8.1 Sammendrag

Hensikten med de statlige bevilgningene til kjøp av posttjenester er å sikre at det kan ytes tilfredsstillende posttjenester også i de deler av landet der det ikke svarer seg bedriftsøkonomisk å opprettholde tjenestene, eventuelt opprettholde dem på et ønsket servicenivå. Her vil det særlig være viktig med tilgjengelighet til tjenestene og framsendingstid for postsendingene.

Det er særlig kravene om minst ett postkontor/kontraktspostkontor i hver kommune, levering over natt av prioritert brevpost, lørdagsomdeling og grunnleggende banktjenester i hele postnettet som bidrar til bedrifts­økonomisk ulønnsomhet.

Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse av statens kjøp av posttjenester tatt opp spørsmålet om Samferdselsdepartementet har fulgt opp at servicenivået i de ulønnsomme delene av postnettet blir opprettholdt, og om rapporteringen til Stortinget er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener at departementet ikke har utarbeidet gode nok oppfølgingskriterier og rapporteringsrutiner som samsvarer med Stortingets intensjon med tilskuddsordningen.

Når det gjelder klargjøring av servicebegrepet, peker departementet i meldingen på at det er Postens konsesjon som er virkemiddelet staten bruker for å få gjennomført de samfunnspålagte oppgavene på postområdet. I den reviderte konsesjonen til Posten som ble fastsatt 29. oktober 1999, er det tatt inn en del endringer som definerer servicekravene mer presist enn det som gjaldt tidligere. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at det ikke lages særskilte ordninger der statens betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester blir gjort avhengig av Postens målopp­nåelse, ettersom dette skal være ivaretatt gjennom bestemmelsene i konsesjonen.

Som en oppfølging av bestemmelsene i konsesjonen, gir Posten hvert år en rapport til Post- og teletilsynet om oppfølging av kravene i konsesjonen. Posten foretar nå målinger mht. tilgjengelighet og framsendingstider m.v. og tilfredsstiller kravene til framsendingstider. Fra tilsynets hovedkonklusjoner peker departementet særlig på utsagnet om at det ikke er "konstatert forskjeller i tilbudet av betydning mellom ulike deler av landet." Ut fra dette bør det, med de målinger som har vært til rådighet, kunne konkluderes med at alle deler av landet har likeverdig tilgang til posttjenester.

Posten har dessuten gjort ytterligere målinger for første halvår 2000 for deler av landet. Disse gir etter departementets mening en brukbar indikasjon på at leveringspålitelighet i og mellom sentrale og spredtbygde strøk ikke skiller seg i vesentlig grad fra hverandre. Dette skulle bety at hensikten med bruk av statlige midler til kjøp av posttjenester er oppnådd. Departementet vil i samarbeid med Posten og Post- og teletilsynet videreutvikle rapporteringen vedrørende tilbudet av posttjenester til ulike deler av landet.

Riksrevisjonen er i sin rapport også opptatt av spørsmålet om uønsket kryssubsidiering.

Posten har satt i gang nærmere utredninger av spørsmålet om kryssubsidiering, bl.a. en mer prinsipiell gjennomgang av begrepet kryssubsidiering, for å få en bedre forståelse av dette begrepet. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette arbeidet.

Stortingets samferdselskomité har ved behandlingen av revidert statsbudsjett 2000 pekt på at en modell for kjøp av posttjenester ville kunne være tilsvarende den som brukes i forbindelse med statens kjøp av tjenester fra NSB BA. Samferdselsdepartementet har vurdert dette, men er kommet fram til at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til bruk av samme modell for statens kjøp av posttjenester som for kjøp av persontransporttjenester fra NSB, jf. kap. 8.2 i meldingen. Departementet vil imidlertid arbeide videre med alternative løsninger til dagens ordning for kjøp av posttjenester. I den forbindelse vurderes også et innspill fra Posten om en mer kjøpsavtalebasert ordning for statlig kjøp.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen legger til grunn at hensikten med statlig kjøp av posttjenester er å sikre at det kan ytes tilfredsstillende posttjenester i alle deler av landet - også i de områder hvor det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å opprettholde disse tjenestene. Kravene til disse tjenestene stilles gjennom Postens konsesjon.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 108 (1999-2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor det heter:

