1. januar 1997 ble Statens Kantiner omdannet
til et statsforetak, hvor Forsvarsdepartementet representerer staten
som eier. Bedriftens formål er å drive kantine, kiosk
og cateringvirksomhet, permisjonssteder og virksomheter som er knyttet
til permisjonsstedene. Virksomheten er organisert i to divisjoner
og en sentral stab. Divisjonen Fritidskantine og Hotell har ansvaret for
Statens Kantiners virksomhet i Forsvaret, mens Divisjon Personalrestaurant
og Catering har ansvaret for virksomheten i det offentlige og private
kantinemarked.
I 1998 hadde Statens Kantiner 652 ansatte, samlede driftsinntekter
var på 369 mill. kroner og driftsresultatet var på 8,3
mill. kroner. For 1999 ser resultatet ut til å bli på ca.
12 mill. kroner og driftsinntektene på ca. 380 mill. kroner.
I markedet for kantinedrift i Norge opererer
i hovedsak tre store aktører. Statens Kantiner, Sodexho,
som i Norge og Sverige er bedre kjent som Partena og Compass Grooup
PLC, som i Norge eier Select Service Partner og Eurest. I tillegg
deltar også ISS Norge AS og Manpowers Kantineservice AS
samt en rekke enkeltmannsforetak som driver mindre kantiner.
Det vanlige for alle som driver kantiner er
at en har såkalte "fristasjoner" som vil si at bedriften
som eier kantinen sørger for lokaler, lys, rengjøring,
møbler, servise, bestikk osv. Det er også vanlig
at arbeidsgivere subsidierer kantinedriften, fordi dette oppfattes
som en del av personalpolitikken. Det kantineselskapene konkurrerer
om er derfor driften av kantinen, herunder kvaliteten på tilbudet
og prisene.
Frem til 1997 dekket Statens Kantiner rundt
20 pst. av de statsansatte. De resterende 80 pst. fikk dekket sitt tilbud
gjennom andre kantineselskaper eller andre tilbud. Statens Kantiner
fikk mellom 3 og 4 mill. kroner for å drive ulønnsomme
kantiner i staten. Da Statens Kantiner ble omdannet til et statsforetak
i 1997, sa staten opp alle sine avtaler om drift av personalkantiner, og
avtalene ble satt ut på anbud. Statens Kantiner vant anbudene
for 40 av 50 kontrakter for statlige kantiner.
Statens Kantiner har hatt enerett på å drive
permisjonshoteller og fritidskantiner for vernepliktig
personell i Forsvaret siden 1948. I 1998 ble den første
delen av denne virksomheten, fritidskantiner i Forsvarets virksomhet
på Østlandet, satt ut på anbud. I løpet
av 1999 ble ytterligere noen deler av virksomheten satt ut på anbud.
Den siste kontrakten setter Forsvaret ut på anbud i løpet
av våren 2000.
Statens Kantiner vant anbudet om den første
kontrakten i konkurranse med fire andre tilbydere. Kontrakten gjaldt
driften av 15 av Forsvarets 58 kantiner.
I 1997 fikk Statens Kantiner anledning til å konkurrere
om drift av kantiner i privat virksomhet. Statens Kantiner har vunnet
noen kontrakter og driver nå blant annet kantinene i Oslo
Børs, Hakon-gruppen og Cannon.
Statens Kantiner er et heleid statsforetak.
Det som kjennetegner denne selskapsformen er at:
– Et statsforetak
er et eget rettssubjekt. Foretakets inntekter og formue er ikke
en del av statskassen, og foretaket hefter selv for sin gjeld. Siden
et statsforetak er rettslig og økonomisk skilt fra staten
vil det ikke være undergitt Stortingets finansmyndigheter.
Foretaket disponerer selv sine inntekter og formue, og kan, innenfor
visse rammer, oppta lån.
