Regjeringen vil gjennom transportpolitikken
bidra til å fremme robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner
ved å:
– styrke
tilgjengeligheten til og mellom regionale sentra i distriktene
– tilrettelegge transporttilbudet
for et desentralisert næringsliv
– sikre god tilgjengelighet til
landsdelssenter, hovedstad og internasjonale reisemål
– sikre grunnlaget for offentlig
transport gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester
og utvikling av knutepunkter i tilknytning til statlig transportinfrastruktur.
Regjeringen har som mål å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle robuste
regioner i alle deler av landet.
Regjeringen ser utvikling av norsk havbruksnæring som
et viktig grunnlag for framtidig vekst i distriktene. Dette er en
næring som tradisjonelt har stilt strenge krav til transportløsninger.
De transportpolitiske hovedutfordringene i distriktene
kan i stor grad sammenfattes til avstandsulemper i tid og pris.
Transportpolitikkens hovedoppgave i distriktspolitisk sammenheng
blir da å redusere avstandsulemper. I tillegg er det av
stor betydning å sikre trygge og pålitelige transporter
gjennom rassikring og utbedring av flaskehalser.
Næringslivets transporter med store
kjøretøy står overfor særegne
problemer på grunn av størrelse og vekt. Det er
en utfordring å tilpasse hele vegnettet til de nye og økte
dimensjoner som nå brukes på hovedvegnettet.
En rekke tiltak i Regjeringens transportpolitikk bidrar
til utvikling av arbeidsmarkedsregioner gjennom reduserte avstander
internt i regionen, og til mer robuste regioner gjennom tilrettelegging
for et desentralisert næringsliv:
– utvikling
av et godt overordnet transportnett for å binde regioner
sammen og sikre gode forbindelser inn mot regionale tyngdepunkter
– styrket satsing på drift
og vedlikehold av vegnettet, kombinert med en balansert utbygging
– oppgradering og tilpassing av
det regionale lufthavnnettet
– havne- og farledsforbedringer
– kjøp av kollektivtransporttjenester
der trafikkgrunnlaget er for lite til bedriftsøkonomisk
lønnsom drift
– tilrettelegging for et tilfredsstillende
transporttilbud langs kysten
– styrking av ferjetilbudet
– økt kapasitet i jernbanenettet.
Aktuelle tiltak for å bedre veginfrastrukturen
er standardheving av eksisterende vegnett, rassikring og utvikling
av sammenhengende standard på riks- og fylkesveger. Det
legges opp til i større grad å prioritere utvikling
og utbedring for å bedre trafikksikkerhet og framkommelighet
gjennom en gradvis heving av den generelle standarden på det
eksisterende vegnettet, framfor å bygge nye vegforbindelser,
inklusive ferjeavløsningsprosjekter.
Regjeringen vektlegger opprustning av strekninger på stamvegnettet
som kan bedre regulariteten for næringslivet i distriktene.
I dag synes standarden på det øvrige
riksvegnettet ofte å være noe bedre enn standarden
på fylkesvegnettet. Samferdselsdepartementet mener at spørsmål
vedrørende vegnettenes funksjoner m.v. bl.a. må vurderes i
lys av oppfølgingen av Oppgavefordelingsutvalget (jf. NOU
2000:22).
En vesentlig forutsetning for å styrke
kollektivtransporten i regionene er å utvikle
et kollektivnett som binder ulike transportformer sammen og gjør
det enkelt å bytte transportmidler.
Samferdselsdepartementet prioriterer utbygging
av jernbanenettet der trafikken er størst. Økt
kapasitet for jernbanen i Osloområdet vil bidra til bedre
forutsetninger for togtrafikken i hele landet. Departementet vil
i tillegg legge forholdene bedre til rette for effektiv godstransport
på Nordlands- og Ofotbanen. For å øke fleksibiliteten
i distriktenes transporttilbud, legger departementet opp til å bygge
terminaler som kan effektivisere omlasting mellom jernbane og henholdsvis
veg og sjø.
Samferdselsdepartementet vil fortsette oppgraderingen
av de regionale lufthavnene i planperioden.
Utfordringene for kollektivtilbudet i regionene
skiller seg fra byene som følge av svakere og mer spredt trafikkgrunnlag,
lengre avstander og større konkurranse fra privatbilen.
Det er likevel behov for et kollektivtilbud, ikke minst for å imøtekomme
transportetterspørselen til reisende uten tilgang til bil.
En viktig del av det offentlige engasjementet
i transportsektoren er å ta ansvaret for et kollektivt
transporttilbud i alle deler av landet.
De siste tiårenes utvikling i fly-
og vegforbindelser, ferjetilbud, hurtigbåt og Hurtigruten
har bidratt til et betydelig bedre transporttilbud i distriktene.
Utviklingen av parallelle tilbud gir imidlertid grunnlag for å vurdere
nærmere mulighetene for en mer effektiv ressursutnyttelse
og endret arbeidsdeling mellom transportformene.
Regjeringen ønsker i planperioden å få til
en generelt bedret driftsstandard i ferjetilbudet, med hovedvekt
på stamvegsamband og viktige regionale samband. Viktige
distriktssamband vil også få økt standard.
Ferjer i stamvegsamband bør som et
utgangspunkt ha minst halvtimes avganger 18 timer i døgnet
og timesavganger for øvrig. Vegen vil med dette være åpen
24 timer i døgnet på prioriterte strekninger.
Samferdselsdepartementet finner det ikke aktuelt å vurdere
spørsmålet om gratis riksvegferjer for personer
og kjøretøy videre, noe som ville øke
tilskuddsbehovet med i størrelsesorden 1,3-1,4 mrd. kroner årlig.
Departementet vil vurdere mer aktiv bruk av
tidsdifferensierte takster i ferjesektoren, og det vil videre bli vurdert å harmonisere
ferjeregulativet og bompengeregulativet.
Passasjerbetalingene utgjør i dag ca.
300 mill. kroner, eller rundt 25 pst. av billettinntektene i ferjedriften.
Departementet tar sikte på å prøve ut
en provenynøytral ordning hvor passasjerbetalingen innarbeides
i kjøretøytakstene på enkelte samband.
Spørsmålet om generell adgang
til bruk av anbud i ferjedriften har vært ute til høring.
Departementet vil vurdere hvorvidt det skal foreslås generell
adgang til bruk av anbud også i ferjedriften.
Tilbudet av ekspressbussruter er i dag behovsprøvd. Konkurransesituasjonen
i forhold til jernbanen står i denne sammenheng sentralt.
Departementet legger opp til en oppmyking av behovsprøvingen
for bussruter som har parallellitet med jernbanen.
Samferdselsdepartementet legger opp til en bred
vurdering av region- og lokaltogtilbudet i forbindelse med forhandlingene
om ny rammeavtale for statlig kjøp av persontransporttjenester
fra NSB for perioden 2002-2005.
Statens engasjement i regional luftfart har
som mål å sikre rask og effektiv forbindelse mellom
distriktene og mer sentrale strøk.
De korte rullebanene vil også i framtiden
kunne representere et problem for konkurransen om flyrutene.
Det vil først være aktuelt
med eventuelle endringer i statens engasjement fra og med neste
anbudsperiode, dvs. etter 1. april 2003. Samferdselsdepartementet
legger foreløpig ikke fram konkrete forslag om hvilke lufthavner
der rutedriften bør videreføres og hvilke lufthavner
som eventuelt bør nedprioriteres og i ytterste konsekvens
nedlegges. Det legges opp til at Samferdselsdepartementet fortsatt
skal ha det overordnede ansvar for kjøp av regionale flyrutetjenester.
Regjeringen og hurtigruteselskapene er enige
om å inngå en rammeavtale fra og med 2002 om kjøp
av transporttjenester tilsvarende dagens produksjon for en femårsperiode.
