Komiteen mener kombinasjonen av anmeldte inspeksjoner,
kontroller og stikkprøver på en tilfredsstillende
måte ivaretar kontrollformålene slike de er beskrevet
i § 2 i loven. I så måte er Stortingets
intensjoner med loven etter komiteens oppfatning langt på vei
oppnådd, i og med at tjenestene både er underlagt ekstern
og uavhengig parlamentarisk kontroll, og deres virksomheter er mer
anerkjent som en del av vårt demokrati.
Komiteen er enig i at avveiningen mellom prinsippet om
utvalgets etterfølgende kontroll og utvalgets initiativrett
er et dilemma som foreløpig ikke lar seg regulere mer konkret
ved lov eller instruks.
Når det gjelder utvalgets innsynsrett,
er komiteen enig i at det ikke er behov for endringer i det formelle regelverket.
Komiteen uttrykker tilfredshet med at den avklaring som Stortinget
gjorde i forbindelse med årsberetningen for 1998, har hatt
en positiv virkning.
Komiteen forstår utvalgets bekymring
for å komme i den situasjon at det sitter på graderte
opplysninger det mener ikke kan bringes videre til noen andre enn oppdragsgiveren
Stortinget. Tross dette mener komiteen at andre tungtveiende hensyn
taler i retning av å videreføre dagens strenge
praksis, og foreslår dermed ikke endringer i loven eller
instruksen.
Komiteen anbefaler Presidentskapet å utrede
og vurdere nærmere om uanmeldte inspeksjoner
skal kunne finne sted, også hensett til om slike inspeksjoner
kan medføre etterfølgende protest fra
overvåkingssjefen, jf. instruksen §§ 5
og 6.
Komiteen understreker at bruk av sakkyndig bistand selvsagt
må skje innenfor de budsjettrammer utvalget får
fra Stortinget. Komiteen påpeker også at ekstern sakkyndig
bistand krever nødvendig sikkerhetsklarering, og er en
utfordring for behovet for å holde sensitive data innenfor
en begrenset krets.
Komiteen er enig i at det ikke er tungtveiende
grunner til å utvide kontrollområdet
i forhold til overordnet påtalemyndighet. Komiteen er ellers
enig i at § 7 siste ledd i kontrollinstruksen
må oppheves som følge av at § 7 i loven
er opphevet.
Komiteen har i sitt arbeid med utvalgets årsberetninger
og sammensetning ikke sett behov for å endre antall medlemmer
i utvalget. For øvrig viser komiteen til Innst. S. nr.
77 (1997-98). Ved behandlingen av denne innstilling ble det vedtatt å endre
instruksen slik at utvalget skal velges etter innstilling fra Presidentskapet, mens
innstilling tidligere ble fremmet av valgkomiteen.
Når det gjelder utvalgets ønske
om å etablere en ordning hvor ytterligere en ansatt hos
sivilombudsmannen kan gis mulighet for å tilknyttes utvalgets
sekretariat i situasjoner hvor det oppstår særlige
behov, bemerker komiteen at dette bør kunne arrangeres,
men at utvalget må forholde seg til det budsjett Stortinget
har vedtatt, og komiteen anbefaler ikke at det åpnes for
en generell økning i bemanningen.