Etter samanbrotet i Telenor/Telia-fusjonen
har departementet arbeidd parallelt med avvikling av det samanslåtte
selskapet og med førebuing for delprivatisering og børsnotering
av Telenor, jf. St.prp. nr. 59 (1999-2000) Om avviklingen av sammenslåingen
av Telenor AS og Telia AB.
Det blei innført full konkurranse i
telemarknaden i Noreg frå 1. januar 1998. Konkurransen
er verksam og samfunnsmessige mål blir følgde
opp gjennom regulering. I denne situasjonen ser Regjeringa det ikkje
lenger som føremålstenleg at staten fullt ut eig
Telenor. Staten må utøve sitt eigarskap på ein
profesjonell måte, som er med på å utvikle
selskapet både på den norske og den internasjonale
marknaden til beste for aksjonærane, dei tilsette og det
norske samfunnet.
Samferdselsdepartementet finn å kunne
trekkje følgjande konklusjonar:
1. Børsintroduksjonen
av Telenor bør skje så snart som råd
er.
2. Gjeldsgraden i selskapet kan aukast
noko, men det er viktig å oppretthalde ein soliditet som
kan sikre selskapet mot uventa tilbakeslag.
3. Under elles like vilkår, vil
ein kombinasjon av emisjon/statleg sal av aksjar vere fordelaktig
fordi eigar og selskap då har felles interesser og kan samarbeide
effektivt, og dermed leggje til rette for at børsintroduksjonen
kan bli ein suksess for alle involverte partar.
Det blir lagt til grunn at børsintroduksjonen
blir gjennomført seinast innan utgangen av 2001, men Regjeringa
arbeider med sikte på å gjennomføre transaksjonen
hausten 2000.
Ei endring av eigarforma til Telenor vil skape
større avklaring rundt staten si eigarrolle. Dette vil
vere ein fordel for selskapet som i dag på tilsvarande
vis som eigaren risikerer å bli skulda for å blande
saman roller.
Ei delprivatisering og børsnotering
av Telenor vil gi selskapet større forretningsmessig handlefridom
og vil difor vere fordelaktig for selskapet. Telenor vil då kunne
konkurrere på like vilkår med andre børsnoterte IKT-selskap.
Det finst òg gode grunnar til at selskapet vil vere tent
med at staten opprettheld ein strategisk eigarposisjon. For selskapet
vil staten som strategisk eigar kunne medverke til stabilitet i
eigartilhøva og m.a. hindre at selskapet blir kjøpt
opp og kontrollert av eit større internasjonalt konsern.
Regjeringa ser det som viktig å sikre
eit nasjonalt forankra eigarskap til Telenor og foreslår
at staten opprettheld 51 pst. eigardel i selskapet. Fordi det er
så få store norske private aksjonærar
og småspararsegmentet av aksjemarknaden er lite utvikla
i Noreg, er det naturleg at staten er ein langsiktig eigar i Telenor.
For Regjeringa er det viktig å leggje til rette for vidare næringsutvikling
med basis i Noreg. Internasjonaliseringa av verksemda styrkjer etter
Regjeringa si oppfatning dette behovet.
Staten vil som aksjonær i Telenor framleis
konsentrere seg om spørsmål knytt til kapitalstruktur,
lønn-semd og utbyttepolitikk, med vekt på langsiktig
lønnsam forretningsutvikling og verdiskaping for aksjonærane.
Regjeringa legg vekt på at dei statlege eigaroppgåvene
blir utført profesjonelt og i samsvar med vanleg forretningsmessig
praksis. Kravet til kapitalavkastning bør liggje på same
nivå som for samanliknbare europeiske teleselskap. Kapitalstrukturen
og utbyttepolitikken skal fremje verdiskapinga.
