Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"I
Regjeringen gis fullmakt til å etablere et heleiet statlig selskap med navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap A/S - STATOMSORG - med en aksjekapital på 500 mill. kroner.
II
Selskapet gis som formål å bygge, eie og drive eldreomsorgsinstitusjoner i sydlige land, basert på norsk personale i noen funksjoner i nærkontakt med beboerne, men for øvrig med lokalt tilsatte. Selskapet skal tilby plasser i flere kvalitets- og kostnadsklasser basert på pleie- og omsorgsbehovet (RUG-systemet) for norske kommuner som vil kjøpe/leie slike plasser for de av sine pleietrengende som selv ønsker kortere eller lengre pleie/og eller omsorgsbolig i sydlige land basert på betaling pr. uke/måned med varierende betalingssats etter RUG-klasse.
III
STATOMSORG gis et forretningsmessig styre på 5 personer med relevant bakgrunn, men med et medlem oppnevnt av Norsk Pensjonistforbund som representant for seniorborgerne. Det etableres også et rådgivende organ for styret og ledelsen sammensatt av representanter for brukerorganisasjoner og fra organisasjoner av de ulike omsorgsprofesjonene (sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, leger, etc.) for å sikre den nødvendige fagkunnskap. I rådet sikres også plass for representanter for den norske bosetting i institusjonenes nærområder."
Som bakgrunn for forslaget uttaler forslagsstilleren at Regjeringen ser ut til å legge vanskeligheter i veien for de kommuner som arbeider for å etablere sykehjem og omsorgsboliger for pleietrengende eldre i sydlige land, noe Fremskrittspartiet finner sterkt beklagelig da det mener det er behov for å tilby eldreomsorgsplasser i sydlige land. Forslagsstilleren mener det bør skapes et tilbud om plasser som kommunene kan kjøpe/leie for kortere eller lengre tid for pleietrengende eldre som ønsker et slikt opphold i syden.
Forslagsstilleren uttaler at skal det bli fortgang i importen av eldreomsorgstjenester og utnyttelse av statens pengerikdom til kjøp av tjenester fra utlandet, og skal en sikre at framstøt i andre land for bygging og drift kan gjennomføres raskt, bør staten selv ta initiativet. Det framholdes at når penger brukes til investeringer i utlandet, får dette ingen nevneverdig virkning på norsk innenriksøkonomi, og at presset i det norske arbeidsmarkedet blir betydelig redusert med tjenesteproduksjon i utlandet.
For å sikre en rask og omfattende utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land foreslås det å etablere et eget statlig aksjeselskap med en aksjekapital på 500 mill. kroner som skal stå for både bygging og drift av slike institusjoner. Selskapet som foreslås gitt navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap A/S (STATOMSORG), forutsettes å utarbeide standardkontrakter for forholdet mellom kommuner som vil kjøpe/leie plasser for pleietrengende eldre og de praktiske forhold i denne forbindelse. STATOMSORG forutsettes å tilby oppholdsplasser i forskjellige RUG-kategorier (Resource Utilization Groups) basert på ulike behov for pleie og omsorg.
For å sikre at seniorborgernes interesser blir skikkelig ivaretatt av det nye selskapet mener forslagsstilleren at en representant for disse bør være medlem av STATOMSORGs styre, og at dette for øvrig bør bestå av folk med ulike fagbakgrunner innen tjenesteproduksjon, og med forretningsmessig erfaring og gode styreegenskaper. I tillegg til en normal selskapsadministrasjon mener forslagsstilleren det bør etableres et råd for selskapets administrasjon og styre utpekt av relevante omsorgsorganisasjoner, relevante faglige yrkesorganisasjoner, av brukerorganisasjoner og fra norske bosetninger i de områder hvor det vurderes etablert og etter hvert blir etablert institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund
Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are
Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene
Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser
til at Husbanken kan delta i finansieringen av bo- og omsorgsenheter
i utlandet, men at dette må inngå som en del av
den enkelte kommunes helhetlige planer for eldreomsorgen. Flertallet ser
det som viktig at den enkelte kommune har mulighet til å utforme
og bygge ut tjenestetilbud som er tilpasset lokale forhold og behov.
Flertallet mener at bo- og omsorgstilbud
i andre land kan være bra for noen i kortere og lengre
perioder, men flertallet vil advare mot en så stor
satsing på slike tilbud i utlandet at de lokale tilbud
til eldre og andre hjelpetrengende blir svekket.
Flertallet mener at en helhetlig
eldreomsorg må styres ut fra de lokale forhold og behov
i den enkelte kommune, og flertallet ser det som
uheldig dersom deler av denne helheten blir tatt ut og overlatt
til for eksempel et statlig aksjeselskap. Flertallet tror
at et statlig aksjeselskap for omsorg som er foreslått,
bare vil medføre mer byråkrati og ikke gi en bedre
omsorg til de som trenger det.
Flertallet mener det må være
mer riktig å bruke økonomiske ressurser direkte
på omsorgstjenester i stedet for å nytte disse
til å administrere et statlig aksjeselskap.