ESA har notifisering av avtalen til vurdering. For perioden etter
2006 legges det til grunn at en bør vinne erfaringer med
den nye avtalen, bl.a. i lys av at avtalen gir rom for utskifting
av de to eldste fartøyene. Dette kan få betydning
for vurderinger av om Hurtigruten i framtiden kan drives uten offentlig
kjøp av tjenester, slik intensjonen var med gjeldende avtale av
1991. Regjeringen tar derfor sikte på å komme
tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med
rulleringen av transportplanen som legges fram for Stortinget i 2004.
Komiteen vil peke
på at store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at det skal være
mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å være konkurransedyktige.
Bygging av infrastruktur gir gode kommunikasjoner og knytter landsdelene
sammen. Det gir effektive transportårer ut av landet. Dette
er god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Komiteen merner at et godt transporttilbud
også er en forutsetning for å skape fungerende
arbeidsmarkedsregioner. Mange distriktsregioner sliter med å få nok
arbeidskraft og å få kompetent arbeidskraft. Et godt
transporttilbud øker mobiliteten til arbeidstakerne og
styrker verdiskapningen og bosettingen i distriktene. Større
mobilitet gjøre det også enklere for begge i et
parforhold å finne interessante jobber i alle deler av landet,
særlig viktig er det at dette kan gjøre det enklere å få kvinner
til å bosette seg i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil ha en samferdselspolitikk
som sammen med andre virkemidler bidrar til å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikrer et levedyktig
næringsliv i distriktene. Flertallet er
opptatt av at transportpolitikken skal være et viktig redskap
i en aktiv nærings- og distriktspolitikk, og medvirke til å utvikle
robuste regioner i alle deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til samferdselssektorens betydning for å skape bedre vilkår
for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i hele landet. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at bosettingen rundt
om i landet i stor grad er basert på utnyttelse av de lokale
ressursene. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen
og næringslivet er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig
rammebetingelse. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten
av at det blir ført en aktiv samferdselspolitikk som legger
til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes oppe, og
at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan legger opp
til en sentralisering av investerings- og vedlikeholdsmidlene i
samferdselssektoren. Disse medlemmer vil ha en sterkere
prioritering av distriktene. Det heter i meldinga at:
"Regjeringen vil prioritere bedringer i transportstandarden
der dette bidrar til utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner
og bedre framkommelighet for næringslivets transporter."
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig at også utkantkommunene har god samferdselsinfrastruktur,
ellers kan disse bli taperne i Regjeringens strategi.
Disse medlemmer vil peke på at
råvareressursene og verdiskaping i stor grad skjer i distriktene.
Det vises i denne sammenheng bl.a. til havbruksnæringen. For å utløse
det store verdiskapingspotensialet som marin sektor representerer
vil utbygging av infrastrukturen være svært viktig.
En vilje til økt satsing på havneutbygging og
utbygging av det sekundære vegnettet vil være
avgjørende for effektiv transport til markedet for denne
næringen. Disse medlemmer mener at det gjennom
samferdselspolitikken må legges de nødvendige
rammebetingelser som bidrar til nye arbeidsplasser i distriktene
og utvikling av lokalsamfunn over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker en satsing på transporttiltak
som styrker grunnlaget for bosettingen og et levedyktig næringsliv
i distriktene. Dette er den eneste oppskriften på å opprettholde
et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Det er ingen god løsning å basere bosettingen
i distriktene på "kunstig åndedrett" gjennom støtte
til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til
tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi. Et lønnsomt
næringsliv er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet,
det gjelder i høyeste grad også i distriktene.
Komiteen vil vise
til at en godt utbygget samferdselssektor er viktig for Norges konkurranseevne. Norsk
næringsliv sliter med store avstandsulemper som følge
av store avstander innenlands og til viktige eksportmarkeder.
Komiteen vil understreke at de
transportpolitiske rammebetingelsene må være slik
at eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive
sin virksomhet i eller ut fra Norge, men også å stimulere
til nyetableringer i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler
Regjeringens vurdering om at transportpolitikkens hovedoppgave i
distriktspolitisk sammenheng blir å redusere avstandsulempene.
Samtidig er det viktig å sikre trygge og pålitelige
transporter gjennom rassikring og utbedring av flaskehalser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener
det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene.
For store deler av vegnettet i distriktene er preget av for dårlig standard,
flaskehalser og aksellastbegrensninger. En rekke ferjestrekninger
har for dårlig tilbud, enten det er for liten kapasitet,
for få avganger eller at ferja slutter for tidlig om kvelden
og starter igjen for sent om morgenen. I mange områder
er også vegene rasfarlige. Dette er utfordringer som krever
at en vesentlig del av innsatsen innenfor samferdselssektoren må rettes
inn mot distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at transportene rammes
av et avgiftsnivå som ligger høyere enn gjennomsnittet
i de land vi konkurrerer med. Det fører til at norske bedrifter
har høyere logistikkostnader enn de land vi konkurrerer
med. Det representerer en langsiktig trussel mot velferden og bosettingen
rundt om i landet.
Særlig blir distriktene rammet av manglende
investeringer i transportnettet og høye drivstoffavgifter.
Med sine store avstandsulemper er et konkurransedyktig transporttilbud
en forutsetning for bosettingen og verdiskapningen i distriktene.
Disse medlemmer har merket seg
at det sjelden mangler verbal støtte når det gjelder å satse
på utbygging av transporttilbudet i Distrikts-Norge. Derimot mangler
det vilje fra stortingsflertallet til å prioritere disse
tiltakene i de årlige budsjettproposisjonene. Dårlig
standard på infrastrukturen, lange avstander til viktige
markeder og høye transportavgifter gir næringslivet
i distriktene transportkostnader som truer sysselsettingen og bosettingen
i disse områdene.
Komiteen er enig i
behovet for å heve den generelle standarden på vegnettet
i distriktene, men at det også er aktuelt å bygge
nye vegtraseer, inkludert ferjeavløsningsprosjekter. Realiseringen
eller avvisning av de ulike prosjekter må baseres på konkrete
vurderinger.
Komiteen er enig i at det bør
satses på utbygging av godsterminaler som kan betjene både
bane, sjø og veg, og vil understreke at disse må være
tilgjengelig på døgnbasis.
Komiteen ser hurtigbåter
som et godt og effektivt transporttilbud langs kysten. Den teknologiske
utvikling bidrar til å gjøre disse båtene
sikrere og mer miljøvennlige.
Komiteen er enig i at ferjetilbudet
lang kysten er for dårlig og at det øker avstandsulempene
for distriktene. Komiteen ønsker å bedre
frekvensen.
Komiteen mener derfor at stamvegsambandene minst
bør ha halvtimesavganger 18 timer i døgnet og timesavganger
for øvrig dersom spesielle forhold ikke tilsier noe annet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at verftet
Fjellstrand AS i samarbeid med Marintek i Trondheim har utviklet
et nytt konsept for hurtigferjer, kalt FerryCat. Konseptet bygger
på ny teknologi, som kan gi vesentlige forbedringer når
det gjelder overfartstid, miljøgevinst, forbruk av drivstoff
og effektivitet. Flertallet legger til grunn at denne
ferjetypen tilfredsstiller kravene til sikkerhet som riksvegferjene
er underlagt, og forutsetter at dette dokumenteres på en
tilfredsstillende måte.
Flertallet vil på dette
grunnlag stille seg positiv til at denne ferjetypen kan prøves
ut i de riksvegferjesamband der det ligger til rette for det.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at ferjetilbudet er for
dårlig på en rekke strekninger. Spesielt er dette
tilfelle på samband utenom stamvegnettet. Disse
medlemmer mener det er viktig at det også på samband
utenom stamvegnettet er et godt ferjetilbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
det viktige i at i tillegg til miljøvennlig drivstoff,
vektlegges det i utviklingsarbeidet forbruk av drivstoff og å nytte
miljødokumentert materialvalg ved bygging av ferjer. Ved
utvikling av nye konsept legges det videre til grunn at modellene har
relevans for tilstrekkelig antall samband slik at det ikke brukes
mye ressurser på marginale prosjekt.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å satse på rassikring. Det er nødvendig
både med hensyn til sikkerhet og fremkommelighet. Ras og
rasfare er et stort problem for innbyggerne og vegtrafikken i deler av
landet, og det er viktig at rassikringstiltak blir prioritert innen
vegsektoren.
