Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.
Disse medlemmer vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prisnipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.
Med forurensning mener disse medlemmer hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som skalder helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulemper er også en form for forurensning.
Disse medlemmer viser til at nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt.
Etter disse medlemmers mening skal tiltak som skal begrense forurensningen ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det andre skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.
Disse medlemmer vil peke på at det som oftest er slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides.
Disse medlemmer vil påse at disse grensene ikke overskrides, enten ved hjelp av avgifter, påbud eller konsesjoner.
Disse medlemmer mener at avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, såfremt denne spredningen og/eller skaden er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi et konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp.
Disse medlemmer mener at dette i sin tur vil stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensningen. Avgiften må videre være øremerket til det miljøområdet eller til den skaden avgiften omfatter.
Disse medlemmer mener at påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringslivet.
Disse medlemmer mener videre at konsesjoner, eller med et annet ord utslippstillatelser, bør benyttes i situasjoner der produksjonsanleggene som forurenser vil være meget store, og hvor miljøet kun vil tåle svært få slike produksjonsanlegg innen et ganske stort geografisk område.
Disse medlemmer mener at utslippstillatelsene skal være omsettelige slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.
Disse medlemmer vil overlate til Statens Forurensningstilsyn (SFT) å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves.