Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå forskrift
om dekning av utgifter til luftambulansetransport utfra forutsetningen
om at utgifter til denne transporten skal dekkes av folketrygden
så vel av akuttmedisinske grunner, som når annen
alternativ transport framstår som uhensiktsmessig eller
medisinsk uforsvarlig."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne
til at tilbakeføringstransporter med luftambulanse fra
og mellom helseinstitusjoner til nå har vært dekket
av folketrygden, men at departementet med henvisning til gjeldende
forskrift nå krever deler av disse utgiftene dekket av
de berørte fylkeskommuner. Forslagsstillerne mener at disse
kostnadene fortsatt skal dekkes av folketrygden der annen alternativ
transport framstår som uhensiktsmessig eller medisinsk
uforsvarlig.
Det vises til relevante bestemmelser (§§ 2
og 8) i forskrift om godtgjørelse av utgifter til luftambulansetransport
fastsatt av Sosialdepartementet 18. desember 1987.
Det vises videre til NOU 1998:8 Luftambulansetje-nesten
i Norge og til at det i SINTEF-rapporten "Tilbakeføringer
med luftambulansefly - en kartlegging av omfang og kostnader" som
forelå i februar 2000, framgår at av 1 437 luftambulanseoppdrag
med tilbakeføring i 1999 ble 85 pst. belastet de tre nordnorske
fylkene, mens resten ble fordelt på seks andre fylker.
Det vises videre til at det i et brev fra Sosial-
og helsedepartementet til fylkeskommunene datert 16. desember 1999
refereres til vedtatt statsbudsjett, der det beregnes en innsparing
på ca. 5 mill. kroner på folketrygdens budsjett
ved at fylkeskommunene dekker utgiftene for tilbaketransport med
luftambulanse.
Forslagsstillerne drøfter mulige alternativer
til luftambulanse for tilbakeføringstransport og framholder
at bruk av bil i de nordnorske fylkene vil dreie seg om transport
over svært store avstander der veistatus i tillegg er usikker.
Det uttales at ingen ansvarlig lege vil sende pasienter ut på slike
langturer uten sikkerhet for forsvarlig overvåkning og
for at tilstanden er stabilisert. Forslagsstillerne anser at ambulansebiltransporter for
største delen av den aktuelle pasientgruppen på grunn
av avstandene er fullstendig urealistisk og medisinsk uforsvarlig,
og påpeker at konsekvensene av en slik omlegging ikke er
kostnadsberegnet.
Når det gjelder båretransport
med rutefly, vises det til at helt fram til for få år
siden ble disse transportene betalt av staten, og at det i Nord-Norge
dreide seg om en utgift i størrelsesorden 6-8 mill. kroner.
Det framholdes at slike transporter medisinsk sett var en stor belastning
for pasientene og også for øvrige passasjerer,
og at Rikstrygdeverket derfor tok initiativ for å utnytte
ledig beredskapstid ved ambulanseflyene i Nord-Norge som erstatning
for båretransportene. Forslagsstillerne mener at beredskapen
ved ambulanseflyene etter nøye prioriteringer nå utnyttes
maksimalt, og at en har klart å imøtekomme de
fleste behov ved tilbakeføringstransporter og dermed oppnådd
en besparelse for folketrygden gjennom overgang fra rutefly til ambulansefly.
Det understrekes for øvrig at båretransporter
i rutefly vil bli ulovlig ut fra felles europeiske luftfartsregler
for flysikkerhet med mindre samtlige rutefly som benyttes i Nord-Norge,
bygges om til en kostnad som ligger langt utenfor realistiske økonomiske
rammer. Forslagsstillerne anser på denne bakgrunn at båretransporter
med rutefly er et uaktuelt transportalternativ for fylkeskommunene.
Det uttales at for de strekninger der båtambulanse benyttes,
framstår ikke flyambulanse som et mulig alternativ som
berøres av den aktuelle problemstillingen, og at rutegående
båtskyss både av tidsmessige og avstandsmessige
grunner ikke framstår som et aktuelt transportalternativ
for denne pasientgruppen.
