Forslagsstillerne viser i dokumentet til at
spørsmålet om bygging av gasskraftverk i Norge
henger nøye sammen med spørsmålet om
hvordan slike gasskraftverk påvirker utslippene i Europa
og dermed totalt sett. Det vises til behandlingen av innstillingen
til St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken, og til at det
i den forbindelse ble lagt frem en juridisk betenkning fra lovavdelingen
i Justisdepartementet. Videre viser forslagsstillerne til omgjøringen
av utslippstillatelsene for gasskraftverkene til Naturkraft av oktober
2000.
Forslagsstillerne mener at man ikke kan si det
er avgjørende sikkert at bygging og drift av norske gasskraftverk
vil føre til reduserte utslipp totalt i løpet
av sin levetid, eller ei. Disse forholdene bør klargjøres
av en uavhengig faginstans som Statens forurensingstilsyn (SFT)
eller det alleuropeiske miljøbyrået The European
Environmental Agency EEA.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en målrettet
undersøkelse om norske gasskraftverk vil redusere europeiske
CO2-utslipp i løpet av tidsperioden
for gasskraftverkenes levetid, minimum 20 år."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen
Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde
Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie
og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til miljøvernministerens brev av 23. oktober 2000
til Stortinget om spørsmål fra komiteen om oversendelse
av dokumentasjon på råd som er innhentet i forbindelse med
forberedelsen av departementets omgjøring av Naturkrafts
utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og
Kårstø, og til miljøvernministerens brev
av 18. oktober 2000 til Stortinget på bakgrunn av stortingsdebatten
om St.meld. nr. 33 (1999-2000) og St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, understreker at de dokumenter
som er oversendt til Stortinget viser at det er faglig godt grunnlag
for det skjønn statsråden har utøvet
ved omgjøring av utslippstillatelsene til Naturkraft i
henhold til forurensingsloven. Flertallet vil peke
på at beslutningen er i tråd med Stortingets konklusjoner
og vedtak under behandlingen av energimeldingen, jf. St.meld. nr.
29 (1998-1999).
Flertallet viser for øvrig
til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:55 (1999-2000) om en
uavhengig undersøkelse av reduksjon av CO2-utslipp
ved eventuell bygging av gasskraftverk i Norge, der forslaget i
dokumentet fra samme forslagsstillere har samme meningsinnhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre vil understreke at Statens forurensningstilsyn er øverste
faglige myndighet i forhold til forurensningsloven. Disse
medlemmer mener at så lenge SFT har denne myndigheten,
bør de fritt få vurdere hvorvidt utslippene fra
den planlagte byggingen av gasskraftverk på Kollsnes og
Kårstø ligger innenfor dagens forurensningslov. Disse
medlemmer mener det er underlig at SFT ikke har fått
gjøre denne vurderingen. SFT har nå også besluttet å gi
Industrikraft Midt-Norge tillatelse til å slippe ut 2,2
millioner tonn karbondioksid (CO2) per år
fra det planlagte gasskraftverket på Skogn. Den gitte begrunnelsen
er en henvisning til departementet som har gitt SFT retningslinjer,
i tråd med Stortingets vedtak i Innst. S. 122 (1999-2000), som
sier at det ikke skal stilles strengere krav til CO2-utslipp
enn det som er vanlig i EØS-land.
Disse medlemmer merker seg at
som følge av Stortingets vedtak i denne saken har altså SFT
ikke fått mulighet til å komme med en selvstendig
faglig vurdering av konsekvensene av økt utslipp av klimagasser, og
hvorvidt dette ligger innenfor rammene av dagens forurensningslov.
