Nasjonalt forankret eierskap

Disse medlemmer vil påpeke at nasjonalt eierskap ikke i seg selv nødvendiggjør en statlig eierandel på 51 pst. og at nasjonalt eierskap i seg selv ikke er noen garanti for en fornuftig og god forretningsmessig styring av selskapet. Disse medlemmer vil påpeke at det som eventuelt kan være av en verdi for det norske samfunn er å bevare hovedkontoret i Norge, samt ha innflytelse over de viktigste utviklingsprosjekter. Telenor er nå en meget viktig teknologisk og industriell motor i det norske samfunn, som kan danne basis for videre næringsutvikling med basis i Norge. For å sikre dette går disse medlemmer inn for at det etableres en såkalt "gylden" aksje på statens hånd som gis veto når det gjelder endringer i selskapets vedtekter som et alternativ til en 52 pst. statlig eierandel.

Staten som aksjonær, selskapsstyring m.v.

Disse medlemmer mener at etter børsnotering og delprivatisering må det være selskapets ledelse og styre som på normal måte i forhold til sine aksjonærer styrer selskapets virksomhet og vurderer hvilken kapitalstruktur, utbyttepolitikk og lønnsomhetskrav som bør danne grunnlag for den langsiktige forretningsutvikling og verdiskapning. Disse medlemmer vil overlate til aksjonærene på generalforsamlingen å ta stilling til slike spørsmål og mener politiske organer som Stortinget og Regjeringen ikke bør fremføre noen synspunkter på disse områder. Dette standpunkt må sees i sammenheng med at disse medlemmer en stund etter børsnotering og delprivatisering vil gå inn for at de gjenværende statlige eide aksjer overføres til et omorganisert og utvidet folketrygdfond knyttet opp til Folketrygdens langsiktige pensjonsforpliktelser og at dette fondet deretter vil forvalte de rettigheter disse aksjer medfører. Dette vil sikre at selskapet får en profesjonell og forretningsmessig styring og at det vil bli ført en forsvarlig utbyttepolitikk i motsetning til det som skjer ved politisk styring.

Børsintroduksjon - Statens eierandel

Disse medlemmer vil at Telenors styre og ledelse skal stå for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av en nyemisjon av aksjer slik det er vanlig for børsnoterte selskaper som vil øke sin aksjekapital. Dette inkluderer fastsettelse av pålydende og emisjonskursen, samt rabattordninger i henhold til at det skal gis rabatt for ansatte og småsparere. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at dette skal skje innenfor en fordeling av eierandelene etter gjennomføringen som ser slik ut:

• – Statlig eierandel 55 pst.

• – Friaksjer til befolkningen 10 pst.

• – Solgte aksjer 35 pst.

Utdeling av aksjer til de reelle eiere av i dag, nemlig den norske befolkning, skjer på basis av norsk statsborgerskap og registrering i Folkeregisteret på datoen for nyemisjonen. Inntekten ved salget av de 35 pst. tilfaller som normalt ved en aksjeemisjon selskapets egenkapital. Det forutsettes for øvrig at staten ikke deltar ved nyemisjonen.

Gjeldsgrad/soliditetsnivå

Disse medlemmer mener at selskapets ledelse og styre selv fastsetter sin gjeldsgrad/soliditet da denne fastsettelse vil få betydning for selskapets strategi.

Separate børsnoteringer

Disse medlemmer mener at selskapet selv må stå fritt til å børsnotere deler av konsernet og om det er ønskelig med strategiske partnere i forbindelse med eller etter børsnotering og delprivatisering.

Disse medlemmer slutter seg til at det etableres en aksjeordning for de ansatte i forbindelse med delprivatiseringen og børsnoteringen, samt et moderat og fornuftig opsjonsprogram særlig for nøkkelpersonell, men mener det er styret og ledelsen som avgjør slike spørsmål.

Markedsføring av Telenor-aksjer. Stimulanser for småsparere

Disse medlemmer viser til sitt forslag om at det må være selskapets ledelse og styre som bør stå for arbeidet med delprivatisering og børsnotering og avgjøre alle spørsmål om markedsføring og stimulanser for småsparere.

Organisering av aksjesalg m.v

Disse medlemmer viser til sitt forslag om at styret og ledelsen bør stå fritt når det gjelder organiseringen av aksjesalget.

Eier- og regulatørrollene

Disse medlemmer slutter seg til at statens aksjer ved delprivatiseringen og børsnoteringen overføres til Nærings- og handelsdepartementet før det etter en relativt kort stund skal overføres til et omorganisert og utvidet Folketrygdfond. Når Samferdselsdepartementet fremdeles skal stå for utformingen av den statlige telepolitikk og derved regulatørrollen, bør imidlertid Arbeids- og administrasjonsdepartementet fortsatt stå som klageorgan i konkurransesaker i telesektoren for å unngå rolleblanding.

