Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer på statsbudsjettet for 2000. I tillegg legger departementet fram informasjon knyttet til bruk av fullmakter under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), prosjekter under utbygging på kontinentalsokkelen, omlegging av energibruk og energiproduksjon, miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftledninger og refusjon av dokumentavgift.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske ­engasjement i petroleumsvirksomheten

Forenklet myndighetsbehandling

Departementet viser til at Stortinget har samtykket i at Kongen under gitte forutsetninger kan godkjenne nye prosjekter på kontinentalsokkelen, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Virkninger på budsjettet for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) av disse vedtakene går fram av kap. 2440/5440.

Det er i proposisjonen gitt en orientering om de prosjektene som er vedtatt under ordningen etter at St.prp. nr. 18 (1999-2000) Om disponering av Statpipe 2/4-S og endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 m.m. under Olje- og energidepartementet ble lagt fram.

Vederlagsfri overføring av eiendomsrett

Det vises i proposisjonen til at Stortinget har gitt Olje- og energidepartementet fullmakt til å godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe der SDØE er en av rettighetshaverne til en annen rettighetshavergruppe, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

I forbindelse med nysalderingen vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om saker der overføring av eiendomsrett er godkjent det siste året. I perioden fra nysaldering for 1999, jf. St.prp. nr. 18 (1999-2000) og frem til utgangen av oktober 2000 er det godkjent følgende to avtaler om vederlagsfri overføring av statlig eiendomsrett: Avtale mellom rettighetshaverne i Dunkerque Terminal til Zeepipe Terminal og avtale mellom rettighetshaverne i Europipe II og Statpipe. I tillegg er en avtale mellom rettighetshaverne i Sygna og Statfjord godkjent i juli 1999, men er ikke omtalt i St.prp. nr. 18 (1999-2000).

Budsjettendringer

De foreslåtte endringene i denne proposisjonen medfører samlet at netto kontantstrøm fra SDØE øker med 22 028 mill. kroner, fra 76 088 mill. kroner til 98 116 mill. kroner. Dette gir isolert sett en tilsvarende økning i overføringen til Statens petroleumsfond. Finansdepartementet vil i sin nysalderingsproposisjon foreslå endring av kap. 2800 Statens petroleumsfond.

Forslag til ny bevilgning er basert på oppdatert p­rognose fra Statoil etter tredje kvartal 2000. Det er for SDØE lagt til grunn en oljepris på 245 kroner pr. fat som gjennomsnitt i kontantregnskapet for 2000. Dette innebærer en økning på 55 kroner pr. fat i forhold til gjeldende budsjett for 2000, der forutsatt oljepris var 190 kroner pr. fat, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000).

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

På basis av nye overslag for fjerningsutgifter i 2000 foreslår departementet at bevilgningen blir redusert med 38 mill. kroner.

Kap. 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)

Bevilgningen til salg av undersøkelsesmateriale foreslås redusert med 16 mill. kroner, til 0 kroner.

Videre foreslår departementet at bevilgningen til salg av publikasjoner blir redusert med 1 mill. kroner.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Departementet foreslår at det ikke blir trukket inn likviditet i 2000. Under forutsetning av at det nye energifondet blir etablert i 2001 vil de statlige midlene bli overført til energifondet i løpet av neste år, og med den nye organiseringen vil det ikke lenger være overføringer av bevilgninger mellom budsjetterminer.

Refusjon av dokumentavgift

Ordningen med refusjon av dokumentavgift ble av­viklet fra 1. januar 1999, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999).

For 2000 ble det nå budsjettert med utbetalinger på ca. 35 mill. kroner, og det er regnet ut at det vil gjenstå resttilsagn på ca. 60 mill. kroner som vil komme til utbetaling i 2001. Dette innebærer at ca. 50 mill. kroner av tilsagnene så langt er eller trolig blir frafalt.

Prosjekter under utbygging

Kostnadsutvikling i Åsgardkjeden

Utbyggingen av Åsgardkjeden er nå er ferdig. Gassproduksjonen fra feltet begynte 1. oktober i år, med gasstransport gjennom Åsgard Transport og gassbehandling i Kårstøanleggene. Oljeproduksjonen fra Åsgardfeltet begynte i mai 1999, og rørledningen Europipe II startet opp 1. oktober samme år.

Departementet viser til nye investeringsoverslag for prosjektene i Åsgardkjeden:

(i mill. 2000-kroner)

Kostnadsøkningen på feltet er på 530 mill. kroner, som i hovedsak er merkostnader knyttet til arbeidskonfliktene på feltet (streik) sommeren 2000.

Den siste kostnadsøkningen er, for Åsgardkjeden sett under ett, innenfor den rammen for mulig kostnadsøkning som Statoil tidligere har orientert om og som ble lagt til grunn for departementets orientering i St.prp. nr. 53 (1999-2000).

Statoil vil i løpet av våren 2001 legge frem et siste kostnadsoverslag for prosjektene i Åsgardkjeden. Det er fremdeles Statoils vurdering at de totale utbyggingskostnadene for de fire prosjektene i Åsgardkjeden vil ligge innenfor den skisserte rammen for mulige nye økninger.

Kostnadsutvikling i Snorre 2

Overslag for investeringene i Snorre 2-utbyggingen er økt med 646 mill. kroner i forhold til overslag som lå til grunn for St.prp. nr. 1. Investeringene er nå vurdert til 14 368 mill. kroner.

Miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftledninger

Det er i proposisjonen gitt en utredning om miljøvirkningene av kraftledninger, en oversikt over tiltak for å redusere miljøvirkningene, forholdet mellom miljø og nærføring til boliger, kraftledninger og vernet område, og en strategi som skal legges til grunn for dette forvaltningsområdet i fremtiden.

Departementet har utarbeidet følgende strategi for fremtidig behandling av kraftledningssaker:

• – I alle konsesjonssaker om bygging og drift av kraftledninger skal styresmaktene kritisk vurdere både behovet for anlegget og om det er mulig å rive gamle ledninger.

• – Ut fra estetiske hensyn bør kraftledninger som hovedregel ikke lokaliseres for nærme boliger. I slike tilfeller bør også spesielle verneverdige naturområder eller kulturlandskaper holdes utenom.

• – En bør forsøke å ikke ramme områder som er vurdert som spesielt viktige for det biologiske mangfoldet, slik som områder av verdi for friluftsliv og verneverdige kulturmiljøer.

• – Ethvert pålegg om kabling vil bygge på skjønn, der en legger særlig vekt på sammenhengen mellom miljø, estetikk og kostnader.

• – Ved viktige fuglebiotoper og ellers der det er registrert sjeldne fuglearter som kan fly inn i kraftledninger, bør en vurdere spesielle tiltak.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har ikke merknader til endringsforslagene.

Ut over de tiltakene som er beskrevet angående miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftledniger, vil komiteen også peke på muligheter for å se flere energikilder i sammenheng. Komiteen viser til intepellasjonsdebatten i Stortinget den 23. november 2000 etter intepellasjon fremmet av Tore Nordtun.

Komiteen vil be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av å etablere et system som muliggjør å se flere energikilder i sammenheng, både i forhold til miljø, estetikk og sikkerhet for energileveranse og økonomi.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

På statsbudsjettet for 2000 blir det gjort følgende endringer: