Justisdepartementet har tidligere (i 1995 og
1997) rammeoverført midler fra kap. 440 post 1 til kap.
711 Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) post 1 til dekning
av utgifter i forbindelse medanalyser som
SRI har utført for politidistriktene. Fra og med 1. januar 2000
fakturerer imidlertid SRI politidistriktene direkte. Beløpene
som tidligere er rammeoverført fra kap. 440 post 1 til
kap. 711 post 1 skal derfor nå føres tilbake til
politibudsjettet. Omregnet etter utviklingen i konsumprisindeksen utgjør
den samlede tilbakeføringen 8,185 mill. kroner.
Justert for utestående beløp
på 2,4 mill. kroner for analyser foretatt i 1999, foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med
5,785 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 711 post
1, jf. omtale under kap. 711 post 1.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
Kap. 440 | Politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440): |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1, forhøyesmed
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 602 406 000 | kr 65 785 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 5,785 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 440 | Politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440): |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | kr 5 785 000 |
| | fra kr 4 536 621 000 til
kr 4 542 406 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 hvor en samlet
justiskomité uttalte:
«I St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslår departementet
et behov for opprettelse av 200-250 nye stillinger til nyutdannede
studenter i år 2000. Komiteen merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for neste år. Komiteen legger
her til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter
i år 2000 kan sikres arbeid i etaten.»
Disse medlemmer registerer at
dette løftet ikke er fulgt opp av Regjeringen. Disse
medlemmer mener den ekstra innsatsen for politiet som har
skjedd de siste par årene må videreføres,
slik at etaten blir ennå bedre i stand til å forebygge
og bekjempe kriminaliteten. Det er nå noen positive utviklingstrekk
i kriminalitetsbildet, bl.a. er det en tilbakegang i antallet vinningsforbrytelser,
men det er fortsatt store utfordringer i forhold til grov vold,
internasjonal og organisert kriminalitet og narkotikasmugling. Disse
utfordringene krever et stadig sterkere politi med gode mannskapsressurser. Disse
medlemmer mener at et stort flertall av de som uteksamineres
fra politihøgskolen bør begynne å arbeide
i etaten. I alle fall bør man ikke utdanne noen til arbeidsledighet,
det blir sløsing med menneskelige ressurser. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at alle son uteksamineres
fra politihøgskolen bør tilbys en stilling i politi- og
lensmannsetaten. Disse medlemmer viser til forslag
foran om en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 med 60
mill. kroner til politi- og lensmannsetaten for å oppfylle
denne garantien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen ikke fant å kunne foreslå å opprette
nye stillinger i inneværende år i et slikt omfang
at det kunne sikre arbeid til alle nyutdannede politihøgskolestudenter.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å kunne
følge opp merknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000). Disse
medlemmer viser til forslag foran om å styrke kap.
440.1 Politi- og lensmannsetaten med 60 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) hvor justiskomiteen la
til grunn opprettelse av nye stillinger som skulle sikre stillinger
til politistudentene. Disse medlemmer er overrasket
over at ikke de nødvendige midler er lagt inn i revidert
budsjett, både fordi behovet er åpenbart, og fordi
det var en så klar forutsetning fra justiskomiteens side. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om nødvendig bevilgning
for å gjennomføre de nødvendige stillingsopprettelser.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 711 post 1 til merknader under avsnitt 9.13.
Bevilgningen på posten dekker politiets
sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 80 (1999-2000) vedtok
Stortinget en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 på 17
mill. kroner. Midlene skulle dekke politiets merutgifter i forbindelse
med en særskilt nedarbeidingsaksjon av asylrestansesaker.
I St.prp. nr. 10 (1999-2000) ble det anslått at asylrestanseaksjonen trolig
også ville føre til en økning i politiets
sideutgifter under kap. 440 post 21 på om lag 10 mill.
kroner. Disse utgiftene ville i hovedsak først påløpe
i 2000, og det ble derfor varslet om at bevilgningsbehovet under
post 21 ville bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000.
Asylrestanseaksjonen er gjennomført
etter planen, og med godt resultat. Som følge av aksjonen
har politiets sideutgifter økt med 10 mill. kroner.
Overføring av asylavhør fra
politiet til Utlendingsdirektoratet vil bli gjennomført
fra 1. juli 2000. Det er videre knyttet betydelig usikkerhet til
ankomsttallene for asylsøkere i 2000. Det er på denne
bakgrunn vanskelig å gi et godt anslag på hvor
store politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet
faktisk vil bli i 2000. Bevilgningen på kap. 440 post 21
foreslås med dette utgangspunkt økt med ytterligere
10 mill. kroner. Regjeringen vil måtte følge utviklingen
nøye, og vil vurdere bevilgningsbehovet også senere
i år.