I juni 1997 blei verdien av eigenkapitalen i
Telenor vurdert til å liggje mellom 24-30 mrd. kroner av
uavhengige fondsmeklarar. Ei tilsvarande verdivurdering i juni 1998
estimerte verdien til 45-50 mrd. kroner. Departementet viser til
at verdien av eigenkapitalen i Telenor i dag kan vere i storleiken
4-5 gonger så stor, men understrekar at det er stor uvisse
knytt til slike verdivurderingar.
Det har vore eit problem at avgjerder om utbytte
frå selskapet ikkje konsekvent har blitt sett i samanheng med
verdiskapinga til selskapet, mellom anna sett i høve til
behovet for å halde kapital tilbake for å kunne investere
i prosjekt med høgare venta avkastning enn ved alternative
plasseringar.
Ei endring av eigarforma til Telenor vil føre
til at særreglane for statsaksjeselskap i aksjelovgjevinga ikkje
lenger vil gjelde. Særleg er det grunn til å merke seg
at styret i vanlege aksjeselskap over ein viss storleik blir valde
av bedriftsforsamlinga, og at generalforsamlinga ikkje kan vedta
eit høgare utbytte enn det styret foreslår eller
godtek. Innafor ramma av styret sitt forslag har dessutan bedriftsforsamlinga
rett til å fastsetje den høgaste summen som kan
bli utdelt som utbytte.
Når det gjeld aksjonærrettar
basert på ulike eigardeler, er differensieringa særleg
viktig for eigarstyring ved overgangar mellom eigardelar på O, H og N.
Kjem eigardelen under to tredjedelar kan ikkje
eigar suverent endre selskapet sine vedtekter. Men dette inneber
på si side at eigar kan hindre vedtektsendringar så lenge
eigardelen blir halde over ein tredjedel. Ved ein eigardel på over
ein halvdel har eigar rett til å avgjere dei aller fleste
viktige selskapssaker, med unntak av endringar i selskapet sine
vedtekter.
Sjølv om staten etter ei delprivatisering
opprettheld ein aksjemajoritet i selskapet, vil dei rettslege rammevilkåra
for eigarstyringa bli noko endra slik at det blir større
distanse mellom staten og selskapet. Dette vil influere måten
det statlege eigarskapet blir utøvd på jf. m.a.
verdipapirlovgjevinga og børsreglane.
Ein må vidare ta omsyn til at konkurranseevna
og verdien av selskapskapitalen vil bli redusert i den grad staten
utformar og praktiserer eigarskapet på ein måte som
skil seg frå det som er vanleg i andre aksjeselskap.
Ei endring av eigarforma til Telenor kan føre
til at lokaliseringsmessige omsyn får mindre fokus. Departementet
vil likevel peike på at Telenor sin lokaliseringsstrategi
for den norske marknaden, etter omdanninga til aksjeselskap, har
vore basert på selskapet sine eigne forretningsmessige
vurderingar. At Telenor har oppretthalde eit nokså desentralisert
lokaliseringsmønster har m.a. samanheng med at arbeidskrafta
i distrikta ofte er meir stabil og at landsdekkjande nærvere
skaper generell "goodwill" for selskapet.
Ved børsintroduksjonen tek Regjeringa
sikte på å redusere staten sin eigardel med 15-25
pst. gjennom ein kombinasjon av kapitalutviding (emisjon) og utsal av
aksjar frå staten (spreiingsal). Det blir foreslått
at Regjeringa blir gitt fullmakt til å avgjere om aksjekapitalen
i Telenor skal utvidast med inntil 50 pst. av verdien av alle aksjane
som blir selde ved børsintroduksjonen, men innanfor ei
ramme på maksimalt 25 mrd. kroner. Avgjerder om dette blir
tatt nærare tidspunktet for børsintroduksjonen.
Det vil bli innhenta tilråding frå styret i Telenor
i samband med ei slik avgjerd. Utgangspunktet for vurderinga av
kapitalstrukturen vil vere forretningsstrategien og forretningsplanane
til selskapet. Regjeringa ber om fullmakt til vidare nedsal av staten
sine aksjar i Telenor AS gjennom ein kombinasjon av emisjon og spreiingssal
slik at staten sin eigardel utgjer minst 51 pst.