Disse medlemmer vil minne om
at Stortinget har vedtatt at utslippsvilkårene for gasskraftverk
skal endres for å legge til rette for bygging av norske
gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at Stortinget også har
vedtatt at dersom det ikke er mulig å endre utslippsvilkårene
til gasskraftverkene innenfor rammene av dagens forurensningslov,
skal forurensningsloven endres. I denne forbindelse viser disse
medlemmer til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling
av 6. mars 2000. Her sies det:
"dersom etablering av gasskraftverk medfører
betydelige utslipp av klimagasser uten å føre
til en tilnærmet tilsvarende reduksjon av utslipp eller
miljøskader andre steder, kan det etter Lovavdelingens
syn på denne bakgrunn reises ganske tungtveiende rettslige innvendinger
mot å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven."
I denne forbindelse vil disse medlemmer også vise
til at Justisdepartementets lovavdeling legger vekt på hvilken
sikkerhet - rettslig eller faktisk - man kan stille for at de totale
utslippene vil gå ned. Lovavdelingen uttaler at det i en
slik vurdering kreves:
"forholdsvis høy grad av sikkerhet for miljøfordelene
vil inntre for at de skal gjøre det berettiget å gi
tillatelse til en virksomhet som isolert sett vil medføre betydelige
forurensende utslipp."
Videre legger disse medlemmer også vekt
på at faglige instanser ikke er entydige i analysene om
hvorvidt norske gasskraftverk vil medføre reduserte totalutslipp
av klimagasser. Beregninger fra SSB og Stiftelsen Frischsenteret
for samfunnsøkonomisk forskning viser at det er usikkert
om gasskraftverk i Norge vil medføre lavere utslipp av
klimagasser i Norden. Disse medlemmer peker på at
det er knyttet stor usikkerhet til de beregninger som hittil er
foretatt, og disse er basert på helt bestemte forutsetninger.
Dette bekreftet forskerne som har utarbeidet rapportene på en
høring i Stortinget 8. november 2000.
Departementet skrev i sin avgjørelse
av 6. oktober 2000 at det etter departementets vurdering må anses som mest sannsynlig at gasskraftverkene vil
føre til at CO2-utslippene blir
redusert. Disse medlemmer vil understreke at det
er forskjell på mest sannsynlig og på en rettslig og faktisk sikkerhet, som Justisdepartementets
lovavdeling mener må være tilstede. Disse medlemmer minner
om at dersom en avgjørelse om bygging av gasskraftverk
blir tatt i konflikt med Justisdepartementets lovavdeling på dette
punktet, innebærer dette de facto et brudd på forurensningsloven.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens saksbehandling i denne saken har vært tilfeldig,
og at man har gitt ulik informasjon på ulike tidspunkter.
Det vises til St.meld. nr. 33 (1999-2000) der Regjeringen mente
at gjennomføringen av Stortingets vedtak om omgjøring
av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes
og Kårstø ikke nødvendiggjorde en lovendring
i forurensningsloven. Deretter kom det den 6. juni 2000 brev til
komiteen, der departementet uttalte at vurderingene av om vilkårene
for omgjøring etter forurensningslovens bestemmelser er oppfylt
først kunne avklares utpå høsten etter
en nærmere saksbehandling. Blant annet gjaldt dette definisjonen
av BAT-kravene til NOx etter IPPC-direktivet. Likevel
kom departementet kort tid etter med en definisjon fra SFT som fastsatte
NOx-krav som etter disse medlemmers vurdering
innebar en kraftig svekkelse av de opprinnelige utslippskravene
til Naturkraft.
På bakgrunn av dette ser komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre det som viktig at det foretas en
nærmere undersøkelse av om norske gasskraftverk
vil redusere de totale nordiske eller europeiske utslipp av klimagasser.
Resultatet av en slik undersøkelse vil også ha
betydning for hvorvidt nye utslippsvilkår kan tillates
innenfor rammene av dagens forurensningslov. For å få et
best mulig beslutningsgrunnlag slik at det kan foretas en helhetlig
vurdering, og på bakgrunn av den siste tids utvikling i
de internasjonale klimaforhandlingene, er det viktig at en slik
undersøkelse må se på utviklingen av
utslippene i hele gasskraftverkenes levetid.
