Olje- og energidepartementet foreslår
i proposisjonen ny konsesjon på ubegrenset tid for fortsatt
regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og
Rødbergdammen i Numedalslågen og overføring
av deler av Økta, Smådøla, Borgåi
og Veig. Departementet viser til at konsesjon for regulering fra
1914 er løpt ut og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon,
og det foreslås at den nye konsesjonen gis til Numedals-Laugens
Brugseierforening, hvor Statkraft er medlem.
Departementet viser til at Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE), avga innstilling i saken 20. januar 1997,
og som følger proposisjonen som utrykt vedlegg.
Olje- og energidepartementet mener at fordelene
ved å gi ny konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden,
Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen
i Numedalslågen samt fortsatt overføring av Vierslafeltet
i Veig til Numedalslågen og overføring av deler
av Smådøla, Økta og Borgåi til
Tunhovdfjorden, klart overstiger ulempene. Kravet for å kunne
gi konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 8 anses
som oppfylt, og departementet foreslår at det samtykkes
til at det gis konsesjon til fortsatt regulering og overføring.
Det er foreslått konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement
som skal redusere de vesentligste ulempene ved reguleringen.
Med det foreslåtte manøvreringsreglementet
vil kraftproduksjonen bli om lag 2 820 GWh per år, det
vil si en reduksjon på om lag 55 GWh i forhold til søknaden.
Når det gjelder medeierskap viser departementet
til at Buskerud fylkeskommune, og kommunene Nore og Uvdal, Rollag,
Flesberg og Kongsberg har satt fram et felles krav om at fylkeskommunen
må gis 25 pst. medeierskap i Norereguleringen. Fylkeskommunen
skal deretter overføre inntil 44 pst. av eierandelen til
de fire kommunene.
Olje- og energidepartementet viser til at medeierskap ved
vannkraftutbygginger utelukkende har vært aktuelt i nye
større statlige vannkraftutbygginger. En rehabilitering
av et anlegg er ikke sammenlignbart med en nyutbygging når
det gjelder investeringer. Statkraft er etter omorganisering til
statsforetak heller ikke å regne som statens utbygger,
men en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer.
Selv om vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel
for å pålegge vilkår ut over det som
konkret er fastsatt i loven, må vilkårene stå i
forhold til tiltaket som gjennomføres. Et vilkår
om medeierskap, i en sak om fornyet reguleringstillatelse, må anses
for å være så tyngende at det ville være
et uforholdsmessig vilkår i denne konsesjonssaken. Olje- og
energidepartementet frarår derfor at det pålegges vilkår
om at det skal forhandles om medeierskap for Buskerud fylkeskommune.
Når det gjelder spørsmålet
om fond til vassdragspleie og et vassdragsråd til å disponere
disse midlene, tilrår Olje- og energidepartementet at det
ikke fastsettes bestemmelser om dette i konsesjonen. De interesser som
skal ivaretas gjennom et slikt fond er allerede i det vesentlige
ivaretatt gjennom naturforvaltningsvilkåret. Det vil senere
kunne være aktuelt å vurdere opprettelse av et
vassdragsråd, for eksempel i forbindelse med eventuell
implementering av EUs rammedirektiv for vannforvaltning.
Departementet viser til at flere av vilkårene
i NVEs innstilling har en ordlyd som ikke er i samsvar med de vilkår
som vanligvis fastsettes i dag. Ved fastsetting av vilkår
må det tas hensyn til at dette er en ny konsesjon til fortsatt
regulering og at selve reguleringene og overføringene allerede
er gjennomført. Ut i fra behovet for et oppdatert vilkårssett,
har Olje- og energidepartementet foreslått en del endringer
i NVEs forslag til vilkår, og de særskilte endringene
er kommentert i proposisjonen.