I Dokument nr. 8:80 (1999-2000) fremmer stortingsrepresentantene
Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker og Ulf Erik Knudsen følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag slik at fartsgrensen på motorveger klasse
A kan økes fra 90 km/t til 110 km/t."
Som bakgrunn for forslaget blir det vist til
at det i regi av Vegdirektoratet er foretatt en vurdering av valg av
fartsgrenser på vegnettet. Som et ledd i en generell vurdering av
fartsgrenser i Norge ble Transportøkonomisk institutt (TøI) bedt
om å foreta nytte-/kostnadsanalyse for å vurdere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt
å heve fartsgrensen på motorveger fra 90 km/t til 110 km/t.
Transportøkonomisk institutts beregninger viser
at på Motorveg A er en fartsgrenseøkning selv opp til 110 km/t samfunnsøkonomisk
lønnsomt, mens en fartsgrenseøkning på Motorveg B er klart ulønnsomt.
I dokumentet er det ellers tatt inn en del fakta
om norske veger og trafikk.
Fartsgrensen på norske veger er i hovedsak som
følger:
- Motorveg klasse A og B | 90 km/t |
- Vanlig landeveg | 80 km/t |
- Tettbygde strøk | 50-60 km/t |
- Boligområder | 30-40 km/t |
Fartsgrensen på norske motorveger klasse A synes
å være helt i utakt med hva bilistene selv oppfatter som fornuftig
hastighet. Sverige som vi ofte sammenligner oss med, har for eksempel
fartsgrense på 110 km/t på sine firefelts veger.
Når det gjelder kjøreforholdene på våre motorveger klasse
A, så endres disse imidlertid kraftig gjennom døgnet og året.
Norge har i dag en overordnet vegtrafikkregel
som sier at hastigheten skal tilpasses forholdene, så selv om fartsgrensen
økes, plikter vi å holde en fornuftig hastighet i forhold til sikt,
trafikk og føre. Med liten trafikk på tørre veger bør imidlertid
ikke en hastighet på 110 km/t være noe problem på en firefelts veg.
Motorveger i klasse B bør ombygges til motorveg klasse
A, og hastigheten på disse burde kunne økes til 110 km/t.
Det kan videre påpekes at statistikk foretatt
av Transportbrukernes Fellesorganisasjon, viser at ulykkesrisikoen
ved ulike typer veger er lavest for motorveg klasse A (4 felt),
og nest lavest ved motorveg klasse B (2 felt). Det kan videre påpekes
at ulykkesrisikoen for landeveg 60 km/t er ca. fem ganger større
enn ved motorveg klasse A (4 felt).
Videre slår undersøkelsen fast at to av tre
bilister kjører for fort ved fartsgrense på 80 km/t. Dette er resultater
som stemmer godt overens med fartsmålinger og erfaringer fra politiet.
Det finnes i dag ca. 140 mil motorveg i Sverige
der 110 km/t er tillatt som høyeste hastighet. Disse vegstrekningene
er de sikreste vegstrekningene. I sammenligning med det øvrige Europa
har Sverige en lavere andel dødsulykker på sine motorveger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre
Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra
Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt
Vihovde, viser til følgende uttalelse av 7. september 2000
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka:
"Det vises til brev fra samferdselskomiteen av 22. juni
2000 vedlagt kopi av dokument 8:80 (1999-2000).
Jeg
viser til at spørsmålet om fartsgrenser på motorveger ble vurdert
i St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.
Der heter det bl.a.: "Samferdselsdepartementet slutter seg for øvrig
i hovedsak til Vegdirektoratets konklusjoner, men vil ikke øke fartsgrensen
til 100 km/t på noen deler av motorveg A som i dag har fartsgrense
90 km/t." En enstemmig samferdselskomite sluttet seg til konklusjonene
om at dagens system stort sett burde videreføres.