Komiteen mener at rassikringsproblemene
er et av kriteriene som må påvirke fordelingen
av vegmidler mellom fylkene og de ulike stamvegrutene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, vil bemerke at handlingsplanen for rassikring
og at rassikring er en egen post, ikke medfører at vegsektoren
og rassikringsarbeid får tilført ekstra ressurser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener rassikring er viktig for
sikkerheten og for tryggheten for de som ferdes langs vegen. Disse
medlemmer viser til at en egen post for rassikring ble gjenopprettet
i samferdselsbudsjettet for 2001 som en følge av budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer har
merket seg innvendingene knyttet til dagens utforming av rassikringsposten,
bl.a. med tanke på at det er vanskelig å skille
mellom hvilke investeringer med rassikringseffekt som skal føres over
ordinær investeringspost 1320, post 30 og på rassikringsposten,
post 31. Flere investeringer både på stamvegnettet
og øvrig riksvegnett har positive konsekvenser i form av
redusert fare for ras, uten at de finansieres med midler fra rassikringsposten. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke rassikringsinnsatsen.
og vil derfor beholde egen post for rassikring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en ny innretning av posten for
rassikring. Innsatsen for rassikring på stamvegnettet har
Stortinget anledning til å påvirke direkte gjennom
styring av stamveginvesteringene. Disse medlemmer mener
det i tillegg er ønskelig å premiere de fylkene
som prioriterer rassikringstiltak og -investeringer innenfor tildelte
midler til øvrige riksveger. For å oppnå dette ønsker disse
medlemmer at posten for rassikring utformes som en tilskuddspost,
hvor staten bidrar med en andel av kostnadene for fylker som prioriterer
rassikring. Midlene bør kunne gå til rassikring
både på øvrig riksvegnett og på fylkesvegnettet.
Med en slik utforming vil midlene som settes av til rassikring bidra
til økt rassikringsinnsats. Samtidig vil det gi de fylkene
som har store utfordringer knyttet til rassikring bedre mulighet
til å gjennomføre viktige tiltak. Disse
medlemmer ønsker at en slik omlegging av rassikringsposten
blir vurdert i forbindelse med budsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn vise til sine forslag til rammer, og
at det er avsatt 1 mrd. kroner i reserverte planrammer, som blant
annet vil bli benyttet til å styrke rassikringen, bedre
framkommelighet og opprusting av enkelte prosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at innen 2003 skal alle riksveger
ha fast dekke, og at satsingen utgjør omkring 400 mill.
kroner over perioden 2000-2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved inngangen
til planperioden forventes at det fortsatt vil være grusdekke
på om lag 130 km riksveg som omfattes av grusvegpakka,
og at satsingen utgjør ca. 400 mill. kroner over perioden
2000-2003. Disse medlemmer viser videre til at disse
vegene, med unntak av noen strekninger med kulturhistorisk verdi, skal
ha fast dekke innen utgangen av 2003. Disse medlemmer ser
det som svært viktig at disse vegene får den nødvendige
forsterking der dette er påkrevet før fast dekke
legges. Disse medlemmer forutsetter at slik forsterkning
er lagt inn i fastdekkeprogrammet, og at det ikke påvirker
tempoet for gjennomføringen. Det forutsettes videre at
en høyere standard i form av utbedringer og større
omlegginger blir prioritert i forhold til andre prosjekt og tiltak
innenfor fylkets ramme. Disse medlemmer understreker
at gjennomføringen av dette arbeidet må være
fullført innen utgangen av 2003 som forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kostnadene ved å legge fast
dekke på alle riksveger er så moderate at det
er rom for å gjennomføre legging av fast dekke
før 2003 hvis Stortinget ønsker det.
Disse medlemmer foreslår
derfor at programmet med å gi alle riksveger fast dekke
blir forsert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med at det i en del tilfeller
vil være hensiktsmessig å heve standarden på vegen
samtidig som det legges fast dekke. Disse medlemmer vil
understreke at det med unntak for stamvegene, er fylkene som må prioritere
en slik standardheving innenfor sine rammer for midler til øvrige
riksveginvesteringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at ordningen med tilskudd
til fylkesvegformål, herunder tilskudd til trafikksikkerhetstiltak,
store fylkesvegprosjekter og forsterkning, over Samferdselsdepartementets
budsjett er avviklet fra og med 2001, jf. Stortingets behandling
av St.prp. nr. 62 (1999-2000) og Innst. S. nr. 252 (1999-2000),
og er nå innlemmet i inntektssystemet for fylkeskommunene.
Etter flertallets vurdering vil
det på landsbasis kun være noen få større
nye fylkesvegprosjekter som er aktuelle å realisere i første
4-års periode. Den opprinnelige fordelingen av kostnadene
knyttet til finansieringen av slike prosjekter var prosentvis 40
og 60 mellom fylkeskommune og stat. Flertallet er
usikre på om de aktuelle fylkeskommuner vil være
i stand til å realisere slike nye prosjekter, uten at disse
prosjektene må få riksvegstatus. Flertallet ser
det som svært positivt at slike prosjekter kan realiseres
som fylkesvegprosjekter med store lokale bidrag.
Disse medlemmer ber derfor departementet
om å komme tilbake til Stortinget med forslag til en overgangsordning
som sikrer at de få gjenværende store fylkesvegprosjektene
blir realisert i Nasjonal transportplan-perioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at Stortinget vil komme
tilbake til hvem som skal overta ansvaret for fylkesvegene når
fylkeskommunene blir nedlagt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at fylkeskommunene har vært sultefora, ved at stortingsflertallet
ikke har gitt rammeoverføringer som holder til de oppgaver
som skal løses, og at fylkesvegene blir taperen i prioritering ovenfor
helse og skole. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti ønsker å styrke fylkeskommunenes økonomi
samt til vårt ønske om endringer av overføring
til samferdsel til fylkene (jf. kap. 9.2.1).
Komiteen finner grunn
til å understreke kollektivtransportens betydning utenfor
våre tettest befolkede områder. Her er utfordringen å opprettholde
et akseptabelt rutetilbud innenfor den samlede kollektivtransporten.
I denne sammenhengen må det pekes på at det kan
gjøres store forbedringer i trafikkplanleggingen slik at
man i større grad oppnår at ulike kollektive transportmidler
korresponderer med hverandre. Jernbane, busstrafikk og sjøtransport
må mate hverandre med trafikk. Å utnytte dette
potensialet enda bedre, er et av de aller viktigste transportpolitiske
virkemidlene i forhold til distriktene.
Komiteen viser til at behovet
for informasjon om det kollektive rutetilbudet er stort, og er opptatt
av å styrke og samordne denne informasjonsvirksomheten både
gjennom telefon 177, bedre internettbasert informasjon og gjennom
trykte medier. Komiteen ber departementet bidra i
en slik styrking, blant annet ved å bidra til en helhetlig
nasjonal søkeside på internett med ruter for all
kollektivtrafikk.
Komiteen har merket seg at den øvre
fartsgrensen for busser fortsatt er 80 km/t også der
hvor privatbiler og mindre kjøretøyer har 90 km/t. Komiteen ser
at dette kan være til hinder for trafikkflyt og framkommelighet
for kollektivtrafikken, og ber departementet vurdere hensiktsmessigheten
og sikkerhetsmessige aspekter ved å heve fartsgrensen på disse
strekningene til 90 km/t også for busser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til Budsjett-innst S. nr.
13 (2000-2001), hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, uttalte følgende:
"Flertallet ser med bekymring på at kollektive
transportmidler tar en mindre del av trafikkveksten enn biltrafikken.