Telenors forretningsstrategi

Disse medlemmer viser til at det bør være styret som fastlegger sin forretningsstrategi med forslag til selskapets organer etter at børsnoteringen og delprivatiseringen er gjennomført på lik linje med andre børsnoterte selskaper. Disse medlemmer vil ikke at staten skal skyte inn noe mer kapital i selskapet før børsintroduksjon, men viser til sine forslag om at selskapet selv skal disponere hele inntekten ved salget av 35 pst. av selskapets nåværende verdi.

Markedsutviklingen på teleområdet

Disse medlemmer tar Regjeringens orientering til orientering, men ser ingen betydning for den foreliggende saks hovedspørsmål, nemlig børsnotering og delprivatisering av selskapet.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Disse medlemmer viser til at hvis delprivatiseringen og børsnoteringen overlates til selskapet selv, vil det ikke medføre noen særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for staten.

Ny selskapsstruktur for Telenorkonsernet

Disse medlemmer mener at selskapets organisasjonsstruktur bør bestemmes av selskapets organer etter forslag av styret og ser ingen grunn til å fremsette synspunkter.

Konklusjon

Disse medlemmer viser til sine merknader og fremmer følgende forslag:

«Stortinget godkjenner at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å treffe de nødvendige beslutninger slik at det etableres en statlig "gylden" aksje i Telenor AS og slik at Telenor AS gis adgang til å foreta en nyemisjon av aksjer og børsnoterte selskaper basert på at etter dette utgjør statens nåværende eierandel 55 pst. av aksjene, befolkningen er gitt 10 pst. av aksjene og salgsinntektene av de resterende 35 pst. tilfaller selskapets egenkapital, etter at det er gitt rabatt ved aksjetegningen for ansatte og småsparere, samt gitt adgang til et moderat og fornuftig opsjonsprogram for ansatte, særlig nøkkelpersonell.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er styrets oppgave ut fra forretningsmessige hensyn å vurdere hvilke behov selskapet har for emisjon og at det ikke er Stortingets oppgave å ta stilling til omfanget av emisjoner i Telenor. Det må være Telenors strategier og investeringsplaner som avgjør omfanget av emisjoner.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er aktuelt for staten å delta i framtidige emisjoner i selskapet.

Disse medlemmer har merket seg at telebransjen gjennomgår store strukturelle endringer ved globalisering av markedene og konvergens på teknologisiden. Det kan derfor bli nødvendig for Telenor å inngå fusjoner og strategiske allianser med krysseierskap. Å opprettholde krav om en statlig eierandel på 51 pst. kan avskjære Telenor fra denne type samarbeid. Disse medlemmer vil vise til at store deler av Telenors virksomhet befinner seg utenlands og er eksponert for betydelig risiko. Å opprettholde en høy statlig eierandel medfører at man eksponerer store statlige verdier for betydelig risiko, noe som ikke er tilrådelig.

Disse medlemmer mener derfor at staten på sikt skal selge seg helt ut av Telenor.

Disse medlemmer foreslår at punkt 2 i forslag til vedtak skal lyde:

• «2. Regjeringa får fullmakt til å selje staten sine aksjar i Telenor."

Disse medlemmer menet at det er av generell viktighet å skille regulatørrollen fra statlig tjenesteproduksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker et sterkt Telenor og viser til at et klart flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 284 (1995-1996) sier at "Telenor også i framtiden skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver".

Dette medlem vil også peke på at brukerne har betalt oppbygging av den infrastruktur som Telenor eier.

Dette medlem ser eierstyring som et av virkemidlene for å nå de samfunnsmessige målsettingene vi har med telepolitikken.. Det er også verdt å merke seg at også departementet i proposisjonen erkjenner at endring av eierforma ”kan føre til at lokaliseringsmessige omsyn får mindre fokus.” Dette medlem ser dette som en viktig side ved telepolitikken med målsetting om å ta hele landet i bruk. Eierstyring innbærer ikke politisk daglig styring, men at det er mulig å bruke eierskap for å nå overordnede målsettinger.

Dette medlem har registrert at Telenors ledelse i lengre tid har ønsket en delprivatisering, men konstaterer at det bedriftsledelsen mener er best for Telenor ikke nødvendigvis er det beste for det norske samfunn. Det har fram til nå vært holdningen i det politiske miljø. Dette medlem ser proposisjonen vi nå behandler som en helomvending, og hvor det foretas en ren avskrift av selskapets ønsker. Ledelsen i Telenor får forvalte fellesskapets verdier som de ønsker.