Styret i Telenor AS ønskjer at det
gjeldande soliditetsmålet på 42 pst. blir endra
med sikte på straks å kunne setje i verk den vekststrategien
selskapet legg opp til. Dette fører til behov for auka
ekstern opplåning, jf. St.prp. nr. 33 (1997-1998) Om kapitalutviding i
Telenor AS og Innst. S. nr. 124 (1997-1998). Etter styret si vurdering
vil nedgangen i den bokførte eigenkapitalprosenten til
selskapet vere forsvarleg.
Gitt at selskapet har gode investeringsalternativ,
finn departementet at selskapet kan auke gjeldsgraden sin.
I samband med børsintroduksjonen vil
det bli varsla at det etter kvart kan bli aktuelt med separat børsnotering
av delar av konsernet. Det vil ikkje bli invitert inn strategiske
partnerar på eigarsida i kjerneverksemda i tida før
børsintroduksjonen.
For at Telenor skal kunne overleve som eit sjølvstendig
selskap, vil det vere svært viktig å rekruttere
unge talent, og samtidig klare å halde på og vidareutvikle dyktige
medarbeidarar og leiarar. Dersom Telenor skal kunne hevde seg i
konkurransen om kompetanseressursane på sine satsingsområde,
må selskapet difor kunne tilby belønningssystem,
som saman med dei faglege utfordringane, gjer det attraktivt og
interessant å arbeide i Telenor.
Det vil bli etablert ei aksjeordning for dei
tilsette i Telenor. Aksjeordninga skal utformast i samsvar med dei
grensene som følgjer av skattelova. Det skal ikkje nyttast
opsjonar i samband med børsintroduksjonen. Det blir lagt
opp til at dei tilsette får tilbod om ei garantert minstetildeling.
Sjølv om transaksjonen vil bli handsama
av eit norsk og eit internasjonalt banksyndikat, vil nokre norske bankar
ha høve til å selje aksjar i utlandet, samtidig som
nokre utanlandske bankar vil ha høve til å selje aksjar
i Noreg. Departementet vil leggje til grunn at alle verdipapirforetak
som har løyve til å utføre investeringstenester
i Noreg skal ha høve til å selje aksjar til både
institusjonar og privatpersonar.
Aksjeplasseringa vil bli marknadsført
både i Noreg og i utlandet. Marknadsføringa i
Noreg vil først og fremst bli retta mot småspararane.
Denne marknadsføringa vil likevel bli påverka
av dei avgrensingane som følgjer av føresegnene
i verdipapirhandellova. Sjølv om ein legg til grunn ei
omfattande marknadsføring i Noreg, er det grunn til å tru
at hovuddelen av aksjane vil bli selde utanfor landet. Norske investorar
vil likevel kunne få betre tildeling i forhold til sine
tingingar av aksjar, innafor ramma av dei retningsliner som gjeld for
slike aksjesal i EØS-området. Hovudkriteriet for tildeling
vil vere den pris investorane er villige til å betale for
aksjen.
Ved dei aller fleste store statlege aksjesal,
også i andre land enn dei som er nemnde ovanfor, har det
vore brukt tiltak for å stimulere småspararane
si interesse for å kjøpe aksjar. Rabatt er det
mest brukte tiltaket, men lojalitetsaksjar er óg mykje
brukt, anten åleine eller i kombinasjon med rabatt. Det
har rett nok ikkje blitt brukt stimulansar i samband med privatiseringa
i Danmark. Det blir heller ikkje brukt stimulansar ved børsnoteringa
av Telia.
Gjennomgåande har det vore stor interesse
frå småspararar når det gjeld "telekomaksjar"
i dei ulike privatiseringane. Småspararar har i gjennomsnitt
kjøpt om lag halvparten av aksjane i dei respektive transaksjonane.
