Sammendrag

BSE eller kugalskap påvises i stadig flere land. BSE smitter ikke på vanlig måte, men kan overføres ved at smittestoffer kommer inn i dyr ved inntak av fôr, eller fra mordyr ved fødsel eller ved eksperimentell fôring.

Flere europeiske land har langt strengere regelverk enn Norge når det gjelder bruk av fôr av kjøttbeinmel, som er en påvist smittekilde. EU vurderer nå forbud mot all bruk av kjøttbeinmel i husdyrfôr og i tillegg forbud mot omsetting av kjøtt fra dyr som er mer en 30 måneder gamle. Norge må gjøre det samme. Vårt regelverk når det gjelder bruk av kjøttbeinmel (KBM) til matproduserende dyr, gir ikke nødvendig sikkerhet for at BSE-smitte ikke oppstår i norskprodusert mat. Det bør derfor tas initiativ til en gjennomgang av de prinsippene vi benytter i Norge både når det gjelder rutiner på slakterier, avfallsbehandling og bruk av animalsk avfall i fôr til produksjonsdyr og det må innføres et forbud mot bruk av kjøttbeinmel i husdyrfôr.

Hovedgrunnen til å innføre strengere politikk på dette området er å hindre sykdommen i å spre seg. En annen viktig grunn er at tilliten til norsk landbruk ikke må settes på spill. Norsk landbruk kan ikke konkurrere på pris og volum, men med fokus på matkvalitet, smittevernbestemmelser, dyrehelse og økt satsing på økologi og miljø, kan våre produkter konkurrere på kvalitet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag i dokumentet:

• 1. Stortinget ber Regjeringen innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre tilsvarende eller strengere tiltak som nå vurderes i EU, og i tillegg gjennomgå egne smittevernbestemmelser i forhold til sykdommer hos husdyr og fremme forslag til forbedringer i regelverket.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti. Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund og fra Venstre Leif Helge Kongshaug, viser til forslaget om å innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr. Komiteen viser videre til landbruksministerens brev til næringskomiteen av 21.desember 2000 (vedlagt), og til at Regjeringen har nedlagt forbud mot bruk av kjøttbeinmel i fôr til alle matproduserende dyr. Forskriften om forbud som trådte i kraft fra årsskiftet, er midlertidig gjeldende i 6 måneder og omfatter en overgangsordning som muliggjøre en smidig tilpasning til reglene.

Komiteen har merket seg at det er iverksatt omfattende tiltak for å bevare helsestatusen til norsk storfe. Siden norsk BSE-status ble vurdert i juli 2000, er sikkerhetsnivået økt blant annet gjennom et strengere regime angående produksjon, omsetning og bruk av fôrvarer, nye slaktemetoder som fjerner spesielt risikomateriale samt utvidet overvåknings- og kontrollprogram.

Komiteen forutsetter at Regjeringen fortløpende vurderer tiltak som kan bidra til å bevare helsestatusen til norsk storfe og gi trygghet til forbrukerne.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Dokument nr. 8:30 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Lisbet Rug­tvedt om å innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr - vedlegges protokollen."

Komiteens tilråding

Komiteen viser til Dokument nr. 8:30 (2000-2001) og til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre slikt:

vedtak:

Dokument nr. 8:30 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Lisbet Rug­tvedt om å innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Landbruksdepartementet v/landbruksministeren til næringskomiteen, datert 21.desember 2000

Vedrørende dokument nr. 8:30 for 2000 - 2001

Regjeringen vil allerede fra årsskiftet innføre forbud mot bruk av kjøttbenmel i fôr til alle matproduserende dyr. Utkast til forskrift om forbud har vært ute til høring hos berørte parter med høringsfrist 19.desember. Det tas sikte på at forskriften blir fastsatt før jul og trer i kraft 1.januar 2001. Spørsmål knyttet til utgiftene i forbindelse med forbudet er tatt opp mellom partene i jordbruksoppgjøret.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre bl.a. de tiltakene på dyrehelsesiden som EU fastsetter. Når det gjelder EUs BSE-regelverk, har jeg tatt initiativ til at vi gjennomfører det som nasjonale tiltak samtidig med at det gjennomføres i EU, uten å vente på at rettsaktene har vært oppe til behandling i EØS-komiteen. Det betyr at Stortinget først blir orientert om Regjeringens holdning etter at tiltakene er gjennomført, enten når saken skal opp i EØS-komiteen eller i halvårsmeldingen om gjennomføring av EØS-avtalen.

Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at EUs Vitenskapelige styringskomité har foretatt en evaluering av den geografiske BSE-risikoen i de fleste EU-landene, Norge og en del tredjeland. Norge ble vurdert til å ha en svært liten risiko for at BSE finnes i storfepopulasjonen (beste kategori). Sverige, Finland og Østerrike som de beste EU-landene ble funnet å ha liten risiko for BSE (nest beste kategori). Til tross for vår gunstige særstilling når det gjelder BSE-risiko, kommer vi her i Norge til å fortsette å ha et strengt regelverk på området. Forslagsstillerne Karin Andersen og Lisbet Rug­tvedt tar etter min oppfatning feil når de mener at Norge har et "slappere regelverk enn EU".