1. Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen om at 16 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor settes på Fondet for forsk­ning og nyskaping.

II

Stortinget ber Regjeringen om at 10 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor investeres i å bedre skolebygninger, inneklima og informasjonsteknologien i skolen over en fireårs periode."

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at Telenor nylig er blitt børsnotert og har fått hentet inn over 15 mrd. kroner gjennom emisjon. Selskapets eierkapital er utvidet ved å få inn nye eiere, staten har ikke solgt aksjer. Et av de viktigste formålene var å bringe inn ny kapital og nye eiere, slik at selskapet kunne utvikle seg i den internasjonale konkurransen. Prosessen har vært gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger, men ut fra de rådende markedsforhold var det ikke tilrådelig å foreta nedsalg av statlige aksjer. Følgelig er det nå foretatt en ren emisjon hvor den nyinnbetalte aksjekapital har gått inn i selskapet som selskapets eiendom. Det er derfor ikke blitt tilført noen midler til statskassen.

Komiteen viser til at Televerket/Telenor har stått sentralt i oppbyggingen av norsk teleteknologi og teleinfrastruktur. Både staten og det norske folk som brukere har i den forbindelse lagt ned store økonomiske ressurser over lang tid, noe som har vært sterkt medvirkende til at Telenor i dag er en viktig teknologisk og industriell motor i det norske samfunn.

Komiteen viser til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er blinket ut som et strategisk viktig område for framtidig verdiskaping, bl.a. i Forskingsmeldingen. Kompetansen som er bygd opp i tilknytning til Televerket/Telenor, er en av årsakene til de konkurransefortrinnene Norge har innenfor visse deler av IKT-forskingen.

Komiteen viser til forslagene om å bruke inntekter fra salg av Telenor-aksjer til investeringsprogram for skolebygninger, inneklima og informasjonsteknologi i skolen. Komiteen mener disse formålene må finne sin plass innenfor de ordinære kommunale budsjetter. Det vises ellers til den fireårige handlingsplanen for IKT i utdanningen som ble lagt fram i januar 2000, og følges opp i neste års statsbudsjett.

Komiteen har for øvrig oversendt Dokument 8:89 (1999-2000) til departementet for kommentar. Statsrådens svar 1. oktober 2000 følger som trykt vedlegg til innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at eventuelle midler ved fremtidige nedsalg må disponeres innenfor de retningslinjer som gjelder for budsjettarbeidet generelt. Videre vises det til at eventuelle inntekter ved nedsalg er forutsatt ført over 90-post, slik at det vil ikke være i tråd med normal budsjettpraksis å disponere disse midlene til ordinære utgifter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser det som naturlig at en del av inntektene fra framtidig statlig nedsalg i Telenor brukes til å videreutvikle disse konkurransefortrinnene til beste for hele samfunnet, i form av avsetninger til økt satsing på forsking innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Disse medlemmer mener at det vil være naturlig å gjøre dette som del av en opptrappingsplan for å nå målet om at Norge i løpet av 2005 skal opp på gjennomsnittlig minst OECD-nivå når det gjelder forskingsinnsats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:89 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om å investere deler av inntektene ved salg av Telenor-aksjer i forskning og utdanning - vedlegges protokollen."

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:89 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om å investere deler av inntektene ved salg av Telenor-aksjer i forskning og utdanning - avvises.

Vedlegg: Brev fra Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementetved statsråd Trond Giske til kirke-, utdanning- og forskningskomiteen, datert 1. oktober 2000

Dokument nr. 8:89 (1999-2000) - Kommentar

Jeg viser til brev av 26. oktober 2000 vedrørende kommentarer til forslaget i Dok. 8:89 (1999-2000) om å investere deler av inntektene ved salg av Telenor-aksjer i forskning og utdanning.

Forslag I

"Stortinget ber Regjeringen om at 16 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor settes på Fondet for forsk­ning og nyskaping."

Kommentar

Da Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet, var det en forutsetning at fondet skulle finansieres ved salg av statlige aksjer, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Fondet har imidlertid aldri vært knyttet eksplisitt til salg av aksjer i bestemte selskaper. Salg av aksjer er for øvrig et spørsmål som hører inn under Finansministerens portefølje, og ikke Kirke-, utdannings- og forsk­ningsministerens.

Regjeringen står fast på sin målsetting om å få Norges forskningsinnsats minst opp på OECD-snittet i løpet av fem år. Økt kapital i Forskningsfondet er et viktig virkemiddel for å få til denne opptrappingen. Derfor har Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2001 foreslått å øke kapitalen i fondet med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2001. Kapitalen blir da på 7 mrd. kroner, slik at man ligger godt an i forhold til Regjeringens ambisjon om å ha en fondskapital på 10-15 mrd. kroner innen 2005.

Forslag II

"Stortinget ber Regjeringen om at 10 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor investeres i å bedre skolebygninger, inneklima og informasjonsteknologien i skolen over en fire-års periode."

Kommentar

Det er positivt at behovet i skolen for å bedre inneklima og skolebygninger settes på dagsorden. Byggebransjen er imidlertid presset, og det må påregnes ventetid for å få gjennomført prosjekter. En satsing av det omfang som foreslås vil kunne vise seg praktisk vanskelig å gjennomføre i løpet av en fireårs periode.

Når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skolen er det skoleeier, det vil normalt si kommune og fylkeskommune, som i dag har ansvar for utstyr, infrastruktur og programvare. En ekstraordinær innsats fra statens side fører til behov for oppfølging. Etter en fire-femårsperiode må utstyr fornyes, og det bør derfor foreligge en plan for videre finansiering.

Økt tilgang til IKT-utstyr - som vil være veldig positivt for skolene - fører også til økt behov for personale til drift og vedlikehold. Det er ingen tvil om at investering i kompetanseøkning for lærerne er helt avgjørende for at økt satsing på bruk av IKT i skolen skal lykkes.

Generelt bør satsinger av den størrelsesorden som foreslås vurderes i en bredere sammenheng knyttet til det totale budsjettopplegget.