Flertallet er opptatt av å etablere gode og miljøvennlige
reisevaner og ønsker å øke antallet som reiser
kollektivt. Ungdom er en spesielt viktig målgruppe i dette
arbeidet. Flertallet er av den oppfatning at pris på kollektivreiser
kan være en viktig faktor for å få flere
unge til å reise kollektivt, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med tiltak, herunder et rabattsystem, som kan bidra
til å høyne kollektivandelen blant unge.
Flertallet
ber Regjeringen komme tilbake til dette spørsmålet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, eller på annen
egnet måte. "
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2002 redegjøre for hvordan kollektivtransportens
andel av den totale transporten skal økes."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på Regjeringens
satsing på kollektivtransporten slik den framkommer i forslaget
til Nasjonal transportplan. Kollektivtrafikkens betydning i transportsystemet
blir stadig større. Særlig gjelder dette i de
områdene av landet som har den største befolkningskonsentrasjonen.
I overkant av 60 pst. av landet befolkning bor i de fire største
byområdene. Den forventede trafikkveksten i disse områdene
vil skape en rekke problemer knyttet til manglende kapasitet i vegnettet,
miljøproblem og knapphet på areal. Det er derfor
helt avgjørende at kollektivtransportens andel av den samlede
persontransporten øker.
Disse medlemmer er bekymret for
at kollektivtransportens andel av persontransporten over lang tid er
blitt redusert, og vil sterkt understreke nødvendigheten
av at denne utviklingen snus. For å oppnå dette
er det nødvendig å sette inn en rekke tiltak over
et bredt spekter, slik Regjeringen foreslår.
Det er en forutsetning at kollektivtrafikken
både har kapasitet og et ruteopplegg som gjør
det mulig å håndtere et vesentlig økt
antall reisende. For å oppnå dette er det viktig
at kollektivtransporten er organisert på en effektiv måte,
samtidig som den har et forsvarlig økonomisk driftsgrunnlag
som også gir rom for nødvendige materiellanskaffelser.
Disse medlemmer vil vise til
at statlige myndigheter har et overordnet ansvar for å legge
til rette for de økonomiske rammebetingelsene. Disse
medlemmer vil understreke at kollektivtransportens økonomiske
rammebetingelser samlet sett må styrkes ut fra dagens situasjon.
For å styrke organiseringen av kollektivtransporten i storbyområdene
kan det bli aktuelt å flytte driftsansvaret fra enkelte
fylkeskommuner til storbyområdene.
Disse medlemmer har merket seg
at EU legger til rette for en sterkere satsing på kollektivtransport, slik
det også er ønskelig i Norge. Vi må imidlertid
være klar over at Norges spesielle bosettingsmønster
og geografiske forhold gjør det nødvendig med
et sterkt offentlig engasjement og ansvar for kollektivtransporten.
Her vil det viktigste virkemiddelet være et fortsatt relativt
omfattende kjøp av kollektivtransporttjenester. I løpet
av 1990-tallet har kollektivtransporten gjennomgått en
betydelig effektiviseringsprosess. Denne prosessen pågår
fortsatt, og det er etter disse medlemmers oppfatning
derfor ikke behov for at offentlig kjøp av kollektivtjenester
skal pålegges et generelt prinsipp om anbudsinnhenting. Disse
medlemmer mener dette må være opp til
den enkelte fylkeskommune.
Disse medlemmer ønsker
også å minne om at innenfor den totale kollektive
transportsektoren utfører drosjenæringen en betydelig
del av transportarbeidet. Drosjenæringen kan ha en viktig
rolle bl. a. som et tilbringersystem til det øvrige kollektivtilbudet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Venstre mener det er viktig at overføringene
til drift av kollektivtrafikk ses i sammenheng både med
overføringene til vegformål, herunder investeringer
i tilrettelegging for kollektivtransport, og med bevilgningene til
investeringer i jernbane og kjøp av tjenester fra NSB BA.
Disse medlemmer vil peke på problemene
knyttet til dagens ordning hvor midlene til kollektivtransport
er en del av rammeoverføringene og må dermed konkurrere
med helse, skole og andre gode formål. Disse medlemmer mener
det vil være en fordel om midlene til vegformål
og til kollektivformål får samme status.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å flytte
bevilgningen til kollektivtransport ut av rammeoverføringene til
fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
og over til Samferdselsdepartementets budsjett."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at dagens kollektivpolitikk
er gjennomsyret av reguleringer og tilskuddsordninger. Det kan imidlertid
virke som om myndighetene ikke har den helt store oversikten over
hvor nødvendige de forskjellige tilskuddene er.
Disse medlemmer mener at der
hvor subsidier fører til at bussene kjører inn
uforholdsmessig mye penger bør behovet revurderes. Selvsagt
skal det være lov å bli rik, men det kan være
et signal om at subsidieringen kanskje ikke er nødvendig.
Disse medlemmer mener at subsidiering
av bussruter kun bør forbeholdes der hvor ingen busselskaper
vil kjøre, men hvor det offentlige ønsker et rutetilbud.
Disse medlemmer vil peke på at
drosjenæringen er en viktig del av kollektivtilbudet. Særlig
for funksjonshemmede har drosjenæringen en stor betydning
på bakgrunn av drosjenes fleksibilitet og brukervennlighet.
Disse medlemmer vil peke på at
det innen drosjenæringen som i andre næringer
er behov for konkurranse. De reguleringer som finnes for næringen
bør samtidig liberaliseres eller fjernes. Det må ikke
være kvantitative begrensninger med hensyn til antall drosjesentraler
og løyver, og prisnivået må fastsettes
av markedet.
Disse medlemmer vil vise til
at Øst-Telemark Automobilselskap A/S i 1997 fikk
godkjennelse til å etablere TIMEkspressen mellom Notodden
og Oslo med avgang hver time det meste av døgnet.
Disse medlemmer har registrert
at trafikken ble betydelig større enn planlagt, noe som
førte til utvidet løyve for halvtimesruter.
Disse medlemmer mener at TIMEkspressen
er en dokumentasjon for påstanden om at et stort trafikkgrunnlag
skapes gjennom et godt tilbud. Flere andre selskaper har fulgt opp
med tilsvarende søknader, og de bør selvsagt innvilges
når selskapene selv står økonomisk ansvarlig.
Disse medlemmer vil peke på at
problemet for TIMEkspressen er imidlertid at de ikke får
lov til å stoppe mellom Notodden og Oslo.
Disse medlemmer vil vise til
at det foreløpig er bare fylkene Akershus, Oslo, Vest-Agder,
Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark som har tatt i bruk anbudskonkurranse
i rutebilsektoren, og selv her er andelen ruter lagt ut på anbud
svært beskjeden.
Disse medlemmer vil vise til
at totalt på landsbasis blir bare 1,7 pst. av vognkilometrene
lagt ut på anbud.
Disse medlemmer mener derfor
at regelverk for kollektivtrafikk må liberaliseres, slik
at selskaper uten offentlig støtte fritt kan etablere rutenett.
Dersom en rute trenger offentlige subsidier, må ruten legges
ut på anbud slik at de som vil kjøre ruten med
minst subsidier får tilslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til den svært sparsomme omtale
av kollektivtrafikkens rolle i samferdselspolitikken i Nasjonal
transportplan. Disse medlemmer mener kollektivtrafikkens
rolle i samferdselspolitikken trenger en langt bredere og grundigere
vurdering enn det Nasjonal transportplan gir grunnlag for.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en stortingsmelding om kollektivtransport. Målsettingen
må være å legge til rette for en kraftig
vekst i kollektivtilbudet."
Disse medlemmer mener det er
viktig med målrettet støtte til kollektivtransporten.
