Riksrevisjonen har til nå ikke praktisert
prinsippene i offentlighetsloven. Offentligheten gis ikke innsyn
i de saker og dokumenter som Riksrevisjonen oppbevarer, og det er
ikke etablert noe system med offentlig tilgjengelige postjournaler.
Riksrevisjonen er formelt unntatt fra lov om arkiv av 4. desember
1992, jf. § 5 og tilhørende forskrifter av 11.
desember 1998. I praksis har Riksrevisjonen likevel langt på vei
fulgt de statlige arkivbestemmelsene.
Dokumentoffentlighet i Riksrevisjonen vil i
utgangspunktet gjelde all korrespondanse til og fra Riksrevisjonen
med de begrensninger som følger av offentlighetsloven eller
ny midlertidig instruks for Riksrevisjonen. Dette vil være
saksdokumenter utarbeidet av Riksrevisjonen som ledd i revisjonskommunikasjonen
med reviderte virksomheter og overordnet departement, som for eksempel
brev, rapporter, verifiserte referater fra møter med forvaltningen
og antegnelser til statsregnskapet.
Når det gjelder innsynsrettens omfang,
er det hensiktsmessig å skille mellom dokumenter som rutinemessig
oversendes til Riksrevisjonen og dokumenter som Riksrevisjonen innhenter
som et ledd i revisjonsprosessen.
Omfanget av dokumenter som rutinemessig oversendes
i kopi til Riksrevisjonen, er stort, det er for eksempel kopi av
tildelingsbrev eller rundskriv utarbeidet av forvaltningen eller
dokumenter fra andre virksomheter som Riksrevisjonen kontrollerer.
Dokumenter som rutinemessig oversendes fra selskapene, statsbankene og
statsforetakene m.fl. kan dessuten inneholde taushetsbelagt informasjon.
Disse dokumentene er ikke utarbeidet for Riksrevisjonen, men oversendes
i forbindelse med Riksrevisjonens kontrollarbeid. Dokumenter som
rutinemessig oversendes Riksrevisjonen foreslås unntatt
offentlighet.
Når det gjelder dokumenter/uttalelser
som Riksrevisjonen innhenter særskilt som ledd i revisjonsprosessen,
må det tas stilling til om allmennheten skal kunne begjære
innsyn i dette materialet og i så fall om innsynsretten
bare bør omfatte brev fra forvaltningen til Riksrevisjonen,
eller om innsynsretten også bør gjelde alle vedlegg
som på forespørsel sendes til Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens innsynsrett i forvaltningens
dokumenter er i dag hjemlet i lov om statens revisionsvesen av 8.
februar 1918 § 2, jf. også bevilgningsreglementet § 17.
Det innebærer at Riksrevisjonen bl.a. har tilgang til materiale
som er taushetsbelagt eller som på annet grunnlag er unntatt
fra offentlig innsyn. I praksis er det kun regjeringsnotater som
Riksrevisjonen ikke kan kreve innsyn i. Det vises til det særlige
tillitsforholdet som eksisterer mellom Riksrevisjonen som revisor
og revidert etat og Riksrevisjonens taushetspliktbestemmelser. Det
ville for eksempel være uheldig om interne dokumenter i
forvaltningen som forvaltningen selv har unntatt i medhold av offentlighetsloven § 5
første ledd, automatisk skulle bli offentlige ved oversendelse
til Riksrevisjonen. Riksrevisjonen er også av den oppfatning
at innsendte regnskaper og andre dokumenter i original som innhentes
fra forvaltningen skal være unntatt fra offentlighet i
Riksrevisjonen.
Det foreslås derfor at det hos Riksrevisjonen
skal kunne begjæres innsyn i forvaltningens brev til Riksrevisjonen,
men at det ikke kan kreves innsyn i vedlegg som oversendes fra forvaltningen.
Selv om en slik regel ikke innebærer et forbud mot at Riksrevisjonen etter
en nærmere vurdering også kan la allmennheten få innsyn
i øvrige dokumenter som etter dette vil være unntatt,
jf. prinsippet om meroffentlighet.