På denne bakgrunn foreslås
det en samlet bevilgningsøkning under kap. 440 post 21
på 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner dekkes inn ved
reduksjoner på henholdsvis 1 mill. kroner under kap. 400
Justisdepartementet, 3 mill. kroner under kap. 410 Herreds- og byrettene,
3 mill. kroner under kap. 430 Kriminalomsorg og 3 mill. kroner under
kap. 443 Innsynsloven, jf. også omtalene under disse kapitlene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 440 post 21 med i alt 20 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 400 til merknader under avsnitt 7.2,
når det gjelder kap. 410 til merknader under avsnitt 7.3,
når det gjelder kap. 430 til merknader under avsnitt 7.4
og når det gjelder kap. 443 til merknader under avsnitt
7.7.
Justiskomiteen la i Budsjett-innst. S. nr. 4
(1999-2000) til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter
i 2000 kan sikres arbeid i etaten.
Regjeringen finner ikke å kunne foreslå å opprette nye
stillinger i inneværende år.
Komiteen viser til
sine respektive merknader og forslag om bevilgningsøkning
under 7.6.1
De nordiske land arbeider hver for seg med de
nasjonale forberedelsestiltak. Det er imidlertid iverksatt et nært
og strukturert nordisk samarbeid for å sikre at alle landene
er ferdige til samme tid. Den felles nordiske målsetningen
er at alle tiltak er sluttført i oktober 2000, slik at
Norden som ett område på det tidspunkt er klar til å delta
fullt ut i samarbeidet. Alle de nordiske land melder at forberedelsesplanen
vil bli fulgt uten forsinkelser.
Før noe land gis tillatelse fra Rådet
til å anvende Schengenregelverket, og derigjennom slutte
seg aktivt til samarbeidet, må landets forberedende tiltak
evalueres. Til det formål anvendes ekspertgrupper ledet
av organet Schengen Evaluation Working Party, som er et fellesorgan
mellom EU, Island og Norge. I henhold til organets vedtatte milepælsplan
skal evalueringen av de nordiske lands forberedende tiltak finne
sted i ulike sekvenser i løpet av inneværende år.
Evalueringen planlegges avsluttet med en beslutning i EUs Råd
sent i november 2000, som forhåpentligvis godkjenner de fem
nordiske lands forberedende tiltak og derved deres fulle operative
deltakelse i Schengensamarbeidet.
Deltakelsen i Schengensamarbeidet er først
fullt ut gjennomført når personkontrollen oppheves
for reisende over de indre grenser fra Norden til de øvrige Schengenland.
Rådet treffer avgjørelsen om å oppheve grensekontrollen.
Av hensyn til de internasjonale flyselskapenes omlegging av reiseruter
ved skifte fra vintertid til sommertid, følger EU den praksis å iverksette opphevet
grensekontroll samtidig med denne type tidsendring. Det er som følge
av dette grunn til å forvente at beslutningen om å fullføre
de nordiske lands operative deltakelse i Schengensamarbeidet først
vil bli iverksatt fra 26. mars 2001, som er tidspunktet for første
skifte fra vintertid til sommertid etter at beslutningen er tatt.
Komiteen tar dette
til orientering.
Justisdepartementet legger stor vekt på at
de samlede ressursene i politi- og lensmannsetaten anvendes på en mest
mulig effektiv måte for å sikre en god måloppnåelse.
Som et viktig ledd i dette arbeidet er det besluttet å opprette
et eget Politidirektorat som skal være i drift fra 1. januar
2001, jf. Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) og Innst. O. nr. 40 (1999-2000).
Det legges til grunn at det nye direktoratet skal ha en flatere
og mer dynamisk struktur enn den linjeorganisasjon som et departement nødvendigvis
vil måtte representere. Direktøren for Politidirektoratet
vil bli gitt en sentral plass i den videre ansettelses- og etableringsprosess.
Justisdepartementet har hatt et forslag fra
en arbeidsgruppe om å opprette et Råd for samordnet
bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet (ROK)
ute på høring hos statsadvokatembetene, politimestrene
og organisasjonene innen politietaten. Høringsinstansene
stiller seg i hovedsak positive til å etablere ROK som
et ledd i arbeidet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.
Departementet finner det naturlig å se en eventuell opprettelse
av ROK i sammenheng med etableringen av Politidirektoratet.
I Danielsenutvalget (NOU 1998:4) ble det anbefalt
at det iverksettes endringer i overvåkingstjenestens organisasjon
og oppgaver. Overvåkingstjenestens regionale og lokale
organisering vil bli omtalt i kommende stortingsmelding om politiet,
mens bestemmelser om lovfesting vil bli lagt fram i ny odelstingsproposisjon
i løpet av høsten.