Det er store forskjeller i potensialet for kollektivtransporten
i distriktene i forhold til i byområdene. Støtteordningene
bør ta hensyn til slike forskjeller. I distriktene er det
svært viktig at kollektivtransporten sikrer framkommelighet for
alle, og et tilstrekkelig tilbud. I byområder kan målsettingen
for kollektivtransporten i like stor grad være å redusere
biltrafikken. Disse medlemmer mener derfor det vil
være hensiktsmessig at støtte til kollektivtransporten
i byområdene i større grad knyttes til antall
reisende, vekst i antall reisende og eventuelt til nedgang i bilbruken. Disse
medlemmer forutsetter at dette blir vurdert i en egen stortingsmelding
om kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
kollektivtrafikken i dag på grunn av oppgavefordelingen
mellom staten og fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad blir
en integrert del av samferdselspolitikken. Budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
bidro til en bevilgning til kollektivformål over Samferdselsdepartementets
budsjett, mens dette de siste årene har vært en
del av overføringene til fylkeskommunene over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Midlene har vært en
del av rammeoverføringene.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at hovudansvaret for utforming av kollektivtransporten er lagd
til fylkeskommunane. Fylkeskommunane kjøper kollektive
persontransporttenester innan busstransport og båttransport.
Stramme økonomiske rammer har i mange fylke ført
til at både materiell og kollektivtilbud ikkje er tilfredsstillande
i høve til behova.
Dersom det skal vere mogeleg å føre
meir persontransport over på kollektiv, noko som er heilt
naudsynt ut frå omsynet til miljøet, må fylkeskommunane
få auka økonomiske rammer. Denne medlemen vil tilføre
desse midlane som frie midlar.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
har gjort framlegg om å sanere gjeld i kommunesektoren tilsvarande
15 mrd. kroner. Dette vil òg bidra til å frigjere
driftsmidlar, som i dag går til å betale renter
og avdrag, og såleis betre den økonomiske handlefridomen
i fylkeskommunane.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at kollektivtransporten ikke når de målene et
bredt flertall en enige om. Dette medlem viser til
at det offentlige støttenivået ligger i Europas
bunnskikt. En EU-studie som tar for seg 140 europeiske byer viser
en gjennomsnittlig tilskuddsandel for busstransport på 49
pst. og for transport på bane, inklusive metrosystemer
og trikk på 63 pst.
På nittitallet inndro stortingsflertallet årlig
en del av rammeoverføringene til fylkene ut fra forventet
effektivisering av organiseringen av kollektivtilbudet. En eventuell
inntjening ved effektivisering burde vært nyttet til å bygge
ut tilbudet, til å holde et lavere prisnivå osv.
Resultatet av innstrammingspolitikken har blitt et dyrere og dårligere
kollektivtilbud. Til tross for ønskene om å styrke
kollektivtilbudet er de dårlige resultatene en konsekvens
av en villet politikk.
Dette medlem viser til kap. 9.2.1
vedr. organisering av kollektivtransport på regionalt nivå,
hvor samferdselsdelen av rammeoverføringene (deriblant
til kollektivtransport) overføres samferdselsdepartementet
og gis som en rammeoverføring til samferdsel til fylkene.
Komiteen vil vise
til at en avgjørende forutsetning for å opprettholde
og øke aktiviteten i Kyst-Norge er gode kommunikasjoner.
Riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud.
Dessverre er det slik at mange steder opplever ferjetilbudet som
lite tilfredsstillende. Innvendingene går på forhold
som mangel på kapasitet og for lav frekvens. Dette representerer
et stort problem for personer og næringsliv. For næringslivet
bidrar dette til usikkerhet ved leveranser, økt tidsforbruk
og økte utgifter. Dette gjør det mindre attraktivt å investere
i Kyst-Norge og bidrar til å redusere aktiviteten langs
kysten. Det er derfor viktig å bedre ferjetilbudet.
Komiteen vil vise til side 91
i Nasjonal transportplan hvor det heter:
"Bedre ferjetilbud med hensyn til frekvens og åpningstid
er viktige tiltak for å redusere avstandsulempene
i distriktene. Slike tiltak vil også være til nytte
for tungtrafikken. Regjeringen tar sikte på å bedre
driftsstandarden. Det vil bli lagt vekt på stamvegsamband
og viktige regionale samband. Også viktige distriktssamband
vil få økt standard.
Det er utilstrekkelig
kapasitet i ferjeflåten i viktige samband. Særlig
i utkantsamband er ferjene i liten grad tilpasset dagens krav til
næringstransporter. Gammelt materiell øker vedlikeholdskostnader,
regularitetsproblemer og risikoen for ulykker. For å ivareta
kystregionenes utviklingsmuligheter, vil det i kommende planperiode
være behov for modernisering av ferjemateriellet."
Komiteen slutter seg til de målsettinger
som her kommer til uttrykk.
Komiteen mener at stamvegsambandene
minst bør ha halvtimesavganger 18 timer i døgnet
og timesavganger for øvrig, dersom spesielle forhold ikke
tilsier noe annet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg at tilskuddsbehovet til riksvegferjene vil øke
i størrelsesorden 1,3-1,4 mrd. kroner hvis personer og
kjøretøy kunne reise gratis.
Flertallet er enig i at det ikke
er rom for å innføre gratis ferjetransport innenfor
knappe samferdselsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget ved behandling
av endringslov til samferdselsloven 4. juli 1991 nr. 52 åpnet
for begrenset forsøk med anbud i riksvegferjedriften. Flertallet har
merket seg at erfaringene fra disse forsøkene er evaluert
av Møreforskning. Vinnerne av prøveanbudene har
lagt til grunn en reduksjon i driftskostnadene på 13 pst.
i sine anbud, på tross av forbedring av tilbudet. Etter
første anbudsår rapporterte selskapene at de ikke
hadde klart å realisere de planlagte kostnadsreduksjonene. Flertallet har
i denne sammenheng merket seg at etter departementets vurdering
er det således for tidlig å si om selskapene faktisk
vil klare å redusere driftskostnadene som planlagt i løpet
av anbudsperioden.
Flertallet vil komme nærmere
tilbake til bruk av anbud i riksvegferjedriften i forbindelse med
behandling av en eventuell framleggelse av endringer i samferdselsloven.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Høgre, Senterpartiet og Venstre vil peike på at
ferjene er ein del av vegen og meiner det er urimeleg at kostnaden
med å ta ferje langt overstig kostnaden med å køyre
tilsvarande strekning med bil. Desse medlemene viser
til at det i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2001
vart vedteke å betre rabattordningane for næringsliv
og storbrukarar på ferjer, og at ferjetakstane skulle vidareførast
på 2000-nivå.
Desse medlemene vil peike på at
dette er tiltak som vil gi positiv effekt for mange lokalsamfunn
som er avhengige av tilkomst via ferjesamband. Næringslivet
i slike lokalsamfunn har også trong for å redusere transportkostnadene
for å oppretthalde konkurranseevna si.
Desse medlemene har vidare merka
seg at Regjeringa tek sikte på ein større gjennomgang
av ferjetakstregulativet. Etter desse medlemene sitt
syn vil ei forenkling av takstsystemet også kunne gi reduserte
driftskostnader for ferjeselskapa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg Møreforsknings opplysninger
om at konkurranse på 4 riksvegferjesamband har medført
63 mill. kroner i årlige besparelser.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens utsagn i Nasjonal transportplan som lyder:
"Annen rutegående lokaltransport har allerede
i flere år hatt mulighet for bruk av anbud. Erfaringene
herfra, samt erfaringer med anbud i andre sektorer i Norge og internasjonalt,
indikerer at anbud kan være et effektivt virkemiddel for økt
effektivitet. Erfaringene viser også at muligheten til
bruk av anbud i seg selv kan virke kostnadsdisiplinerende."
Disse medlemmer vil peke på at
med stramme samferdselsbudsjett er det vanskelig å finne
rom for å øke tilskuddene til riksvegferjene.
