3.1 Sammendrag

I Innst. O. nr. 59 (1999-2000) til Dokument nr. 8:28 (1999-2000) ber justiskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med budsjettproposisjonen for neste år orienterer Stortinget om eventuelle endringer i praksis som følge av en generell gjennomgang av hva som ligger i "sterke menneskelige hensyn" bebudet av regjeringen Bondevik, og likeledes om eventuelle endringer i praksis når det gjelder familiegjenforening. På bakgrunn av at det blir skrevet en egen stortingsmelding om tilbakemeldinger, har departementet funnet det hensiktsmessig også å gi disse to orienteringene i denne meldingen.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) bebudet regjeringen Bondevik at den "vil foreta en generell gjennomgang av hva som ligger i "sterke menneskelige hensyn" i utlendingsloven for å se om det er behov for justeringer". Den nåværende Regjeringen ser ikke noe umiddelbart behov for en slik gjennomgang, men vil naturligvis forelegge en eventuell omlegging av politikken på dette området for Stortinget.

Når det gjelder justiskomiteens anmodning om å bli orientert om eventuelle endringer i praksis når det gjelder familiegjenforening, kan nevnes at det ble foretatt flere endringer i disse reglene med virkning fra 1. januar 2000. Noen av endringene gjaldt mindre justeringer, andre innebar en kodifisering av praksis innenfor skjønnsmessige bestemmelser. To endringer som innebar en ny praksis nevnes her: (1) Det ble gitt adgang til familiegjenforening for helsøsken til en person med tillatelse til opphold i Norge, når slike søsken er under 18 år og uten omsorgsperson i hjemlandet. (2) Adgangen for foreldre til å komme på besøk til barn her i landet, ble utvidet fra tillatelser av seks måneders varighet til ni måneder.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at Regjeringen ikke mener det er behov for en særskilt gjennomgang av hva som ligger i "sterke menneskelige hensyn", flertallet er enig i dette. Flertallet viser til at kjønnsbasert forfølgelse, forfølgelse på grunn av religiøs tro eller seksuell legning, alle er tema som omfattes av retten til å få flyktningestatus. Flertallet konstaterer at få er gitt asyl med denne begrunnelsen de senere årene i Norge, og vil komme tilbake til dette spørsmålet under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en gjennomgang av hva som ligger i "sterke menneskelige hensyn" for blant annet bedre å kunne ivareta personer som opplever kjønnsdiskriminert forfølgelse, forfølgelse på grunn av religiøs tro eller seksuell legning. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2000-2001) Om flyktninge- og asylpolitikk viser til at den blant annet vil ha fokus på kjønnsbasert forfølgelse. Disse medlemmer vil peke på at saker som omfatter voldtekt, mishandling eller frykt for tvangsekteskap ikke alltid lar seg dokumentere.

Disse medlemmer vil peke på at når man vurderer om en person blir forfulgt må man også vurdere om vedkommende blir forfulgt av andre grupperinger enn landets myndigheter.

Disse medlemmer vil hevde at behovet for gjennomgang av begrepet menneskelige hensyn særlig er påkrevet etter at ordningen med utlendingsnemnd er opprettet. Regjering og Storting er nå henvist til kun å gi politiske føringer gjennom lov og forskrifter. Det er derfor helt avgjørende at det avklares politisk hva som ligger i et så sentralt begrep i utøvelsen av norsk flyktning- og asylpolitikk.

Disse medlemmer mener det er behov for å avklare innholdet av begrepet "sterke menneskelige hensyn", også sett i lys av kritikk mot Norge fra UNHCR om snever bruk av asylinstituttet og at saker som i andre land gir grunnlag for asyl, i Norge gir opphold på humanitært grunnlag.