– Statsforetaksformen er særlig
utformet med tanke på virksomheter som er et ledd i en
overordnet sektorpolitisk målsetning hvor staten i praksis
ikke kan fri seg fra ansvaret for virksomheten. Et statsforetak
kan derfor ikke gå konkurs. I forbindelse med oppløsning
og avvikling av et statsforetak vil staten skyte inn midler hvis
det er nødvendig for å gi fordringshaverne full
dekning. For å hindre at staten blir nødt til å skyte
inn midler, gjelder en rekke regler som skal hindre at statsforetak
tar opp lån eller avgir garantier som det ikke er dekning
for i foretakets egne midler.
– Departementets rolle i forhold
til et statsforetak er å utøve statens eiermyndighet.
Foretaksmøtet er statsforetakets høyeste organ,
og det er gjennom dette departementet utøver eiermyndighet.
Ledelsen i selskapet, styret og administrerende direktør, har
tilnærmet den samme handlefrihet som ledelsen i et aksjeselskap,
med noen unntak. For det første må styret forelegge
saker som antas å være av stor betydning for selskapet
for departementet før det tas avgjørelse. For
det andre kan ikke styret uten departementets samtykke inngå avtale
om å delta i et selskap eller annet samarbeidsforhold hvor
statsforetaket har ubegrenset ansvar for fellesforpliktelser.
– Ved overgang fra en forvaltningsbedrift
til statsforetak vil de ansatte gå over til å være
underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven.
– Statsforetaket er skattepliktig
på tilsvarende måte som et aksjeselskap.
For Statens Kantiner må fordelen ved å være
organisert som statsforetak være at bedriften ikke kan
gå konkurs. Dette gir stor sikkerhet og kan påvirke
priser og leveringsbetingelser. En ulempe er at låneopptak
må godkjennes av Forsvarsdepartementet. Videre at departementet
også må godkjenne eventuell utskilling av datterselskaper,
oppkjøp av andre bedrifter og fusjoner. Statens Kantiner
vil vanskelig kunne handle raskt i slike saker, og kan bli et problem
i et marked som for tiden er preget av at store aktører
posisjonerer seg ved å kjøpe opp mindre bedrifter.
I 1999 sendte styret i Statens Kantiner et brev
til Forsvarsdepartementet og ba om at Statens Kantiner skulle omgjøres
til et aksjeselskap. Dette fordi Statens Kantiner bør ha
de samme rammevilkår som konkurrentene.
Stortinget har tidligere gitt uttrykk for et
behov for statlig styring av slik aktivitet, men forslagsstillerne mener
at tiden nå er overmoden for å revurdere dette standpunktet.
Kantinedrift verken bør eller skal være et statlig
anliggende, og det er derfor mange gode grunner til å be
Regjeringen fremme forslag om omorganisering av Statens Kantiner
til aksjeselskap for deretter å selge aksjene.
Sektorpolitikken, som i sin tid var begrunnelsen
for at Statens Kantiner ble et statsforetak, ivaretas i dag gjennom
Forsvarets avtaler med leverandørene, ikke gjennom Forsvarsdepartementets
eierrolle i forhold til Statens Kantiner.
Markedsmessig kan det være et problem
at siden statsforetak ikke kan gå konkurs, vil andre tilbydere unnlate å gi
bud ut fra mistanke om at konkurransen ikke er reell.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Trond Mathiesen og Tore Nordseth, fra
Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove
Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit,
fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Gudmund
Restad, vil understreke at selv om Statens Kantiner i dag
er et statsforetak, er ikke driften av Statens Kantiner en del av
statsbudsjettet. Et statsforetak er et eget, om enn noe begrenset,
rettssubjekt, og hefter for eksempel for sin egen gjeld. Statsforetaksformen
er særlig utformet med tanke på virksomheter som
er et ledd i en overordnet sektorpolitisk målsetning, og
der staten i praksis ikke kan fri seg helt fra ansvaret for virksomheten.
