I forbindelse med forslaget til endring av ombudsmannens
instruks er det framlagt egen Innst. O. nr. 91 (1999-2000) om endring
av lov av 22. juni 1962 nr. 8 om ombudsmann for forvaltningen § 9.
Etter ombudsmannsloven § 9 annet ledd
kan det i ombudsmannens instruks gis "nærmere regler om
i hvilken utstrekning ombudsmannens saksdokumenter skal være
offentlige". I ombudsmannsloven § 10 siste ledd heter det
at ombudsmannen selv avgjør "om, og i tilfelle i hvilken
form, han skal gi offentligheten meddelelse om sin behandling av
en sak".
I praksis har innsyn først og fremst
vært gitt i saksdokumentene i avsluttede saker som har
vært tatt opp med forvaltningen, og da særlig
ombudsmannens avsluttende uttalelse som er oversendt til klager
og forvaltningen (med overstrykning av navn og andre identifiserende
kjennetegn i nødvendig utstrekning). Men også ombudsmannens
brev til forvaltningen på undersøkelsesstadiet,
klageskrifter og forvaltningens svarbrev, har det i en viss utstrekning
vært gitt innsyn i dersom dette klart har vært
ansett som offentlig i forvaltningen. Praksis har imidlertid variert
noe.
De hensyn som ligger til grunn for offentlighetsprinsippet
i forhold til forvaltningens saksdokumenter, slik som demokrati-
og kontrollhensyn og tillits- og legitimitetshensyn, gjør
seg i stor grad gjeldende også i forhold til ombudsmannens
saksdokumenter. Innsyn i ombudsmannens saksdokumenter kan gi borgerne økt tilgang
på informasjon og vil kunne bidra til åpenhet om
de saker forvaltningen behandler og de avgjørelser som
treffes. En innføring av offentlighetsprinsippet ved ombudsmannens
kontor kan også bidra til å gi allmennheten bedre
innsyn i ombudsmannens kontroll med forvaltningen og bedre informasjonen
om ombudsmannens virksomhet. Dette vil kunne styrke kontrollvirksomheten
og bidra til å få rettet søkelyset mot
uheldige forhold som bør endres. Økt offentlighet vil
formentlig også kunne være egnet til å styrke
tilliten til ombudsmannens arbeid utad.
I forhold til taushetsplikten kan det, av hensyn
til særlige forhold knyttet til ombudsmannen virksomhet være
en fordel at det gis selvstendige regler som ikke er knyttet direkte
til taushetspliktbestemmelsene som gjelder for forvaltningen, f.eks.
hva som nærmere bestemt anses som "noens personlige forhold"
i forvaltningsloven § 13 i det konkrete tilfellet. Bestemmelsen
er derfor i lovforslaget gitt en selvstendig utforming, jf. kriteriene
"forhold av personlig karakter" og "drifts- eller forretningshemmeligheter".
Dette gir ombudsmannen mulighet til å praktisere en noe
utvidet taushetsplikt i forhold til det som strengt tatt gjelder
for forvaltningen i den enkelte sak dersom behovet skulle tilsi
det.
Den foreslåtte taushetspliktbestemmelsen
i ombudsmannsloven vil således bli tolket og praktisert
med forvaltningsloven og særlovgivningen som bakgrunn og rettesnor,
men vil altså ikke være formelt bundet av disse
bestemmelsene.
Videre legges det til grunn at taushetsplikten
for ombudsmannen og hans personale til vern for offentlige interesser
vil følge av instruks når det mottas lovlig graderte dokumenter fra forvaltningen
etter sikkerhetsinstruksen/sikkerhetsloven av 23. mars
1998 nr. 10 eller beskyttelsesinstruksen.
Bestemmelsen i § 11 nr. 2 fastslår
at ombudsmannens saksdokumenter kan unntas offentlighet "når
særlige grunner tilsier det". Ombudsmannen gis med dette en
skjønnsmessig adgang til å unnta saksdokumenter fra
offentlighet (taushetsrett) når det foreligger et begrunnet
og reelt behov for det, jf. uttrykket "særlige grunner".
En slik generell unntaksbestemmelse er ment å ivareta behovet
for fleksibilitet i innsynsreglene som skal gjelde for ombudsmannens
virksomhet. Både særlige hensyn knyttet til ombudsmannens
virksomhet og andre beskyttelsesverdige interesser, kan tilsi at
det etter omstendighetene gjøres unntak fra offentlighet etter
denne bestemmelsen. Prinsippene i offentlighetsloven, herunder prinsippet
om meroffentlighet, vil være retningsgivende for ombudsmannens
praktisering av bestemmelsen. Ombudsmannen forutsettes imidlertid
ikke å være bundet av innsynsreglene i offentlighetsloven,
jf. forslaget til lovbestemmelse om dokumentoffentlighet i ombudsmannsloven § 9.
Særlige grunner til å gjøre
unntak fra offentlighetsprinsippet kan f.eks. være hvor
hensynet til klagere eller andre enkeltpersoners personvern tilsier
det, selv om forholdet ikke er av såvidt personlig/privat
karakter at det nødvendigvis er tale om taushetsbelagte
opplysninger. Andre særlige grunner som kan tilsi unntak
fra offentlighet, er hvor hensynet til offentlige interesser tilsier
det. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom forvaltningens
svarbrev til ombudsmannen inneholder slike opplysninger som er nevnt
i offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 og
nr. 2, eller dersom svarbrevet er lovlig gradert etter sikkerhetsinstruksen/sikkerhetsloven
eller beskyttelsesinstruksen.
Bestemmelsen § 11 nr. 3 fastslår
at ombudsmannens interne saksdokumenter kan unntas offentlighet,
slik det også er fastslått i offentlighetsloven § 5
første ledd. På samme måte som forvaltningen,
kan ombudsmannen ha et klart behov for å kunne unnta interne
dokumenter utarbeidet ved ombudsmannens kontor, slik som notater
og konsepter utarbeidet i den enkelte sak.
Innføring av regler om dokumentoffentlighet
for ombudsmannens virksomhet, gjør det nødvendig å opprette
en offentlig journal over inn- og utgående dokumenter i
de sakene som opprettes. Offentlig journal er et viktig arbeidsredskap
for å gjøre innsynsretten effektiv, særlig
for pressen, og en viktig forutsetning for at innsynsretten skal
virke etter sitt formål. Det forutsettes at det blir etablert
journal både i papirform og elektronisk. Den elektroniske
journalen legges ut på ombudsmannens hjemmeside på internett.
Arkivforskriften av 11. desember 1998 nr. 1193 § 2-6, gitt
med hjemmel i arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126 gis tilsvarende
anvendelse så langt de passer på ombudsmannens
virksomhet.
Det bør være adgang til å nevne
navn på bedrifter og organisasjoner selv om ombudsmannen
finner at klagen er grunnløs, dersom saken først
har slik "alminnelig interesse" at den omtales i årsmeldingen,
jf. instruksen § 12 annet ledd. De samme hensyn gjør
seg ikke gjeldende her som overfor enkeltpersoner (klagere eller
tjenestemenn m.v.). Ombudsmannen gis en skjønnsmessig adgang
til å unnlate å nevne navn i meldingen § 12
tredje ledd. Samtidig presiseres det at meldingen ikke skal inneholde
opplysninger som er undergitt taushetsplikt.