Justisdepartementet har vurdert enkelte andre
forhold av organisasjons- og oppgavemessig karakter, og det ble
tidligere i år besluttet at ansvar for livvakttjenesten
og organisering av denne, skal flyttes fra overvåkningstjenesten
og bli samlet i Oslo politidistrikt fra 1. oktober 2000.
Justisdepartementet prioriterer høyt
arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i straffesakskjeden,
og det ble i juni 1999 nedsatt to arbeidsgrupper til dette formål,
jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), side 14. Enkelte av gruppenes forslag
om regelendringer er allerede under bearbeidelse i departementet.
Det er forventet at arbeidsgruppene vil komme med forslag som kan grupperes
i følgende kategorier:
– Interne
instrukser og arbeidsrutiner
– Regelendringer
– Kompetansehevende tiltak
– Spørsmål vedrørende
systemstøtte
– Ressursspørsmål
Arbeidsgruppenes rapporter skal fremlegges på et straffesakssymposium
i juni 2000. Justisdepartementets oppfølgingsplan vil også bli
fremlagt på dette symposiet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Regjeringen Bondevik ferdigstilte høsten
1999 en handlingsplan med tiltak mot vold mot kvinner for å styrke
bekjempelsen av vold i hjemmene. Handlingsplanen inneholder 20 tiltak
for bekjempelse av vold mot kvinner og oppfølging av voldsofre.
Flere av tiltakene er allerede igangsatt og videreføres
innenfor de respektive departementers budsjettrammer. Departementet
arbeider nå med oppfølging og videreutvikling av
handlingsplanen.
Komiteen tar dette
til orientering.
Prøveprosjektet med rådgivningskontorer
for kriminalitetsofre er nå under evaluering av Politihøgskolen. Evalueringen
skal være ferdig innen 1. mai 2000.
Prøveprosjektet har vært et
samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.
Fem rådgivningskontorer, opprettet i samarbeid med lokalt
politi, har inngått i prosjektet. Erfaringene hittil har
vært gode, og prosjektet er utvidet med fire nye kontorer,
jf. Handlingsplan om vold mot kvinner.
På bakgrunn av evalueringen av prosjektet
vil det bli tatt nærmere stilling til videreføring
av kontorene, herunder om kontorene bør ha en uavhengig
stilling i forhold til politiet.
Komiteen tar dette
til orientering.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba justiskomiteen
om en nærmere redegjørelse i Revidert nasjonalbudsjett
for 2000 om fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter
og frie driftsmidler på politi- og lensmannsetatens budsjett.
De sentrale avsetningene på politibudsjettet
utgjør i 2000 totalt om lag 930 mill. kroner, som kan fordeles på 3
ulike kategorier.
a) Sentrale
avsetninger som forvaltes av departementet: Denne kategorien utgjør
om lag 10 pst. av de sentrale avsetningene i 2000.
b) Øremerkinger og andre midler
som fordeles til etaten i løpet av året: Denne
kategorien utgjør om lag 39 pst. av de sentrale avsetningene
i 2000. En stor del av utgiftene blir fordelt til etaten ved årets
start, og resten tildeles i løpet av året.
c) Tekniske fellesutgifter for etaten:
Denne kategorien utgjør om lag 51 pst. av de sentrale avsetningene
i 2000, hvorav store deler går til å dekke arbeidsgiveravgift for
etaten.
Samlet utgjør de faste driftsutgiftene
for politidistriktene i 2000 om lag 2,8 mrd. kroner. De variable driftsmidlene
for politidistriktene utgjør i 2000 om lag 400 mill. kroner,
inkludert øremerkede midler og skjønnsmidler.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen viser til at de frie
variable driftsmidlene er viktige for at politi- og lensmannsetaten kan
ha fleksibilitet i tjenesten. På denne måten kan
man sette inn ekstra ressurser på tider eller i situasjoner
hvor det er nødvendig. Disse medlemmer viser
til at det er et klart signal fra etaten om at det er behov for
større andel av frie driftsmidler. Disse medlemmer mener
utfordringen fremover blir å sikre økte frie driftsmidler
til politi- og lensmannsetaten.
Oslo politidistrikt har fra og med 2000 eget
budsjettkapittel. Departementet benytter en såkalt rammefordelingsmodell
ved beregning av budsjettet. Oslo politidistrikts budsjett inngår
derfor ikke i departementets oversikter over faste og variable midler
i etaten, og er således også holdt utenfor i sammenligningene
som er foretatt i beskrivelsen ovenfor. En ny rammefordelingsmodell
vurderes også innført for de øvrige politidistriktene.
Hensikten er i hovedsak å utvikle en budsjettfordelingsmodell
som stimulerer distriktene til bedre ressursutnyttelse. En slik
modernisering av budsjettforvaltningen i etaten vil også innebære
at skillet mellom faste og variable midler oppheves, og at det blir
mer fokus på totalbudsjettet for det enkelte distrikt.
Komiteen tar dette
til orientering.