"Komiteen konstaterer at Samferdselsdepartementet etter ca. 7 års erfaring med tilskuddsordningen ennå ikke har etablert oppfølgingskriterier og et tilfredsstillende system for tilbakerapportering av resultater. Som en konsekvens har departementet ikke kunnet etterprøve hvilke resultater som er oppnådd gjennom tilskuddet og om disse er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Heller ikke har departementet kunnet fastslå om servicenivået i det ulønnsomme postnettet er på samme nivå som før omstruktureringen av postnettet eller om det gis et likeverdig tjenestetilbud til de ulike deler av landet. Dette er spesielt uheldig på bakgrunn av den betydelige omstrukturering av postnettet som er gjennomført med betydelig risiko for å svekke servicen for de ulønnsomme delene.

Komiteen er kjent med at departementet i tiden fremover vil vurdere å få utviklet bedre systemer som også ivaretar behovet for rapportering og oppfølging av forholdet mellom lønnsomme og ulønnsomme deler av postnettet og forutsetter at dette arbeidet gis høy prioritet.

Komiteen viser til at både Riksrevisjonen og Posten mener det kan være stor usikkerhet knyttet til å beregne den offentlige betalingen direkte ut fra de pålagte krav til servicenivået, fordi mye vil måtte baseres på skjønn. Komiteen er enig i at en klargjøring av servicebegrepet, utarbeidelse av oppfølgingskriterier som svarer til Stortingets intensjon med bevilgningen, og innhenting av rapporter om resultatene i henhold til disse kriteriene, styrker mulighetene til å foreta en reell avveining mellom størrelsen på bevilgningene og de kravene som stilles til tjenestens kvalitet. "

Komiteen er kjent med at det i gjeldende konsesjon for Posten, gitt i oktober 1999, er tatt inn en del endringer som definerer servicekravene nærmere enn det som gjaldt tidligere. Komiteen viser til at Post- og teletilsynet kan iverksette sanksjoner som tvangsmulkt dersom konsesjonskravene ikke oppfylles, slik det ble gjort sommeren 2000.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 246 (1999-2000), hvor det heter:

"Komiteen er også i likhet med Posten opptatt av at kravene til samfunnspålagte tjenester i konsesjonen til Posten må være i tråd med viljen fra staten til å betale for disse tjenestene.

Komiteen legger til grunn at departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen av melding om Posten Norge BAs virksomhet høsten 2000. Komiteen vil peke på at en modell kan være den som brukes i forbindelse med statens kjøp av tjenester av NSB BA"

Komiteen har merket seg at departementet ikke finner NSB-modellen direkte anvendelig for kjøp av posttjenester, og at departementet arbeider videre med alternative ordninger for kjøp av posttjenester - herunder et forslag fra Posten. Komiteen legger til grunn at det etableres en modell som gir Posten større forutsigbarhet i forhold til statens kjøp av tjenester, og forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at leveringspåliteligheten ikke er dårligere i spredtbygde strøk enn i de sentrale strøk av landet, og at det ofte er de spredtbygde strøk som kommer best ut.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at det hevdes at spredtbygde strøk ikke kommer dårligere ut enn sentrale strøk når det gjelder leveringspålitelighet. I motstrid til dette kommer det mange signaler fra spredtbygde strøk om at sentralisering av sorteringsterminaler har ført til dårligere pålitelighet. Det vises videre til at det nå planlegges å fjerne ytterligere sorteringssteder, bl.a. 10 i Nord-Norge. Dette medfører en betydelig forlenget reiserute for post som har lokal adressat, i tillegg til sentralisering av arbeidsplasser. Dette medlem er meget skeptisk til at dette medfører bedre service, bl.a. leveringspålitelighet.