Det er vanskeleg å seie korleis bruken
av ulike former for stimulansar vil virke inn på dei nettoinntektene staten
får frå salet av aksjar. Ved det planlagte salet
av aksjar i Telenor må ein rekne med at tyngda av teikningane
vil kome frå institusjonelle investorar i Noreg og i utlandet.
Vurderingane til dei institusjonelle investorane vil vere heilt
avgjerande for den prisen staten/Telenor vil oppnå på aksjane.
Samferdselsdepartementet har fått råd frå tilretteleggarane
om å vurdere bruk av stimulansar for småspararar
og halde dette alternativet ope til ein har fått vurdert
saka nærare. Det blir peika på at monaleg interesse
frå småspararar, spesielt tidleg i teikningsperioden,
vil kunne virke positivt inn på etterspørselen
frå institusjonane. Rabattar eller liknande til småspararar
kan tenkjast brukt slik at dei vil virke positivt inn på dei
samla salsinntektene til staten. Sikre vurderingar på dette
feltet vil ein aldri kunne gjere, men dei marknadsundersøkingane
som blir utført og dei analysene ein kan gjere på grunnlag
av ei samanlikning av Telia og Deutsche Telecom sine transaksjonar,
vil gi eit betre grunnlag for å vurdere dette.
Småspararar vil bli gitt preferanse
ved tildelinga av aksjar. Regjeringa legg ikkje opp til at det blir
gitt prisrabattar eller liknande.
Organiseringa av aksjesalet og notering av Telenor på børs
er ei stor og krevjande oppgåve. Det er etablert ei eiga
styringsgruppe for prosjektet, med deltaking frå selskapet
og departementet. I tillegg er eksterne rådgjevarar med
i gruppa.
Departementet og Telenor har i samsvar med vanleg praksis
i denne typen transaksjonar engasjert fonds-meklarforetak (Goldman
Sachs og DnB Markets) som hovudtilretteleggarar for børsintroduksjonen.
Endelege avtalar vil eventuelt bli inngått når
Stortinget har handsama sak. Departementet vurderer krav frå tilretteleggarane
om at staten skal halde desse skadeslause for krav frå kjøparar
av aksjane. Departementet ber om fullmakt frå Stortinget
til dette.
Fordi det er ønskjeleg å få Telenor-aksjen
børsnotert, og sett på bakgrunn av risikoen for
store verdisvingingar, er det viktig å ha størst
mogeleg fleksibilitet med omsyn til kor stor del av Telenor som
skal seljast første gongen. Er marknaden svært
vanskeleg, kan det bli nødvendig å utsetje heile
aksjesalet, sjølv om mange kostbare førebuingar
er gjorde. Verdisvingingane i telekomsektoren på ein enkelt
dag kan faktisk vere mykje større enn kostnadene ved plasseringa.
Eit vedtak om å utsetje heile aksjesalet vil likevel vere
ei svært vanskeleg sak å ta stilling til, m.a.
fordi Telenor kan ha behov for kapitalen, men og fordi det er ein
svært stor salsorganisasjon med fleire hundre personar
involverte i plasseringa. Det vil dessutan vere vanskeleg eller umogeleg å seie
om ei utsetjing vil kunne gi ein gunstigare pris for aksjane. Grunngjevinga
for ei eventuell utsetjing vil difor vere ei fagleg tilråding
om at marknaden er for uroleg til at transaksjonen kan gjennomførast.
Ved plasseringa er det nødvendig å selje
ein tilstrekkeleg mengde aksjar, slik at det blir monaleg likviditet i
aksjen på børsen, og slik at prisinga av selskapet
blir effektiv. Det er og viktig at den børsnoterte verdien
av aksjen er stor nok til at den blir teke med i internasjonale
indeksar, slik at aksjen blir attraktiv for utanlandske investorar.
Det blir lagt opp til at den norske staten sel seg ned til 75-85
pst. eigardel i Telenor ved børsintroduksjonen. Den eksakte
mengde aksjar, og aksjeprisen, blir fastsett like før salet
skjer.
