Ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/1999
av 17. desember 1999 ble det besluttet å endre EØS-avtalens vedlegg
XIII (transport) til også å omfatte rådsdirektiv 1999/35/EF
om en ordning med obligatoriske besiktelser med henblikk på sikker
drift av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer
i rutetrafikk.
Stortinget inviteres gjennom stortingsproposisjonen til å samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/1999.
Formålet med direktivet er å etablere
krav til sikker drift av alle roroferger og hurtiggående
passasjerfar-tøyer som går i rutetrafikk til eller
fra havner innenfor EØS-området. Kravene vil også gjelde
skip som går i utenriksfart eller i innenriksfart i havområder
utenfor 20 sjømil fra kysten. De økte sikkerhetskravene
skal gjennomføres ved å styrke kontrollen av fartøyene
ved innføring av tekniske standarder og krav til sikkerhetsutstyr
og beredskapsplaner.
Direktivet medfører krav om at passasjerskip
og hurtiggående passasjerfartøyer skal utstyres
med ferdskriver og oppfylle særlige stabilitetskrav. Videre
stilles det ytterligere krav til navigasjonssystemer og beredskapsplaner.
Direktivets artikkel 12 gjelder undersøkelse
av sjø-ulykker og regulerer hvilken medlemsstat som skal
ha ansvaret for å igangsette undersøkelse av sjøulykker som
er omfattet av direktivet. Bortsett fra enkelte grunnleggende krav
om at undersøkelsen skal gjennomføres så effektivt
og hurtig som mulig, og en bestemmelse om rapportering, er direktivet
basert på at de enkelte stater gjennomfører undersøkelser
av sjø-ulykker etter sine egne nasjonale regler og innebærer derfor
ikke noen generell harmonisering av reglene om undersøkelse
av sjøulykker.
Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet
med forbehold om Stortingets samtykke, da gjennomføringen etter
norsk rett nødvendiggjør lovendring, jf. Grunn-loven § 26,
annet ledd og EØS-avtalens artikkel 103.
Direktivet gjennomføres dels på forskriftsnivå og dels
gjennom endringer i sjøloven. Endringene i sjøloven
vil bli forelagt Stortinget i en egen odelstingsproposisjon.
De utvidede krav til skipenes stabilitet er
allerede gjennomført nasjonalt i forskrift av 15. september
1992 nr. 695 om bygging av passasjer- og lasteskip og lektere.
Sjølovkommisjonen legger i sin utredning
NOU 1999:30 frem forslag til en ny modell for undersøkelse av
sjøulykker. Siden direktivet skal være gjennomført
i norsk rett innen 1. desember 2000, kan ikke arbeidet med å gjennomføre
artikkel 12 utstå til Sjølovkommisjonens lovforslag
er ferdig behandlet. Ved eventuelle senere lovendringer i sjøloven
som følge av Sjølovkommisjonens forslag i NOU
1999:30, vil også de bestemmelsene i sjøloven
som gjennomfører artikkel 12 bli tilpasset et eventuelt
nytt system for under-søkelse av sjøulykker.
Direktivet vil gjelde for alle roroferger som
opererer mellom havner i Norge og i utlandet, de fleste hurtigrutene
og for riksvegferger som opererer i liten kystfart.
Kostnader for næringen er hovedsakelig
knyttet til kravet om ferdskriver og krav om beredskapsplaner, og er
beregnet til ca. 9,4 mill. kroner.
Norge vil som vertsstat får økte
utgifter i forbindelse med førstegangsbesiktigelse og uanmeldte
tilsyn på fremmede roroferger og hurtigbåter.
I tillegg oppstår økte kostnader ved besiktelser
knyttet til eventuelt eierskifte og skifte av driftsselskap. Merkostnaden
er ikke av en vesentlig størrelse.
Direktivet bidrar til å styrke myndighetenes
kontroll med sikkerheten om bord på roroferger og hurtiggående
passasjerskip, og sikrer en lik sikkerhetsstandard innenfor hele
EØS-området.
Nærings- og handelsdepartementet tilrår
at avgjørelsen til EØS-komiteen om å ta
direktivet inn i EØS-avtalen blir godkjent. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Utkast til innstilling har vært forelagt
utenrikskomiteen, som ikke hadde noen merknader.
Komiteen har ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 179/1999 av 17. desember 1999 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XIII (transport).
Oslo, i næringskomiteen, den 13. juni 2000
Morten Lund
leder |
Ansgar Gabrielsen
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |