Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen ny konsesjon på ubegrenset tid for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen og overføring av deler av Økta, Smådøla, Borgåi og Veig. Departementet viser til at konsesjon for regulering fra 1914 er løpt ut og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon, og det foreslås at den nye konsesjonen gis til Numedals-Laugens Brugseierforening, hvor Statkraft er medlem.

Departementet viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), avga innstilling i saken 20. januar 1997, og som følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Olje- og energidepartementet mener at fordelene ved å gi ny konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen samt fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslågen og overføring av deler av Smådøla, Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden, klart overstiger ulempene. Kravet for å kunne gi konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 8 anses som oppfylt, og departementet foreslår at det samtykkes til at det gis konsesjon til fortsatt regulering og overføring. Det er foreslått konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement som skal redusere de vesentligste ulempene ved reguleringen.

Med det foreslåtte manøvreringsreglementet vil kraftproduksjonen bli om lag 2 820 GWh per år, det vil si en reduksjon på om lag 55 GWh i forhold til søknaden.

Når det gjelder medeierskap viser departementet til at Buskerud fylkeskommune, og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg har satt fram et felles krav om at fylkeskommunen må gis 25 pst. medeierskap i Norereguleringen. Fylkeskommunen skal deretter overføre inntil 44 pst. av eierandelen til de fire kommunene.

Olje- og energidepartementet viser til at medeierskap ved vannkraftutbygginger utelukkende har vært aktuelt i nye større statlige vannkraftutbygginger. En rehabilitering av et anlegg er ikke sammenlignbart med en nyutbygging når det gjelder investeringer. Statkraft er etter omorganisering til statsforetak heller ikke å regne som statens utbygger, men en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer. Selv om vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel for å pålegge vilkår ut over det som konkret er fastsatt i loven, må vilkårene stå i forhold til tiltaket som gjennomføres. Et vilkår om medeierskap, i en sak om fornyet reguleringstillatelse, må anses for å være så tyngende at det ville være et uforholdsmessig vilkår i denne konsesjonssaken. Olje- og energidepartementet frarår derfor at det pålegges vilkår om at det skal forhandles om medeierskap for Buskerud fylkeskommune.

Når det gjelder spørsmålet om fond til vassdragspleie og et vassdragsråd til å disponere disse midlene, tilrår Olje- og energidepartementet at det ikke fastsettes bestemmelser om dette i konsesjonen. De interesser som skal ivaretas gjennom et slikt fond er allerede i det vesentlige ivaretatt gjennom naturforvaltningsvilkåret. Det vil senere kunne være aktuelt å vurdere opprettelse av et vassdragsråd, for eksempel i forbindelse med eventuell implementering av EUs rammedirektiv for vannforvaltning.

Departementet viser til at flere av vilkårene i NVEs innstilling har en ordlyd som ikke er i samsvar med de vilkår som vanligvis fastsettes i dag. Ved fastsetting av vilkår må det tas hensyn til at dette er en ny konsesjon til fortsatt regulering og at selve reguleringene og overføringene allerede er gjennomført. Ut i fra behovet for et oppdatert vilkårssett, har Olje- og energidepartementet foreslått en del endringer i NVEs forslag til vilkår, og de særskilte endringene er kommentert i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at denne saken gjelder fornyelse av konsesjon for fortsatt regulering av vassdrag med eldre reguleringer. Disse fornyelsene gir muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet etter mange års erfaringer med reguleringen og fornyer vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske målsetninger. Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger mellom behovet for produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og de strenge reguleringsbetingelsene som har utviklet seg i de siste tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn vil medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår enn det som ble krevd for 80 år siden. Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert.

I denne konkrete saken har komiteen merket seg at det i utgangspunktet er en interessekonflikt mellom natur- og næringsinteressene i den øvre delen og den nedre delen av vassdraget. Dette kommer konkret til utrykk gjennom ønske fra magasinkommunene om å øke verdien av naturopplevelsene i områdene som er regulert, og å sikre fiskebestanden i denne delen av vassdraget, samtidig som kommunene nederst i vassdraget ønsker å øke minstevannføringen i den samme perioden for å bedre muligheten for reproduksjon av laksestammen.

Medeierskap

Komiteen har merket seg at Buskerud fylkeskommune og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg i sin uttalelse i søknaden har satt frem et felles krav om medeierskap i Norereguleringen. Komiteen vil vise til departementets vurdering i proposisjonen pkt. 4.4, og er enig i at eierskap utelukkende har vært aktuelt med nye større statlige utbygginger. Statkraft er etter omorganiseringen til statsforetak å regne som en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer.