På grunn av den store interessa det
venteleg vil vere for dette aksjesalet, tyder mykje på at
det blir den største og mest kompliserte transaksjonen
av sitt slag som er gjennomført i Noreg. Fordi ein stor
del av aksjane vil bli selde i utlandet, vil og internasjonal betalingsformidling
og valutaforhold medvirke til å auke risikoen.
For mellom anna å medverke til at marknaden
har tillit til at eigar- og regulatøroppgåvene
i telesektoren er organisert på ein føremålstenleg
måte, legg Regjeringa opp til at forvaltninga av det statlege
eigarskapet til Telenor blir overført til Nærings-
og handelsdepartementet så snart børsintroduksjonen
er gjennomført.
Som ledd i arbeidet med å opne telesektoren
for alminneleg konkurranse frå 1. januar 1998, blei Arbeids-
og administrasjonsdepartementet gjort til klageorgan i konkurransesaker
i telesektoren. Når eigarskapet til Telenor blir overført
til eit anna departement, fell grunngjevinga for denne særordninga
bort. Ansvaret for desse sakene vil difor bli ført tilbake
til Samferdselsdepartementet frå same tidspunkt som endringa
av departementstilknytning for eigarskapet blir gjennomført.
Telenor baserer sin forretningsstrategi på vidare vekst
og verdiskaping, noko som vil føre til at den internasjonale
delen av verksemda får eit større omfang. Målet
med vekststrategien er å skape størst mogelege
verdiar for eigar og å leggje til rette for at verksemda
held fram som eit sjølvstendig selskap med basis i Noreg.
Den vekststrategien som Telenor legg opp for å møte utfordringane
på ein offensiv måte bør etter styret
sitt syn gjennomførast så snart som mogeleg, slik
at særleg finansmarknaden får eit tidleg signal
om Telenor si strategiske retning. Hovudgrunnen til dette er at
det vil medverke til å gjere selskapet meir truverdig og
attraktivt i samband med den komande børsintroduksjonen.
Styret i Telenor AS foreslår at staten
opnar for å gjennomføre kapitalinnskott på kort
varsel før børsintroduksjonen, dersom eit grunngitt
forslag om ei stor lønnsam investering blir lagt fram.
Denne typen investeringsalternativ kjem ofte brått på og
har korte tidsfristar for sakshandsaming og vedtak. Aktørar
som ønskjer å ta del i slike store forretningar
må difor på førehand hente inn samtykke
frå sine eigarar. I Telenor sitt tilfelle inneber dette
at Regjeringa må få nødvendige fullmakter
frå Stortinget. Dersom Regjeringa finn å kunne
akseptere selskapet si oppmoding om statleg kapitalinnskott før
børsintroduksjonen, foreslår styret at det blir
sett av ei ramme på opptil 30 mrd. kroner. Eit slikt kapitalinnskott
kan til dømes skje gjennom eit ansvarleg og konvertibelt
lån frå staten, slik at staten kan velje mellom å få lånet
tilbakebetalt heilt eller delvis, eller å omdanne lånet
heilt eller delvis til aksjekapital.
Samferdselsdepartementet har engasjert ein internasjonal
investeringsbank for å få utført ei sjølvstendig vurdering
av Telenor sin forretningsstrategi. Dokumentet frå investeringsbanken
inneheld opplysningar som er børssensitive og blir difor
ikkje lagd fram.
Av banken sine hovudkonklusjonar går
det m.a. fram at Telenor er ukjent i det internasjonale investormiljøet, og
vil difor måtte leggje opp eit program for å gjere
seg kjent og vise seg fram for investorar og for media, særleg
internasjonalt, i forkant av børsintroduksjonen.