Det vises til at forskriftens § 2 åpner
for dekning av utgiftene også for andre forhold enn de
rent akuttmedisinske, og etter forslagsstillernes syn legger departementet
en for snever fortolkning til grunn. Forslagsstillerne mener det
er behov for en omskrivning av forskriften slik at det klart framkommer
at utgifter til luftambulansetransport skal dekkes av folketrygden når
det er helt nødvendig med en mer skånsom transport
til sykehus enn det som kan skje med andre transportmidler.
Det uttales at i påvente av en slik
avklarende endring av forskriften bør utgiftene for tilbakeføringstransporter
dekkes av folketrygden.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til forslaget om å be Regjeringen
gjennomgå forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport ut
fra forutsetningen om at utgifter til luftambulansetransport skal
dekkes av folketrygden, ikke bare av akuttmedisinske grunner, men
også når annen transport mellom helseinstitusjoner
framstår som uhensiktsmessig eller medisinsk uforsvarlig.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (1999-2000) Folketrygden kap. 2750 Syketransport m.v. post. 72
der det ble vist til luftambulanseutvalgets evaluering av luftambulansetjenesten
som da var sendt ut på høring, og til at departementet
ville komme tilbake til saken i løpet av 1999. Komiteen viser
videre til at det i proposisjonen vises til forskriften til folketrygden
om at utgifter til overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner
ikke skal dekkes av folketrygden med mindre overføringen
skjer av akuttmedisinske grunner. Det vises videre til at bestemmelsen
ikke har vært fulgt opp i praksis, og til at det ble foreslått
at fylkeskommuner som ønsker å benytte seg av
fly til tilbakeføringer, nå måtte dekke
kostnadene selv.
Komiteen viser til at sosialministeren
i spørretimen 10. mai 2000 opplyste at Riksrevisjonen nylig hadde
gjennomført revisjon av luftambulanseområdet og
hadde påpekt at utgifter til luftambulansetransport mellom
helseinstitusjoner ikke skulle dekkes av folketrygden med mindre
det skjer av akuttmedisinske grunner. Riksrevisjonen hadde på denne
bakgrunn bedt om en redegjørelse fra RTV om hvorfor disse typer
oppdrag hadde vært dekket av folketrygden til nå.
Komiteen viser til at dette også er
omtalt i St.meld. nr. 43 (1999-2000) Akuttmeldinga, kap. 5.1.6. Det
vises til retningslinjene for rekvirering av luftambulanse, andre
avsnitt, som åpner for at luftambulansen kan brukes til
andre formål enn de rent akuttmedisinske oppdragene. Tilbakeføringer
er eksempler på denne typen transport. Formålet
med slike oppdrag er å frigjøre kapasitet ved
sykehuset eller spesialsykehus for å kunne ta imot andre øyeblikkelig
hjelp-pasienter eller bringe pasienten til sitt hjemfylke slik at
hjemfylket kan redusere sine utgifter til gjestepasientdøgn.
Meldingen viser til forskrift om dekning av
luftambulansetjenester av 11. mars 1997 § 8 hvor det står:
"Folketrygden dekker ikke utgifter ved overføring
av pasienter mellom helseinstitusjoner med mindre overføringen
skjer av akuttmedisinske grunner."
Videre vises det til Riksrevisjonens innskjerping overfor
Rikstrygdeverket om hvor slike oppdrag har vært dekket
av trygden. Dette var bakgrunnen for Stortingets vedtak under behandlingen
av statsbudsjettet for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000).
Komiteen viser videre til at
bakgrunnen for regelen var Stortingets merknader i Innst. O. nr.
28 (1984-1985) til proposisjonen om transporttjenester i helsevesenet.
I innstillingen uttaler sosialkomiteen følgende:
"Komiteen mener likevel at fylkeskommuner som finner
det hensiktsmessig at deler av den ordinære ambulansetjenesten
skal utføres av luftambulanse i stedet for bil/båt,
selv skal dekke omkostningene for disse tjenestene."
Komiteen viser videre til at
85 pst. av kostnadene til tilbakeføringer med fly belastes
de tre nordnorske fylker, og at resterende luftambulansetransport
fordeles på seks fylker, mens 11 fylker ikke har slike
utgifter i det hele tatt.