Samferdselsdepartementet
prioriterer tiltak som kan bidra til å bedre sikkerheten i transportsektoren,
slik at antall drepte og livsvarig skadde reduseres. Fartsgrensesystemet
og trafikantenes faktiske fartsvalg er sentrale elementer i en slik
sammenheng. Dette er imidlertid spørsmål jeg vil komme nærmere tilbake
til i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011. Stortinget
vil i behandlingen av denne meldingen få anledning til å ta opp
dette spørsmålet i en mer helhetlig sammenheng."
Flertallet viser til at spørsmål
om fartsgrenser er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011, og vil således vise til sin behandling
av denne meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs
og lederen Oddvard Nilsen, vil vise til Innst. S. nr. 119
(2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011 der forslaget i Dokument
nr. 8:80 (1999-2000) vil bli fremmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Vegdirektoratet har foretatt en vurdering
av valg av fartsgrenser på vegnettet. Som et ledd i en generell
vurdering av fartsgrenser i Norge ble Transportøkonomisk institutt
(TøI) bedt om å foreta nytte-/kostnadsanalyse for å vurdere om det
er samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve fartsgrensen på motorveger
fra 90 km/t til 100 km/t eller til 110 km/t.
Disse medlemmer viser til at
Transportøkonomisk institutts beregninger viser at på Motorveg A
er en fartsgrenseøkning selv opp til 110 km/t samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Disse medlemmer vil peke på at
fartsgrensen på norske motorveier klasse A synes å være helt i utakt med
hva bilistene selv oppfatter som fornuftig hastighet. På tilsvarende
veier i andre land tillates da også langt høyere hastigheter. Sverige
som vi ofte sammenligner oss med, har for eksempel fartsgrense på
110 km/t på sine firefelts veger.
Når det gjelder kjøreforholdene på våre motorveier klasse
A, så endres disse imidlertid kraftig gjennom døgnet og året. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn understreke at en fartsgrense
på 90 km/t kan være for høy på en vinterdag med snøføyk, men virke fullstendig
urimelig på en varm sommerkveld.
Disse medlemmer er kjent med
at Norge i dag har en overordnet veitrafikkregel som sier at hastigheten
skal tilpasses til forholdene, så selv om fartsgrensen økes, plikter
vi å holde en fornuftig hastighet i forhold til sikt, trafikk og
føre. Med liten trafikk på tørre veier bør imidlertid ikke en hastighet
på 110 km/t være noe problem på en firefelts veg.
Disse medlemmer vil videre peke
på at statistikk foretatt av Transportbrukernes Fellesorganisasjon,
viser at ulykkesrisikoen ved ulike typer veier er lavest for motorvei
klasse A (4 felt), og nest lavest ved motorvei klasse B (2 felt).
Det kan videre påpekes at ulykkesrisikoen for Landevei 60 km/t er
ca. 5 ganger større enn ved Motorvei klasse A (4 felt).
Når det gjelder vanlige landeveier i tettbygd
strøk, mener disse medlemmer at hastigheten på disse
i utgangspunktet er fornuftige når man tar i betraktning at harde
og myke trafikanter ferdes langs samme veg.
Disse medlemmer viser til undersøkelse
foretatt av Statens vegvesen i månedsskiftet mai/juni 1998, viser
at 85 pst. ønsker en fartsgrense på 30 km/t i boligstrøk. 70 pst.
mener at fartsgrensen på firefelts motorvei bør være minst 100 km/t.
Disse medlemmer vil videre vise
til at undersøkelsen slår fast at to av tre bilister kjører for
fort ved fartsgrense på 80 km/t. Dette er resultater som stemmer godt
overens med fartsmålinger og erfaringer fra politiet.
Disse medlemmer er kjent med
at det i dag finnes ca. 140 mil motorvei i Sverige, der 110 km/t
er tillatt som høyeste hastighet. Disse veistrekningene er de sikreste
veistrekningene. I sammenligning med det øvrige Europa har Sverige
en lavere andel dødsulykker på sine motorveier.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:80 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker
og Ulf Erik Knudsen om å øke fartsgrensen på motorveger klasse A
fra 90 km/t til 110 km/t - vedlegges protokollen.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 9. februar 2001
Oddvard Nilsen
leder |
Rigmor Kofoed-Larsen
ordfører |
May Britt Vihovde
sekretær |