Tradisjonelt har det rådet en oppfatning av at Statens
Kantiner representerer slike sektorpolitiske interesser som staten
har et særlig ansvar for, av hensyn til personellet i staten
og Forsvaret. I en situasjon der de aller fleste kantinekontrakter
i staten og Forsvaret er satt ut på anbud, faller noe av
grunnlaget for denne argumentasjonen bort. Komiteen mener
hensynet til service og velferd for personellet i stat og forsvar
i dag hovedsakelig ivaretas av avtalene mellom Forsvaret og de enkelte
leverandørene, og ikke først og fremst gjennom
utøvelsen av Forsvarsdepartementets eierrolle i styret
for Statens Kantiner.
Da Statens Kantiner i 1997 ble omdannet til
statsforetak, var bakgrunnen et ønske om å legge
til rette for en omstilling til konkurransedyktig virksomhet. Bedriften
oppnådde i 1998 et resultat før skatt på 8,8 mill.
kroner, mot 5,7 mill. kroner i 1997. Omsetningen har også økt,
og veksten har fortsatt i 1999. Resultat før skatt ble
da på 11,3 mill. kroner etter at de samlede driftsinntektene
var på 376,7 mill. kroner. Samtidig har antall ansatte
gått ned. Ved utgangen av 1998 var antall fast ansatte
i Statens Kantiner 652, noe som er en nedgang på 41 i forhold
til 1997. Ved utgangen av 1999 hadde Statens Kantiner totalt 572
ansatte. Komiteen understreker at dette gjenspeiler
en betydelig produktivitetsforbedring. Omdanningen til statsforetak
og målrettet innsats innen organisasjonsutvikling og effektivisering
har gitt gode resultater. Komiteen mener at Statens
Kantiner etter tre år har gjennomført en vellykket
omstillingsprosess til en konkurransedyktig bedrift.
Komiteen er kjent med at Statens
Kantiner i 1999 sendte et brev til Forsvarsdepartementet med ønske
om å bli omgjort til aksjeselskap. Bakgrunnen for dette
var et enstemmig styrevedtak i Statens Kantiner i oktober 1999 om
at man ønsket å bli et fullverdig rettssubjekt og
en selvstendig bedrift etter å ha demonstrert en vellykket
omstilling.
Komiteen støtter på denne
bakgrunn forslaget om å omgjøre Statens Kantiner
til aksjeselskap.
Komiteen vil peke på at
hovedoppgaven til Statens Kantiner har vært å tilby
kantine- og serveringstjenester for ansatte og andre tjenestegjørende
i staten. Dette er fremdeles hovedoppgaven til foretaket. Markedet
for kantine- og cateringtjenester preges likevel nå i økende
grad av private aktører. Strategiske oppkjøp og
de private aktørenes målsetting om å vinne betydelige
deler av markedet preger nå utviklingen i bransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Statens Kantiner i henhold til vedtektenes § 9
på forretningsmessig grunnlag har plikt til å legge
inn tilbud på oppdrag i Forsvaret som omfattes av formålet.
Flertallet viser til at aksjeloven
ikke inneholder noen bestemmelser som tilsier at tilbudsplikten
i § 9 ikke kan videreføres. Flertallet går
derfor inn for at vedtektenes § 9 videreføres
ved en omdannelse til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kantinedrift verken bør
eller skal være et statlig anliggende. En naturlig oppfølging
av at Regjeringen fremmer forslag om omorganisering av Statens Kantiner
til aksjeselskap må være at aksjene selges.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene
i Statens Kantiner AS."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene i Statens Kantiner AS.
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omorganisere
Statens Kantiner til et aksjeselskap.
Jeg viser til deres brev av 19. oktober 2000.
Av Fremskrittspartiets forslag - Dokument 8:53 - kan det avledes
to spørsmål.
Hvorledes vurderer Forsvarsdepartementet
forslaget om å omdanne Statens Kaniner fra et statsforetak til
et aksjeselskap?