Settefiskanlegg

Komiteen har merket seg at NVE ikke har anbefalt DNs vilkår om settefiskanlegg. Begrunnelsen som brukes for dette er:

"Om settefiskanlegget vil NVE bemerke at man har anbefalt omfattende terskelbygging i Pålsbumagasinet, og en vesentlig begrunnelse for denne anbefalingen er at man har tillit til at dette vil være et godt bidrag til å bedre fisket i magasinene og da særlig i Pålsbumagasinet." Jf. NVEs innstilling s. 223.

Departementet viser til at bestemmelsene om naturforvaltning gir adgang til å pålegge vilkår om settefiskanlegg. Det vil dermed være opp til DN å vurdere et slikt pålegg. Komiteen vil vise til at departementet har redusert kravet om terskelbygging i Pålsbumagasinet, til at kun terskelen ved Rødtjenan pålegges nå, mens tersklene i Risvika og Bergodden vurderes senere. På den bakgrunn vil komiteen understreke betydningen av at DN vurderer dette forholdet i tilknytning til konsesjonsvilkåret pkt. 7 II bokstav b. Komiteen er på lik linje med Nore og Uvdal kommune opptatt av den smittefaren som bruk av settefisk som ikke er av stedets egen stamme, representerer.

Terskelplan

Komiteen har merket seg ønsket fra Nore og Uvdal kommune om at det utarbeides en samlet ters­kelplan for vassdraget og sidevassdragene. Det vises videre til at departementet har redusert kravene til ters­kelbygging noe i forhold til NVEs anbefaling. Det vises til at en skal høste noe mer erfaring og at departementet dermed kan komme tilbake med nye pålegg. Komiteen slutter seg til Nore og Uvdal kommunes ønske om en helhetlig terskelplan, og vil understreke betydningen av at lokalsamfunnet blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av denne. På den bakgrunn vil komiteen foreslå:

"Konsesjonæren pålegges å utarbeide en samlet ters­kelplan for vassdraget og sidevassdrag."

Flomdempingsmagasin og flomtapping

Komiteen er bekymret for den sterke reduksjonen i produksjon av energi som de samlede konsesjonsvilkårene innebærer. Av de om lag 55 GWh/år som vil forsvinne gjennom reguleringen, er 27 GWh/år knyttet til flomdempingsrestriksjonene i Tunhovd- og Pålsfjorden. Komiteen viser til at Statkraft i sine uttalelser ønsker å imøtekomme kravet til bedre flomdemping noe. Deres forslag er at vannstandene ikke skal overstige kote 733,90 i Tunhovdfjorden og kote 748,57 i Pålsbufjorden i tiden frem til 1. oktober, før tilløpet til Nore-magasinene overstiger 72 m3/s. Videre foreslår de at flomdempingsmagasinets høyde reduseres med 0,5 m. Ifølge Statskrafts beregninger vil dette eliminere et produksjonstap på 27 GWh/år og gi en bedre demping av ordinære flommer.

Komiteen vil videre vise til pkt. 3 i manøv­reringsreglementet. Der pålegges konsesjonæren å prognosere flommer ved bruk av prognose- og simuleringsmodeller. Det betyr at konsesjonæren er pålagt så vidt mulig å redusere vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene.

Komiteen viser til Olje- og energidepartementets svar av 12. mars 2001 på spørsmål fra komiteen, der det fremkommer:

"Etter ei ny vurdering av grunnlaget for eit flaumdempingsmagasin for Numedalslågen, er eg komen til at ein kan godta ei høgde på 0,5 m. I denne samanheng kan departementet og godta at regulanten kan nytta flaumdempingsmagasinet når vassføringa går over 72 m3/s.

Ein kan difor setja tilsigsgrensa til 72 m3/s i staden for 90 m3/s. Det som etter mitt syn i alle høve må stå fast, er datoen 1. november. Før denne tid er det større uvisse med omsyn til temperatur og klima."

På denne bakgrunn vil komiteen foreslå følgende:

"Manøvreringsreglementets pkt. 3 (Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden) endres slik at vannstanden ikke overstiger kote 733,90 i Tunhovdfjorden og kote 748,57 i Pålsbufjorden i tiden frem til 1. november før tilløpet til Nore-magasinene overstiger 72 m3/s. Samtidig reduseres flomdempingsmagasinets høyde med 0,5 m."

Minstevannføring ved Skollenborg

Komiteen viser til at Numedalslågen er foreslått som nasjonalt laksevassdrag i NOU 9:1999. Dette understreker betydningen av å sikre en levedyktig laksestamme i vassdraget.

