Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Trond Mathiesen og Tore Nordseth, fra
Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove
Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit,
fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Gudmund
Restad, vil understreke at selv om Statens Kantiner i dag
er et statsforetak, er ikke driften av Statens Kantiner en del av
statsbudsjettet. Et statsforetak er et eget, om enn noe begrenset,
rettssubjekt, og hefter for eksempel for sin egen gjeld. Statsforetaksformen
er særlig utformet med tanke på virksomheter som
er et ledd i en overordnet sektorpolitisk målsetning, og
der staten i praksis ikke kan fri seg helt fra ansvaret for virksomheten.
Tradisjonelt har det rådet en oppfatning av at Statens
Kantiner representerer slike sektorpolitiske interesser som staten
har et særlig ansvar for, av hensyn til personellet i staten
og Forsvaret. I en situasjon der de aller fleste kantinekontrakter
i staten og Forsvaret er satt ut på anbud, faller noe av
grunnlaget for denne argumentasjonen bort. Komiteen mener
hensynet til service og velferd for personellet i stat og forsvar
i dag hovedsakelig ivaretas av avtalene mellom Forsvaret og de enkelte
leverandørene, og ikke først og fremst gjennom
utøvelsen av Forsvarsdepartementets eierrolle i styret
for Statens Kantiner.
Da Statens Kantiner i 1997 ble omdannet til
statsforetak, var bakgrunnen et ønske om å legge
til rette for en omstilling til konkurransedyktig virksomhet. Bedriften
oppnådde i 1998 et resultat før skatt på 8,8 mill.
kroner, mot 5,7 mill. kroner i 1997. Omsetningen har også økt,
og veksten har fortsatt i 1999. Resultat før skatt ble
da på 11,3 mill. kroner etter at de samlede driftsinntektene
var på 376,7 mill. kroner. Samtidig har antall ansatte
gått ned. Ved utgangen av 1998 var antall fast ansatte
i Statens Kantiner 652, noe som er en nedgang på 41 i forhold
til 1997. Ved utgangen av 1999 hadde Statens Kantiner totalt 572
ansatte. Komiteen understreker at dette gjenspeiler
en betydelig produktivitetsforbedring. Omdanningen til statsforetak
og målrettet innsats innen organisasjonsutvikling og effektivisering
har gitt gode resultater. Komiteen mener at Statens
Kantiner etter tre år har gjennomført en vellykket
omstillingsprosess til en konkurransedyktig bedrift.
Komiteen er kjent med at Statens
Kantiner i 1999 sendte et brev til Forsvarsdepartementet med ønske
om å bli omgjort til aksjeselskap. Bakgrunnen for dette
var et enstemmig styrevedtak i Statens Kantiner i oktober 1999 om
at man ønsket å bli et fullverdig rettssubjekt og
en selvstendig bedrift etter å ha demonstrert en vellykket
omstilling.
Komiteen støtter på denne
bakgrunn forslaget om å omgjøre Statens Kantiner
til aksjeselskap.
Komiteen vil peke på at
hovedoppgaven til Statens Kantiner har vært å tilby
kantine- og serveringstjenester for ansatte og andre tjenestegjørende
i staten. Dette er fremdeles hovedoppgaven til foretaket. Markedet
for kantine- og cateringtjenester preges likevel nå i økende
grad av private aktører. Strategiske oppkjøp og
de private aktørenes målsetting om å vinne betydelige
deler av markedet preger nå utviklingen i bransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Statens Kantiner i henhold til vedtektenes § 9
på forretningsmessig grunnlag har plikt til å legge
inn tilbud på oppdrag i Forsvaret som omfattes av formålet.
Flertallet viser til at aksjeloven
ikke inneholder noen bestemmelser som tilsier at tilbudsplikten
i § 9 ikke kan videreføres. Flertallet går
derfor inn for at vedtektenes § 9 videreføres
ved en omdannelse til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kantinedrift verken bør
eller skal være et statlig anliggende. En naturlig oppfølging
av at Regjeringen fremmer forslag om omorganisering av Statens Kantiner
til aksjeselskap må være at aksjene selges.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene
i Statens Kantiner AS."