Det er derfor nødvendig å finne andre måter å bedre
ferjetilbudet på. I en forskningsrapport utarbeidet av
Oeconomica på vegne av Norges Rederiforbund vises det til
at erfaringen med konkurranseutsetting av riksvegferjesamband så langt
har vært gode. I rapporten vises det til at ved de fire
første sambandene som ble lagt ut på anbud i 1995 gikk
driftskostnadene ned med 10-15 pst. og tilskuddsbehovet ble redusert
med 23 pst. Det vises videre til at i 1996 utgjorde tilskuddet til
tilskuddsberettigede riksvegferjer ca. 600 mill. kroner av en omsetning
på 1,7 mrd. kroner. Dette illustrerer at det er betydelige
beløp å spare på å konkurranseutsette
riksvegferjedriften.
Disse medlemmer mener at ved å tilbakeføre
de innsparte midlene til riksvegferjesambandene kan kvaliteten på riksvegferjetilbudet
bli betydelig bedret. Kapasiteten kan økes og det kan bli
hyppigere avganger. Det er viktig for å bedre framkommeligheten
i Kyst-Norge, noe som er avgjørende for verdiskapning, sysselsetting
og bosetting.
Disse medlemmer mener videre
at ved å sette riksvegferjesambandene ut på anbud,
vil fornyelsestakten innen ferjeflåten økes og
kvaliteten bedres. Det kan stilles økte krav til sikkerhet
og miljøstandarder. Dette kan sammen med andre incitamenter
føre til betydelige teknologiske forbedringer innen ferjedriften.
Dette kan i neste omgang gi positive industrielle ringvirkninger
og legge grunnlag for ny næringsvirksomhet.
Disse medlemmer vil peke på det
er viktig at anbud medfører at konsesjonæren er
ansvarlig både for anskaffelse av ferjemateriell og drift
av sambandet. Kapasitet, standard og frekvens fastsettes av myndighetene
som en del av konsesjonsvilkårene. Ved et slikt opplegg
vil det etableres et annenhåndsmarked for ferjemateriell,
noe som vil bidra til at det etableres en reell konkurranse.
Disse medlemmer vil vise til
at et bedret ferjetilbud vil redusere behovet for bygging av broer,
veger og undersjøiske tunneler. I en slik sammenheng kommer
et bedret ferjetilbud gunstig ut økonomisk. I tillegg til
lavere kostnader er ferjer en langt mer fleksibel investering som
kan anvendes andre steder.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag for konkurranseutsetting av riksvegferjesambandene."
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at i fleire land er riksvegferjene gratis, medan ferjebillettane
i Noreg medfører ein ekstra kostnad for trafikkantane.
I Noreg er svært mange lokalsamfunn avhengige av ferjer
og ferjeutgiftene blir ofte store, særleg for næringslivet
og pendlarar.
Denne medlemen vil peike på at
både lågare ferjetakstar, betre ferjefrekvens
og nattferjer er tiltak som vil vere positive for busetnad og næringsutvikling.
Denne medlemen legg følgjande
opptrappingsplan for betre ferjetilbod til grunn i perioden:
– halvering
av ferjetakstane i løpet av planperioden
– betringar i rabattordningane
– auka ferjefrekvens/betre
nattferjetilbod.
Denne medlemen vil vise til at
det i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2001 vart vedtatt å betre
rabattordningane for næringsliv og storbrukarar på riksvegferjer,
samt at ferjetakstane vart vidareførde på 2000-nivå.
Denne medlemen ser dette som
eit første steg i ein opptrappingsplan.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
at gratis ferje medfører store årlige bevilgningsbehov.
Dette medlem ser imidlertid at for en del ferjestrekninger blir
det svært store kostnader for brukerne. Dette er kostnader
som rammer distriktene, næringsliv og pendlere spesielt.
Ferjetakstregulativet er svært omfattende med 113 soner
og mange takstgrupper. Det er behov for forenkling av regulativet,
og i denne kommende gjennomgang som Regjeringa tar sikte på bør
det foretas en sterk reduksjon av takstene i de dyreste sonene,
i tillegg til gode rabattordninger for storbrukere.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er uenig i at det skal innføres
tidsdiffensierte ferjetakster. Dette vil kunne medføre økte takster
i de tidene man skal til og fra jobb, og vil ramme pendlere som
fra før har høye utgifter til arbeidsreiser, med
stor tyngde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at tidsdifferensiering av takster kan være et redskap
til å utjevne etterspørselen og dermed redusere
køkostnadene for ferjebrukerne. Disse medlemmer ber
om at det i forbindelse med mer aktiv bruk av tidsdifferensierte
takster legges særlig vekt på at dette ikke unødvendig
skal ramme brukere som er avhengig å reise på bestemte
tider økonomisk, og om at departementet ser på muligheter
for å motvirke dette, for eksempel gjennom rabattsystemer.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre,
Senterpartiet og Venstre viser til at det pågår
eit arbeid for å samordne billettsystema og innføre
elektronisk billettering. Fleirtalet vil streke under
verdien av at dette arbeidet blir ført vidare og intensivert.
Dette vil ikkje minst opne for nye høve til å betre
rabattordningane for storbrukarar av ferjetransport.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positive til en innføring
av samordnet elektronisk billetterings- og betalingssystem på riksveg
og ferje. Disse medlemmer har merket seg at det vil
bli vurdert å harmonisere ferjeregulativet og bompengeregulativet.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens forslag om forsøk med en innarbeiding
av passasjertakstene i kjøretøytakstene på ferjer. Disse
medlemmer ser at disse ordningene vil redusere kostnadene
ved billettsystemer og billettering, og forenkle en innføring
av samordnet elektronisk betaling på riksveg og ferje betydelig. Disse
medlemmer er opptatt av å legge til rette for en
slik samordning. Disse medlemmer understreker at
slike forsøk bør finne sted i ferjesamband med
få passasjerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er overrasket over Regjeringens forslag
om at passasjerne skal reise gratis med ferjene, og over at dette
inntektsbortfallet skal erstattes av økte takster for kjøretøyene.
En slik ordning vil medføre at næringslivet påføres økte
transportkostnader, fra et fra før høyt kostnadsnivå.
Disse medlemmer vil vise til
at det i tillegg er stor forskjell på sammensetningene
av de ulike trafikkantene på de ulike ferjesambandene.
Det innebærer at på samband med mange biler og
få passasjerer vil økningen på kjøretøyene
bli beskjeden. På samband med et høyt passasjertall
og få kjøretøy kan en slik omlegging
medføre meget høye kostnader for kjøretøyene
som benytter slike samband.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
en slik omlegging inntil det er nærmere utredet hvilke
konsekvenser en slik omlegging vil ha.
Disse medlemmer forutsetter at
ferjetakstene ikke skal øke mer enn den gjennomsnittlige
prisstigningen.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er positive til forsøk
der passasjerane reiser gratis med ferjene, men er ikkje samde i
at inntektsbortfallet skal erstattast av auka takstar for køyretøy.
Komiteen vil vise
til at Stortinget ved flere anledninger har uttalt seg positivt
om bruk av gass innen ferjesektoren på grunn av de reduserte
utslippene bruk av gass medfører.
Utslippsreduksjonene ved overgang fra diesel
til naturgass er vist i figuren:
Kilde: Notat om naturgass i transportsektoren
av 27. mars 2000. Hordaland olje og gassenter/Norsk Gassforum
Komiteen vil vise til at som
det går fram av figuren, er det NOx-utslippene
og partiklene som blir så dramatisk redusert.
Komiteen viser til spørsmål
fra komiteen om gassferje der departementet opplyser at norske skipsverft
mener at erfaringene fra prototypen vil redusere merprisen for neste
LNG-ferje til 15-20 pst. over byggeprisen for dieselferjer, og at
merkostnader kan reduseres ytterligere dersom LNG-drevne ferjer
blir bygd i et visst antall.
Komiteen har merket seg at det
vil være riktig å ta i bruk gassferjer ut fra
et miljøsynspunkt spesielt i områder der lokale
konsentrasjoner av nitrogenoksyd er høye. Og at dette vil
være tilfelle på Vestlandskysten og nær
større byer som Stavanger, Bergen og Trondheim.