Det går vidare fram av proposisjonen
at ein kan ikkje sjå Telenor sitt forslag til forretningsstrategi
som ferdig framstilt. Styret har òg i brev 4. april 2000
modifisert si tilråding. Styret understrekar at det viktigaste
er at Telenor får høve til å gjennomføre
ein klår vekststrategi, og at selskapet blir posisjonert
som eit vekstselskap. Dette inneber at selskapet må ha
ein sterk kapitalbase som gir grunnlag for ekspansjonsinvesteringar. Styret
har elles ikkje innvendingar mot at den endelege avgjerda, om det
skal vere ein rein emisjon eller ein kombinasjon av emisjon og utsal
av staten sine aksjar, blir fatta nærare tidspunktet for
gjennomføringa av børsintroduksjonen. Styret meiner òg
at konklusjonen på dette punktet må sjåast
i samanheng med sjølve dimensjonen på aksjesalet.
Det vil virke positivt på verdien av selskapet at det over
tid er konsistens i dei avgjerder som staten tek som eigar.
Pr. mars 2000 har Post- og teletilsynet registrert
om lag 40 tilbydarar i den norske marknaden. Dette er tilbydarar
som eig og driv offentleg telenett, tilbyr offentleg telefonteneste
og/eller tilbyr overføringskapasitet (leigde samband).
I tillegg til desse er det nokre få konsesjonerte tilbydarar.
Innføringa av fast føreval
frå 1. juni 1999 har lagt til rette for sterkare konkurranse
på fasttelefoni. Dette har størst verdi for privatkundar
og mindre bedrifter. Dei større bedriftene har òg
før dette hatt høve til å rute trafikken
via alternative tilbydarar. Ved utgangen av 1999 hadde Telenor sine
konkurrentar om lag 250 000 kundar med fast føreval. Dette
svarar til vel 10 pst. av det totale talet på fastnettilknytingar
i Noreg.
Frå 1. juni 1999 blei òg nummerportabilitet
introdusert i fastnettet. Dette inneber at ein abonnent kan skifte
aksessleverandør, men samtidig behalde sine telefonnummer.
Frå 1. juli 1999 innførte
Telenor lik pris på vanleg fasttelefoni over heile landet
(Norgestakst). Noreg er mellom dei landa i Europa som har lågast
prisnivå for telefoni, både på sluttbrukar-
og samtrafikksida.
Ved årsskiftet var det totalt 2 744
793 mobilabonnement. Dermed overgår for første
gong talet på mobilabonnement talet på vanlege
telefonabonnement (PSTN) i Noreg, noko som inneber at mobilmarknaden blir
stadig viktigare både for kundane og leverandørar av
utstyr og tenester. Dette er òg bakgrunnen for at fleire
aktørar søker alternative måtar å tilby
mobiltenester på.
Telenor er marknadsleiar og hadde ved utgangen
av 1999 om lag 400 000 internettkundar. Tele2 har òg ein sterk
marknadsposisjon på internettområdet, og Enitel har
gjennom oppkjøpet av Telia Norge ein stor kundebase av
internettbrukarar.
Etter oppkjøpet av Telia Norge si verksemd
kan ein sjå Enitel som ein av dei største utfordrarane
til Telenor på telemarknaden i Noreg.
Andre utfordrarar innan transportnettet er Bane
Tele (Jernbaneverket), Eltele og UPC Norge.
Telekommunikasjonsmarknadene verda over er inne i
ein rask endringsprosess. Dei viktigaste drivkreftene er teknologiutvikling,
globalisering, utbreiing og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) og industriell restrukturering. Ulike teknologiar og system
for informasjon og kommunikasjon, som IT, tele og media, smeltar
saman. Denne såkalla konvergensutviklinga er eit viktig
grunnlag for ny produkt- og tenesteutvikling og fører til
at marknader og industri driv over i andre struktur- og organisasjonsformer.
Til dømes har dei fleste europeiske landa delprivatisert
og børsnotert sine statlege telekommunikasjonsselskap.
Konvergensutviklinga er blitt stimulert m.a.
gjennom WTO sitt initiativ for liberalisering av telekommunikasjonane,
EU sitt initiativ for fremje av "Informasjonssamfunnet", USA sitt
initiativ for fremje av ein "Global Informasjonsinfrastruktur" og
ei rekkje andre nasjonale initiativ for utvikling av "elektroniske
motorvegar" m.a. i Noreg.