Komiteen konstaterer at den minstevannføring som er foreslått gir bedre levevilkår for laksen enn dagens regelverk, men at det er en klar forutsetning at det er mulig å ta hele manøvreringsreglementet opp til ny vurdering innen 10 år. Komiteen vil understreke betydningen av å sikre at intensjonen i manøvreringsreglementets pkt. 5 blir fulgt opp, og mener på den bakgrunn at det skal pålegges regulanten å utføre undersøkelser vedrørende laksens levevilkår i vassdraget. Dette er også avgjørende for å sikre et faglig grunnlag for eventuelle endringer som følge av endringene i pkt. 2 i reglementet. Det er i spesielle tørre år at reglene om minstevannføring vil ha betydning for interessene i vassdraget. I normalår vil det være nok nedbør til å ivareta de ulike interessene tilfredsstillende. I forhold til revidert forslag fra Miljøverndepartementet av 30. mai 2000 og forslaget i St.prp. nr. 37 (2000-2001), er det for periodene 1. april - 24. mai og 25. mai - 24. juni ulike forslag.

Komiteen viser til følgende vurdering som er lagt til grunn fra Olje- og energidepartementet (jf. s. 90 i St.prp. nr. 37 (2000-2001)):

"Departementet mener det er helt nødvendig å fastsette vannføringsbestemmelser som sikrer en levekraftig produksjon av laks i Numedalslågen. Samtidig legger departementet til grunn at de øvre deler av vassdraget, magasinområdene, skal få redusert sine ulemper i den grad det er mulig uten å sette laksebestanden i vassdraget i fare. Det betyr at de fastsatte vannføringene må ligge innenfor det som er forsvarlig med sikte på å bevare laksestammen."

Komiteen er enig i at dette er den vesentligste avveiningen som må tas i saken.

Komiteen vil vise til at Miljøverndepartementet anbefaler høyere minstevannføring ved Skollenborg enn det som er i St.prp. nr. 37 (2000-2001). Komiteen er videre kjent med at Larvik og Lardal kommune satser sammen med Vestfold fylkeskommune på å sikre den natur- og kulturkvaliteten som vassdraget og laksefisket representerer.

Komiteen viser til manøvreringsreglementets pkt. 5 og vil understreke betydningen av at departementet overvåker konsekvensene av eventuelle skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser.

På bakgrunn av dette vil komiteen foreslå, i samsvar med Miljøverndepartementets forslag av 30. mai 2000, jf. St.prp. nr. 37 (2000-2001), følgende:

"Den absolutte grense for minimumsvannføringen ved Skollenborg settes til 65 m3/s i perioden 25. mai til 30. juni."

Næringsfond

Komiteen vil vise til svar av 5. mars 2001 fra Olje- og energidepartementet på spørsmål fra komiteen knyttet til fordeling av konsesjonsavgiftene og næringsfondet. Komiteen viser også til tabellen s. 96 i vedlegg 1 til St.prp. nr. 37 (2000-2001). I svaret til komiteen støtter departementet at kommunene Rollag og Flesberg får sin andel av næringsfondet til å utvikle næringslivet i kommunen. På den bakgrunn legger komiteen til grunn at det er den fordelingsnøkkel som er lagt til grunn i St.prp. nr. 37 (2000-2001) som gjelder for bruk av næringsfondet.

På bakgrunn av den økte lønnsomheten som konsesjonæren oppnår - basert på de justeringer i flomdempingsreglene som er foreslått, vil komiteen foreslå følgende:

"Næringsfondet for Nore og Uvdal kommune settes til kr 33 000 000."

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til Numedals-Laugens Brugseierforening til fortsatt regulering av Numedalslågen på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 37 (2000-2001), men med følgende endringer:

• – Manøvreringsreglementets pkt. 3 (Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden) endres slik at vannstanden ikke overstiger kote 733,90 i Tunhovdfjorden og kote 748,57 i Pålsbufjorden i tiden frem til 1. november før tilløpet til Nore-magasinene overstiger 72 m3/s. Samtidig reduseres flomdempingsmagasinets høyde med 0,5 m.

• – Den absolutte grense for minimumsvannføringen ved Skollenborg settes til 65 m3/s i perioden 25. mai til 30. juni.

II

Konsesjonæren pålegges å utarbeide en samlet ters­kelplan for vassdraget og sidevassdrag.

III

Næringsfondet for Nore og Uvdal kommune settes til kr 33 000 000.