betydning for brukerne av sentralnettet. Brukerrådet er
nærmere beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991) Omorganisering
av Statkraft.
Det har vært en betydelig utvikling
i kraftmarkedet siden 1992. Olje- og energidepartementet ser det
nå som hensiktsmessig å foreta en nærmere
presisering av brukerrådets arbeidsområde, samt
gjennomføre mindre endringer av virkemåte og sammensetning
i forhold til hva som er beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Brukerrådet har i dag fem medlemmer,
og oppnevnes av foretaksmøtet for perioder på to år.
Tre medlemmer oppnevnes etter innstilling fra Energiforsyningens
Fellesorganisasjon (Enfo), ett medlem oppnevnes etter innstilling
fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og ett medlem
oppnevnes etter innstilling fra Forbrukerrådet. NHO innstiller
normalt sin representant fra Prosessindustriens Landsforening (PIL).
Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) ble
opprettet i 1993 av Statnetts direkte kunder for å ivareta medlemmenes
felles forretningsmessige interesser overfor foretaket. SFO representerer
de fleste produsentene og regionalnettseierne som er direkte tilknyttet sentralnettet.
Til sammen står SFOs medlemmer i dag for om lag 80 prosent
av sentralnettets inntekter. De øvrige direkte kundene
representeres av PIL eller er uorganiserte. Olje- og energidepartementet
legger nå opp til at SFO skal bli representert i brukerrådet.
Det er i dag ikke klare grenser for hvilke saker
brukerrådet skal behandle. Olje- og energidepartementet ser
det som hensiktsmessig å presisere de oppgavene som det
er naturlig at brukerrådets arbeid skal omfatte. Målsetningen
med brukerrådet er blant annet å bidra til effektiv
kontroll av Statnetts monopolvirksomhet, jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Etter Olje- og energidepartementets vurdering
bør brukerrådet gis anledning til å uttale
seg om saker av prinsipiell betydning for foretakets ansvar for
sentralnettsordningen, kraftsystemplanleggingen og systemansvaret
slik disse er regulert i myndighetenes rammevilkår overfor
foretaket. Dette er oppgaver som er tillagt Statnett, og som er
regulerte monopoloppgaver. Prinsippet om at brukerrådet
primært skal ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk
betydning for brukerene av sentralnettet legges fortsatt til grunn.
Brukerrådets leder har i dag møte-
og talerett i Statnetts styre. Styret behandler imidlertid også saker
som ligger utenfor hva som etter Olje- og energidepartementets oppfatning
er å anse som brukerrådets arbeidsområde.
Styret bør ha anledning til å diskutere saker uten
at brukerrådets leder er til stede. Olje- og energidepartementet
legger derfor opp til å erstatte leders møte-
og talerett med andre former for kontakt og informasjonsutveksling
mellom brukerrådet og Statnetts styre. Dette skal sikre
en tilfredsstillende dialog mellom brukerrådet og styret.
Det skal også legges vekt på at eventuelle avvikende
syn mellom flertall og mindretall i brukerrådet skal komme
fram.
Statnett skal være en nøytral
servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Olje- og
energidepartementet legger til grunn at foretakets brukerråd skal
ha en aktiv og effektiv påvirkning på foretakets beslutninger
knyttet til områdene som er nevnt ovenfor, samt fortsatt
være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Den
direkte klageadgangen til departementet opprettholdes.
Endringene som skissert over krever små endringer av
Statnetts vedtekter. Det legges opp til at vedtektene endres og
nytt brukerråd oppnevnes på foretaksmøtet
i juni 2000.
Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet
innenfor de skisserte prinsipper kan foreta endringer knyttet til
brukerrådet i framtiden.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Statnett ble opprettet til erstatning for overføringsrådet
som var brukerstyrt. Brukerrådet skulle sikre brukerne
et reelt innsyn i foretakets virksomhet. Flertallet viser
i den forbindelse til St.prp. nr. 100 (1990-1991).
«Etter departementets vurdering vil et brukerråd bidra
til en effektiv kontroll av nettforetakets disposisjoner og være
et viktig supplement til NVEs kontroll av nettmonopolene i kraftsektoren.
Dette forutsetter at rådet har fullt innsyn i nettforetakets
virksomhet. (...)
VI § 9): Statnett bør
i motsetning til Statkraft pålegges relativt strenge begrensninger
for sitt virkefelt. Nettforetaket vil være i en monopolsituasjon
og som følge av denne stilling, ha en sentral rolle i kraftforsyningen.
Foretakets monopolstilling medfører at en må begrense
dets virkefelt slik at ikke dets økonomiske basis benyttes
til ekspansjon på nye områder på bekostning
av sentralnettbrukerne.»
Flertallet er enig i at kraftmarkedet har
gjennomgått en betydelig utvikling siden 1992. Flertallet finner
av samme grunn og Stortingets behandling av Eiermeldingen, St.meld.
nr. 40 (1997-1998), tiden inne til en revurdering av St.prp. nr.
100 (1990-1991) og forutsetter en gjennomgang av både Statnetts
roller, utøvelse av forvaltning og eierskap og brukernes
plass i et nyorientert Statnett. Flertalletvil ikke kunne tilrå en endring
av status til brukerrådets leder før en slik vurdering
foreligger.
Flertallet finner det imidlertid
rimelig at Statnett-kundenes fellesorganisasjon (SFO), som representerer hovedtyngden
av Statnetts kunder, får en sentral plass i dagens brukerråd.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet
at forslag om langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF ville
bli fremmet på et senere tidspunkt.
I Budsjett-innst. S. I (1999-2000) ba flertallet
i finanskomiteen om at forslag til langsiktig utbyttepolitikk for
Statkraft SF blir fremlagt senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) ga flertallet i
energi- og miljøkomiteen sin tilslutning til dette.
Regjeringen ser det som viktig å fastsette
langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF, men har så langt
ikke fått utredet og behandlet denne saken grundig nok
på grunn av stort saksomfang. Regjeringen vil derfor komme
tilbake med forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft
SF i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen tar dette
til orientering.