Det har i noko tid blitt danna regionale og
globale alliansar mellom tradisjonelle teleoperatørar,
og selskap er blitt fusjonerte eller kjøpte opp. Allianseperioden
ser no i hovudsak ut til å vere over. Utviklinga er inne
i ein fase med meir konsolidering til færre globale og
regionale aktørar innan transport av datatrafikk. Gjennom
den internasjonale restruktureringa blir særleg dei store
"teletrafikkselskapa" større.
Det veks òg fram eit mangfald tenestetilbydarar
som er uavhengige av teleoperatørane. Medan denne marknaden
for nokre år sidan var konsentrert om nasjonale teletorgtype
tenester basert på tradisjonell teleteknologi, er den no
i stor grad blitt global som følgje av utvikling og kommersialisering
av mange slags tenester som baserer seg på IKT, særleg
mobiltelefoni og Internett.
Sjølv om konkurransen aukar, opplever
dei tradisjonelle teleselskapa ein sterk vekst i trafikkvolumet.
Trafikkveksten kompenserer i mange tilfelle det relative marknadstapet
og prisreduksjonane.
Den høge veksten, samen med oppkjøps-
og fusjonsaktiviteten, medverkar sterkt til at telekommunikasjonsselskap
har auka svært mykje i verdi og særleg gjennom
dei to siste åra, og står saman med datateknologiselskap
no for ein svært stor del av børsverdiane i verda.
Tabell 5.1 i proposisjonen gjev ei oversikt
over statleg eigarskap i teleselskap i Europa.
Internasjonalt er dei aller fleste nasjonale
teleselskap delprivatisert.
Ei delprivatisering av Telenor vil medføre
endringar i prosedyren for val av medlemer til selskapsstyre og bedriftsforsamling.
Det vedtektsfesta kravet om at selskapet skal
leggje fram ein årleg plan for verksemda (§ 10-plan)
for generalforsamlinga blei oppheva i samband med førebuingane
til samanslåing av Telenor og Telia. Ei utgreiing av utviklinga
i selskapet kan ein i framtida ta inn i dei generelle stortingsmeldingane
som blir lagt fram om bedrifter der staten har eigarinteresser og
evt. meir kortfatta i den årlege statsbudsjettproposisjonen.
Det blir vist til at statsaksjeselskapsforma
for Telenor AS ikkje lenger er lovfesta, jf. lov 24. september 1999 nr.
75. Eit forslag om å delprivatisere Telenor krev såleis
inga lovendring.
I tilknyting til børsintroduksjonen
og kapitalutvidinga i Telenor må selskapet bli omdanna
frå eit aksjeselskap til eit allmennaksjeselskap. Dette
følgjer av reglane i børs- og aksjelovgjevinga.
Slik omdanning blir vedteke av generalforsamlinga. I seg sjølv
vil ikkje ei omdanning til allmennaksjeselskap ha noko å seie for
staten sitt eigarskap og styringa av selskapet.
Sal av staten sine aksjar i Telenor vil innebere
ei omplassering av statleg formue frå aksjar over til andre finansobjekt.
Salet vil bli ført på ein 90-post med ein tilsvarande
reduksjon i talet på aksjar i staten si bokførte
aksjebehaldning. På 90-posten vil heile verdien av finanstransaksjonen
bli inntektsført ut frå oppnådd pris
på aksjeporteføljen.
Samferdselsdepartementet legg opp til at kostnadene ved
børsintroduksjonen blir løyvd på ein
driftspost, på ein 01-post på eige utgiftskapittel.
Kostnadene ved børsnoteringa vil vere
sterkt avhengig av salsprovenyet som blir oppnådd ved transaksjonen.
Kostnadene vil auke di høgare pris ein oppnår
for aksjane.