Komiteen viser til at en usikkerhet
ved gassdrift har vært sikker forsyning av LNG, men at
dette synes nå å bli løst. Gasnor ASA
har vedtatt å bygge et LNG-anlegg på Karmøy
og regner med å kunne levere LNG høsten 2001.
Komiteen har også merket
seg at i Hordaland har Naturgass Vest bygget ut et distribusjonsanlegg
for CNG levert fra Kollsnes i Øygarden for forsyning til gassbusser,
andre kjøretøyer og varmekunder i Bergensområdet.
Det er et betydelig potensial for overgang fra
olje og diesel til naturgass til industristeder og sjøtransport
på Vestlandet. Naturgass Vest har derfor vedtatt å bygge
et LNG-anlegg for forsyning av disse kundene. Selskapet har gjort
avtale med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap om levering
av LNG til ferjer drevet av naturgass, som rederiet ønsker å sette
i trafikk i kyststamvegsambandet Halhjem - Sandvikvåg.
Komiteen har videre merket seg
tilbudet om levering av LNG fra Tjeldbergodden Luftgassfabrikk SA og
Statoil Marketing, og at Statens vegvesen har vurdert tilbudet fra
TLF/Statoil som mest interessant, både fordi det
tilbys bestemte mengder av LNG til langsiktige leverandørpriser,
og fordi forsyningen blir sikrere ved levering fra to separate anlegg.
Komiteen har merket seg at etter
Statens vegvesens vurdering ligger det best til rette for nybygging
av gassferjer for bruk i området Trondheimsfjorden – Molde.
Sambandet Molde - Vestnes passer geografisk for gassdrift og trenger
nytt ferjemateriell. Gassferjer i sambandet Flakk - Rørvik
vil frigjøre to ferjer som vil passe godt i andre høytrafikkerte
samband.
Komiteen ber departementet ta
initiativ til at flere nye riksvegferjer bygges med gass som drivstoff,
og at det legges til rette for å sikre drivstoffleveranser
til slike ferjer.
Komiteen mener at utbygging av
flere LNG-anlegg i Norge vil bidra til å kunne øke
bruk av naturgass innenfor transportsektoren, og ser positivt på slik utbygging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at dagens tilbud
av ekspressbussruter er behovsprøvd, og at konkurransesituasjonen
i forhold til jernbanen står sentralt i denne sammenheng.
Disse medlemmer viser til at
det i 1993-1994 ble utført en undersøkelse som
viser at konkurranseflatene mellom ekspressbuss og tog er små,
og at det på dette grunnlag ble foretatt justeringer i
retningslinjene, med vekt på en viss oppmyking av konsesjonspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
konsesjonspolitikken ble iverksatt våren 1996. I oppfølging
av St.meld. nr. 39 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007 gikk
Samferdselsdepartementet inn for løpende å vurdere
konsesjonspolitikken, gjennom iverksetting av konkrete evalueringer. Disse
medlemmer er videre kjent med at dette i første
rekke var knyttet til oppretting av ruter som strekninger som delvis
er parallelle med jernbanen.
Disse medlemmer er kjent med
at Samferdselsdepartementet i 1998 fikk utført et evalueringsprosjekt for
representative typer ekspresstilbud. Disse medlemmer viser
til at evalueringen konkluderte med at konkurranseflatene mellom
ekspressbuss bil/tog, samt nyskapt trafikk for de utvalgte
ekspressbussrutene i stor grad er i samsvar med tidligere funn. Disse medlemmer er
videre kjent med at enkelte resultater representerer ny kunnskap
om konkurransesituasjonen for ekspressbussrutene, og at dette først
og fremst gjelder TIMEkspressen mellom Notodden og Oslo, og at denne
har tatt om lag en tredjepart av togtrafikken.
Disse medlemmene viser til at
konkurranseflaten mellom ekspressbuss og bil generelt er større
enn mellom buss og tog.
Disse medlemmer er enig med Samferdselsdepartementet
i at det i den framtidige konsesjonspolitikken må legges
avgjørende vekt på hensynet til transportbrukerne.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet legger opp til en oppmyking av behovsprøving for
bussruter som går parallelt med jernbanen. Disse medlemmer vil
vise til ekspressbussenes store betydning blant annet for Distrikts-Norge,
og at behovet for å styrke kollektivtransportens konkurransekraft også må komme
i betrakting i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer er enig i at
det fortsatt blir gjort en konkret vurdering i de enkelte tilfeller.
Disse medlemmer er enig i at
ekspressbussruter i denne sammenheng, etableres uten offentlig tilskudd.
Disse medlemmer mener at dersom
ekspressbusspolitikken oppmykes, må det ha som konsekvens at
lokale myndigheter aksepterer forutsetningen for å gi konsesjon
til nye ekspressbussruter, og at togtilbudet vurderes i lys av markedsutviklingen.
Disse medlemmer viser til at
den konkrete utformingen av denne politikken på lengere
sikt vil bli sett i en sammenheng med et pågående
utredningsarbeid i Samferdselsdepartementet, og at dette skal belyse
alternative framtidige reguleringsformer og mulige konsekvenser
av dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker en liberalisering av ekspressbusspolitikken
og viser til Regjeringens utsagn i Nasjonal transportplan hvor det
heter:
"Det er lite rasjonelt å bruke knappe statlige
ressurser på kjøp av jernbanetjenester dersom
passasjerene heller velger slik busstransport, samtidig som det
er store behov for innsats i jernbanesektoren andre steder."
Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbussene er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig
kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig stor betydning
for distriktene hvor de ofte også er det eneste kollektivtilbudet.
Videre har ekspressbussene en begrenset konkurranseflate mot jernbanen
og det er derfor ingen grunn til å hindre fri etablering
av ekspressbussruter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen åpne
for fri etablering av ekspressbusser."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med at det har vært
en betydelig vekst i omfanget av ekspressbusser de siste årene.
Ekspressbussene utgjør et etterlengtet tilbud i mange deler
av landet, og har både ført til økt reiseaktivitet
og redusert bruk av personbil på mange strekninger. Disse
medlemmer mener ekspressbussene først og fremst
bør utgjøre et tilbud der det ikke er jernbane,
og der konkurranseflaten mellom buss og bane er liten. Disse medlemmer mener
det er lite hensiktsmessig å åpne for ekspressbusser
som får kompensasjon for autodieselavgift i konkurranse
med jernbane på strekninger der staten betaler NSB for å opprettholde
et togtilbud. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig å opprettholde noen restriksjoner i
forhold til etablering av ekspressbussruter, men mener det bør åpnes
for ekspressbusser der det er liten konkurranseflate mot jernbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at VISTA Utredning AS
på oppdrag fra Samferdselsdepartementet har utført
en analyse av nytte og kostnader knyttet til statlig kjøp
av en del regional- og lokaltogtilbud sett i forhold til alternativt
kollektivtransporttilbud med buss.
Flertallet er kjent med at det
i den nevnte analysen ble anbefalt å erstatte nattoget
på Raumabanen og togene på Arendalslinja, Bratsbergbanen,
Randsfjordbanen (regiontogene) og vintertilbudet med regiontoget
Voss - Myrdal med buss. Flertallet er noe skeptiske
til om det er mulig å gi de reisende et like godt kollektivtilbud
på disse strekningene ved å erstatte tog med buss.
Dessuten må det i vurderingene tas med at det er den enkelte
fylkeskommune som har ansvar for busstransport. Hvis staten legger
ned jernbanetilbudet, har en ingen forsikring om at de respektive
fylkeskommunene i framtida vil opprettholde et busstilbud.
Flertallet vil videre vise til
at etter at NSB BA midlertidig la ned togtilbudet på Arendalslinja
på grunn av mangel på lokomotivførere
og erstattet det med buss, falt passasjerantallet betraktelig. NSB
BA har derfor besluttet å omgjøre sin beslutning
og å gjeninnsette tog på Arendalslinja.