Hvorledes vurderer Forsvarsdepartementet
forslaget om å selge aksjene i Statens Kantiner AS?
Formålet med organisasjonsformen statsforetak
var å etablere en organisasjonsform for statlig næringsvirksomhet
hvor både krav til effektiv drift og sektorpolitiske hensyn
gjør seg gjeldende.
Hovedgrunnlaget for valg av tilknytningsform
ved opprettelsen av Statens Kantiner som statsforetak (1. januar
1997) og ikke aksjeselskap, var begrunnet i hensynet til å kunne
ivareta "sektorpolitiske behov", bl.a. for å sikre
at det skulle eksistere minst en profesjonell og pålitelig
leverandør av kantinetjenester for hele Forsvaret. I dag
er markedet mer utviklet og modent og det "sektorpolitiske
behov" kan eventuelt ivaretas gjennom avtaler med flere alternative
leverandører. Det vises til at Statens Kantiner ikke lenger
har enerett på å levere kantinetjenester til Forsvaret.
Fra 1. januar i år konkurrerer Statens Kantiner om anbudene
på lik linje med andre aktører i markedet.
At andre leverandører enn Statens Kantiner
har kapasitet og kompetanse til å sikre Forsvaret et "tilfredsstillende og likt" kantinetilbud,
er tildelingen av kontrakt i region Nord-Norge til Eurest AS et
godt eksempel på. I dag anses derfor ikke de sektorpolitiske
hensyn for styringen av Statens Kantiner å ha like stor
relevans som tidligere.
I et statsforetak ligger det en viss risiko
for uforutsette utbetalinger for staten, da staten garanterer fullt
ut for foretakets gjeld. Som en følge av dette er også statsforetakets
adgang til å oppta lån ilagt begrensninger. Et statsforetak
kan bare ta opp lån eller gi garantier dersom det etter
låneopptaket eller garantistillelsen er dekning for foretakets
samlede lån og garantiansvar i verdien av foretakets eiendeler.
Balansetallene gir imidlertid nødvendigvis ikke noe godt
uttrykk for et statsforetaks økonomiske evne til å betjene
lån. Dette kan føre til at foretaket avskjæres
fra å ta opp forretningsmessig fornuftige lån
for å finansiere lønnsomme investeringer.
Statsforetaksformen er som nevnt særlig
utformet for virksomheter som skal være et bidrag i en
overordnet sektorpolitisk målsetting der det vanskelig
kan tenkes at staten kan fri seg fra ansvaret (politisk og økonomisk)
for virksomheten. Derfor er selskapet heller ikke gjenstand for
konkursbehandling på vanlig måte, og staten har
et ansvar for å dekke kreditorers fordringer ved avvikling.
Dette markerer en viktig forskjell fra statsaksjeselskapsformen,
der statens ansvarsbegrensning skal være reell. Å etablere
et statsaksjeselskap vil klarere markere at staten ikke lenger har
sektorpolitiske interesser med selskapet og derved også begrenser
sitt ansvar for selskapets forpliktelser på lik linje med øvrige
eiere av aksjeselskaper.
En eventuell omdanning innebærer i
seg selv ingen negative konsekvenser for de ansatte, men vil kunne bidra
til å styrke arbeidsplassene. Arbeidsforholdet fortsetter
i det nye selskapet i henhold til gjeldende lover og avtaler. Det
understrekes for øvrig at de ansatte er ivaretatt av de
samme lover og avtaler i et aksjeselskap som i et statsforetak.
For begge selskapsformer er arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven
de sentrale lover.
Når det gjelder økt konkurranse
i markedet vises det igjen til at Statens Kantiner tapte konkurransen
om driften av 15 velferdskantiner ved Forsvarets avdelinger i Nord-Norge,
samt tre permisjonssteder i Hammerfest, Tromsø og Narvik.