Det er for tidleg å rekne eksakt nivå på andre
kostnader, men førebels blir det lagt til grunn felleskostnader på 250
mill. kroner. Marknadføringskostnader, i hovudsak knytt
til marknadsføring mot småspararar, er då rekna
til 140 mill. kroner. Omfanget av marknads-føringskampanjen
vil vere kommersielt grunngitt.
Provisjonen til tilretteleggarane og dei andre
kostnadene skal fordelast mellom staten og Telenor. Samferdselsdepartementet
legg førebels til grunn at desse kostnadene blir fordelt
høvesvis mellom staten og Telenor etter kor store inntekter
som vert tilført høvesvis staten og selskapet.
Departementet sine eigne utgifter, medrekna
kostnader til juridiske og finansielle rådgjevarar, blir
rekna til 60 mill. kroner.
Regjeringa ser dei auka utgiftene i samanheng
med den monalege inntektsauke ved aksjesalet, og vil ikkje foreslå at
utgiftene blir dekka inn ved utgiftsreduksjonar på andre
område i budsjettet. Departementet fremjar eit forslag
til vedtak som gir departementet fullmakt til utan løyving å utgiftsføre
utgifter i samband med salet av aksjar i Telenor og å inntektsføre
salsinntektene. Det vil bli fremma forslag om løyvingar
i eigen proposisjon når utgiftene og inntektene er nærare avklåra
eller seinast i samband med nysalderinga av budsjettet til hausten.
Telenor er i dag organisert som eit konsern
med Telenor AS som morselskap. Delar av verksemda blir drive i morselskapet,
men dei fleste av forretningsområda er skilte ut i eigne
selskap som Telenor AS eig direkte eller indirekte.
Telenor har foreslått at konsernet
omorganiserast slik at kjerneverksemda blir samla i eitt selskap,
medan ulike støttefunksjonar som t.d. installasjon, programvare
og katalogverksemda blir skilte ut i eigne underkonsern. Dette vil
leggje forholda betre til rette for å trekkje inn private
medeigarar i desse verksemdene. På eitt område,
programvare, har ei slik utvikling allereie skjedd. I selskapet
EDB Business Partner eig Telenor såleis i dag 54 pst. Andre
verksemder kor ei tilsvarande omlegging er aktuelt er Telenor si
installasjons- og dataserviceverksemd (Bravida) og katalogverksemda. Bravida
utgjer ca.⅓av den totale bemanninga til Telenor. Telenor ønskjer å redusere
sitt eigarskap til under 50 pst.
Departementet er kjend med at Telenor arbeider
med forslag til ny organisering av konsernet. Forslaget inneber
eventuell oppretting av eit nytt holdingselskap. Føremålet
med denne omorganiseringa er først og fremst å leggje
til rette for større organisatorisk fleksibilitet og effektivitet.
Samtidig oppnår ein at Telenor, på same måte
som private konsern, får høve til å gjere seinare
organisatoriske omleggingar i konsernet utan at sjølve
omlegginga eller seinare eigarendringar i underkonserna utløyser
skatt.
Departementet ventar på forslag frå styret
i Telenor. Det vil vere nødvendig at staten medverkar til
omorganiseringa ved at staten sine aksjar i Telenor AS eventuelt
blir bytt med aksjar i eit nyetablert holdingselskap, som blir det
nye morselskapet. Det statlege eigarskapet i Telenor vil då bli
utøvd gjennom det nye holdingselskapet. Styret i Telenor
AS og andre selskap i konsernet vil bli valde av styret i holdingselskapet.
Regjeringa meiner at forslaget kan leggje til
rette for ein meir føremålstenleg og tilpasningsdyktig
organisasjonsstruktur for Telenorkonsernet, og ynskjer at det blir
arbeidd vidare med forslaget med sikte på ei eventuell
gjennomføring av omstruktureringa før børsintroduksjonen.
Regjeringa ber om fullmakt til å selje staten sine aksjar
til eit nystifta eigarselskap mot vederlag i aksjar i dette selskapet.