Flertallet vil ikke trekke konklusjoner
om å nedlegge deler av region- og lokaltogtilbudet og vil
dessuten vise til at Stortinget i løpet av våren
skal behandle den såkalte § 10-planen for NSB
BA og vil komme tilbake til nærmere drøftinger
av dette ved behandlingen av denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg følgende i St.meld.
nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan:
"VISTA Utredning AS har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
utført en analyse av nytte og kostnader knyttet til statlig
kjøp av hoveddelen av regional- og lokaltogtilbudene i
forhold til et alternativt kollektivtransporttilbud med buss. Det
ble i analysen lagt vekt på å fange opp ulike
kjennetegn ved togtilbudene, dvs. om tilbudet er fylkesinternt/-overskridende, omfang
av andre togtilbud på strekningen, eventuell matefunksjon
til kommersielle langdistansetilbud o.l. Følgende togtilbud
ble analysert:– Polarsirkelpendelen
(Mosjøen - Bodø)
– Ytterstrekninger på Trønderbanen
(Røros - Støren, Oppdal - Støren)
– Nattog på Raumabanen
(Åndalsnes - Dombås)
– Flåm - Myrdal (vinter)
– Regiontog Voss - Myrdal
– Regiontog Kristiansand - Stavanger
– Arendalsbanen (Arendal - Nelaug)
– Lokaltog Bø - Neslandsvatn
– Bratsbergbanen (Nordagutu -
Skien)
– Randsfjordbanen (Drammen - Hønefoss)
– Gjøvikbanen (Oslo -
Gjøvik).
Analysene har
hatt som forutsetning at bussen skal dekke samme marked og reisemønster
som dagens togtilbud. Basert på samfunnsøkonomisk
nettonytte av tilbudene, følsomhetsanalyser og nærmere
realitetsvurderinger ble det anbefalt å erstatte følgende
togtilbud med buss: Raumabanens nattog, Arendalsbanen, Bratsbergbanen,
regiontog Randsfjordbanen og vintertilbudet med regiontoget Voss
- Myrdal. Felles for disse togtilbudene er at det er mulig å etablere
et busstilbud uten større økning i reisetid for
de fleste passasjerene og med betydelig lavere kostnader enn dagens togtilbud.
Ut
fra rene samfunnsøkonomiske betraktninger vil det være
lønnsomt å erstatte også andre togtilbud
med et alternativt busstilbud. Her trekker imidlertid andre forhold
i retning av å opprettholde togtilbudet. På slike strekninger
blir det anbefalt å foreta nærmere vurderinger,
herunder muligheten for innsetting av nytt togmateriell."
Disse medlemmer vil gi publikum
et best mulig tilbud ut ifra kvalitet og frekvens og ser ikke noe
poeng i å subsidiere togtilbud dersom publikum i stedet
velger busser som trafikkerer parallelt.
Komiteen vil peke
på at en stor del av rutetrafikken på kortbanenettet
krysser fylkesgrensene og bidrar til å knytte så vel
landsdeler som de ulike landsdelene sammen. Det er derfor lite hensiktsmessig å overføre ansvaret
for kjøp av persontransport på det regionale rutenettet
til fylkeskommunene. En overføring av denne type ansvar
til fylkeskommunene vil skape store utfordringer i forhold til overføringssystemet
for fylkeskommunene. Videre vil det å overføre
ansvaret for det regionale rutenettet kunne skape usikkerhet knyttet til
de fylkesoverskridende rutene, da disse da vil være avhengig
av prioritet fra flere fylkeskommuner.
Komiteen går derfor
imot at fylkeskommunene skal overta ansvaret for kjøp av
persontransporttjenester med fly.
Komiteen viser til den forventede åpning
for bruk av satellittbasert navigasjonssystem i luftfarten. Ambisjonen
er å innføre satellittbasert presisjonsinnflyging på de
regionale flyplassene. Det vil øke sikkerhet og regularitet
for flytrafikken. Komiteen ser tiltaket som så viktig
at når teknologien er godkjent, så innføres
det så raskt som mulig.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg Regjeringens strategi i forhold til den regionale luftfarten.
Flertallet legger til grunn at
ordningen med kjøp av flyrutetjenester i distriktene vil
fortsette, slik at det sikres en transportstandard på et
tilstrekkelig nivå.
Flertallet viser til at nye samferdselsprosjekter
og -tilbud har redusert reisetiden mellom flere kortbanelufthavner
betydelig, og at flere planlagte utbygginger forsterker denne utviklingen.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen på denne bakgrunn vil vurdere den framtidige
lufthavnstrukturen. Hvis utbygging av annen infrastruktur på samferdselssiden
som nevnt foran reduserer reiseavstandene til andre lufthavner,
må staten foreta en totalvurdering om støtten
til de aktuelle lufthavner og om ruteflyginger skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg følgende utsagn i
Nasjonal transportplan (St.meld. nr. 46 (1999-2000)):
"Manglende konkurranse på tilbudssiden,
blant annet som følge av liten tilgang til egnet flymateriell
til bruk på de relativt korte 800-meters rullebanene på mange
av de regionale lufthavnene, er trolig en vesentlig grunn til dette.
De korte rullebanene vil også i framtiden kunne representere
et problem for konkurransen om flyrutene."
Disse medlemmer vil samtidig
vise til Regjeringens uttalelse i samferdselsbudsjettet for 2000:
"Innenfor de økonomiske rammevilkår
som anses realistiske for Luftfartsverket framover, bør
en være varsom med å legge opp til baneforlengelser
ut fra en begrunnelse av å introdusere større
flytyper."
Disse medlemmer vil understreke
at usikkerheten knyttet til fylkeskommunenes videre eksistens, er et
ytterligere argument for at staten beholder ansvaret for det regionale
rutenettet.
Disse medlemmer mener at det
regionale rutetilbudet skal videreføres på dagens
nivå også etter 2002, på bakgrunn av
den store betydningen et godt rutetilbud på kortbanenettet
har for næringslivet og bosettingen i distriktene.
Disse medlemmer vil videre understreke
at idet man opprettholder et tilbud på dagens nivå,
betyr ikke det at man viderefører dagens lufthavnstruktur.
Hvis det finner sted utbygging av annen infrastruktur på samferdselssiden
som reduserer reiseavstanden til andre lufthavner, må staten
foreta en totalvurdering om støtten til de aktuelle lufthavner
og om ruteflyginger skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at for å opprettholde et akseptabelt nivå i flytilbudet
også i utkantstrøk bør det gjennomføres
avgiftslettelser for disse flyplassene.
Disse medlemmer mener ut fra
et prinsipielt syn at flyplassene først bør gjøres
om til selvstendige aksjeselskap, og deretter selges ut.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker den betydning
de regionale flyplassene har hatt for næringsliv og bosetting
i distriktene. Disse medlemmer anser ikke at dagens
struktur skal ha et evig liv, men at det må en grundig
vurdering av konsekvenser for de aktuelle områder før
det skjer endringer, for eksempel nedleggelse av flyplasser. Det
må da være etablert transportforbedringer som
ikke medfører ulemper for de aktuelle regioner.
Disse medlemmer er kritisk til
den investeringspolitikk som Luftfartsverket fører og planlegger, og
som kan medføre en nedprioritering av den teknisk/operative
standard på de regionale lufthavner. Dette medlem vil
videre vise til den manglende oppfølging av St.meld. nr.
15 (1994-1995) som la opp til rullebaneforlengelse til 1 000 meter
på en rekke regionale flyplasser. En slik forlengelse ville
medføre bedre regularitet, reduserte vektbegrensninger
osv. med dagens flytyper.
Komiteens medlem fra
Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig ved utlysing av nytt
anbud at det legges opp til større anbudsområder
for å få større fleksibilitet i bruk
av flypark samt at det tas større hensyn til intern kommunikasjon
i regioner/fylker.