Dette medlem viser til at da Televerket ble omdannet til aksjeselskap gikk så vel Arbeiderpartiet som Kristelig Folkeparti og Venstre inn for at bedriften skulle videreføres som heleid statlig aksjeselskap, mens Senterpartiet gikk inn for å opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift.

Dette ble understreket i forrige stortingsperiode av så vel Arbeiderpartiet som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Disse partier gikk også til valg for denne stortingsperiode på at Telenor skulle opprettholdes som heleid statlig aksjeselskap.

I Telecom Revy for 21. august 1997 sier Senterpartiets talsmann Magnus Stangeland at han er "livredd for privatisering av Telenor".

I samme avis er May Helen Molvær Grimstad intervjuet på vegne av Kristelig Folkeparti og det står å lese:

«Partiet holder på at Telenor skal være et 100 pst. statlig eid selskap, men Grimstad åpner likevel døren på gløtt:

– Om det skal være det for all fremtid, det har jeg ikke noe fasitsvar på.»

Dette medlem konstaterer at redselen og perspektivet "all fremtid" varte i 1 år og 3 måneder. Da inngikk sentrumspartiene budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre og gravla sine løfter til velgerne uten verken å spørre velgerne eller en gang ha en debatt i sine partier.

Dette medlem viser til den karakteristikk som Arbeiderpartiets tidligere samferdselspolitiske talsmann Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ga om dette linjeskiftet i en debatt om telepolitikken i Stortinget 24. mars 1998:

«En ting er standpunktet. Men hva forventer disse partier å ha igjen av troverdighet. Nok en gang ser vi at de i valgkampen fortalte velgerne en ting, mens de prinsippene de da hevdet nå er sporløst forsvunnet. Hva er igjen av politisk ærbarhet?»

Dette medlem konstaterer at Arbeiderpartiet i denne sak har fulgt i sentrumspartienes fotspor, lovet en ting, brutt løftene og heller ikke Arbeiderpartiet har gjennomført en grunnleggende debatt om temaet.

Dette medlem deler de synspunkter Schjøtt-Pedersen ga uttrykk for i denne debatt om "at det tidligere Televerket, nå Telenor, har vært og fortsatt skal være et viktig redskap", og konklusjonen:

«Nettopp derfor er det Arbeiderpartiets syn at Telenor skal videreføres som et heleid statlig aksjeselskap. Det er dette som gir klarest statlig styring av utvikling innen dette stadig viktigere samfunnsområdet. Selv en liten privat eierandel vil vesentlig svekke statens mulighet for eierstyring.»

Dette medlem er av den oppfatning at det er i kombinasjonen av regulatoriske ordninger og eierstyring av Telenor at vi kan sikre en telepolitikk hvor vi kan nå de samfunnsmessige målsettinger. Eierstyring oppnår vi kun med 100 pst. statlig eierskap.

I dagens telemarked skjer det raske endringer, og det er viktig at Telenor har rammebetingelser som gjør at selskapet kan fungere i forhold til telemarkedet. Det ville derfor være nødvendig med en oppkapitalisering av selskapet, og det kunne skjedd ved statlig bidrag. Men dette medlem savner i proposisjonen en klar strategiplan for selskapet.

Dette medlem ser det som svært uheldig at selskapet splittes opp, og at Bravida og Katalog skilles ut. Bravida har om lag en tredjepart av de ansatte. Det legges nå opp til en fusjon hvor Telenor i første omgang skal eie 48 pst. aksjene, innen to år skal det reduseres til en tredjedel av aksjene og ved børsnotering i løpet av 3 – 5 år skal det ytterligere reduseres. Det innebærer at Telenors eierandel i denne vesentlige del av virksomheten forsvinner eller blir redusert til å være av liten innflytelse. Disse arbeidsplassene vil være svært utsatte.

Det er likeledes verdt å merke seg at ved denne fusjon vil ledelsen i selskapene bli tildelt aksjer. Mens man i morselskapet forsøker å unngå ukulturen, får den blomstre i de utskilte selskaper.

Dette medlem er bekymret for den frontrolle Telenor har for utvikling av teleteknologi i Norge, og det samfunnsansvar som Telenor innehar. Telenor har hatt og har en viktig rolle i forhold til næringspolitikk og distriktspolitikk, både ved at de legger til rette for viktige rammebetingelser og at Telenor som selskap har mange ansatte i Distrikts-Norge.

Ved delprivatisering gir staten fra seg et viktig virkemiddel. Ved delprivatisering som ikke gir staten I flertall mister staten muligheten til ensidig å kunne endre selskapets vedtekter.