Den aktuelle kontrakten starter 1. januar 2001 og har en årlig
samlet verdi på rundt 65 millioner kroner. Kontraktens
varighet er fem år, med opsjon på ytterligere
tre år. Tap av slike kontrakter gjør at selskapet
må fokusere sterkere på det sivile markedet. Den
stadig økende konkurransen på kantinemarkedet
stiller større krav til fleksibilitet, konkurranseevne
og omstillingsdyktighet hos aktørene. For å sikre
at Statens Kantiner kan gi et konkurransedyktig, pålitelig
og profesjonelt tilbud anses det viktig at de har rammevilkår
på linje med konkurrentene. Organisering som statsaksjeselskap
vil gi selskapet tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige
aktører i kantinemarkedet.
Gjennom de såkalte § 10 bestemmelsene
i vedtektene til statsaksjeselskaper som bl.a. NRK, Statoil og Telenor,
gis det anledning for eier-departementet til å styre i
saker av vesentlig samfunnsmessig betydning. § 10 bestemmelsene
innebærer at styret skal forelegge for generalforsamlingen
alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell,
politisk eller samfunnsmessig betydning. Også andre forhold
som anses å være av vesentlig betydning for styringen
av selskapet kan inntas i vedtektene.
Etter en samlet vurdering av ovennevnte faktorer, inkludert
de muligheter som ligger i § 10 bestemmelser, er det min
oppfatning at statsaksjeselskapsformen i framtiden kan være
en hensiktsmessig selskapsform for Statens Kantiner.
Spørsmålet om salg av aksjer
i et eventuelt Statens Kantiner AS er et mer komplisert og sammensatt spørsmål.
Her må en blant annet ta stilling til hvilken grad av innflytelse
staten ønsker å ha på styringen av virksomheten.
Det som imidlertid kan sies er at bare det å selge
kun deler av aksjene vil medføre en vesentlig annen form for
eierstyring fra statens side, enn det et statlig aksjeselskap (heleid
av staten) vil medføre. Et salg, uansett størrelse,
vil kreve at staten må ivareta sin eierinteresse på lik
linje med øvrige aksjonærer. Det vil si gjennom ordinær
stemmegivning på generalforsamlingen.
I et statlig aksjeselskap vil derimot staten
ha en bedre mulighet til strategisk styring av selskapet. I et slikt selskap
vil særbestemmelsene for statsaksjeselskaper i aksjelovens §§ 20-4
og 20-5 være et viktig fundament. Disse bestemmelsene innebærer
at det er statsråden som fortsatt er generalforsamling
og at det er statsråden (generalforsamlingen) som velger
styret. Disse særbestemmelsene vil falle bort hvis andre
aksjonærer trekkes inn.
Med henvisning til ovennevnte, spesielt i forhold
til behovet for å ivareta den strategiske styringen av
selskapet, anser jeg det ikke ønskelig å selge
aksjer i et eventuelt statsaksjeselskap Statens Kantiner.
Gjennom de såkalte § 10 bestemmelsene
i vedtektene til statsaksjeselskaper som bl.a. NRK, Statoil og Telenor,
gis det anledning for eier-departementet å styre i saker
av vesentlig samfunnsmessig betydning. § 10 bestemmelsene
innebærer at styret skal forelegge for generalforsamlingen
alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell,
politisk eller samfunnsmessig betydning. Også andre forhold
som anses å være av vesentlig betydning for styringen
av selskapet kan inntas i vedtektene.
Etter en samlet vurdering av ovennevnte faktorer, inkludert
de muligheter som ligger i § 10 bestemmelser, er det min
oppfatning at statsaksjeselskapsformen i framtiden kan være
en hensiktsmessig selskapsform for Statens Kantiner.
For å kunne ivareta den strategiske
eierstyringen av selskapet, anser jeg det ikke ønskelig
med salg av aksjene i et eventuelt statsaksjeselskap Statens Kantiner.
Oslo, i forsvarskomiteen, den31. oktober 2000
Hans J. Røsjorde
leder |
Lars Rise
ordfører |
Grethe Fossli
sekretær |