Disse medlemmer viser også til
den utslippstillatelse som nå er gitt for bygging av gasskraftverk
i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne utslippstillatelsen vil øke
de innenlandske utslippene av CO2 med
nye 2,2 millioner tonn, like mye som de planlagte gasskraftverkene
på Kollsnes og Kårstø til sammen. Dette
vil gjøre det enda vanskeligere å møte
forpliktelsene iht. Kyoto-protokollen. Disse medlemmer ser
sannsynligheten for at gasskraftverk i Skogn vil bli fulgt av flere søknader
om gasskraftverk andre steder. Det er derfor av stor betydning å få gjennomført
en uavhengig undersøkelse av om bygging av to eller flere
gasskraftverk i Norge vil føre til økte eller
reduserte totale utslipp av CO2.
Disse medlemmer mener prosedyren
for behandling av forslaget i Dokument nr. 8:13 (2000-2001) er underlig.
I strid med vanlig praksis er forslaget ikke oversendt departementet
for uttalelse - med den begrunnelse at departementet har uttalt
seg om denne saken ved så mange anledninger.
Disse medlemmer mener dette er
feil, og vil for det første peke på at det relevante
departement ikke uttalte seg om forslagets innhold da det var til
behandling i forrige stortingssesjon. For det andre er nå situasjonen
for norske utslipp av drivhusgasser endret - gjennom tillatelsen
til det nye gasskraftverket på Skogn i Sør-Trøndelag. Disse
medlemmer minner dessuten om at de faglige rapportene fra
SSB og Frisch-senteret kun forholder seg til to nye gasskraftverk
- ikke tre eller flere. Situasjonen er dermed endret.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til en målrettet undersøkelse om norske gasskraftverk
vil redusere europeiske CO2-utslipp i
løpet av tidsperioden for gasskraftverkenes levetid, minimum
20 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:49 (1999-2000) fra representantene Carl I. Hagen
og Øyvind Vaksdal om lovendring slik at forurensningsloven
ikke skal gjelde den såkalte klimagassen CO2.
Dette forslag ble dessverre avvist av et flertall i Stortinget,
og dette medfører at SFT fortsatt skal utøve den
faglige myndighet mht. CO2-utslipp innenfor
forurensningslovens rammer. Spørsmålet om CO2 skulle omfattes av begrepet gass i forurensningsloven
ble i realiteten fastsatt av regjeringen Jagland, som henviste også denne
gassen til behandling i SFT i henhold til bestemmelsene i forurensningslovverket.
Disse medlemmermener
at CO2 ikke er forurensning, men at denne
gassen inngår som en naturlig del av havet og atmosfæren
i et kretsløp som består av fotosyntese i planter,
biologisk virksomhet som pusting hos mennesker og dyr og ulike fysiske
og kjemiske prosesser. Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er påvist at CO2 skader
dyr eller menneskers helse, og at det på bakgrunn av dette
er misvisende å karakterisere utslipp av CO2 som
en forurensning av atmosfæren.
Disse medlemmerer
i likhet med en rekke forskere skeptiske til konklusjonene fra FNs
klimapanel om at menneskeskapte CO2-utslipp
har innvirkning på klimaet, og vil også vise til
at det bare er 3-4 pst. av de globale utslipp som er menneskeskapt.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av dette at CO2-utslipp ikke er til hinder
for å bygge ut gasskraft i Norge, ogviser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader ved behandling
av Energimeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999).
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en målrettet undersøkelse om norske gasskraftverk vil redusere europeiske CO2-utslipp i løpet av tidsperioden for gasskraftverkenes levetid, minimum 20 år.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:13 (2000-2001) - forslag fra
stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Hallgeir H. Langeland
om en målrettet og uavhengig undersøkelse av om
gasskraftverk i Norge fører til reduserte eller økte
utslipp av CO2 i Europa - avvises.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. desember 2000
Tore Nordtun
leder |
Bent Høie
ordfører |
Aud Blattmann
sekretær |