Komiteen mener at årsaken
til denne ulikheten er lange avstander og turbulent vær
om vinteren i denne landsdelen, og at tilbakeføring av
pasienter fra behandling i regionsykehus eller sykehus som har spesialist
på den sykdommen som skal behandles, og til etterbehandling
i et lokalsykehus, kan være en uforsvarlig lang påkjenning
for pasienten, noe forslagsstillerne også har påpekt.
Komiteen viser til brev av 20.
oktober 2000 fra sosialministeren til saksordfører der
det vises til at dette må ses i sammenheng med en eventuell
endring av organiseringen av spesialisthelsetjenesten og eierforhold
til sykehusene.
Komiteen viser til de store konsekvensene
nåværende finansiering har særlig for
de tre nordligste fylkene, og mener det vil være riktig
at staten dekker kostnadene ved tilbakeføringstransport
med fly mellom helseinstitusjoner.
Komiteen viser til St.prp. nr.
25 (2000-2001) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i
statsbudsjettet for 2000. Kap. 2750 Syketransport m.v. post 72 er
foreslått økt med 5 mill. kroner for året
2000. Det vises til i vurderingen som er gjort, at tilbakeføringstransporter
med ordinært rutefly ikke vil bli mulig fra og med neste år.
Bakgrunnen for dette er at det er utarbeidet et felles europeisk
regelverk knyttet til godkjenning av bårer i fly. Regelverket
innebærer at flyoperatører som SAS og Braathen
må installere festeanordninger i flyene for å få godkjenning
for å transportere bårepasienter. Dette vil innebære
betydelige merkostnader, anslått til 1,5 mill. kroner pr.
fly, og vil kreves refundert av staten.
På denne bakgrunn har Rikstrygdeverket
meddelt departementet at saken best kan løses ved å overføre bårepasientene
fra rutefly til ambulansefly. Det å frakte en pasient med
rutefly medfører betydelige merkostnader sett i forhold
til bruk av ambulansefly.
Luftambulanseflyene vil etter dette få følgende
oppdrag dekket av folketrygden:
1. Primæroppdrag – akuttoppdrag
der pasienten befinner seg utenfor sykehus.
2. Sekundæroppdrag – akuttoppdrag
der pasienten befinner seg på sykehus der transport skjer
fra et lavere til et høyere nivå.
3. Båretransporter ved innleggelse
i eller utskriving fra sykehus (syketransporter).
Det vises til at ambulanseflyene også transporterer tilbakeføringspasienter
som etter Stortingets vedtak etter forslag fra forrige regjering
skal betales av fylkeskommunene.
Komiteen mener at det vil være
vanskelig å skille mellom båretransporter/syketransporter
og tilbakeføringstransporter. Det vises til at fylkeskommunene
står uten mulighet til å styre tilbakeføringene,
da pasienten ofte er innlagt i et annet fylke.
Transporter styres fra sykehusene og dets AMK – sentral/flykoordineringssentralen.
Det vil derfor kun være en liten gruppe pasienter som trygden
ikke vil dekke utgiftene for.
Komiteen viser videre til at
heller ikke departementet finner det hensiktsmessig at fylkeskommunen skal
dekke tilbakeføringstransport for en liten gruppe pasienter,
men at det er naturlig at staten har dette økonomiske totalansvaret
for alle pasienter som fraktes med fly. Det konkluderes med at staten
får ansvaret for finansieringen av tilbakeføringstransportene,
og at forskrift om dekning av utgifter til luftambulanse endres. Dette
medfører at fylkeskommunene ikke lenger skal faktureres
for slike oppdrag.
Komiteen viser til at forslaget
i Dokument nr. 8:63 (1999-2000) om endringer i folketrygdens forskrifter om
dekning av luftambulansetransport med dette er ivaretatt, og at
fylkeskommunene ikke lenger skal faktureres for tilbakeføringsoppdrag.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:63 (1999-2000) -
forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og John I. Alvheim
om endringer i folketrygdens forskrifter om godtgjørelse
av utgifter til luftambulansetransport - vedlegges protokollen."
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:63 (1999-2000) – forslag
fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og John I. Alvheim
om endringer i folketrygdens forskrifter om godtgjørelse
av utgifter til luftambulansetransport – vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 30. november 2000
John I. Alvheim
leder |
Reidun Gravdahl
ordfører |
Are Næss
sekretær |