Dokumenter som er utarbeidet av Riksrevisjonen som
ledd i revisjonsprosessen og som er ment som grunnlagsdokumenter
eller interne arbeidsdokumenter for Riksrevisjonen, bør
i tråd med offentlighetsloven § 5 første
ledd, kunne unntas fra offentlighet. Interne arbeidsdokumenter i
Riksrevisjonen kan foruten arbeidspapirer (revisjonsplaner/programmer,
vesentlighets- og risikovurderinger m.m.) være notater,
rapporter, interne møtereferater og utkast til referat
fra møter med forvaltningen, m.v. Unntaket fra offentlighet
bør også omfatte dokumenter som er utarbeidet
av særlige rådgivere, konsulenter eller sakkyndige
som et ledd i revisjonsprosessen. Av hensyn til kontrollarbeidets
karakter vil det regulært være lite aktuelt å gi
allmennheten innsyn i slike interne arbeidsdokumenter.
Det foreslått et tilsvarende generelt
unntak som for Stortingets administrasjon Korrespondanse internt
i Riksrevisjonen og mellom tjenestemenn ansatt i Riksrevisjonen
og Riksrevisjonens ledelse og administrasjon om tjenesteforhold,
bør også være unntatt fra offentlighet.
"Riksrevisjonens ledelse" vil både omfatte Kollegiet og
alle andre nivåer i Riksrevisjonen som er tillagt ledelsesfunksjoner.
Det vil under enhver omstendighet gjelde betydelig unntak fra prinsippet om
offentlighet for disse dokumenter, jf. offentlighetslovens bestemmelser
om unntak for opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Korrespondanse mellom Riksrevisjonen og Stortingets
administrasjon som ledd i Riksrevisjonens budsjettprosess, bør
også unntas fra offentlighet, jf. tilsvarende regel i offentlighetsloven § 6.
Det samme gjelder korrespondanse om andre interne forhold som kan
få budsjettmessige konsekvenser.
Riksrevisjonen avgjør hvem som skal
ha kompetanse til å innvilge og avslå innsyn.
Dersom innsyn blir avslått, bør det være
adgang til å påklage avslaget til Riksrevisjonens
kollegium som avgjør med endelig virkning om det skal gis
dokumentinnsyn.
Ved innføring av dokumentoffentlighet
i Riksrevisjonen må det etableres et system og interne
retningslinjer som sikrer at både innsynsretten og begrensningene
i innsynsretten blir ivaretatt på en betryggende måte.
I praksis vil bl.a. Riksrevisjonen måtte opprette en offentlig
tilgjengelig postjournal tilsvarende som i forvaltningen der alle
dokumenter som kommer inn til og som sendes fra Riksrevisjonen journalføres.
Graderte dokumenter må innføres i egne journaler
unntatt fra offentlighet i henhold til Sikkerhetsinstruks/sikkerhetslov
og Beskyttelsesinstruks.
I offentlighetsloven § 8 er det åpnet
for at Kongen ved forskrift kan fastsette regler om betaling for avskrift,
utskrift og kopier m.v. Det foreslås at Riksrevisjonens
kollegium gis adgang til å fastsette tilsvarende bestemmelser.
Innføring av offentlighetsprinsippet
vil få administrative og økonomiske konsekvenser
for Riksrevisjonen i forbindelse med den tekniske/fysiske
tilretteleggingen og innføringen av nye organisatoriske
rutiner.
Riksrevisjonen bruker programvaren DocuLive
og denne har alle obligatoriske funksjoner i Noark-3 som tilfredsstiller
kravene til offentliggjøring og avskjerming av opplysninger.
Riksrevisjonen legger til grunn at den offentlige postjournalen
skal være tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsted
og at det etableres en ordning for eksport av rapporten til en ekstern
server.
Dersom omfanget av innsynsbegjæringer
blir stort kan dette medføre at Riksrevisjonen må få tilført
flere personalressurser. Nødvendig skolering av alle ansatte i
Riksrevisjonen som kan ha befatning med innsynsbegjæringer
vil også medføre økte omkostninger for
etaten.