Flertallet kan derfor ikke støtte
forslaget om å opprette et statlig aksjeselskap for omsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, vil vise til
at en rekke norske kommuner har vært i kontakt med Husbanken
i forbindelse med at de ønsker å etablere bo-
og omsorgstilbud i andre land. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet mener at det er et offentlig ansvar
at alle mennesker får nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Dette sikres best gjennom at staten overtar det finansielle ansvaret
også for eldreomsorgen. Forslaget om å opprette
et statlig omsorgsselskap vil medføre at en kan få et
eget selskap som vil kunne stå for organiseringen og samordningen
av en utbygging i andre land.
Disse medlemmer vil vise til
at i en situasjon der en rekke kommuner og bydelsutvalg selv vurderer bygging
og drift av eldreomsorgsinstitusjoner i andre land, så vil
dette være en meget kostbar og uheldig måte å organisere
et slikt tilbud på. Disse medlemmer er av
den oppfatning at så lenge vi har dagens system med at
det er den enkelte kommune som har totalansvaret for eldreomsorgen,
så må det være en bedre løsning
at den enkelte kommune kan kjøpe/leie et visst
antall plasser av et slikt selskap som det her legges opp til ut fra
den enkelte kommunes ønsker og behov.
Disse medlemmer ønsker
med et slikt selskap å kunne tilby en tjeneste til de av
landets innbyggere som befinner seg innenfor eldreomsorgen, og som
selv ønsker et opphold i sydlige land, uavhengig av hvilken boligadresse
vedkommende har. Det er også viktig å merke seg
at når penger brukes til investeringer i utlandet, får
dette selvsagt ingen nevneverdig virkning på norsk innenriksøkonomi. Disse
medlemmer vil vise til at selskapet STATSOMSORG forutsettes å kunne
tilby tjenester innenfor flere kategorier av pleiebehov, der de
tyngste beboerne medfører en høyere refusjonspris
enn beboere med mindre pleie- og omsorgsbehov.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I
Regjeringen gis fullmakt til å etablere
et heleiet statlig selskap med navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap
A/S - STATSOMSORG - med en aksjekapital på 500
mill. kroner.
II
Selskapet gis som formål å bygge,
eie og drive eldreomsorgsinstitusjoner i sydlige land, basert på norsk personale
i noen funksjoner i nærkontakt med beboerne, men for øvrig
med lokalt tilsatte. Selskapet skal tilby plasser i flere kvalitets-
og kostnadsklasser basert på pleie- og omsorgsbehovet (RUG-systemet)
for norske kommuner som vil kjøpe/leie slike plasser
for de av sine pleietrengende som selv ønsker kortere eller lengre
pleie/og eller omsorgsbolig i sydlige land basert på betaling
pr. uke/måned med varierende betalingssats etter
RUG-klasse.
III
STATSOMSORG gis et forretningsmessig
styre på 5 personer med relevant bakgrunn, men med ett
medlem oppnevnt av Norsk Pensjonistforbund som representant for
seniorborgerne. Det etableres også et rådgivende
organ for styret og ledelsen sammensatt av representanter for brukerorganisasjoner
og fra organisasjoner av de ulike omsorgsprofesjonene (sykepleiere,
hjelpepleiere, fysioterapeuter, leger, etc.) for å sikre
den nødvendige fagkunnskap. I rådet sikres også plass
for representanter for den norske bosetting i institusjonens nærområder."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
I
Regjeringen gis fullmakt til å etablere
et heleiet statlig selskap med navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap
A/S - STATSOMSORG - med en aksjekapital på 500
mill. kroner.
II
Selskapet gis som formål å bygge,
eie og drive eldreomsorgsinstitusjoner i sydlige land, basert på norsk personale
i noen funksjoner i nærkontakt med beboerne, men for øvrig
med lokalt tilsatte. Selskapet skal tilby plasser i flere kvalitets-
og kostnadsklasser basert på pleie- og omsorgsbehovet (RUG-systemet)
for norske kommuner som vil kjøpe/leie slike plasser
for de av sine pleietrengende som selv ønsker kortere eller lengre
pleie/og eller omsorgsbolig i sydlige land basert på betaling
pr. uke/måned med varierende betalingssats etter
RUG-klasse.
III
STATSOMSORG gis et forretningsmessig styre på 5 personer
med relevant bakgrunn, men med ett medlem oppnevnt av Norsk Pensjonistforbund
som representant for seniorborgerne. Det etableres også et
rådgivende organ for styret og ledelsen sammensatt av representanter
for brukerorganisasjoner og fra organisasjoner av de ulike omsorgsprofesjonene
(sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, leger, etc.) for å sikre
den nødvendige fagkunnskap. I rådet sikres også plass
for representanter for den norske bosetting i institusjonens nærområder.
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:74 (1999-2000) – forslag
fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om å opprette Den Norske
Stats Omsorgsselskap A/S (STATOMSORG) med en aksjekapital
på 500 mill. kroner for å bygge og drive omsorgsinstitusjoner
i sydlige land – bifalles ikke.
Oslo, i sosialkomiteen, den 12. desember 2000
John I. Alvheim
leder |
Bendiks H. Arnesen
ordfører |
Are Næss
sekretær |